begynner å angre å ha hund

[AnonymBruker]

Høres ganske normalt ut, til valp å være. Alderen 3-6 måneder har utvilsomt vært tøffest med mine 3 hunder, og det er i den perioden hundene har krevd mest av meg.  Les deg opp på spøkelsesalder hos hund. Husk at valpen kommer fra en liten flokk, hvor de er vant til å sove i dunge oppå hverandre, og ha konstant nærkontakt enten med mor, søsken eller oppdretter. 

 

For å sette det i perspektiv; Med første hund ble jeg akutt operert rett etter vi hadde fått valpen, og jeg gråt mine tårer fordi det var krevende å være hjemme med denne ene valpen samtidig som jeg var nyoperert og lite mobil. Hadde jeg blitt operert nå hadde det vært null stress å ha alle 3 hundene sammen med meg. Nettopp fordi hundene krever mindre, er selvstendige og rolige nå når de er voksne. 
 

Enten biter du denna sammen og trener aktivt på de utfordringene hunden har i tiden fremover, eller så leverer du hunden tilbake. 

Anonymkode: 8ece9...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Huff, det er noen stygge svar her som du absolutt ikke fortjener.
Det er mange som sitter med den følelsen du har når det er ny valp i hus! Og det er helt greit! Det er en kjempestor livsendring å plutselig ha en valp i hus, som krever din oppmerksomhet, og all den kunnskap du bør ha for at valpen skal vokse opp og bli et harmonisk medlem i vår verden.

Du nevner ingenting om hvilken rase/blanding du har. Genetikk spiller en stor rolle når det kommer til de problemene du nevner. Det er derfor det er så viktig å gjøre god research når man leter etter en hund.

En annen ting er hvordan du belønner valpen, og hvordan dere har trent. Har du valpegrind, en plass du kan sette valpen når du ikke har tid og ork til å hauke over den? En plass hvor valpen kan roe seg ned og bare kose seg med en nedfryst kong eller tyggesaker og gummileker for verkende valpetenner? Hva gjør du straks hunden følger etter deg, eller piper og sutrer? Gir du den oppmerksomhet? "Belønner" du at valpen er klengete? Løfter du opp valpen mye? 

Jeg ville startet der hvis du ikke har valpegrind allerede. Kjøp deg en valpegrind. Det er så INDERLIG verdt investeringen. Lag en koselig liten krok for valpen, hvor den har en deilig seng, vannskål, litt leker og en plass hvor valpen får ro. Husk at en valp skal sove rundt 16-18 timer i døgnet. Får valpen nok fred og ro? En valp som er overstimulert kan også være forferdelig klengete og masete, og oppføre seg som om den har tonnevis av energi når alt den egentlig trenger er litt time out og mulighet for en god runde søvn.
Ta med valpen ut på oppdagelsesferd, lukt på ting, smak på ting, lek litt - og så inn for å sitte i valpegrinden en time eller to. Så ut igjen for å titte litt på verden igjen, leke litt med deg. Du kan trene "på plass" trening med matte, en øvelse som trener hunden til å forstå at den skal ligge i sengen sin, for eksempel. Belønn rikelig når hunden gjør det du ønsker den skal gjøre.

Hvis jeg var deg, så ville jeg meldt meg på valpekurs og spurt instruktøren om litt tips. De har ofte gode tips i ermet. 
Masse lykke til! Dette klarer du!

Anonymkode: d97d8...499

Haha ja desverre så forstår nokk ikke alle hva jeg mente. Er ute etter tips, ikke etter å kvitte meg med den🙈 «stakkars valp» ikke noe synd i den.

han får kos, oppmerksomhet og det en valp skal trenge. Bare fordi han er «skyggen min» og på meg så behandles han ikke annerledes eller dårlig på noen måter.

Han kan sitt, ligg, bli og går inn i buret når jeg sier ta plass. Buret er som vanlig Hannes «Free space» og den står åpen om dagen, men liker å ha den lukket om kvelden så han ikke fer på pilgrims reise rundt i leiligheten om natten🤣 

han belønnes når han gjør ting riktig og vi er tålmodig når vi øver på ting. Vi kjefter ikke eller virker «Negativ» når han gjør noe feil, og det e for å unngå stress eller generelt negative ting i tilfelle han sku reagere negativt på det. 

han får nokk søvn og virker på ingen måter overstimulert. Han er veldig tøff og møter ting veldig positivt. Han er med på ting i fritiden og det synes han bare er gøy. Problemet er jo at han er så ‘besatt’ av meg. Som sagt så skjønner jeg at det er en valp (desverre har ikke folk IGJEN hva jeg har skrevet om at jeg forstår hva det å ha valp består av) men som jeg opplever det så er det VELDIG mye. Har vokst opp med valp men aldri vert borti en som er så besatt av et menneske.

vi har sjekket muligheter for valpekurs men hundeklubben har ingen planer enda om å holde valpekurs, men vi venter enda på det og skal absolutt melde oss på det.

Anonymkode: 4f070...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Blir både lei meg og sint. La den valpen få komme tilbake der den kom fra. 

Anonymkode: bb8f2...c9a

Bli så lei og sint du bare vil😂 den skal ingen steder. Når du gidder å putte energi i en sånn kommentar så kan du heller bruke den på å lese skikkelig det jeg skrev. 

Anonymkode: 4f070...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bli så lei og sint du bare vil😂 den skal ingen steder. Når du gidder å putte energi i en sånn kommentar så kan du heller bruke den på å lese skikkelig det jeg skrev. 

Anonymkode: 4f070...e9c

Overskriften din sier nok for meg.

Anonymkode: bb8f2...c9a

[AnonymBruker]

Perle skrev (30 minutter siden):

Først, det et er ikke lov å skrive på dialkekt her inne. 

 

TS skriver ikke på dialekt. Hun har noen skrivefeil her og der, men det har jo du også

Anonymkode: a1e66...a0d

[Hundejente]

Perle skrev (33 minutter siden):

Først, det et er ikke lov å skrive på dialkekt her inne. 

Altså, du har en tolv uker gammel valp, hvis nettopp har mistet mammaen sin. Ja, det er HUND, men den er fortsatt en baby. Ksn jo håpe, at du har kjøpt en registret og helsesjekket valp, hvis foreldre er registrete, helsejekket og oppfyllt raseklubbenss kriterier. Noe sier meg desverre, at dette ikke er tilfellet, men valpen din fortjener uansett det beste.

Du må lage en "safe-space" til den. En valpehage, seng, eller stort bur, hundehus, ingjerdning ute. Lær den "sitt", "bli", "og gå å legge deg" som kommando. Valpen på ha en plass der den kan slappe av og slippe stresse. 

Så MÅ du øve på seperajon. Gå på do/i dusjen først, men valpen er i buret/bingen, /sengen/sin eller kjøkkenet. Så gå ut å hent posten men s den ligger alene. Se på TV, og be den legge seg i sengen sin. 

Forlat dennår den er opptatt med en leke bein, eller sover, og når du kommer tilbake, ALDRI lag noen scene. INGEN velkomstsenase. Ikke gjør det til noen big deal at du går eller kommer tilbake.

__Utover dette, er det faktsik din plikt og kose med denne lille. Som nevnt ovenfor, dette er faktisk en "baby". Hvis du synes dette er invaderende, klengete og irriternde, kansje denne lille valpen i stedet burde vært hos noen, hvis seriøst ønsker seg en liten hund.

haha, takk! 😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selvstendighet og trygghet må trenes på. Men dette høres ikke normalt ut. Jeg har hatt en hund med seperasjonsangst og han var ikke så klengete hjemme og blant folk. Problemet var bare når han var alene. 

Så om dette er overtrening og du har trent opp valpen til å bli avhengig av deg, eller om det er seperasjonsangst er vanskelig å si. 

Anonymkode: 5a27b...443

Han er ikke overtrent og han er jo som sagt en valp. Vi gir han tid og ‘trener’ på vanlige kommandoer som sitt, ligg, bli og legge seg på plassen sin. Ellers består dagen Hannes av å leke, sove, gjøre sin business og være en valp. 

han er heller ikke trent opp til å bli avhengig av meg. Jeg prøver å gi space når jeg feks skal dusje, rydde, lage mat osv. Da putter jeg han i buret og jeg prøver å klæsje det sammen med de timene han pleier å sove så han forhåpentligvis sover gjennom det. 
 

er vi ute for å lufte eller at han blir med på ting så gir vi han tid til å finne ut av det han møter på-på egen hånd med litt støtte
 

Anonymkode: 4f070...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Overskriften din sier nok for meg.

Anonymkode: bb8f2...c9a

Kommentaren sier nok for meg om deg som person. Kan fint angre nu men velger å stå i det som et voksent menneske😊 heller bedre at jeg spør om hjelp enn å kaste han rundt som en kaste ball og skape mer stress.

mer voksent enn den «stakkars hund» kommentaren din🤯

Anonymkode: 4f070...e9c

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det går nok over etterhvert. 

Anonymkode: 0833c...95c

Det går alltid over ! Man må bare trene trene og atter trene på lydighet og dressur, så går det et par år og man har en veldig godt fungerende hun. Det er hva det koster av tid og krefter å oppdra en hund ! De som ikke klarer eller vil dette ? Aldri skaff dere hund.

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han er ikke overtrent og han er jo som sagt en valp. Vi gir han tid og ‘trener’ på vanlige kommandoer som sitt, ligg, bli og legge seg på plassen sin. Ellers består dagen Hannes av å leke, sove, gjøre sin business og være en valp. 

han er heller ikke trent opp til å bli avhengig av meg. Jeg prøver å gi space når jeg feks skal dusje, rydde, lage mat osv. Da putter jeg han i buret og jeg prøver å klæsje det sammen med de timene han pleier å sove så han forhåpentligvis sover gjennom det. 
 

er vi ute for å lufte eller at han blir med på ting så gir vi han tid til å finne ut av det han møter på-på egen hånd med litt støtte
 

Anonymkode: 4f070...e9c

Hvilke type hund snakker vi om ?

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke bare plassere den i buret, stenge døra og tro at det lærer den "space". Gjør buret til en hyggelig plass å være, ikke straff. A

Anonymkode: 4ae9c...44f

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (2 minutter siden):

Hvilke type hund snakker vi om ?

Han er en dachshund.

Anonymkode: 4f070...e9c

[AnonymBruker]

Jeg ville brukt noen kroner på råd fra en god atferdskonsulent. Bedre å begynne å trene riktig på dette nå, enn å ha en hund med full separasjonsangst om ett år. 

Anonymkode: cb8e8...dc4

[AnonymBruker]

Ikke stress så masse med den! Gi den trygghet også kommer det seg. Den har mistet tryggheten sin som er mammaen og er i en fremmed verden, klart den vil søke til det nye trygge i livet. Når den er trygg kan du trene på selvstendighet. Vi begynte med å være i et annet rom, så å gå ifra den litt og neste gang litt lenger.

Anonymkode: af5f4...e35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville brukt noen kroner på råd fra en god atferdskonsulent. Bedre å begynne å trene riktig på dette nå, enn å ha en hund med full separasjonsangst om ett år. 

Anonymkode: cb8e8...dc4

Ja vi prøver å finne ut av det fortest mulig! Vi vil jo at dette skal funke🥲

Anonymkode: 4f070...e9c

[AnonymBruker]

Åh, for en søt hundevalp du har der. 

Vel, den "innpåslitenheten" du føler på er ganske normalt og er et særdeles stort sunnhetstegn for din del. Valpen har stor tillit til deg og det er du som er tryggheten og livet dens. Forståelig nok etter å ha nettopp blitt revet ut av trygge, faste vaner og familie. 

Trøsten din får være at innpåslitenheten vokser valpen av seg i kombinasjon med at du venner deg mer til den.

Nyt det heller. Plutselig kommer en dag der du må rope på hunden din for å få oppmerksomhet, og der oppmerksomheten gjerne blir kortvarig fordi det er så mye annet spennende rundt som skjer... eventuelt at hunden trenger space fra deg...

Anonymkode: b4c5c...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Åh, for en søt hundevalp du har der. 

Vel, den "innpåslitenheten" du føler på er ganske normalt og er et særdeles stort sunnhetstegn for din del. Valpen har stor tillit til deg og det er du som er tryggheten og livet dens. Forståelig nok etter å ha nettopp blitt revet ut av trygge, faste vaner og familie. 

Trøsten din får være at innpåslitenheten vokser valpen av seg i kombinasjon med at du venner deg mer til den.

Nyt det heller. Plutselig kommer en dag der du må rope på hunden din for å få oppmerksomhet, og der oppmerksomheten gjerne blir kortvarig fordi det er så mye annet spennende rundt som skjer... eventuelt at hunden trenger space fra deg...

Anonymkode: b4c5c...a3b

Ååh tusen takk for en så positiv kommentar🥰 gir masse motivasjon!

Anonymkode: 4f070...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ååh tusen takk for en så positiv kommentar🥰 gir masse motivasjon!

Anonymkode: 4f070...e9c

Så fint.  Husk at den tilliten hunden viser deg skal du egentlig være superglad for å få. Hadde det vært motsatt, altså at den ikke søkte til deg, så hadde du hatt et problem. Det har du ikke nå, for å si det slik. Ellers er mye vanesak. Og når hunden blir kjent og trygg i sine nye omgivelser, i sitt nye bosted, med samme folk (andre folk) rundt seg og får rutiner inngrodd, så vil den leve mer sitt eget liv. 

Den fasen du er i nå er en overgangsfase. Og som sagt, du skal være sjeleglad for at det er akkurat slik dere har det. Dere bånder tydeligvis veldig godt. Ikke undervurdèr det, og ihvertfall ikke la deg irritere over det. Om 3 måneder ser ting annerledes ut. Om 6 måneder enda mer. Om 12 måneder så kjenner du ikke igjen tiden dere har nå...

Anonymkode: b4c5c...a3b

[AnonymBruker]

Ts, jeg fikk også kalde føtter de første ukene med min første valp. Valpen bet meg til blods hver time av hver dag, og det er ikke en overdrivelse. Det var intens, hard biting, og det var kun når den sov dypt at jeg fikk kose med den (veldig forsiktig kos så den ikke våknet 😅). Jeg hadde selvfølgelig tanker som "hva faen er det jeg har tatt inn i hjemmet mitt?", som høres slemt ut men gud for en skarptann-krabat 😅 Valpen var heldigvis kjempemotivert av mat, så vi fant glede, mestring og samarbeid i trening. Jeg tror ikke på det å straffe valpebiting, så jeg brukte avledning, ro-trening, regulering av stimuli og vaner/rutiner for å forsøke å redusere valpebitingen, også bet jeg tenna sammen og tok tiden til vent. Valpen sluttet selvfølgelig med valpebitingen helt av seg selv til slutt, men det tok litt lengre tid enn med andre valper. Likevel, valpen vokste opp til å bli en perfekt hund.

Den valpen hadde et sterkere bitebehov enn mange andre valper. Din valp har et sterkt behov for tryggheten av å være nær omsorgspersonen. Det betyr ikke at den alltid vil være en borrelås og aldri kan være komfortabel alene. Men, det betyr at du bør legge inn litt ekstra arbeid i akkurat dette og gå ekstra sakte frem med hjemme-alene trening. Akkurat nå er valpen 12 uker gammel, så det er naturlig at den ikke vil miste deg av syne (en valp som er alene er en sårbar valp, så dette er et overlevelsesinstinkt). Om du går for fort frem, kan det dog utvikle seg til separasjonsangst senere.

Det vil si, en borrelås-valp trenger ikke å bety at den har større sjanse for å utvikle separasjonsangst senere, men det KAN være et tidlig tegn på at det kan bli problemer om du ikke jobber riktig med det nå. Det er fornuftig av deg å legge merke til det og ønske å jobbe ordentlig med det så tidlig som mulig, for man vil heller jobbe med potensielle problemer FØR de oppstår istedenfor etter at de har oppstått.

Jeg har tidligere trent vekk sterk separasjonsangst i en omplasseringshund, så jeg foreslår at du bruker samme fremgangsmåte, fordi fremgangsmåten er lagt opp til å normalisere handlinger/bevegelser/lyder knyttet til det å være alene, samtidig som fokuset er på at hunden skal føle seg 100% komfortabel hele veien. Man tar musesteg. Metoden er perfekt for valper også, selv om valper teknisk sett ikke har separasjonsangst. Jeg skal skrive litt om hva jeg gjorde med min hund, og hvordan du kan endre litt på ting for å bruke samme metode på valpen din.

Litt om metoden: når det kom til å trene vekk separasjonsangsten hos hunden, så måtte jeg begynne på det tidligste punktet hunden følte stress. Hunden ble stressa lenge før jeg fysisk gikk ut døra: den stressa seg opp det øyeblikket jeg gikk mot gangen, så det var der jeg måtte begynne. Første steg var desensibilisere/normalisere lyder og handlinger knyttet til "nå går jeg" aktivitet.

15-20 ganger i løpet av dagen gikk jeg fra middagen/filmen/ryddingen og ruslet til gangen og tok på meg jakke, rørte i nøkler og annet, for så å returnere til det jeg gjorde uten noe om og men. "Nå går jeg" aktivitet ble en del av hverdagen til det punktet hvor hunden ikke engang gadd å løfte hodet fra sofaen når jeg gikk mot gangen og kledde på meg, for den lærte at disse tingene ikke lenger mente at den ble alene.

Da kunne jeg også begynne å ta i håndtaket/åpne og lukke døra (uten å gå ut). Da reagerte hunden igjen, men sluttet å komme løpende etter at jeg gjorde dette 15-20 ganger om dagen. Det ble normalisert og ikke lenger et tegn på at jeg gikk og den ble alene. Da kunne jeg begynne å gå ut, lukke døren, også øyeblikkelig gå inn igjen. Etter en dag eller to ble også dette normalisert, og da kunne jeg begynne å bli stående utenfor i 3 sekunder, så 5 sekunder, osv. Om hunden pep, gikk jeg øyeblikkelig inn igjen og tok flere steg tilbake i treningen.

Dette er viktig: om en hund har en dårlig opplevelse knyttet til å være alene (fordi den føler seg stresset/redd), så vil den erfaringen gjøre at den blir enda mer stressa neste gang. Før trodde man at om en hund pep når den ble forlatt, så måtte man vente til den var stille før man gikk inn igjen. Dette er feil siden lyd bare er et symptom og poenget er ikke å trene vekk piping, men trene hunden til å føle seg komfortabel alene. Om hunden piper, må man øyeblikkelig gå inn igjen for da har man gått for fort frem i treningen.

Etter 2 måneder kunne jeg kjøre til butikken. Etter 4 måneder kunne hunden være alene i flere timer. Det tok tid, men separasjonsangsten var veldig sterk og satt dypt. Nå kan jeg dra vekk når som helst på dagen uten problemer, og det viktigste er at hunden er 100% komfortabel alene.

Her er noen tips for hvordan du kan bruke samme fremgangsmåte med valpen din.

For det første, unngå situasjoner hvor du forsvinner så den blir stressa og leter/hyler for å finne deg. Jo mer den erfarer at det er skummelt å være uten deg, jo mer kan dette utvikle seg til å bli et problem.

For trening:

Sett opp et kontrollert miljø for å trene valpen til å bli komfortabel med å miste deg av syne. Er valpen komfortabel med å være i bur så lenge den kan se deg? Er den vant til å slappe av der mens du for eksempel sitter nært (sofa eller annet) og ser på tv/leser bok, eller mopper gulvet eller annet?

Da kan du for eksempel ha buret en plass hvor den kan se hele stua, inkludert et hjørne/døråpning hvor du potensielt kan forsvinne ut av syne. Forlat det du driver med, gå mot hjørne/døråpningen, også snur du lenge før du forsvinner ut av syne og går tilbake til det du drev med. Repeter igjen og igjen. Jeg vet ikke hvor intens valpen din er og på hvilket punkt den potensielt vil reagere. Om den har 'lært' at du kanskje forsvinner når du går mot hjørnet/døråpningen, så kan det være at den blir anspent bare du tar noen skritt i den retningen. Begynn på et punkt hvor valpen er komfortabel, også kan du gå nærmere og nærmere hjørnet/døråpningen for hver gang. Ta det i musesteg så du har god oversikt over hvor grensen til valpen din ligger.

Til slutt bør halve kroppen din forsvinne ut av syne bak hjørnet/døråpningen. Jeg foreslår at du på dette punktet venter litt med å øke vanskelighetsgraden, men bruker litt tid til å venne valpen til at bare halve kroppen forsvinner periodvis i løpet av dagen. Virker den helt komfortabel, kan du nå begynne å forsvinne helt bak hjørnet/døråpningen, men bare i et brøkdel av et sekund. Virker valpen komfortabel med det, så fortsetter du å trene på at du kun forsvinner i et brøkdel av et sekund i et døgn eller to før du forsiktig øker tiden du er ute av syne sekund for sekund. Om valpen reagerer med bekymring på et punkt, går du litt tilbake i treningen og går litt saktere frem.

Poenget er at man skal gå så sakte frem at valpen aldri rekker å stresse seg opp. Da får valpen muligheten til å erfare at den føler seg komfortabel med at du forsvinner ut av syne et lite øyeblikk, og at du alltid kommer tilbake.

Når valpen har fått erfart at dette er greit, så har man et godt grunnlag man kan bygge videre på.

Da kan du endelig legge inn litt trening på andre områder og i andre situasjoner også, for eksempel om valpen er løs og trotter etter deg, kan du gå inn på badet og lukke- og øyeblikkelig åpne døren. Jo mer den får erfart at det ikke er krise at du forsvinner i et brøkdel av sekund, jo enklere vil det bli når du begynner å forsvinne i 2 sekunder, 4 sekunder osv. Og jo lengre man kommer i treningen, jo fortere går treningen fremover. I starten bør man ta musesteg og da teller man sekunder, men etterhvert hopper man frem med minutter, deretter timer.

Siden det virker som om valpen din har et sterkt behov for tryggheten av å være nær deg, så er det ekstra viktig at du passer på at den føler mestring rundt alene-tid. Bruk god tid til å bygge et godt grunnlag. Vær også flink til å passe på at den føler mestring når dere trener på andre ting og er ute i miljøet sånn at den får utviklet god selvtillit, for det vil hjelpe.

Når det kommer til sofa-situasjonen: kjøp en sånn liten donut seng og ha den ved siden av deg i sofaen. Da slipper du at valpen ligger helt inntil deg. Det har reddet meg 😅 Jeg elsker å ha hunden i sofaen nær meg, men jeg vil også ha litt plass noen ganger, og jeg vil kunne skifte stilling eller reise meg uten å forstyrre hunden.

Lykke til. 

 

Anonymkode: 3cede...412

[AnonymBruker]

Jeg hadde AKKURAT samme situasjon når vi fikk vår i fjor. Den var helt opphengt i meg, og bare meg. Gikk jeg ut av rommet og den var alene med mannen min så hylte han. Den var på meg 24/7 i mange uker. Da kjente jeg veldig på det du beskriver, man fikk liksom aldri pause. 
 

Dette varte en god stund, men litt og litt så ble han tryggere på mannen min og nå kan han fint være alene med andre folk uten meg. Vi gjorde ikke noe konkret, jeg aksepterte bare at han hadde et stort behov for nærhet og trygghet og tok alt veldig rolig. Nå har vi en veldig trygg tenåringshund. Jeg er helt sikkert på at vi hadde fått masse adferdsproblemer om vi ikke tok det i hans tempo. Tror noen valper bare er slik. 
 

Det går seg til, masse lykke til! 

Anonymkode: 5f7e9...b44