Autisme og kjærlighet med aldersforskjell – hva bør jeg være obs på?

[AnonymBruker]

Hei!
Jeg har nylig blitt sammen med en mann som er 17 år eldre enn meg og jeg er 22. Jeg trives med ham, men kjenner samtidig på en del tanker generelt. Har du noen råd eller refleksjoner om forhold med slik aldersforskjell?

I tillegg har jeg autisme, noe som noen ganger gjør det litt vanskeligere for meg å vite hva jeg burde være bevisst på i en slik situasjon. Det er ikke alltid like lett å tolke hva som er "normalt", hva jeg bør tenke ekstra over eller hvordan jeg best kan sette grenser og kommunisere godt i et forhold.

Setter stor pris på innspill☺️

Anonymkode: a65af...c9c

[AnonymBruker]

Hei, jeg har selv asperger og har vært i et forhold med 19 års aldersforskjell. Jeg ser at du er ung, bare 22 år. Er du kvinne? 

I mitt tilfelle var jeg veldig naiv og godtroende da jeg var ung. Jeg trodde liksom på alt det andre sa, men sånn var det selvfølgelig ikke. Folk kan si så mye rart og mene noe helt annet.

Jeg vet ikke hvordan du er, men unge kvinner med asperger har større risiko for å bli utnyttet og manipulert/kontrollert, nettopp fordi de er naive, godtroende, ærlige og har vanskeligheter med å sette grenser. I tillegg kommer selvfølgelig også vanskeligheter med å vurdere hvorvidt en situasjon eller handling er ok eller ikke. I din situasjon er det en viss ubalanse i maktforholdet mellom dere, i og med at han er eldre og du er autist. Det gjør deg mer sårbar for å bli utnyttet og kontrollert. Bare vær observant på det og pass på at han ikke forventer noe av deg som han ikke selv også følger. Det må være like "regler" for dere begge.

Jeg har en tendens til å få emosjonelle reaksjoner i etterkant av negative hendelser. Gjerne dagen etter eller til og med uken eller måneden etter. Kanskje du også er sånn? Den ekstra lange tiden det tar å prosessere situasjoner gjør det litt ekstra vanskelig å si ifra hvis noe oppleves som ubehagelig. For man kjenner det gjerne ikke i øyeblikket. Og da virker det fort litt idiotisk å komme uken etter og si ifra om at man opplevde en situasjon for 7 dager siden som ubehagelig. Dette er muligens noe du kan være observant på og snakke med ham om. Selv er han sannsynligvis mye mer i kontakt med sine egne følelser og grenser. Han er eldre enn deg og har livserfaring, dermed må han være forsiktig med å presse deg. Han må passe på å gi deg tid til å kjenne etter hvordan du har det.

I tillegg vil jeg anbefale deg å lese bøker om parforhold og kommunikasjon. Gjerne også om psykisk vold og manipulasjon, sånn at du står bedre styrket til å kunne håndtere og gjennomskue vanskelige situasjoner. Jeg mener ikke at kjæresten din er manipulerende eller slem, men det er viktig å kunne forstå alle former for kommunikasjon. Også negative og manipulerende former.

Alle mennesker kan bli teite og slemme i en konfliktsituasjon, og da vil kunnskap kunne hjelpe deg til å løse opp i de eventuelle konfliktene dere har. Selv gikk jeg helt i lås da jeg var ung. Jeg forsto ikke hvordan jeg skulle håndtere krangler eller konflikter og forsto ikke hvor mye andre kan lyve og manipulere. Ikke nødvendigvis fordi de er slemme, men kanskje heller fordi de ville unngå konflikter eller unngå å såre meg osv. Det hadde hjulpet meg mye om jeg hadde den kunnskapen jeg har nå.

Anonymkode: ff34f...27a

[AnonymBruker]

Hjelpes!

Du bør være klar over at du befinner deg i farlig farvann med høy risiko for å bli brukt og utnyttet i en slik "usynlig" maktubalanse.

Har denne mannen vist noen tendenser til å trø over noen av dine grenser allerede, ettersom du nevner dette?

Har han på noen som helst måte fått deg til å føle deg dårlig/ikke respektert?

Initierer han god, sunn og åpen kommunikasjon rundt viktige samtaler, da spesielt hvis du tar opp noe som har såret deg f.eks?

Anonymkode: 82bf0...d96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei, jeg har selv asperger og har vært i et forhold med 19 års aldersforskjell. Jeg ser at du er ung, bare 22 år. Er du kvinne? 

I mitt tilfelle var jeg veldig naiv og godtroende da jeg var ung. Jeg trodde liksom på alt det andre sa, men sånn var det selvfølgelig ikke. Folk kan si så mye rart og mene noe helt annet.

Jeg vet ikke hvordan du er, men unge kvinner med asperger har større risiko for å bli utnyttet og manipulert/kontrollert, nettopp fordi de er naive, godtroende, ærlige og har vanskeligheter med å sette grenser. I tillegg kommer selvfølgelig også vanskeligheter med å vurdere hvorvidt en situasjon eller handling er ok eller ikke. I din situasjon er det en viss ubalanse i maktforholdet mellom dere, i og med at han er eldre og du er autist. Det gjør deg mer sårbar for å bli utnyttet og kontrollert. Bare vær observant på det og pass på at han ikke forventer noe av deg som han ikke selv også følger. Det må være like "regler" for dere begge.

Jeg har en tendens til å få emosjonelle reaksjoner i etterkant av negative hendelser. Gjerne dagen etter eller til og med uken eller måneden etter. Kanskje du også er sånn? Den ekstra lange tiden det tar å prosessere situasjoner gjør det litt ekstra vanskelig å si ifra hvis noe oppleves som ubehagelig. For man kjenner det gjerne ikke i øyeblikket. Og da virker det fort litt idiotisk å komme uken etter og si ifra om at man opplevde en situasjon for 7 dager siden som ubehagelig. Dette er muligens noe du kan være observant på og snakke med ham om. Selv er han sannsynligvis mye mer i kontakt med sine egne følelser og grenser. Han er eldre enn deg og har livserfaring, dermed må han være forsiktig med å presse deg. Han må passe på å gi deg tid til å kjenne etter hvordan du har det.

I tillegg vil jeg anbefale deg å lese bøker om parforhold og kommunikasjon. Gjerne også om psykisk vold og manipulasjon, sånn at du står bedre styrket til å kunne håndtere og gjennomskue vanskelige situasjoner. Jeg mener ikke at kjæresten din er manipulerende eller slem, men det er viktig å kunne forstå alle former for kommunikasjon. Også negative og manipulerende former.

Alle mennesker kan bli teite og slemme i en konfliktsituasjon, og da vil kunnskap kunne hjelpe deg til å løse opp i de eventuelle konfliktene dere har. Selv gikk jeg helt i lås da jeg var ung. Jeg forsto ikke hvordan jeg skulle håndtere krangler eller konflikter og forsto ikke hvor mye andre kan lyve og manipulere. Ikke nødvendigvis fordi de er slemme, men kanskje heller fordi de ville unngå konflikter eller unngå å såre meg osv. Det hadde hjulpet meg mye om jeg hadde den kunnskapen jeg har nå.

Anonymkode: ff34f...27a

Ja! Alt dette! Veldig godt beskrevet og forklart. Les gjerne dette svaret flere ganger ts ❤️

Anonymkode: 82bf0...d96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hei, jeg har selv asperger og har vært i et forhold med 19 års aldersforskjell. Jeg ser at du er ung, bare 22 år. Er du kvinne? 

I mitt tilfelle var jeg veldig naiv og godtroende da jeg var ung. Jeg trodde liksom på alt det andre sa, men sånn var det selvfølgelig ikke. Folk kan si så mye rart og mene noe helt annet.

Jeg vet ikke hvordan du er, men unge kvinner med asperger har større risiko for å bli utnyttet og manipulert/kontrollert, nettopp fordi de er naive, godtroende, ærlige og har vanskeligheter med å sette grenser. I tillegg kommer selvfølgelig også vanskeligheter med å vurdere hvorvidt en situasjon eller handling er ok eller ikke. I din situasjon er det en viss ubalanse i maktforholdet mellom dere, i og med at han er eldre og du er autist. Det gjør deg mer sårbar for å bli utnyttet og kontrollert. Bare vær observant på det og pass på at han ikke forventer noe av deg som han ikke selv også følger. Det må være like "regler" for dere begge.

Jeg har en tendens til å få emosjonelle reaksjoner i etterkant av negative hendelser. Gjerne dagen etter eller til og med uken eller måneden etter. Kanskje du også er sånn? Den ekstra lange tiden det tar å prosessere situasjoner gjør det litt ekstra vanskelig å si ifra hvis noe oppleves som ubehagelig. For man kjenner det gjerne ikke i øyeblikket. Og da virker det fort litt idiotisk å komme uken etter og si ifra om at man opplevde en situasjon for 7 dager siden som ubehagelig. Dette er muligens noe du kan være observant på og snakke med ham om. Selv er han sannsynligvis mye mer i kontakt med sine egne følelser og grenser. Han er eldre enn deg og har livserfaring, dermed må han være forsiktig med å presse deg. Han må passe på å gi deg tid til å kjenne etter hvordan du har det.

I tillegg vil jeg anbefale deg å lese bøker om parforhold og kommunikasjon. Gjerne også om psykisk vold og manipulasjon, sånn at du står bedre styrket til å kunne håndtere og gjennomskue vanskelige situasjoner. Jeg mener ikke at kjæresten din er manipulerende eller slem, men det er viktig å kunne forstå alle former for kommunikasjon. Også negative og manipulerende former.

Alle mennesker kan bli teite og slemme i en konfliktsituasjon, og da vil kunnskap kunne hjelpe deg til å løse opp i de eventuelle konfliktene dere har. Selv gikk jeg helt i lås da jeg var ung. Jeg forsto ikke hvordan jeg skulle håndtere krangler eller konflikter og forsto ikke hvor mye andre kan lyve og manipulere. Ikke nødvendigvis fordi de er slemme, men kanskje heller fordi de ville unngå konflikter eller unngå å såre meg osv. Det hadde hjulpet meg mye om jeg hadde den kunnskapen jeg har nå.

Anonymkode: ff34f...27a

Ja, jeg er kvinne

Jeg har lest bøker og er generelt god til å maskere, men det er liksom så vanskelig å forstå alt i praksis😑 

Takk for råd☺️

Anonymkode: a65af...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hjelpes!

Du bør være klar over at du befinner deg i farlig farvann med høy risiko for å bli brukt og utnyttet i en slik "usynlig" maktubalanse.

Har denne mannen vist noen tendenser til å trø over noen av dine grenser allerede, ettersom du nevner dette?

Har han på noen som helst måte fått deg til å føle deg dårlig/ikke respektert?

Initierer han god, sunn og åpen kommunikasjon rundt viktige samtaler, da spesielt hvis du tar opp noe som har såret deg f.eks?

Anonymkode: 82bf0...d96

Dette er et ganske nytt forhold, men han er veldig snill og vet jeg har autisme.

Ikke noe ille har skjedd, men fikk diagnosen for ikke alt for lenge siden og har jo ikke mye erfaring med forhold

Anonymkode: a65af...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg er kvinne

Jeg har lest bøker og er generelt god til å maskere, men det er liksom så vanskelig å forstå alt i praksis😑 

Takk for råd☺️

Anonymkode: a65af...c9c

Ja, det skjønner jeg. Fortsett å lese og husk at ting vil bli bedre, for gjennom livserfaring vil du tilegne deg både klokskap og bedre strategier. Jeg er en helt annen i dag enn da jeg var ung.

Husk også at de fleste mennesker ikke viser hele sin personlighet før det har gått ett til to år. Og man vet ikke hvordan den andre virkelig er før man har hatt en krangel. Personlig er jeg utrolig glad for at jeg ikke kastet meg inn i samboerskap med folk. Jeg har vært en tildels dårlig menneskekjenner og da var det godt at vi ikke bodde sammen.

Du må passe på å ta vare på din frihet, så jeg vil ihvertfall anbefale deg å vente lenge med å flytte sammen. Lykke til, kjære Ts.

Anonymkode: ff34f...27a

[AnonymBruker]

Jeg er over 40 nå og fikk autismediagnose i fjor. Jeg liker svaret fra AB …27a.

Jeg kan dessverre bekrefte at det er en kjent risikofaktor for å oppleve overtramp å være autistisk og kvinne. Jeg tenkte at jeg her kan dele noen av mine erfaringer fra mitt liv.

Fordi jeg ofte trenger flere sjanser for å få til samspill med andre, trodde jeg det var trygt å la andre og få flere sjangser ovenfor meg. Der tok jeg grundig feil. Mitt liv har blitt bedre når jeg kutter ut folk etter en advarsel og en oppvasksamtale. Dette tar tid for meg, men forsøker å ta det innen rimelig tid, f.eks dagen etter noe har skjedd. Kun de som tar ansvar for seg, reflekterer og viser imøtekommenhet for det jeg tar opp blir værende i livet mitt. Det betyr og at det aldri skal komme gang nr. To.

Jeg har blitt kalt manipulerende så mange ganger, og samtlige gangene ikke skjønt noe av det, at jeg trodde definisjonen på manipulasjon var å påvirke andre mennesker til å gjøre noe, men du er ikke klar over at det er det du gjør. Jeg tok grundig feil. Manipulasjon er effektiv, målrettet, bevist påvirkning for egen vinning og de som gjør det vet hva de driver med og kjenner godt til hva de trenger, ønsker å oppnå og er for feig til å be om det med nøytrale ord på en sårbar måte. Det er altså virkelig ille. Det går helt fint å samtale direkte med folk om at du tenker det er manipulasjon det de gjør og sier, og det er fair å spørre direkte om de ønsker å formidle sine ønsker forsøksvis på nytt på en bedre måte.

Jeg har et helsikkes temperament, og liker ikke at det går ut over andre. Og slik ble jeg overkontrolert, for jeg er noe treg til å forstå hva slags følelser jeg kjenner i meg. Så jeg har måtte lære at jeg forstås ikke ordentlig i situasjoner hvor jeg sier ifra hva som er viktig for meg før jeg viser sinne. Vi snakker ikke om raseriutbrudd, bare at når jeg vil sette grenser nytter det å «ta på meg den sinte stemmen og det sinte ansiktet».

Kommunikasjonsmessig er det nyttig å beskrive situasjonen - fra ditt synspunkt, så si hva du ønsker og deretter konsekvensene av at om det ikke gjøres noe. Så kan du avslutte med å gjenta hva du ønsker at skal gjøres.

For å lese deg opp på relasjoner eller gå på kurs vil jeg anbefale det som er fra ekteparet Gottman, de er dyktig og nevroinklusive i det de har produsert.

Min erfaring med voksne mannfolk som blir kjæreste med helt unge kvinner er dessverre dårlig. Det betyr ikke at jeg er imot aldersforskjell, jeg har bare sett mye problematisk. Det viktigste å huske er at om det foregår noe som du ikke vet om er greit for deg, så har du lov å si ifra at det må opphøre mens du kjenner etter. F. Eks. «Takk for spørsmålet, jeg skal kjenne etter, så nå sitter jeg stille ei stund, så kommer jeg tilbake til det når jeg er klar», de dårlige folkene vil gjerne ikke gi deg den tida du trenger. De har hastverk. Eller de lager regler du må følge, men ingen av de tingene du ber om er «viktig nok». Noen godtar ikke at du viser negative følelser, inklusive sinne. Disse er ikke gode å forholde seg til.

 Det nytter å si ifra om det er noe, gjerne med sinne.

Sånn ellers, gratulerer med kjærest!

Anonymkode: 3244a...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er et ganske nytt forhold, men han er veldig snill og vet jeg har autisme.

Ikke noe ille har skjedd, men fikk diagnosen for ikke alt for lenge siden og har jo ikke mye erfaring med forhold

Anonymkode: a65af...c9c

Jeg anbefaler deg å lese deg opp på tilknytningsteori og bli godt kjent med de ulike typene. Dette anbefaler jeg alle som er i forhold, men spesielt oss på spekteret. Flere terapauter har snakket om viktigheten bak dette til meg før jeg gadd å dykke inn i det, men det er utrolig fascinerende og interessant faktisk. Man gjenkjenner menneskers mønstre enda lettere, og det blir lettere å navigere relasjoner av alle slag dess mer man lærer om det!

Anonymkode: 82bf0...d96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg anbefaler deg å lese deg opp på tilknytningsteori og bli godt kjent med de ulike typene. Dette anbefaler jeg alle som er i forhold, men spesielt oss på spekteret. Flere terapauter har snakket om viktigheten bak dette til meg før jeg gadd å dykke inn i det, men det er utrolig fascinerende og interessant faktisk. Man gjenkjenner menneskers mønstre enda lettere, og det blir lettere å navigere relasjoner av alle slag dess mer man lærer om det!

Anonymkode: 82bf0...d96

Jeg har gjort noen forsøk på å sette meg inn i tilknytningsteori og jeg synes det er vissvass. Det er for meg på nivå med gule, blå, grønne og røde mennesker fra boka omgitt av idioter. Jeg vet at mange synes det er nyttig med litt enklere kategorier å forholde seg til, men for min del er det best om de erfaringene jeg gjør selv stemmer overens med teoriene og for min del gjør det det ikke.

Går jeg inn for det lærer jeg meg et menneskes mønster nogenlunde utenat i løpet av noen måneder. Både forenklinger og mønstergjennkjenning har hatt svært begrenset verdi for mitt samspill med andre. Det jeg har trengt er kommunikasjonsstrategier som ivaretar meg uavhengig av hva og hvordan en kan plassere meg og de andre i kategorier.

Anonymkode: 3244a...aa5

[AnonymBruker]

De fleste normale menn ønsker ikke være sammen med damer som er unge nok til å være døtrene deres.

Hvilken erfaring har han med kvinner fra før?

Anonymkode: 4303b...1af

[AnonymBruker]

Kjære deg…han er for gammel for deg… 

 

Anonymkode: 1b8a8...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har gjort noen forsøk på å sette meg inn i tilknytningsteori og jeg synes det er vissvass. Det er for meg på nivå med gule, blå, grønne og røde mennesker fra boka omgitt av idioter. Jeg vet at mange synes det er nyttig med litt enklere kategorier å forholde seg til, men for min del er det best om de erfaringene jeg gjør selv stemmer overens med teoriene og for min del gjør det det ikke.

Går jeg inn for det lærer jeg meg et menneskes mønster nogenlunde utenat i løpet av noen måneder. Både forenklinger og mønstergjennkjenning har hatt svært begrenset verdi for mitt samspill med andre. Det jeg har trengt er kommunikasjonsstrategier som ivaretar meg uavhengig av hva og hvordan en kan plassere meg og de andre i kategorier.

Anonymkode: 3244a...aa5

Det er langt ifra enklere kategorier - det er komplekst. Jeg har enda til gode å treffe et eneste menneske det ikke stemmer på, etter endt utdanning og flerårig praksis innenfor feltet.

Det gjør at man ikke behøver å bruke så mye som flere måneder på å forutsi noens mønstre, slik du beskriver. For meg er det altfor lenge.

Anonymkode: 82bf0...d96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

De fleste normale menn ønsker ikke være sammen med damer som er unge nok til å være døtrene deres.

Hvilken erfaring har han med kvinner fra før?

Anonymkode: 4303b...1af

Han har vært i forhold før

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kjære deg…han er for gammel for deg… 

 

Anonymkode: 1b8a8...8fb

Vi er begge voksne

Anonymkode: a65af...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei!
Jeg har nylig blitt sammen med en mann som er 17 år eldre enn meg og jeg er 22. Jeg trives med ham, men kjenner samtidig på en del tanker generelt. Har du noen råd eller refleksjoner om forhold med slik aldersforskjell?

I tillegg har jeg autisme, noe som noen ganger gjør det litt vanskeligere for meg å vite hva jeg burde være bevisst på i en slik situasjon. Det er ikke alltid like lett å tolke hva som er "normalt", hva jeg bør tenke ekstra over eller hvordan jeg best kan sette grenser og kommunisere godt i et forhold.

Setter stor pris på innspill☺️

Anonymkode: a65af...c9c

Tror ikke du vil bli misbrukt  Det kommer heldigvis en ny samtykke lov, og en tilhørende sex-samtykke app, slik at det blir vanskeligere å bli misbrukt - en slipper nå å gå rundt i frykt for at enkelt personer skal misbruke vilfarelsen om hva som egentlig står i loven  

Det jeg kan si er at aggresjon ikke funker - aldri gjort. Svært mange autister er svært god på logisk tenking, så det å prøve å være "manipulativ" og angripe problemer på en logisk måte er ofte en bedre strategi enn å ty til emosjonelle utbrudd.

 

Anonymkode: f3e3d...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det jeg kan si er at aggresjon ikke funker - aldri gjort. Svært mange autister er svært god på logisk tenking, så det å prøve å være "manipulativ" og angripe problemer på en logisk måte er ofte en bedre strategi enn å ty til emosjonelle utbrudd.

Ofte det som er logisk for en del autister gir ikke mening for andre. 

Anonymkode: a65af...c9c

[AnonymBruker]

Generelt og min mening: du er for ung for en slik aldersforskjell. 

Anonymkode: c75a2...752

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Generelt og min mening: du er for ung for en slik aldersforskjell. 

Anonymkode: c75a2...752

Mange sier det, men kan jeg spørre om en mer grundig forklaring? Hadde folk tenkt det samme om det var ei kvinne som var mye eldre?

Folk på min alder har jo også sine ulemper. Trenger ikke nødvendigvis å være at ca. lik alder = bra, for det handler jo om individet i seg selv. 

Anonymkode: a65af...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Mange sier det, men kan jeg spørre om en mer grundig forklaring? Hadde folk tenkt det samme om det var ei kvinne som var mye eldre?

Folk på min alder har jo også sine ulemper. Trenger ikke nødvendigvis å være at ca. lik alder = bra, for det handler jo om individet i seg selv. 

Anonymkode: a65af...c9c

Fordi man er mer naiv og tilbøyelig for å la andre trø over våre grenser. Jeg kjenner ikke en eneste kvinne som ikke ble utnyttet eller brukt på en eller annen ubehagelig eller utrygg måte i årene før 25-26 år.

Eldre menn vet dette. Mange av dem vil også snakke om hvordan de er "doms" altså, dominerende i sengen, men det mange av dem driver med er seksuell utnyttelse som ikke har noe med reell sub/dom å gjøre. Et ekte sub/dom forhold kommuniserer tydelig, avtaler kodeord/stoppord, og har stort fokus på aftercare. Disse mennene jeg sikter til, liker å bruke yngre kvinner som ikke enda har lært hva som egentlig tilhører den verdenen. De er ok med å være en sexslave og submissive nok til å gjøre alt han ber om for at han skaø like henne bedre. Det utnyttes til det groveste.

Så bare vær obs på alle slike grenseoverskridelser TS. Som autist er man ekstra utsatt for slike menn.

Anonymkode: 82bf0...d96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Mange sier det, men kan jeg spørre om en mer grundig forklaring? Hadde folk tenkt det samme om det var ei kvinne som var mye eldre?

Folk på min alder har jo også sine ulemper. Trenger ikke nødvendigvis å være at ca. lik alder = bra, for det handler jo om individet i seg selv. 

Anonymkode: a65af...c9c

Fordi jeg selv hadde noen 15-20 år eldre «beundrere» som gjerne ville ha et forhold til meg da jeg var så ung, fra jeg var 18. Jeg var altfor ung for det, dvs, de var for gamle. Jeg hadde mye bedre forhold med jevngamle gutter.

Anonymkode: c75a2...752