Lever med en ekstremt slitsom mann

[AnonymBruker]

I alle år, har jeg svelgt kameler, vært den som sier unnskykd uavhenging av hvem som er skyld i noe, i tilegg må jeg stå på pinne, vise at jeg mener det , får en kald skulder i flere dager der jeg skal måtte smile og være hyggelig og ikke får være sur,trøtt,lei eller pms. Bite det i meg, uansett hva han sier og gjør. Jeg tar alt husarbeid og det 3.skiftet. Jeg har flere operasjonen og sykdom bak meg der jeg har stått på med middag og alt med barn, hus og hjem pga en udugelig mann(ja rett og slett..)!

Har vært sykemeldt lenge, men hvordan bli frisk når du alltid må gjøre alt , i tilegg legge lokk på deg selv ved feks pms. Jeg er tålmodig,rolig og grei hele tiden. Finner meg i alt med han på godt og vondt. Han har adhd så han er virkelig ikke bare lett å leve med i forhold til reaksjoner,sinne, stygge ord og lite hjelp!

Han har ingen selvinnsikt, eller kan se at han og er en del av problemet. Neindet er jeg som har pms, jeg er problemet. Jeg er bitchen/psykoen som han kaller meg!

Dvs feks: jeg er syk/nyoperert, og skal ta det rolig, jeg har i tilegg pms(som jeg virkelig prøver å holde i sjakk men han gjør det så umulig),sinnsyke blødninger og mensmerter! Jeg har soverlite i lang tid, og smerter i kroppen! Og div andre ting! Men jeg står.på ,hver eneste dag biter jeg sammen tenna og kjører barna her og der,ordner matpakker,frokost,middag,kvelds,lunsj, følger opp foreldresamtaler,dugnader, 17.mai komite, bursdagsgaver og besøk til alle barna, julegaver til alle,julemat og div. All handling og oversikt er det jeg som har! Husarbeid(ALT) osv. Så da jeg da sier en dag , jeg har pms idag,jeg er syk,sliten,trøtt og lei. Jeg hadde satt stor pris på om du han være tålmodig med meg idag og hjelpe meg litt. Jeg hjelper jo(sier han og det vet jeg jo han ikke gjør, men jeg prøver i håp om at han legger vekk tlf og klarer å stille opp,men den gang ei,igjen..)! Etter huset var tatt støv,støvsuget,vasket,ryddet,tømt oppvaskemaskinen,laget frokost til alle og ryddet vekk, satt på vask og hengt ting på tørk. Kastet boss osv. Spør om han kan være snill å ta av sengetøyet, det må vaskes og byttes. Jada kan ta det senere. Så spør jeg fint, kunnr du vær så snill å tatt det no så jeg kan legge meg nedpå litt,jeg er ikke helt i form og vondt osv. Han kan ta det etter han har vært ut en tur. Ok sier jeg. Svelger en kamel til.. Når han kommer tilbake ,ser han sengetøyet ligge klart på sengen, han ser på det og meg og går ut i stue igjen og setter seg i stolen med tlf,igjen. Så spør jeg fint, igjen. Kunne du tatt på sengetøyet no?Fanen, jeg glemtr det , j.. til mas. Kunne du ikke gjort det selv om du må ha det gjort. (ventet 2timer, vanligvis gjør jeg bare ting selv uten og klage for det skjer ikke noe om ikke..)

Når han da i tilegg motarbeider meg og er respektløs forann barna, så de da tar etter han og gjør det samme og han ikke sier noe så kjenner jeg at jeg koker. Da ler han teit av meg og sier jeg er syk . Få kontroll på pmsen din. Jeg spør fint om han kan være med meg opp å snakke litt,jeg trenger det. Da ler han. Nei hvorfor skal han det når jeg er sur. Mye fram og tilbake der han er respektløs og frekk mot meg og jeg prøver alt jeg kan å ikke eksplodere. Han skal ikke opp nei. Jeg må skjerpe meg(sier han alltid). Tilslutt skriker jeg til han at han må komme opp no, før det klikker for meg(etter MYE tålmodighet fra meg og dritt fra han). Da er jeg pms monsteret..Alt er min feil. KUN min feil. påpeker han høyt, forann barna..

Jeg går opp. Tilslutt kommer han.

Han trigger meg så sykt mye og trykker på alle punktene mine. Og jeg stritter i mot og spør fint. Prøver å ikke legge skyld på noen så jeg prøver å si at jeg føler at det er respektløst av han å snakke sånn til meg, spesielt forann barna i tilegg. Og når de gjør det og han ler så de ler.. Det er ikke greit! Så bare rister han på hodet og ber meg skjerpe meg. At jeg er en j... psykopat. Noe i veien med meg osv. 

Han har jo selvsagt ikke gjort noe galt denne gangen heller. 

Jeg spurte fint på forhånd, kan du vær så snill være litt tålmodig med meg idag, pga alt jeg skrev over her. Kanskje gi meg en klem om det blir litt mye , og hjelpe meg!

Nei hvorfor skal han gjøre det. Jeg må ta meg sammen og skjerpe meg! Han kommer når han kommer og jeg skal bare drite og dra!

Jeg skal ikke bestemme over han.

Jeg sier: jeg bestemmer ikke over deg. Men det hadde vært fint å føle at vi var ett team, spesielt når jeg ikke er i form og sa det før idag, i tilegg stått alene med alt i huset idag. 

Og når jeg føler dere råtter dere sammen mot meg så sårer det, det er faktisk ikke greit!

Vi skal være snill med hverandre!

Og om vi skal snakke sammen kan vi gjøre det alene og ikke forann barna!

Han blir bare sur og går, som vanlig. Nei han har ikke gjort noe gale, bare jeg!

Jeg kan grine(pms,hormoner osv) og går i ett annet rom alene ,men han ser det og er bare likegyldig og kald. Han stiller aldri opp, gir aldri en klem eller spør hvordan det får eller har forståelse for at det noen ganger kan bli litt for mye. Selv hvor fint jeg spør,sier eller pakker inn ting. Jeg er så ekstremt ensom og sliten. Såret og lei meg.

Senere prøver jeg å snakke med han ,eller nærme meg han. Men blir kaldt avist,som vanlig. Så da ligger jeg der og ser opp i taket og føler meg så alene.

Han trykker på tlf i sengen. Jeg sier god natt, han sier god natt og trykker videre på tlf. Jeg sier det en gang til og ser på han i håp om noe respons eller en armkrok, nei ingenting!

For det er helt uaktuelt. Han sovner selvfølgelig fint, men det blir en lang natt for meg. 

Han møter aldri mine behov, men jeg prøver å møte hannes og gi av meg selv hver eneste dag. Altfor mye!

Det er mye mer bak dette som har skjedd før men det går jeg ikke innpå her no, men jeg vet at andre hadde gått for lengst. Jeg har prøvd å prøvd, for at barna skal ha familien samlet. Jeg har svelgt så mange kameler.  Mange ganger har jeg bare hatt lyst å gå ut på byen ,drikke meg full og rote rundt. For å føle noe,for å bli sett osv! Men jeg har ikke gjort det.

No skal jeg søke skilsmisse, jeg orker rett og slett ikke mer!

Neste år er siste konfirmasjon, regner meg jeg står alene meg alt til den og som de andre før!

Han løfter ikke en finger, kommer meg aldri i møte og alt er min feil. Hvordan kunne jeg være så dum å være her i så mange år..!

Hvordan er deres menn med dere? Spesielt i tyngre dager ved feks pms?

 

Anonymkode: 7646d...10b

[AnonymBruker]

Og ja, jeg snakket med barna og sa unnskyld(var en engangshendelse), og at det ikke var greit. Jeg er voksen og det er ikke greit å gjøre sånt. Sa unnskyld til de og forklarte fint. Han er da der igjen og sier at ja jeg må bare skjerpe meg, noe gale med med. Søke hjelp, og noen stygge ord..

 

Anonymkode: 7646d...10b

[AnonymBruker]

Skilsmisse høres ut som en glimrende ide…👏

Anonymkode: d093d...224

[AnonymBruker]

Det høres ut som skilsmisse er det riktige ja. Han har resignert, og du bør komme deg vekk. Han har allerede ødelagt og utnyttet deg. 

Har du økonomi til å kjøpe eller leie noe eget? Mekling på familievernkontoret så fort som mulig 👍 Lykke til!

Anonymkode: 8ce53...185

[Melus]

Hvordan holder du ut med han der på gode dager!?

[AnonymBruker]

Kom deg unna! Ingen skal måtte finne seg i å bli behandlet sånn😢

Anonymkode: 0eb45...ad2

[AnonymBruker]

Dette blir for dumt, du har jo valgt å leve sånn.

Anonymkode: f0255...3aa

[Magika_fra_Fyll]

Her høres det ut som skilsmisse hadde vært på sin plass for lenge siden, jeg skjønner ikke hvordan folk som din mann ikke skammer seg over å være slik 

[AnonymBruker]

Godt du har innsett at du må gå fra han. Stakkars unger som har blitt utsatt for å tro at det er slik det skal være i et ekteskap!

Anonymkode: 1c5bd...26c

[AnonymBruker]

Pussig at han kaller deg psykopat. Er vel heller han.

Anonymkode: ac48b...68f

[AnonymBruker]

Dere høres like ille ut, begge to. Kom dere vekk fra hverandre. 

Anonymkode: 7c5a5...778

[AnonymBruker]

Dette var skikkelig vondt å lese. Du fortjener ikke noe av dette, og dine reaksjoner er helt normale og pms eller ikke så er det helt på sin plass å bli både irritert og rasende, nedbrutt og fortvilet i din situasjon. 
 

jeg ble veldig lettet når du skrev skilsmisse. Du kommer til å få det mye bedre uten hans blytunge dødvekt på skuldrene dine. 

Anonymkode: 32661...14b

[AnonymBruker]

Flytt fra ham jo før jo heller!

Dere to sammen skader barna deres. Du beskriver det selv, i det at de begynner å etterligne sin far. At de gjør det er trolig en blanding av at de gjør det fordi de er redde for å få samme behandling som du får av ham - og at de lærer at måten han behandler deg er måten man behandler mor/kvinner.

Du kommer til å bli mye friskere når du bare blir kvitt denne mannen!

Han virker forøvrig såpass ustabil at jeg synes du skal sørge for å ha noen som passer på deg når du skal fortelle ham at det er slutt.

Kom deg unna ham!

❤️ 

Anonymkode: 5398b...5ae

[makkapakka]

Vel hvis du ikke vil leve sånn så finner du døra til en bedre tilværelse. Sett igang!

[AnonymBruker]

Av og til må man selv ta ansvar for å få et bedre liv. Han kommer ikke til å forandre seg, så da må du ta ansvar for ditt liv og din trivsel. 
 

Og til det du spør om, nei, min mann er ikke slik, på noen som helst måte. 

Anonymkode: b5d3a...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I alle år, har jeg svelgt kameler, vært den som sier unnskykd uavhenging av hvem som er skyld i noe, i tilegg må jeg stå på pinne, vise at jeg mener det , får en kald skulder i flere dager der jeg skal måtte smile og være hyggelig og ikke får være sur,trøtt,lei eller pms. Bite det i meg, uansett hva han sier og gjør. Jeg tar alt husarbeid og det 3.skiftet. Jeg har flere operasjonen og sykdom bak meg der jeg har stått på med middag og alt med barn, hus og hjem pga en udugelig mann(ja rett og slett..)!

Har vært sykemeldt lenge, men hvordan bli frisk når du alltid må gjøre alt , i tilegg legge lokk på deg selv ved feks pms. Jeg er tålmodig,rolig og grei hele tiden. Finner meg i alt med han på godt og vondt. Han har adhd så han er virkelig ikke bare lett å leve med i forhold til reaksjoner,sinne, stygge ord og lite hjelp!

Han har ingen selvinnsikt, eller kan se at han og er en del av problemet. Neindet er jeg som har pms, jeg er problemet. Jeg er bitchen/psykoen som han kaller meg!

Dvs feks: jeg er syk/nyoperert, og skal ta det rolig, jeg har i tilegg pms(som jeg virkelig prøver å holde i sjakk men han gjør det så umulig),sinnsyke blødninger og mensmerter! Jeg har soverlite i lang tid, og smerter i kroppen! Og div andre ting! Men jeg står.på ,hver eneste dag biter jeg sammen tenna og kjører barna her og der,ordner matpakker,frokost,middag,kvelds,lunsj, følger opp foreldresamtaler,dugnader, 17.mai komite, bursdagsgaver og besøk til alle barna, julegaver til alle,julemat og div. All handling og oversikt er det jeg som har! Husarbeid(ALT) osv. Så da jeg da sier en dag , jeg har pms idag,jeg er syk,sliten,trøtt og lei. Jeg hadde satt stor pris på om du han være tålmodig med meg idag og hjelpe meg litt. Jeg hjelper jo(sier han og det vet jeg jo han ikke gjør, men jeg prøver i håp om at han legger vekk tlf og klarer å stille opp,men den gang ei,igjen..)! Etter huset var tatt støv,støvsuget,vasket,ryddet,tømt oppvaskemaskinen,laget frokost til alle og ryddet vekk, satt på vask og hengt ting på tørk. Kastet boss osv. Spør om han kan være snill å ta av sengetøyet, det må vaskes og byttes. Jada kan ta det senere. Så spør jeg fint, kunnr du vær så snill å tatt det no så jeg kan legge meg nedpå litt,jeg er ikke helt i form og vondt osv. Han kan ta det etter han har vært ut en tur. Ok sier jeg. Svelger en kamel til.. Når han kommer tilbake ,ser han sengetøyet ligge klart på sengen, han ser på det og meg og går ut i stue igjen og setter seg i stolen med tlf,igjen. Så spør jeg fint, igjen. Kunne du tatt på sengetøyet no?Fanen, jeg glemtr det , j.. til mas. Kunne du ikke gjort det selv om du må ha det gjort. (ventet 2timer, vanligvis gjør jeg bare ting selv uten og klage for det skjer ikke noe om ikke..)

Når han da i tilegg motarbeider meg og er respektløs forann barna, så de da tar etter han og gjør det samme og han ikke sier noe så kjenner jeg at jeg koker. Da ler han teit av meg og sier jeg er syk . Få kontroll på pmsen din. Jeg spør fint om han kan være med meg opp å snakke litt,jeg trenger det. Da ler han. Nei hvorfor skal han det når jeg er sur. Mye fram og tilbake der han er respektløs og frekk mot meg og jeg prøver alt jeg kan å ikke eksplodere. Han skal ikke opp nei. Jeg må skjerpe meg(sier han alltid). Tilslutt skriker jeg til han at han må komme opp no, før det klikker for meg(etter MYE tålmodighet fra meg og dritt fra han). Da er jeg pms monsteret..Alt er min feil. KUN min feil. påpeker han høyt, forann barna..

Jeg går opp. Tilslutt kommer han.

Han trigger meg så sykt mye og trykker på alle punktene mine. Og jeg stritter i mot og spør fint. Prøver å ikke legge skyld på noen så jeg prøver å si at jeg føler at det er respektløst av han å snakke sånn til meg, spesielt forann barna i tilegg. Og når de gjør det og han ler så de ler.. Det er ikke greit! Så bare rister han på hodet og ber meg skjerpe meg. At jeg er en j... psykopat. Noe i veien med meg osv. 

Han har jo selvsagt ikke gjort noe galt denne gangen heller. 

Jeg spurte fint på forhånd, kan du vær så snill være litt tålmodig med meg idag, pga alt jeg skrev over her. Kanskje gi meg en klem om det blir litt mye , og hjelpe meg!

Nei hvorfor skal han gjøre det. Jeg må ta meg sammen og skjerpe meg! Han kommer når han kommer og jeg skal bare drite og dra!

Jeg skal ikke bestemme over han.

Jeg sier: jeg bestemmer ikke over deg. Men det hadde vært fint å føle at vi var ett team, spesielt når jeg ikke er i form og sa det før idag, i tilegg stått alene med alt i huset idag. 

Og når jeg føler dere råtter dere sammen mot meg så sårer det, det er faktisk ikke greit!

Vi skal være snill med hverandre!

Og om vi skal snakke sammen kan vi gjøre det alene og ikke forann barna!

Han blir bare sur og går, som vanlig. Nei han har ikke gjort noe gale, bare jeg!

Jeg kan grine(pms,hormoner osv) og går i ett annet rom alene ,men han ser det og er bare likegyldig og kald. Han stiller aldri opp, gir aldri en klem eller spør hvordan det får eller har forståelse for at det noen ganger kan bli litt for mye. Selv hvor fint jeg spør,sier eller pakker inn ting. Jeg er så ekstremt ensom og sliten. Såret og lei meg.

Senere prøver jeg å snakke med han ,eller nærme meg han. Men blir kaldt avist,som vanlig. Så da ligger jeg der og ser opp i taket og føler meg så alene.

Han trykker på tlf i sengen. Jeg sier god natt, han sier god natt og trykker videre på tlf. Jeg sier det en gang til og ser på han i håp om noe respons eller en armkrok, nei ingenting!

For det er helt uaktuelt. Han sovner selvfølgelig fint, men det blir en lang natt for meg. 

Han møter aldri mine behov, men jeg prøver å møte hannes og gi av meg selv hver eneste dag. Altfor mye!

Det er mye mer bak dette som har skjedd før men det går jeg ikke innpå her no, men jeg vet at andre hadde gått for lengst. Jeg har prøvd å prøvd, for at barna skal ha familien samlet. Jeg har svelgt så mange kameler.  Mange ganger har jeg bare hatt lyst å gå ut på byen ,drikke meg full og rote rundt. For å føle noe,for å bli sett osv! Men jeg har ikke gjort det.

No skal jeg søke skilsmisse, jeg orker rett og slett ikke mer!

Neste år er siste konfirmasjon, regner meg jeg står alene meg alt til den og som de andre før!

Han løfter ikke en finger, kommer meg aldri i møte og alt er min feil. Hvordan kunne jeg være så dum å være her i så mange år..!

Hvordan er deres menn med dere? Spesielt i tyngre dager ved feks pms?

 

Anonymkode: 7646d...10b

Ta skillsmisse! Fu skader ungene dine med å bo med den nissen der! Høres ut som han lider av noe helt annet enn adhd, lukter narzicist lang vei 

Anonymkode: 643a6...ab3

[AnonymBruker]

Vet ikke hvem som mangler selvinnsikt jeg… les ditt eget innlegg en gang til.

Hvorfor gjør du dette mot deg selv??

Anonymkode: 43bd4...709

[AnonymBruker]

Skilsmisse høres ut som et meget riktig valg! Håper du kommer deg raskt ut av det, og at du får en bedre hverdag snart. Ingen skal måtte leve slik, og det blir godt for barna å se mamma stå opp for seg selv!

Anonymkode: e5184...33e

[Humas]

Hva falt du for en gang i tiden?

har dere forsøkt terapi? Det finnes noen få gode, er han villig til det.

Dere får det kanskje ikke bedre med skilsmisse, dere har felles barn også.

Hva med å lufte litt mer, prøve å gå til sjelesorg for eksempel. Du har kanskje litt i bagasjen selv også, når du ikke kjente mannen din bedre. Hva er deres felles verdier? Det sies gode og onde dager. Du tar mange av de onde. Hva har gjort mannen din så usympatisk og hjerteløs, kjenner du oppveksten hans? Kan hende han næres av å dukke deg ned. 
Håper dere finner ut av det, det er ikke sånn man skal ha det. Klem til deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Dere høres like ille ut, begge to. Kom dere vekk fra hverandre. 

Anonymkode: 7c5a5...778

Og dette idiotiske innlegget er det fire individer som trykker like på…. 

Anonymkode: f8d86...e5d