Gå til innhold

Mannen maser om sydenferie men jeg tør ikke grunnet psyken


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Det kan sikkert høres rart eller barnslig ut, men jeg tør liksom ikke å forlate hjemmet. 

I mange år har jeg slitt psykisk, angst og depresjon, men for det om så har vi reist til syden hvert år, og kost oss hver gang. 
Nå har vi ikke vært i syden på 7 år grunnet ting jeg ikke vil gå innpå for å ikke bli gjenkjent. Både fjoråret og dette året har vært hardt for meg, mye triste ting som har skjedd og har nå utviklet depresjon på nytt. Alle som kjenner oss sier at vi må dra bort, det vil gjøre oss begge godt, spesielt siden vi alltid har likt å reise til syden, de 14 dagene gjør noe med en.

Men de siste månedene har jeg stengt meg inne, usosial (vrir meg unna om jeg blir bedt på noe), går ikke i butikk, er bare hjemme hele tiden.

Mannen sier at en tur til syden og varme vil gjøre oss begge godt, både psykisk og fysisk. Men jeg får noia med en gang. Ikke døm meg men jeg har glemt alt, hvordan det føles å reise, ta fly, hvordan blir det der, osv..

Hva sier dere? Er det noen som har vært i lignende situasjon og har råd til meg? Blir takknemlig.

Anonymkode: 1c439...f24

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det kan sikkert høres rart eller barnslig ut, men jeg tør liksom ikke å forlate hjemmet. 

I mange år har jeg slitt psykisk, angst og depresjon, men for det om så har vi reist til syden hvert år, og kost oss hver gang. 
Nå har vi ikke vært i syden på 7 år grunnet ting jeg ikke vil gå innpå for å ikke bli gjenkjent. Både fjoråret og dette året har vært hardt for meg, mye triste ting som har skjedd og har nå utviklet depresjon på nytt. Alle som kjenner oss sier at vi må dra bort, det vil gjøre oss begge godt, spesielt siden vi alltid har likt å reise til syden, de 14 dagene gjør noe med en.

Men de siste månedene har jeg stengt meg inne, usosial (vrir meg unna om jeg blir bedt på noe), går ikke i butikk, er bare hjemme hele tiden.

Mannen sier at en tur til syden og varme vil gjøre oss begge godt, både psykisk og fysisk. Men jeg får noia med en gang. Ikke døm meg men jeg har glemt alt, hvordan det føles å reise, ta fly, hvordan blir det der, osv..

Hva sier dere? Er det noen som har vært i lignende situasjon og har råd til meg? Blir takknemlig.

Anonymkode: 1c439...f24

Jeg har selv slitt med depresjon og angst hele livet, men hva er livet uten å leve? Sier ikke dette til sammenligning, men jeg vet hvor tøft visse perioder kan være og jeg har opplevd ting som skulle ført til at jeg skulle vært totalt ute av drift. Men hva er alternativet? Det er ikke noe liv å isolere seg og det vil bare bli værre med tiden. Hva er det du frykter med reisen? Er det visse tiltak du kan gjøre for at selve turen kan gå lettere? Det er evig hardt arbeid den minste ting i perioder når man har angst og depresjon, men det blir bare værre om man lar det ta helt overhånd. Både for hodet og for kroppen

Anonymkode: 28d01...162

  • Liker 16
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvis du bare er hjemme og ikke en gang klarer å gå på butikken, så har du en såpass alvorlig funksjonssvikt pga angst/psykosomatiske forhold, at du må kontakte legen din for å få henvisning til DPS så du kan få hjelp? 

Hva er grunnen til at du vrir deg unna, blir du lammet av angst eller har du havnet i en komfort-sone hvor du har bestemt deg for at det er best å unnvike alt som finnes? 

Anonymkode: 85eef...cc3

  • Liker 20
  • Hjerte 1
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg håper at du tar til fornuft og ber fastlegen henvise deg til terapi, og det bør være en langvarig for å få skikkelig effekt av den. 
Sånne problemer vil trenge tid å snu 

Anonymkode: e83f3...c20

  • Liker 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det kan sikkert høres rart eller barnslig ut, men jeg tør liksom ikke å forlate hjemmet. 

I mange år har jeg slitt psykisk, angst og depresjon, men for det om så har vi reist til syden hvert år, og kost oss hver gang. 
Nå har vi ikke vært i syden på 7 år grunnet ting jeg ikke vil gå innpå for å ikke bli gjenkjent. Både fjoråret og dette året har vært hardt for meg, mye triste ting som har skjedd og har nå utviklet depresjon på nytt. Alle som kjenner oss sier at vi må dra bort, det vil gjøre oss begge godt, spesielt siden vi alltid har likt å reise til syden, de 14 dagene gjør noe med en.

Men de siste månedene har jeg stengt meg inne, usosial (vrir meg unna om jeg blir bedt på noe), går ikke i butikk, er bare hjemme hele tiden.

Mannen sier at en tur til syden og varme vil gjøre oss begge godt, både psykisk og fysisk. Men jeg får noia med en gang. Ikke døm meg men jeg har glemt alt, hvordan det føles å reise, ta fly, hvordan blir det der, osv..

Hva sier dere? Er det noen som har vært i lignende situasjon og har råd til meg? Blir takknemlig.

Anonymkode: 1c439...f24

Kom over det før du blir singel, det er desverre realiteten 

  • Liker 11
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jo mer du isolerer deg jo verre kommer dette til å bli. Søk opp agorafobi, jeg syns det høres ut som du har utviklet dette :(

Søk hjelp nå før det er for sent! ❤️

Anonymkode: 81380...c9f

  • Liker 6
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det kan sikkert høres rart eller barnslig ut, men jeg tør liksom ikke å forlate hjemmet. 

I mange år har jeg slitt psykisk, angst og depresjon, men for det om så har vi reist til syden hvert år, og kost oss hver gang. 
Nå har vi ikke vært i syden på 7 år grunnet ting jeg ikke vil gå innpå for å ikke bli gjenkjent. Både fjoråret og dette året har vært hardt for meg, mye triste ting som har skjedd og har nå utviklet depresjon på nytt. Alle som kjenner oss sier at vi må dra bort, det vil gjøre oss begge godt, spesielt siden vi alltid har likt å reise til syden, de 14 dagene gjør noe med en.

Men de siste månedene har jeg stengt meg inne, usosial (vrir meg unna om jeg blir bedt på noe), går ikke i butikk, er bare hjemme hele tiden.

Mannen sier at en tur til syden og varme vil gjøre oss begge godt, både psykisk og fysisk. Men jeg får noia med en gang. Ikke døm meg men jeg har glemt alt, hvordan det føles å reise, ta fly, hvordan blir det der, osv..

Hva sier dere? Er det noen som har vært i lignende situasjon og har råd til meg? Blir takknemlig.

Anonymkode: 1c439...f24

Reis med mannen til syden, om du ikke vil at han skal ta ut skilsmisse. Å leve slik innestengt er ikke godt for noe eller noe. 

Anonymkode: e7e4a...de8

  • Liker 9
  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Må det være syden? Jeg mener, hvis det er spesifikt flyturen eller andre typiske sydenting (for meg: fulle nordmenn i varmen) du angster på, så kan kanskje en biltur til nabolandene være en bedre ferie. Eller nabofylkene... Ferie handler mest om å komme seg vekk fra hverdagen. Glemme problemene på jobb og sånt. Ikke nødvendigvis så mye om selve destinasjonen. For meg i hvert fall.

Anonymkode: 3bdb4...a76

  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

HI: Jeg har erfaring med sterk angst og vet at det oppleves fullstendig lammende.

Jeg tror det er litt mye å forvente både 1) at du skal gjøre noe som gir deg angst og 2) at det skal føles bra og være med på å gjøre deg frisk. 

Senk ambisjonsnivået litt, men gjennomfør likevel. Du kan ikke tillate at du og familien din blir gisler av angsten din. Eksponering hjelper - ihvertfall på sikt. Men ikke krev av deg selv at du skal nyte eksponeringen underveis. 

Dra til syden, og jobb deg gjennom angsten på alle stadier av turen. Bare gjør det. Ikke ha særlige forventninger til turen, ta det som en bonus hvis du føler deg bra i Syden.

Det kan godt være du får det bedre, med avveksling, sol og mestringsfølelse. Men det er bonus. Hvis du gjennomfører, øker du din og mannens frihet. Så gjør du noe du er redd for en gang til. Etterhvert vil du få det bedre med større frihet, jeg lover.

Og ikke hør på de kjipe folka her.

Anonymkode: 57bc5...501

  • Liker 7
  • Hjerte 2
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hva med en ferie du klarer å dra på, om det så er hyttetur i Norge. Prøv sammen med mannen å finne en koselig ferie, du klarer å reise på. Så får du si at syden får dere ta senere.

Anonymkode: 5e755...b9f

  • Liker 1
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da håper jeg han reiser uten deg. Han må få leve selv om du ikke vil.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker jo at problemet her ikke bare forsvinner av seg og at det må litt eksponeringsterapi til… Jeg har vært der selv og det er grusomt tung.

Kan du og mannen på forhånd avtale noen tryggheter? At du får sitte som best passer deg eller at han kanskje kan ta seg mesteparten av organiseringen? 

Eller kan du rolig og forsiktig begynne å trene deg opp til tur med mindre turer ut? Samboeren min og jeg hadde signaler når jeg fikk «nok» ute og da fikk jeg en liten time out før vi fortsatte.

Ellers vil jeg ønske lykke til, og jeg håper dere får til en sydentur❤️ et avbrekk og miljøskifte kan gjøre underverker

  • Liker 4
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje derfor du ikke er gift heller

Anonymkode: 28d01...162

Hva vet du om anon 162 er gift eller ikke?

Realiteten er at om man ikke vil gjøre noe med problemene sine så blir dem som regel bare større og sprer seg til ekteskapet.
Her bør TS komme seg til lege ASAP før ting går for langt.

Og det er ikke bare men som forlater partner pga sykdom.
Mistet selv et samliv når samboer ikke tålte at jeg ble utbrent og deprimert.
(tok ca 3mnd før hun var flytta ut etter jeg ble sykemeldt)

Anonymkode: 2e436...d46

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
BobbySocks skrev (4 minutter siden):

Så de som har empati for mannen teller ikke?

Du syns "håper han forlater deg" er en fin ting å si til noen med så lammende angst? 

Anonymkode: 85eef...cc3

  • Liker 11
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva vet du om anon 162 er gift eller ikke?

Realiteten er at om man ikke vil gjøre noe med problemene sine så blir dem som regel bare større og sprer seg til ekteskapet.
Her bør TS komme seg til lege ASAP før ting går for langt.

Og det er ikke bare men som forlater partner pga sykdom.
Mistet selv et samliv når samboer ikke tålte at jeg ble utbrent og deprimert.
(tok ca 3mnd før hun var flytta ut etter jeg ble sykemeldt)

Anonymkode: 2e436...d46

Har mannen til ts forlatt ts? Nei Er spørsmålet hennes at hun er usikker på om mannen komme til å forlate henne? Nei

Anonymkode: 28d01...162

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er vel ikke så mye å lure på. Du må til legen. 

Anonymkode: b32a4...683

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det kan sikkert høres rart eller barnslig ut, men jeg tør liksom ikke å forlate hjemmet. 

I mange år har jeg slitt psykisk, angst og depresjon, men for det om så har vi reist til syden hvert år, og kost oss hver gang. 
Nå har vi ikke vært i syden på 7 år grunnet ting jeg ikke vil gå innpå for å ikke bli gjenkjent. Både fjoråret og dette året har vært hardt for meg, mye triste ting som har skjedd og har nå utviklet depresjon på nytt. Alle som kjenner oss sier at vi må dra bort, det vil gjøre oss begge godt, spesielt siden vi alltid har likt å reise til syden, de 14 dagene gjør noe med en.

Men de siste månedene har jeg stengt meg inne, usosial (vrir meg unna om jeg blir bedt på noe), går ikke i butikk, er bare hjemme hele tiden.

Mannen sier at en tur til syden og varme vil gjøre oss begge godt, både psykisk og fysisk. Men jeg får noia med en gang. Ikke døm meg men jeg har glemt alt, hvordan det føles å reise, ta fly, hvordan blir det der, osv..

Hva sier dere? Er det noen som har vært i lignende situasjon og har råd til meg? Blir takknemlig.

Anonymkode: 1c439...f24

Jeg har vært på et forderag om eksponeringsterapi og tror det er aktuelt.

Psykokologen din, driver han ikke  med eksponeringsterapi? Det  kan være det du trenger. Gjør noe ganske ufarlig og øk på etter hvert sakte men sikkert. Altså gå ut døra,  gå litt og litt lenger,  gå helt inn i butikken, kjøp noe som er lett å finne, betal i automatkassa,.. Gjør  det ofte og etterhvert kan du få til å si hei i kassa, og du  er i gang...

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Så får mannen reise alene og ts sitte hjemme og lure på hva som skjer. 
 

Anonymkode: e7e4a...de8

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
BobbySocks skrev (13 minutter siden):

Så de som har empati for mannen teller ikke?

Mannen har jo ingen problemer, han kan jo velge å reise til Syden om han vil. Er ikke synd i friske folk. 

Anonymkode: fcd76...f21

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så får mannen reise alene og ts sitte hjemme og lure på hva som skjer. 
 

Anonymkode: e7e4a...de8

Det håper jeg faktisk at han gjør. Han har også bare ett liv. 

Anonymkode: fcd58...889

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...