AnonymBruker Skrevet 17. april #1 Skrevet 17. april Har hatt et langt og tøft liv med en narsissistisk far, som nå er kreftsyk. Har alltid lurt på om det er noen som kan dele erfaring på hvordan livet var etter at de gikk bort? Utrolig trist å si det på denne måten men, jeg føler jeg venter på dagen skal komme for å slippe all grusomheten og at det skal ta slutt en dag. Var sorgen som forventet osv? Anonymkode: 76ed7...3a2 7
AnonymBruker Skrevet 17. april #2 Skrevet 17. april Jeg sørget litt over sidene ved moren min som jeg satt pris på. Men sørget henne egentlig ikke. Det var en lettelse for hele familien da hun døde. Det gjorde alt lettere. Forteller barna om de gode sidene hennes og om småting som var typisk henne når jeg kommer på dem. Er også åpen med dem om at hun ikke var en god mamma. Jeg har rett til å eie min opplevelse. Har ikke dårlig samvittighet for å snakke negativt om henne. Anonymkode: 4dc4c...f1f 3
Meg1 Skrevet 17. april #3 Skrevet 17. april AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Jeg sørget litt over sidene ved moren min som jeg satt pris på. Men sørget henne egentlig ikke. Det var en lettelse for hele familien da hun døde. Det gjorde alt lettere. Forteller barna om de gode sidene hennes og om småting som var typisk henne når jeg kommer på dem. Er også åpen med dem om at hun ikke var en god mamma. Jeg har rett til å eie min opplevelse. Har ikke dårlig samvittighet for å snakke negativt om henne. Anonymkode: 4dc4c...f1f Blir ikke møtt med forståelse når jeg sier at jeg ikke kommer til å sørge over faren min når han dør, for det er ingen som heller forstår hvordan det var internt i familien. For første gang føler jeg at noen møter meg på dette feltet. Var liksom tårene litt sånn « gledestårer» ? Takk for svar ❤️ 5
AnonymBruker Skrevet 17. april #4 Skrevet 17. april Jeg tenker at det er helt lov til å føle lettelse når noen dør. Det kan være at et langt sykdomsforløp har vært utmattende eller som i ditt tilfelle at personen har vært vanskelig å ha i livet sitt. Jeg ville bare tatt en dag av gangen og når døden inntreffer, så kan du føle det du føler med god samvittighet. Håper du har noen nær deg som du kan dele med. Hvis ikke, så vit at du har min fulle støtte❤️ Anonymkode: e76d0...e08 2 1
AnonymBruker Skrevet 17. april #5 Skrevet 17. april Venter fortsatt på at hun skal dø. Hun er så sta at hun blir sikkert 100 år og overlever oss. Det blir en festdag den dagen hun dør hvert fall. Anonymkode: 878ff...52b 4
Meg1 Skrevet 17. april #6 Skrevet 17. april AnonymBruker skrev (34 minutter siden): Venter fortsatt på at hun skal dø. Hun er så sta at hun blir sikkert 100 år og overlever oss. Det blir en festdag den dagen hun dør hvert fall. Anonymkode: 878ff...52b 🤣 Herre Gud, jeg må le. Det er så rart at flere tenker likt som meg. Har følt at jeg er grusom som tenker sånn. Som sagt er min far kreftsyk, og håpet er at han går bort raskt, men kan jo hende han lever i 20 år til da, ingen som vet. Hvordan var det å ha mamma som narsissist? I mitt tilfelle var min var, som da også var stor og skummel, fysisk voldelig, men verst av alt som har skapt mye psykiske problemer for meg er det psykiske. Det har vært og er fortsatt et helvete. Har tenkt tanken på å distansere meg så mange ganger men da vil jeg også miste kontakten med min mor, og han vil da også overtale resten av familien min til å gå imot meg ( veldig rart, men mine søsken møter meg ikke på samme måte) faktisk så føler jeg er den smarteste av oss fordi jeg har klart å innse ting, reise til psykolog, prøve å jobbe med saken, mens de sitter fortsatt med tanken på at « jaja, han er litt sinna og sånt» De har også narsissistiske trekk og det er helt kvalmt å se hvordan de ble og blir lært opp og hvordan han klarer å påvirket livet dems. Jeg har på en måte distansert meg litt og litt, for han prøver å blande seg mye i mitt liv også og prøver å kontrollere meg, men det tillater jeg ikke mer. 1 7
Meg1 Skrevet 18. april #7 Skrevet 18. april AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg tenker at det er helt lov til å føle lettelse når noen dør. Det kan være at et langt sykdomsforløp har vært utmattende eller som i ditt tilfelle at personen har vært vanskelig å ha i livet sitt. Jeg ville bare tatt en dag av gangen og når døden inntreffer, så kan du føle det du føler med god samvittighet. Håper du har noen nær deg som du kan dele med. Hvis ikke, så vit at du har min fulle støtte❤️ Anonymkode: e76d0...e08 Ja, du beskrev det fint❤️ Og takk for støtten- Håper du også har fått det bedre med deg selv i ettertid. Det er sikkert mye å jobbe med videre i livet selv om hun er borte, men godt det ikke er flere nye ting på en måte også som ikke påvirker deg mer. Sånn tenker jeg, kan hende jeg også tar feil. Føler min har vært den verste av alle mulig tenkelige narsissister, også de gode gjerningene han gjør, er for en grunn, en dårlig intensjon- som tenkelig kan bli brukt til senere tid f eks lån av penger, da prøver han å bruke det mot å kunne bestemme over meg. Beklager for lang melding 1
AnonymBruker Skrevet 18. april #8 Skrevet 18. april AnonymBruker skrev (1 time siden): Venter fortsatt på at hun skal dø. Hun er så sta at hun blir sikkert 100 år og overlever oss. Det blir en festdag den dagen hun dør hvert fall. Anonymkode: 878ff...52b Mitt inntrykk er at folk som gjør livet vanskelig for de rundt seg, blir man nesten aldri kvitt, - de lever lenge. Derimot så blir de som er gode å ha rundt seg, tidlig borte. De får ikke lov til å leve så lenge, og vi får ikke lov til å ha de i livet vårt. Anonymkode: f49fb...ef0 2 2 1
AnonymBruker Skrevet 18. april #9 Skrevet 18. april AnonymBruker skrev (7 timer siden): Mitt inntrykk er at folk som gjør livet vanskelig for de rundt seg, blir man nesten aldri kvitt, - de lever lenge. Derimot så blir de som er gode å ha rundt seg, tidlig borte. De får ikke lov til å leve så lenge, og vi får ikke lov til å ha de i livet vårt. Anonymkode: f49fb...ef0 Akkurat sånn er det. Pappa døde ung. Mamma lever i beste velgående enda. Har riktignok kuttet nesten all kontakt men vil jo aldri være helt fri før hun er borte. Ønsker ikke at hun skal dø men skulle ønske hun bare sluttet å prøve å gjenoppta kontakt eller brukte flyvende aper for å få kontakt med meg. Er mest slitsom å få videreført beskjeder fra andre om stakkars moren min som sitter alene i julen og blabla. Selv kan ingen av de som synes synd på henne tilbringe slike høytider med henne, ironisk nok.. Anonymkode: c9153...121
AnonymBruker Skrevet 18. april #10 Skrevet 18. april Jeg hadde en veldig interessant samtale med en prest en gang, om dette med begravelser. Denne presten var også veldig god på å forstå at ikke alle mennesker er like gode. Noen ganger består minneordet av helt tørre fakta (født, vokst opp etc), fordi den døde ikke har vært et godt menneske. Jeg tenker at ikke alle foreldre er snille, og at man ikke skal ha dårlig samvittighet over å være lettet når de dør ❤️ Anonymkode: 1748c...237 3
AnonymBruker Skrevet 18. april #11 Skrevet 18. april AnonymBruker skrev (15 timer siden): Venter fortsatt på at hun skal dø. Hun er så sta at hun blir sikkert 100 år og overlever oss. Det blir en festdag den dagen hun dør hvert fall. Anonymkode: 878ff...52b Det blir din mor, min mor, kakkerlakkene og keith Richards som sitter der sammen på dommedag altså? Jaujau, fint de kan bli kjent med nye "venner". Du vet hva de sier: "only the good die young"? Jupp, min mor kommer til å leve evig.. djevelen er vel redd hun kommer til å omorganisere hele stedet lmao.. Men fra spøk til alvor: Jeg har forlengst forsonet meg med denne tanken: jeg kommer oppriktig til å sørge over tapet av mammaen jeg alltid ønsket meg men aldri fikk. Fantasifiguren som jeg alltid har lengtet etter... men hun her kommer jeg ikke til å sørge over. Anonymkode: 271bc...424 2 1
AnonymBruker Skrevet 18. april #12 Skrevet 18. april AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Det blir din mor, min mor, kakkerlakkene og keith Richards som sitter der sammen på dommedag altså? Jaujau, fint de kan bli kjent med nye "venner". Du vet hva de sier: "only the good die young"? Jupp, min mor kommer til å leve evig.. djevelen er vel redd hun kommer til å omorganisere hele stedet lmao.. Men fra spøk til alvor: Jeg har forlengst forsonet meg med denne tanken: jeg kommer oppriktig til å sørge over tapet av mammaen jeg alltid ønsket meg men aldri fikk. Fantasifiguren som jeg alltid har lengtet etter... men hun her kommer jeg ikke til å sørge over. Anonymkode: 271bc...424 🖕 What she Said!!! Kommer aldri til å savne eller være glad i en gang den moren jeg fikk, men skulle gjerne hatt en annen mor og far!!! Anonymkode: 1a58d...cbd 1
AnonymBruker Skrevet 18. april #13 Skrevet 18. april Meg1 skrev (15 timer siden): 🤣 Herre Gud, jeg må le. Det er så rart at flere tenker likt som meg. Har følt at jeg er grusom som tenker sånn. Som sagt er min far kreftsyk, og håpet er at han går bort raskt, men kan jo hende han lever i 20 år til da, ingen som vet. Hvordan var det å ha mamma som narsissist? I mitt tilfelle var min var, som da også var stor og skummel, fysisk voldelig, men verst av alt som har skapt mye psykiske problemer for meg er det psykiske. Det har vært og er fortsatt et helvete. Har tenkt tanken på å distansere meg så mange ganger men da vil jeg også miste kontakten med min mor, og han vil da også overtale resten av familien min til å gå imot meg ( veldig rart, men mine søsken møter meg ikke på samme måte) faktisk så føler jeg er den smarteste av oss fordi jeg har klart å innse ting, reise til psykolog, prøve å jobbe med saken, mens de sitter fortsatt med tanken på at « jaja, han er litt sinna og sånt» De har også narsissistiske trekk og det er helt kvalmt å se hvordan de ble og blir lært opp og hvordan han klarer å påvirket livet dems. Jeg har på en måte distansert meg litt og litt, for han prøver å blande seg mye i mitt liv også og prøver å kontrollere meg, men det tillater jeg ikke mer. Vi er flere som tenker sånn. Har egentlig ikke kontakt med henne. Men hun prøver. Hun er nabo så hun sender klage en del ganger. Både til oss og til kommunen. Mener vi gjør ting feil. Som å sette opp en levegg. Men alt er etter forskriftene så det er ikke noe å ta oss på. Men hun får jo ikke oversikt da vettu. Og det er galt. Hun er veldig lett å lese. Så det vises når hun kommer til å ta kontakt igjen. Men svarer ikke. Har blokkert. Så hun sender mail. Heldigvis kom oss bort fra henne tidlig. Men har en bror som ikke kommer seg bort. Han er helt ødelagt. Har prøvd å hjelpe. Men hun klarer å dra han tilbake igjen. Har en fantastisk far. Som også kom seg unna. Men hun er god på å knekke han litt innimellom. Men da jobber vi mye med å få han opp igjen. Både jeg og mine barn. Dem er fantastisk med han. Dem har hele veien sett hvordan hun er. Nettopp fordi vi kom oss unna. Så jeg har gjort alt for å skjerme dem. Dem er voksen no. Og har sett hennes raseriutbrudd flere ganger. Men det går fint. Ingen av oss har noen følelser for henne. Når noen spør hvordan det går med henne så sier jeg det som det er. Jeg vet ikke. Jeg har ikke kontakt med henne. Anonymkode: 878ff...52b 2
AnonymBruker Skrevet 18. april #14 Skrevet 18. april Jeg ble skikkelig overrasket over reaksjonen min da min psykopat-far døde. Jeg sørget skikkelig. Ikke over ham i den forstand, men over den faren jeg skulle ønsket jeg hadde hatt. Anonymkode: 4cd49...115 1 2
AnonymBruker Skrevet 18. april #15 Skrevet 18. april Nå er ikke min mor død enda, og slekter hun på familien så er det enda 40 år igjen. Har trukket meg unna, og har ingen problemer med å svare ærlig når folk spør meg om henne. Ja, hun feiret jul alene med katten sin. Det var hennes egen skyld. Hun er slem med oss barna, barnebarn etc. Kommer nok til å sørge over de fine sidene hennes og den sorgen over å ikke få den mammaen jeg trodde jeg hadde. Ingen mennesker er 100% slemme, og de gode sidene er også til stede innimellom. Savner de gode sidene nå også, men den ondskapen må jeg beskytte meg fra. Anonymkode: 2b2b4...3f2 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå