begynner å angre å ha hund

[AnonymBruker]

Hei, Jeg sitter med en 12 ukers valp som jeg heter hjem for et par uker siden.

jeg begynner å kjenne på et anger om å ha kjøpt hund. Jeg har alltids vokst opp med dyr og har alltids hatt en hund i hjemmet siden jeg var liten, og nu har jeg kjøpt en helt egen en. Jeg har alltid forstått hvor mye tid hund tar, at man må gi den kos/opperksomhet, trene den/aktivisere den, og at det er mye som jeg blir nødt til å offer for den. Jeg har jo selvfølgelig tenkt veldig gjennom dette.

dette her er heller ikke første gang jeg håndterer en valp og som valpe og rutine messing så går alt som smurt! Jeg trener den jevnlig, sosialiserer den, aktiviserer den og det generelle. Den er i bunn og grunn veldig flink, MEN det store problemet er at den er VELDIG knyttet til meg.

Jeg skjønner det jo litt siden den er en valp, men jeg synes det begynner å bli litt mye. Når den ikke ser meg eller vet at jeg ikke er tilstede så får den panikk og hyler og skal Leite etter meg. Når jeg er hos andre med den og den ikke ser meg, så driter den i de andre menneskene i rommet og skal finne meg. Den er skyggen min. Jeg har øvd MASSE med trening av bur, og den var «godt» trent til å være i bur når jeg fikk den. Den får også panikk når den er i bur og ikke hører meg, seg meg eller vet jeg ikke er tilstede. Dette var ikke et problem når jeg hentet den. 
Den er som sagt oppi meg. Skal jeg sitte i sofaen så skal den sitte med og da «graver den seg» inntil meg.

jeg har søkt opp dette, sett på videoer og hørt om råd men ingenting hjelper. Jeg er en person som liker å få litt «space» til tider og trenger litt pusterom. 
 

er desperat etter hjelp og tips🫶🏻

Anonymkode: 4f070...e9c

[AnonymBruker]

Den er jo fortsatt en liten baby, så her ville jeg bare gitt det tid. 

Fortsett å gjør daglige ting, gå på do, gå på kjøkkenet osv. 

Etterhvert begynn å lukk døren, gå inn i igjen, lukk døren og vent noen sekunder, åpne døren og fortsett sånn. 

12 uker er ingenting, du har hatt den i knapt en mnd og skal ha den i 10 år til. Gi det tid og la den få bli kjent med deg. Det er du som er dens nye familie, og den er tatt fra alt den kjenner. Klart den er redd og usikker da. 

Anonymkode: 4ae9c...44f

[AnonymBruker]

Det høres så sykt koselig ut og jeg savner å ha valp når jeg leser dette. Men skjønner godt at du er litt overveldet. Husk at det går over etterhvert! Den er bare baby enda  

Anonymkode: c2349...845

[AnonymBruker]

Da får du tenke tilbake til HVORFOR DU VILLE HA VALP

 

Du visste jo hvilket ansvar du tok på deg. Stå i det.

Anonymkode: 9a678...057

[AnonymBruker]

Det går nok over etterhvert. 

Anonymkode: 0833c...95c

[Himmelen_91]

stakkars valp! Legg den ut på Finn igjen. Håper noen kan gi valpen tryggheten den trenger og kosen ❤️ 

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hei, Jeg sitter med en 12 ukers valp som jeg heter hjem for et par uker siden.

jeg begynner å kjenne på et anger om å ha kjøpt hund. Jeg har alltids vokst opp med dyr og har alltids hatt en hund i hjemmet siden jeg var liten, og nu har jeg kjøpt en helt egen en. Jeg har alltid forstått hvor mye tid hund tar, at man må gi den kos/opperksomhet, trene den/aktivisere den, og at det er mye som jeg blir nødt til å offer for den. Jeg har jo selvfølgelig tenkt veldig gjennom dette.

dette her er heller ikke første gang jeg håndterer en valp og som valpe og rutine messing så går alt som smurt! Jeg trener den jevnlig, sosialiserer den, aktiviserer den og det generelle. Den er i bunn og grunn veldig flink, MEN det store problemet er at den er VELDIG knyttet til meg.

Jeg skjønner det jo litt siden den er en valp, men jeg synes det begynner å bli litt mye. Når den ikke ser meg eller vet at jeg ikke er tilstede så får den panikk og hyler og skal Leite etter meg. Når jeg er hos andre med den og den ikke ser meg, så driter den i de andre menneskene i rommet og skal finne meg. Den er skyggen min. Jeg har øvd MASSE med trening av bur, og den var «godt» trent til å være i bur når jeg fikk den. Den får også panikk når den er i bur og ikke hører meg, seg meg eller vet jeg ikke er tilstede. Dette var ikke et problem når jeg hentet den. 
Den er som sagt oppi meg. Skal jeg sitte i sofaen så skal den sitte med og da «graver den seg» inntil meg.

jeg har søkt opp dette, sett på videoer og hørt om råd men ingenting hjelper. Jeg er en person som liker å få litt «space» til tider og trenger litt pusterom. 
 

er desperat etter hjelp og tips🫶🏻

Anonymkode: 4f070...e9c

Høres ut som en hund som har begynt å utvikle separasjonsangst. Ligger dette i gene fra foreldrene dens?  Gi den tilbake til oppdretter o.l så de kan finne et nytt hjem tenker jeg er lurt i dette tilfellet om du ikke vil ha en hund som begynner å bli sånn her. 

[AnonymBruker]

Selvstendighet og trygghet må trenes på. Men dette høres ikke normalt ut. Jeg har hatt en hund med seperasjonsangst og han var ikke så klengete hjemme og blant folk. Problemet var bare når han var alene. 

Så om dette er overtrening og du har trent opp valpen til å bli avhengig av deg, eller om det er seperasjonsangst er vanskelig å si. 

Anonymkode: 5a27b...443

[AnonymBruker]

Det er en liten baby som akkurat har mistet mammaen sin og alt som er kjent. Du er tryggheten. Skjerp deg eller gi den tilbake til oppdretter asap. 

Anonymkode: 58f07...94b

[AnonymBruker]

Å få puppy blues er vanlig. Ingen hunder er perfekte, alle har sitt. Du kan velge å jobbe med det så det ikke eskalerer, eller levere tilbake til oppdretter.

Anonymkode: 5380b...b32

[AnonymBruker]

Bare sånn at du er klar over det. 
12 uker er alt for tidlig å begynne med systematisk trening. Du må gi valpen tid til å bli trygg! En så ung valp skal verken gå tur eller trene. 

Det høres ut som at du har selv laget deg et problem ved å overstimulere en alt for ung valp. Den er 12 uker gammel. Ro deg ned litt og slapp av. Bli kjent med valpen, start med det hverdagslige. Få inn hverdagsrutiner, introdusere nye ting og folk som skal bli en del av livet og hverdagen til valpen litt og litt. Det skal lite til å overstimulere en valp. Du skal ikke gå fra 0 til 100 på en dag. 
Oppdrettere trener på nye plasser og situasjoner med valpene. Men det skjer som oftest sammen med kullsøsken og/eller mor. Nå er valpen helt alene, på et nytt sted med nye folk. Ro deg ned litt med treningen, ellers så skaper du store problemer for deg selv og valpen din. 

Anonymkode: 5a27b...443

[AnonymBruker]

Blir både lei meg og sint. La den valpen få komme tilbake der den kom fra. 

Anonymkode: bb8f2...c9a

[AnonymBruker]

Min var også sånn i starten, det var jo bare koselig å ha en liten skygge. Det blir bedre, de blir mer selvstendige etter hvert, den er tross alt bare en baby enda.

Anonymkode: ab4be...f2a

[AnonymBruker]

Det er en valp, hva forventer du. Den kommer til å være inni bobla di og det vil være mye jobb og vanskelig helt til den er 2-3 år gammel...

Anonymkode: 031e5...b89

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (2 timer siden):

Høres ut som en hund som har begynt å utvikle separasjonsangst. Ligger dette i gene fra foreldrene dens?  Gi den tilbake til oppdretter o.l så de kan finne et nytt hjem tenker jeg er lurt i dette tilfellet om du ikke vil ha en hund som begynner å bli sånn her. 

Det samme tenker jeg. Jeg har hatt en del fremtidige tjenestehunder som forvert det første året og de har aldri vært så avhengig av meg. Men der er jo det mentale noe av det viktigste når man velger foreldredyr, dessverre virker det ikke som det er så viktig hos de som ikke aktivt avler brukshunder. 

Anonymkode: c821e...235

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei, Jeg sitter med en 12 ukers valp som jeg heter hjem for et par uker siden.

jeg begynner å kjenne på et anger om å ha kjøpt hund. Jeg har alltids vokst opp med dyr og har alltids hatt en hund i hjemmet siden jeg var liten, og nu har jeg kjøpt en helt egen en. Jeg har alltid forstått hvor mye tid hund tar, at man må gi den kos/opperksomhet, trene den/aktivisere den, og at det er mye som jeg blir nødt til å offer for den. Jeg har jo selvfølgelig tenkt veldig gjennom dette.

dette her er heller ikke første gang jeg håndterer en valp og som valpe og rutine messing så går alt som smurt! Jeg trener den jevnlig, sosialiserer den, aktiviserer den og det generelle. Den er i bunn og grunn veldig flink, MEN det store problemet er at den er VELDIG knyttet til meg.

Jeg skjønner det jo litt siden den er en valp, men jeg synes det begynner å bli litt mye. Når den ikke ser meg eller vet at jeg ikke er tilstede så får den panikk og hyler og skal Leite etter meg. Når jeg er hos andre med den og den ikke ser meg, så driter den i de andre menneskene i rommet og skal finne meg. Den er skyggen min. Jeg har øvd MASSE med trening av bur, og den var «godt» trent til å være i bur når jeg fikk den. Den får også panikk når den er i bur og ikke hører meg, seg meg eller vet jeg ikke er tilstede. Dette var ikke et problem når jeg hentet den. 
Den er som sagt oppi meg. Skal jeg sitte i sofaen så skal den sitte med og da «graver den seg» inntil meg.

jeg har søkt opp dette, sett på videoer og hørt om råd men ingenting hjelper. Jeg er en person som liker å få litt «space» til tider og trenger litt pusterom. 
 

er desperat etter hjelp og tips🫶🏻

Anonymkode: 4f070...e9c

Hjelpes! Valpen er jo fortsatt veldig liten og det er jo ikke såå mange ukene siden du overtok den. Selvfølgelig vil den være med deg da, den har jo ikke mammaen sin lengre. Jeg har selv en valp på 8mnd nå, den var lik når den var mindre.

Anonymkode: dc4b3...7ff

[Sarb0b]

Himmelen_91 skrev (3 timer siden):

stakkars valp! Legg den ut på Finn igjen. Håper noen kan gi valpen tryggheten den trenger og kosen 

Endret 17. april av Sarb0b

[AnonymBruker]

Sarb0b skrev (1 minutt siden):

Er på ingen måter synd i den😘 den får stell og kos og opperksomhet. Han får alt han trenger og bare fordi han er skyggen min så behandles han ikke dårlig. 
ser visst ut som om du ikke helt forsto hva jeg skreiv🙈 lite liv kanskje når du skrives sånt. E ute etter kjerring råd.

 

Anonymkode: 4f070...e9c

[Perle]

Først, det et er ikke lov å skrive på dialkekt her inne. 

Altså, du har en tolv uker gammel valp, hvis nettopp har mistet mammaen sin. Ja, det er HUND, men den er fortsatt en baby. Ksn jo håpe, at du har kjøpt en registret og helsesjekket valp, hvis foreldre er registrete, helsejekket og oppfyllt raseklubbenss kriterier. Noe sier meg desverre, at dette ikke er tilfellet, men valpen din fortjener uansett det beste.

Du må lage en "safe-space" til den. En valpehage, seng, eller stort bur, hundehus, ingjerdning ute. Lær den "sitt", "bli", "og gå å legge deg" som kommando. Valpen på ha en plass der den kan slappe av og slippe stresse. 

Så MÅ du øve på seperajon. Gå på do/i dusjen først, men valpen er i buret/bingen, /sengen/sin eller kjøkkenet. Så gå ut å hent posten men s den ligger alene. Se på TV, og be den legge seg i sengen sin. 

Forlat dennår den er opptatt med en leke bein, eller sover, og når du kommer tilbake, ALDRI lag noen scene. INGEN velkomstsenase. Ikke gjør det til noen big deal at du går eller kommer tilbake.

__Utover dette, er det faktsik din plikt og kose med denne lille. Som nevnt ovenfor, dette er faktisk en "baby". Hvis du synes dette er invaderende, klengete og irriternde, kansje denne lille valpen i stedet burde vært hos noen, hvis seriøst ønsker seg en liten hund.

[AnonymBruker]

Huff, det er noen stygge svar her som du absolutt ikke fortjener.
Det er mange som sitter med den følelsen du har når det er ny valp i hus! Og det er helt greit! Det er en kjempestor livsendring å plutselig ha en valp i hus, som krever din oppmerksomhet, og all den kunnskap du bør ha for at valpen skal vokse opp og bli et harmonisk medlem i vår verden.

Du nevner ingenting om hvilken rase/blanding du har. Genetikk spiller en stor rolle når det kommer til de problemene du nevner. Det er derfor det er så viktig å gjøre god research når man leter etter en hund.

En annen ting er hvordan du belønner valpen, og hvordan dere har trent. Har du valpegrind, en plass du kan sette valpen når du ikke har tid og ork til å hauke over den? En plass hvor valpen kan roe seg ned og bare kose seg med en nedfryst kong eller tyggesaker og gummileker for verkende valpetenner? Hva gjør du straks hunden følger etter deg, eller piper og sutrer? Gir du den oppmerksomhet? "Belønner" du at valpen er klengete? Løfter du opp valpen mye? 

Jeg ville startet der hvis du ikke har valpegrind allerede. Kjøp deg en valpegrind. Det er så INDERLIG verdt investeringen. Lag en koselig liten krok for valpen, hvor den har en deilig seng, vannskål, litt leker og en plass hvor valpen får ro. Husk at en valp skal sove rundt 16-18 timer i døgnet. Får valpen nok fred og ro? En valp som er overstimulert kan også være forferdelig klengete og masete, og oppføre seg som om den har tonnevis av energi når alt den egentlig trenger er litt time out og mulighet for en god runde søvn.
Ta med valpen ut på oppdagelsesferd, lukt på ting, smak på ting, lek litt - og så inn for å sitte i valpegrinden en time eller to. Så ut igjen for å titte litt på verden igjen, leke litt med deg. Du kan trene "på plass" trening med matte, en øvelse som trener hunden til å forstå at den skal ligge i sengen sin, for eksempel. Belønn rikelig når hunden gjør det du ønsker den skal gjøre.

Hvis jeg var deg, så ville jeg meldt meg på valpekurs og spurt instruktøren om litt tips. De har ofte gode tips i ermet. 
Masse lykke til! Dette klarer du!

Anonymkode: d97d8...499