«Sorg» over enebarn - ønsker å høre fordeler

[eidukjenner]

Tittelen sier vel sitt. Lang historie kort - har ett barn og blir med dette (risikosvangerskap, IVF, traumatisk fødsel). Føler på en liten sorg over at datteren min ikke får (biologiske) søsken. Har noen positive sider / fordeler ved å være enebarn de ønsker å dele? 
Hjertesukk fra meg.

[AnonymBruker]

eidukjenner skrev (1 minutt siden):

Tittelen sier vel sitt. Lang historie kort - har ett barn og blir med dette (risikosvangerskap, IVF, traumatisk fødsel). Føler på en liten sorg over at datteren min ikke får (biologiske) søsken. Har noen positive sider / fordeler ved å være enebarn de ønsker å dele? 
Hjertesukk fra meg.

Har to barn. Ble alvorlig utmattet etter andre barnet. Eldstemann har følt seg mye tilsidesatt og sliter med sterk søskensjalusi. Det er ****MYE**** hyl og skrik og megling mellom de to. Mannen orka ikke overgangen til 2 barn og det ble samlivsbrudd og her sitter jeg og hater livet mitt hver dag. Med 1 barn får du fulgt opp barnet ditt bedre,  får mer egentid og bedre råd.  Bare å invitere med et annet barn på ferier el lign. 

Anonymkode: 4fb57...6de

[AnonymBruker]

Har vært mange tråder med dette før, og selv om noen enebarn naturlig nok har savnet søsken, særlig i voksen alder, så har det alltid vært overvekt av de av oss som har trives veldig godt som enebarn hele veien. Mange har også mistrives med søsken, så jeg ville ikke tenkt så mye over fordeler og ulemper med søsken. Så lenge ungen får ha mye venner på besøk, og man kanskje også er ekstra mye med andre barn i familien, så trenger ikke søsken være et savn.

Foreldrene mine hadde mye tid til meg, de hadde overskudd til å ha meg og venner innom hver dag etter skolen, og jeg fikk alltid ha med venner på hytta og til tusenfryd for eksempel. Hadde en veldig sosial barndom med masse venner på besøk hele tiden! Gjorde det bra på skolen, lekser ble godt fulgt opp og jeg fikk gå på hva jeg ville av fritidsaktiviteter uten at det ble noe tidsklemme.

Som voksen har jeg bosatt meg nær dem, det har føltes naturlig, vi snakker ofte I telefonen, men jeg føler meg aldri presset til å se de, vi møtes jevnlig når det passer for oss alle, og de viser masse interesse for sitt eneste barnebarn.

Anonymkode: 6bd85...a67

[AnonymBruker]

Det er mange varianter av livet med og uten søsken. 

En familie jeg vet om har bare ett barn, men flere nære søskenbarn i samme by. 

En annen familie har bare ett barn men barnet er veldig sosialt. 

Anonymkode: d48c6...bdc

[AnonymBruker]

Vårt tredje barn har en autismespekterdiagnose. Selv om hen kunne vært hardere rammet, er det ingen tvil om at det i stor grad påvirker søsknene. De må vente, deres behov blir tilsidesatt fordi deres lillesøsken trenger oss mest, og de har slitne foreldre. Jeg vet noen «løvefamilier» sier det er så flott for søskenene at de blir sterke og empatiske og whatnot, men jeg sliter stort med å se fordelene for søsken, det må jeg bare innrømme. 
For hvert barn du får, er det et lite generisk lotteri, og det er ikke alltid det går så bra. Ved å ikke spille i det lotteriet en gang til, blir det i alle fall mer tid og ressurser til barnet dere har. 

Anonymkode: 60820...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vårt tredje barn har en autismespekterdiagnose. Selv om hen kunne vært hardere rammet, er det ingen tvil om at det i stor grad påvirker søsknene. De må vente, deres behov blir tilsidesatt fordi deres lillesøsken trenger oss mest, og de har slitne foreldre. Jeg vet noen «løvefamilier» sier det er så flott for søskenene at de blir sterke og empatiske og whatnot, men jeg sliter stort med å se fordelene for søsken, det må jeg bare innrømme. 
For hvert barn du får, er det et lite generisk lotteri, og det er ikke alltid det går så bra. Ved å ikke spille i det lotteriet en gang til, blir det i alle fall mer tid og ressurser til barnet dere har. 

Anonymkode: 60820...491

*genetisk selvsagt, ikke generisk 🤣

Anonymkode: 60820...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vårt tredje barn har en autismespekterdiagnose. Selv om hen kunne vært hardere rammet, er det ingen tvil om at det i stor grad påvirker søsknene. De må vente, deres behov blir tilsidesatt fordi deres lillesøsken trenger oss mest, og de har slitne foreldre. Jeg vet noen «løvefamilier» sier det er så flott for søskenene at de blir sterke og empatiske og whatnot, men jeg sliter stort med å se fordelene for søsken, det må jeg bare innrømme. 
For hvert barn du får, er det et lite generisk lotteri, og det er ikke alltid det går så bra. Ved å ikke spille i det lotteriet en gang til, blir det i alle fall mer tid og ressurser til barnet dere har. 

Anonymkode: 60820...491

Masse sympati herfra. Har endel arvelige sykdommer begge sider av familien, så graviditeten var en skrekkblandet tid. Var livredd for at noe skulle slå til hos oss. Det gikk bra genetisk sett, men var ikke forberedt på hvor vondt det er å ikke strekke til som alenemor for 2 normale barn. Med et friskt og normalt barn er man trygg. Ts, ikke ta flere sjanser enn dere VET dere har kapasitet til å takle på en god måte. Må legge til at jeg regnet med å ha kapasitet til to sunne barn, men sliter med utbrenthet i en grad jeg ALDRI hadde trodd var mulig å ha. Sunne barn, men syk mamma av å føde to barn. Forguder barna mine, hater oppdragerrollen. Hadde det aldri sånn med kun 1 barn.

Anonymkode: 4fb57...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har to barn. Ble alvorlig utmattet etter andre barnet. Eldstemann har følt seg mye tilsidesatt og sliter med sterk søskensjalusi. Det er ****MYE**** hyl og skrik og megling mellom de to. Mannen orka ikke overgangen til 2 barn og det ble samlivsbrudd og her sitter jeg og hater livet mitt hver dag. Med 1 barn får du fulgt opp barnet ditt bedre,  får mer egentid og bedre råd.  Bare å invitere med et annet barn på ferier el lign. 

Anonymkode: 4fb57...6de

Ikke bare å ne andres barn på ferier. 

Hilsen enebarn 

Anonymkode: 1c638...e4f

[AnonymBruker]

Man får er veldig nært og godt forhold til barnet

Man har tid å følge opp, både emosjonelt, aktiviteter, skole/lekser. Lese og legge hver kveld.

Myyye mindre rot og bråk

Barnet blir god på å underholde seg selv og ikke stadig kreve oppmerksom slik søsken som aldri er alene ofte blir

Man har bedre råd

Man har mer tid til å trene selv

Det er lettere å ha med seg barnet

Det er lettere å skaffe barnevakt når det trengs 

Enebarn er statisk sett mer intelligente og har større sannsynlighet for å å fullføre høyere utdannelse

Lettere å hjelpe barnet inn på boligmarkedet 

Ikke noe drama eller krangling rundt arveoppgjøret når den tid kommer

Slipper søskenkrangling

Anonymkode: a42ae...920

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke bare å ne andres barn på ferier. 

Hilsen enebarn 

Anonymkode: 1c638...e4f

Jo det er bare å be med

Anonymkode: 1879c...c53

[AnonymBruker]

Har barnet fettere/kusiner?

Anonymkode: 6ed41...555

[AnonymBruker]

eidukjenner skrev (9 timer siden):

Tittelen sier vel sitt. Lang historie kort - har ett barn og blir med dette (risikosvangerskap, IVF, traumatisk fødsel). Føler på en liten sorg over at datteren min ikke får (biologiske) søsken. Har noen positive sider / fordeler ved å være enebarn de ønsker å dele? 
Hjertesukk fra meg.

Har kun et barn, hun er nå 22. Har seriøst aldri angret på det valget. Det har vært stille og rolig, med kun en å hensynta på alle måter. Kun en som skal ha klær og utstyr, kun en som skulle på fritudsaktiviteter, kun ett barn med på ferie, kun ett barn å støtte i sin utvikling til å bli en god samfunnsborger som har råd til egen bolig og som får støtte til studier. Har aldri kjent på tidsklemma i samme grad som venner og familie. Aldri følt oss så utslitte som vi har sett og hørt venner og familie med 2-3 barn har vært. Aldri vært problemer med å la besteforeldre passe noen helger i året da hun var liten slik at vi kunne puste litt. Etter 25 år er vi fortsatt lykkelig gift i en alder av 43 og 45. Mange av våre venner er skilt for lenge siden og karusellen fortsetter nå med mine, dine og våre barn. Ikke noe vi trakter etter. 
Barnet sier ofte at hun har trivdes som enebarn, hun har mange venner og sier hun ikke har savnet søsken. Vi har heller aldri savnet flere. 
Flere enn 1 barn er oppskrytt etter min mening.

Anonymkode: 18021...7ef

[AnonymBruker]

Det er ikke det barnet du har du skal fokusere på i forhold til dette, men din egen sorg. For det er den sorgen som virkelig er problemet- ikke at ditt barn ikke har søsken. 
Sorgen er fullt forståelig ( har kjent veldig på den selv). Men du må jobbe med å gi slipp og se lykken i det du allerede har. 
Kanskje du trenger profesjonell hjelp, og kanskje holder det å jobbe med den alene. 
jeg vet ikke, men jeg tror ditt enebarn får et helt supert liv om mor (og far) har det godt. 
Jobb med ekteskapet, jobb med relasjonen til barnet, finn en hobby og skap det livet du drømmer om- selv om det kun er med 1. barn ❤️❤️

Anonymkode: 73852...a1e

[AnonymBruker]

Det kan ikke helt sammenlignes, for jeg har to barn. 
Men det eldste barnet flyttet til sin far for 7 år siden på andre siden av landet, og har de siste mange årene derfor i praksis kun hatt 1. barn. 
Vi stor koser oss sammen. Det er liksom hun og jeg mot verden. 
Vi har så mange fine stunder og samtaler, og en stille og rolig harmonisk hverdag. 
Selvfølgelig savner vi storebror, men når han kommer på besøk skaper det på en måte uorden i tingene (han er ung voksen nå). 
Så det er mye fint med bare 1 også! 
 

Anonymkode: 73852...a1e

[eidukjenner]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har barnet fettere/kusiner?

Anonymkode: 6ed41...555

Nei, ikke ennå, men kommer forhåpentligvis. 

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen og er enebarn. Har ikke savnet søsken så mye. Nå ser jeg mine venninner som har konflikter med sine søsken i voksen alder og da er jeg glad for at jeg ikke har søsken 

Anonymkode: a9705...dcb

[AnonymBruker]

Føler på det samme. Som alenemor er det praktisk at jeg slipper å "dele meg" for ulike aktiviteter. Men det går sjelden en dag jeg ikke tenker på at alle andre har søsken. 

Anonymkode: 6ffc2...c03

[AnonymBruker]

Alle ressurser er tilgjengelig for barnet, i stedet for at tid og penger skal deles på to. Mindre slitsom for deg, og topp for barnet som blir fulgt opp 100%. Spesielt hvis barnet ønsker å satse på idrett e.l. 

Anonymkode: 5f91f...f18

[AnonymBruker]

Jeg har et enebarn, som nå er tenåring. Er også enslig forsørger. Men dette barnet får full oppfølging og jeg kan fokusere på dette barnet og slipper å kjenne på at jeg ikke klarer å gi nok oppmerksomhet til henne.

Hun ønsker å satse på en yrkesrettning som er litt utradisjonell og usikker når det kommer til inntekt. Da kan jeg støtte henne på lik linje som idrettsforeldre støtter sine barn. Det kunne jeg ikke ha gjort om jeg hadde hatt flere barn. 

Til vgs slipper hun å flytte på hybel alene, for jeg kan følge med. I ferier kan vi gjøre det vi to vil. Det er ikke flere aldersgrupper å ta hensyn til. Til hverdag: middager er det også lettere å finne som alle liker. Vi har lave matutgifter pga det. Det er lett å lage mye og fryse ned. 

Ser på noen venner som har både tre og fire barn, de kan ikke gjøre som oss. Vi har mye større frihet enn de. 

Anonymkode: 79df0...3cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Har vært mange tråder med dette før, og selv om noen enebarn naturlig nok har savnet søsken, særlig i voksen alder, så har det alltid vært overvekt av de av oss som har trives veldig godt som enebarn hele veien. Mange har også mistrives med søsken, så jeg ville ikke tenkt så mye over fordeler og ulemper med søsken. Så lenge ungen får ha mye venner på besøk, og man kanskje også er ekstra mye med andre barn i familien, så trenger ikke søsken være et savn.

Foreldrene mine hadde mye tid til meg, de hadde overskudd til å ha meg og venner innom hver dag etter skolen, og jeg fikk alltid ha med venner på hytta og til tusenfryd for eksempel. Hadde en veldig sosial barndom med masse venner på besøk hele tiden! Gjorde det bra på skolen, lekser ble godt fulgt opp og jeg fikk gå på hva jeg ville av fritidsaktiviteter uten at det ble noe tidsklemme.

Som voksen har jeg bosatt meg nær dem, det har føltes naturlig, vi snakker ofte I telefonen, men jeg føler meg aldri presset til å se de, vi møtes jevnlig når det passer for oss alle, og de viser masse interesse for sitt eneste barnebarn.

Anonymkode: 6bd85...a67

Kan støtte alt du sier. Er enebarn selv og følte aldri på noe savn verken som barn eller voksen. Visste tidlig at jeg kun ønsket ett barn selv også.

 

Anonymkode: c0692...a8f