Dugnad men takler ikke den hyggelige samlingen med naboer

[AnonymBruker]

Det er samling med forfrikninger midt i dugnaden. Jeg er virkelig fryktelig dårlig sosialt.Hvordan skal jeg takle det? Jeg har en sterk menneskefrykt og føler dugnad med naboer er fryktelig vanskelig. Spesielt de samlingene midt i. 🙄

Anonymkode: 32321...20b

[AnonymBruker]

Vel, om du ikke klarer akseptere at å stå i ubehaget er greit nok for en time eller to så går du hjem igjen. Og så dukker du opp igjen etter pausen. Om noen spør? Si du måtte på do eller noe de ikke ønsker detaljer om. (Men ingen kommer til å spørre, altså). 

Alternativt kan du bare be om et dugnads-oppdrag du kan utføre på egenhånd i dagene før eller etter den «ordentlige» dugnaden. Ingen bryr seg om når du jobber, bare ting blir løst.

Anonymkode: eb2b9...ed9

[AnonymBruker]

Du jobber og jobber. Må bare gjøre ferdig noe, kommer etterpå og spiser ! Irish goodbye

Anonymkode: 7155b...b6c

[AnonymBruker]

Da tenker vel folk at jeg er en raring.Hvofor må det være en slik samling. Jeg vil bare gjøre en jobb å gå inn.Det er mange som ikke liker slike påtvingende samlinger. 

Anonymkode: 32321...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Da tenker vel folk at jeg er en raring.Hvofor må det være en slik samling. Jeg vil bare gjøre en jobb å gå inn.Det er mange som ikke liker slike påtvingende samlinger. 

Anonymkode: 32321...20b

Du tror at folk bryr seg mer enn de gjør.

Hvis du gjør din del, og kanskje mer, av dugnaden så er folk fornøyd. De er ikke der for å få nye venner

Anonymkode: 7155b...b6c

[AnonymBruker]

Dette må være et av verdens mest privilegerte i-landsproblem. Sterk menneskefrykt så klarer ikke å klistre på seg et smil i en times tid sammen med vennligsinnede naboer?? Det blir for mye frykt for deg? Ja ja, bra du ikke bor i et land med krig da.... 

Anonymkode: 7c624...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Da tenker vel folk at jeg er en raring.Hvofor må det være en slik samling. Jeg vil bare gjøre en jobb å gå inn.Det er mange som ikke liker slike påtvingende samlinger. 

Anonymkode: 32321...20b

Samlingen er da ikke påtvunget. Du deltar hvis du vil, og mange syntes det er kjekt med det sosiale.

Anonymkode: d6a7d...59e

[AnonymBruker]

Forstår deg på et vis, for jeg flyttet til nytt sameie da jeg hadde utviklet sterk sosial angst og ptsd. Ja jeg flyttet på grunn av de tingene som medførte så store traumer at dette var resultatet, og på bakgrunn av diverse opplevelser hadde jeg også utviklet en ekstra skrekk for naboer. (Der jeg flyttet fra hadde min eks fortalt mange løgner om meg, og i tillegg hadde jeg en dement nabo som stadig klikket plutselig og skjelte meg ut. Ikke det mest ideelle i en allerede vanskelig situasjon.)

Så jeg flyttet for å komme meg bort fra ting, men de psykiske utfordringer alt hadde medført flyttet selvfølgelig med, og sameiet jeg kom til hadde akkurat dugnader som du nevner. 

Jeg løste det slik at jeg jobbet på med mine tildelte oppgaver, og så presset jeg meg selv til å sitte litt med naboene. Bare det jeg klarte. 

Vet du, dette var del av min vei ut av angsten jeg hadde utviklet. Det gikk sakte fremover, men jeg ble ikke angrepet eller baksnakket, og alt jeg var så redd for. Litt og litt mer våget jeg å faktisk være mer med på den sosiale biten, eller si noen ord til en av naboene utenom dette når de gikk forbi, og gradvis ble dette sameiet et av mine trygge arenaer i livet. Jeg knyttet ikke vennskap, men det ble ok nabo- bekjentskap, og jeg fikk ikke lenger panikk om jeg måtte passere noen av naboene og regne med at de snakket til meg. 

Resten av å bli kvitt angsten generelt tok lengre tid enn det tok å omgås naboer uten redsel, så naboene og at sameiet ble et trygt område for meg var en viktig stepping- Stone for å etterhvert bli helt kvitt mim angst. Som jeg til slutt ble, akkurat ved å ta det små skritt av gangen, men aldri slutte med å utfordre den. Til jeg vant over den. 

Anonymkode: c6a12...695

[AnonymBruker]

Du kan helt trygt gjøre som enkelte skriver her; rydde og så diskret gå inn til deg selv, og så eventuelt gå ut igjen. Eller ta det som en liten utfordring å f.eks mingle 5 min med dem, før du diskret går inn eller jobber videre. Det er helt garantert ingen som tenker du er spesiell eller sær av den grunn. Har gjort det sånn mange ganger fordi jeg synes sånn type mingling er fryktelig kjedelig. Men det er også litt OK å ha sagt litt mer enn hei til naboene en gang eller to.

Anonymkode: a2191...d11

[AprilLudgate]

Du går inn til deg selv for å tilfeldig ordne noe.

Ferdig  

Jeg legger ikke merke til sånt overhodet. Har hatt noen ekstremt introverte naboer, og da mener jeg ytterkanten. Jeg blander meg ikke opp i hva de foretrekker, og om de står og spiser ei pølse i pausen eller ikke er der plager ikke meg 🤷‍♀️

Tenker 0% på det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.4.2025 den 23.19):

Det er samling med forfrikninger midt i dugnaden. Jeg er virkelig fryktelig dårlig sosialt.Hvordan skal jeg takle det? Jeg har en sterk menneskefrykt og føler dugnad med naboer er fryktelig vanskelig. Spesielt de samlingene midt i. 🙄

Anonymkode: 32321...20b

Du må begynne å øve deg, vær med på dugnaden, gjør det du skal, så når det er pause, og du kjenner d blir litt mye, si bare i forbifarten til noen at du skal bare på do eller ta en tlf feks. Så går du ut igjen når de begynner på igjen. Når dere er ferdige så har du faktisk gjort en stor jobb fordi du var med og jobbet. Ta små skritt hver dag, sett deg på en benk utenfor en liten stund, gå deg en tur i nabolaget osv dette for at du da treffer på folk og kan etter hvert snakke litt med dem. Håper du vil klare å få et bedre sosialt liv, det gjør godt for kropp og sjel

Anonymkode: 998fd...801

[AnonymBruker]

Det er mange som frykter andre for tiden. 
Du må jobb hvert fall øve deg på å snakke med dem. 

Anonymkode: 9460b...554

[AnonymBruker]

Jeg er som deg TS. Jeg kan ikke fordra å sitte i en gjeng med naboer og snakke. Føles så unaturlig. Om det serveres kake kjenner jeg at den vokser i munnen min, jeg blir direkte kvalm av settingen. Har prøvd å presse meg ut i disse møtene, men det er ikke sånn at jeg venner meg til det og at det går over. Det bare ender med hodepine/migrene som varer i mange dager og grubling på situasjonen.

Løsning: Jeg stiller opp på dugnad med et smil og god energi, jobber bra så ting blir gjort. Drar hjem i pausen for å gå på do og slappe av alene, går ut igjen og står på til jeg er fornøyd. 

Jeg er et godt menneske, selv om jeg unngår kaffesammenkomsten. 

Anonymkode: b8936...06f