Hvordan skal man som par bli bedre på å kommunisere?

[AnonymBruker]

Jeg har vært med min mann gjennom 20 år. En ting som stadig vender tilbake i våre krangler (som har blitt betydelig færre gjennom årene) er kommunikasjon. Jeg kan da flere ganger ha prøvd å snakke med han om hvordan jeg føler det, at nå jeg opplever dette som som et problem i vårt forhold. Da blir han helt stille, kan si jeg er uenig med deg. Så er vi ferdig med det, til slutt etter en viss tid blir jeg sur. Da kan jeg være usaklig og da blir han lei seg og sint. 
Jeg vil så gjerne at vi skal lære oss å kommunisere sammen, vi begge kommer fra hjem der vi ikke kommuniserer.
Han holder alt inne, jeg har lært å rope det ut. Jeg prøver å bli bedre på å kommunisere skikkelig, det fortjener alle mennesker rundt meg. Om han prøver er jeg usikker på, han er helt seg selv uten forandring. 
Det jeg har mest vansker med er den stillheten, stillhet i oppveksten min var fare og dette gjør noe med meg. 
Jeg har foreslått parterapi, men det ønsker han ikke. Han mener vi kan klare dette sammen, for vi får til en liten, men god samtale etter "utblåsning". Jeg ønsker ikke at det må gå sånn. 
Så noen råd til hvordan vi kan klare å endre oss til å bli bedre? 

Anonymkode: f13f5...ea4

[AnonymBruker]

Ingen med gode råd?

Anonymkode: f13f5...ea4

[AnonymBruker]

Hvis det bare har blitt verre i løpet av 20 år, så bør dere vel kanskje vurdere parterapi? Hjelper ikke at du jobber med deg selv og din kommunikasjon, om han ikke er villig til å gjøre det samme. 

Anonymkode: 71e0c...5f1

[Nuttery]

En forutsetning for at dette skal kunne endre seg er at begge to er klar over problemet, og er åpen for å gjøre jobben. Og ikke bare å prate om at «det er viktig at vi kommuniserer godt» - men når utfordringene kommer at man faktisk forsøker å endre væremåte.

[AnonymBruker]

Kun et råd av egen erfaring: BEGGE må ha like mye interesse av å bedre kommunikasjonen! Vil/gidder bare den ene, eller kun den ene som følger opp. Er dette dødfødt!

Anonymkode: 08bab...697

[AnonymBruker]

Våre utfordringer når det blir klinsj er litt annerledes enn dere, men deler likevel. Vi har også vært sammen i 20+ år, og gjort mange forsøk på å finne ut av det. Så kjenner meg igjen i mye av det du skriver. 

For oss fungerer det egentlig å bare akseptere at "dette er en slik situasjon". Begge kan være ekstremt oppgitt over den andre. Men vi vet jo at det ikke kommer fra et ondt sted, men at det bare er ulikhetene våre så krasjer. Og når begge bare blir litt oppgitt, og gir opp, så eskalerer det ikke heller. Vi gidder bare ikke, for å gå videre fører ikke noe sted. Og etter en stund kan vi til og med spøke om det. "Om du har tenkt deg om nå, så gjør vi det på min måte...?" 

Anonymkode: 52b3a...a04

[AnonymBruker]

Anbefaler par terapeut Maria Mork. Vi trengte bare et par timer hos henne og fikk skikkelig gode nøkler til å kommunisere med hverandre.

Anonymkode: 0f5ce...bcd

[AnonymBruker]

Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus, De fem kjærlighetsspråkene, Laura Doyle og John Gottman.

Leser dere disse bøkene har dere et godt utgangspunkt for videre samtaler.

Ville mye heller gjort noe sånt enn å dra til parterapi som typisk er noe menn opplever som negativt (parterapeuten er typisk kvinne og på kvinners lag, mens mannen er en unge som de to kvinnene skal fikse). 

Anonymkode: 34322...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ingen med gode råd?

Anonymkode: f13f5...ea4

Du må se an været ute, når du spør her inne  

Anonymkode: 34322...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Du må se an været ute, når du spør her inne  

Anonymkode: 34322...da8

Må det regne? 
 

Takk for noen gode råd som har kommet i dag, sjekke ut disse bøkene skal jeg. Så få han til å lese de også. Jeg tror ikke parterapi vil hjelpe oss for han hater sånt. 

Det å akseptere at slik er det har vi kanskje gjort litt av fordi vi krangler mye mindre, men det er liksom visse deler i livet som vi som par har behOv å snakke om. Jeg er med en mann å få ord, det gjelder ialle sammenhenger, men i løpet av årene vil det oppstå små konflikter. 

Anonymkode: f13f5...ea4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Må det regne? 
 

Takk for noen gode råd som har kommet i dag, sjekke ut disse bøkene skal jeg. Så få han til å lese de også. Jeg tror ikke parterapi vil hjelpe oss for han hater sånt. 

Det å akseptere at slik er det har vi kanskje gjort litt av fordi vi krangler mye mindre, men det er liksom visse deler i livet som vi som par har behOv å snakke om. Jeg er med en mann å få ord, det gjelder ialle sammenhenger, men i løpet av årene vil det oppstå små konflikter. 

Anonymkode: f13f5...ea4

Jeg tror nyansen i det jeg skriver er litt annerledes enn nyansen i ditt svar til meg. Vi "aksepterer at det er en slik situasjon". Ikke at "det er slik det er". Som i at vi trekker pusten, har en viss forståelse for hvor den andre kommer fra, og ikke eskalerer videre. Uten at vi klarer å kommunisere konstruktivt der og da så bidrar det til at det ikke oppstår en konfliktsituasjon, og at vi kommer oss videre derfra ganske raskt. 

Anonymkode: 52b3a...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Våre utfordringer når det blir klinsj er litt annerledes enn dere, men deler likevel. Vi har også vært sammen i 20+ år, og gjort mange forsøk på å finne ut av det. Så kjenner meg igjen i mye av det du skriver. 

For oss fungerer det egentlig å bare akseptere at "dette er en slik situasjon". Begge kan være ekstremt oppgitt over den andre. Men vi vet jo at det ikke kommer fra et ondt sted, men at det bare er ulikhetene våre så krasjer. Og når begge bare blir litt oppgitt, og gir opp, så eskalerer det ikke heller. Vi gidder bare ikke, for å gå videre fører ikke noe sted. Og etter en stund kan vi til og med spøke om det. "Om du har tenkt deg om nå, så gjør vi det på min måte...?" 

Anonymkode: 52b3a...a04

Dette er en god måte syns jeg. Litt av det vi praktiserer. Man kan ikke tvinge noe fram og så er det lurt å velge sine kamper med omhu. 

Anonymkode: 6783d...777

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Må det regne? 

Anonymkode: f13f5...ea4

Det beste er når det er kaldt og mørkt ute og mennesker koser seg inne, det verste er når det er varmt og høy luftfuktighet og solen tilsynelatende aldri går ned  

Egentlig sa jeg det over litt på spøk. Men de fysiologiske betingelsene er faktisk ikke helt å kimse av, når det kommer til kommunikasjon, verken i parforholdet eller på kvinneguiden. Det å være uthvilt og avslappet, er en mye bedre utgangspunkt enn å være sulten, sliten og irritabel - det sier vel egentlig seg selv.

Har ofte opplevd at mennesker krangler mer her inne på enkelte tider av året og døgnet. Etter å ha vært på interrail med venninne i ungdommen, lærte jeg meg å alltid ha med knekkebrød eller nøtter, for raskt å hindre lavt blodsukker-krangel.

Laura Doyle skriver om dette, at hvis man er misfornøyd med mannen, bør man først ha sjekket om man har ivaretatt seg selv og vist egenomsorg til seg selv  

Anonymkode: 34322...da8

[AnonymBruker]

Parterapi. Det er bare det rådet som fungerer hvis dere begge er enige og motiverte til å jobbe med det.

Anonymkode: 75d90...de4