Permisjon og har ikke venner lenger

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2025 den 20.27):

Etter man får barn er den personen man var før død. Det er rett og slett ikke mulig å vedlikeholde vennskap og relasjoner på samme måte som før. Jeg anbefaler deg å skaffe deg nye venner som har barn på samme alder som dine. Foreldre i barnehagen feks. Jeg mistet alle mine gamle venner. Men fikk nye "foreldrevenner" som du praktisk kan kombinere med å finne på ting meg barna. Du må inse at du nå først og fremst er forelder, så livet må tilpasses rundt det. 

Anonymkode: 923de...018

Bullshit! Det ER faktisk fullt mulig!

Anonymkode: a5674...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2025 den 20.27):

Etter man får barn er den personen man var før død. Det er rett og slett ikke mulig å vedlikeholde vennskap og relasjoner på samme måte som før. Jeg anbefaler deg å skaffe deg nye venner som har barn på samme alder som dine. Foreldre i barnehagen feks. Jeg mistet alle mine gamle venner. Men fikk nye "foreldrevenner" som du praktisk kan kombinere med å finne på ting meg barna. Du må inse at du nå først og fremst er forelder, så livet må tilpasses rundt det. 

Anonymkode: 923de...018

Bullshit! Det ER faktisk fullt mulig!

Anonymkode: a5674...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.4.2025 den 17.33):

Som barnløs ga jeg ærlig talt opp. Ungefolka hadde så godt som aldri tid, avlyste ofte hvis de hadde sagt ja, og tok minimalt med initiativ selv. Det sosiale de drev med, involverte barn og andre småbarnsforeldre. Jeg landet på at jeg bare måtte gå videre og finne meg nye venner.

Anonymkode: 1cc76...191

Som mamma til tre forstår jeg valget ditt veldig godt. 
Ungene blir så altoppslukende, og man har så lite tid. Jeg skjønner godt at folk uten barn ikke gidder det. 

Anonymkode: 91460...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.4.2025 den 17.09):

Selvfølgelig er det mulig å vedlikeholde vennskap, men det krever jo en innsats! Noen kan man gjøre sammen med barn, noen aktiviteter må man endre på. Som nevnt over gå trur sammen, være på lekeplassen, besøk etter leggetid en liten time, og av og til må den andre forelderen ta ungen(e) alene så mor kan gå på besøk f,eks. Så går det fint an å gjøre som for 20 år siden og snakke i telefonen dersom det er vanskelig påtreffes, da kan man brette klær, smøre matpakker eller vaske badet samtidig som man har en venninne på øret. Og dere som mener det er bare å sende melding etter 4-5-6 år og si «nå gidder jeg prioritere deg, la oss være venner igjen», bare glem det. Etter å ha vært nedprioritert over så lang tid finner man seg nye venner som ikke ditcher deg med en gang livet tar en ny form. 

Anonymkode: 2278d...1e6

Det kommer kanskje litt an på om man tenker at det er verdt å ofre litt for vennskapet eller ikke. For det blir jo ikke det smme etter man får barn. Mine barnløse venninner fikk ikke akkurat masse ut av å være med på lekeplassen eller komme innom etter leggetid, men måtte avbryte samtalen hvert 15. min fordi baby våkner og hyler. En gang eller to for å se babyen kanskje, men det er ikke akkurat noe de ønsker å gjøre hver måned. Mens jeg ikke fikk veldig mye ut av å la pappaen legge baby alene (som var veldig mye mer styr uten pupp) for å sitte og halvsove langt etter normal leggetid på byen med alkoholfri drikke (pga samsoving), og samtalene om hvor slitsomme kollegaer er og om date nr 42 som skuffet var vanskeligere å sette meg inn i. Nå høres det ut som vi ikke bryr oss om hverandre, men det gjør vi, vi bare lever så forskjellige liv at vi ikke lengre er interessert i å gjøre eller snakke om de samme tingene. Og da blir jo vennskapet litt trått.

Anonymkode: 6faf4...6fa

[AnonymBruker]

Vennskap krever at begge parter investerer noe. Jeg har ikke barn. De vennene jeg har som har fått barn, er de jeg har opplevd at har prioritert vår relasjon og meg. Jeg har selvsagt full forståelse for at ting blir annerledes når man får barn, men jeg gir opp etter en viss tid og x antall forsøk. 

Anonymkode: ad914...a97

[AnonymBruker]

Barselgruppe? Vi mammaene i gruppa gikk en gang ut på byen og spiste middag og drakk vin  uten mann og barn.   Hva med andre mammaer i barnehagen? 

Eller er det vanskelig å opprettholde vennskap med barnløse venninner.  Man lever så forskjellige liv. Jeg har også prøvd å finne på noe med barnløse venninner men det dabber av. 

Anonymkode: fe955...11f

[AnonymBruker]

Initierer???

Anonymkode: c3cd7...046

[AnonymBruker]

Jeg har beholdt alle mine venner etter å ha fått to tette, og nå gravid med nummer 3 Men jeg er veldig sosial av meg, og får energi av å være med mennesker. Som gravid var jeg med på bursdagsfeiringer, vennemiddager osv. Dro hjem tidligere enn de andre såklart, men viktig å være med. Kunne kjenne at jeg var sliten før jeg dro, men så godt å være med venner og skravle Da jeg hadde baby, kom de vennene som jobbet turnus på besøk på dagtid, gjerne mens ungen sov. De andre kom innom på ettermiddagen, da gikk vi tur eller bare var inne og skravlet mens baby lå og sov/lekte/ble holdt. Etterhvert som babyen ble større og kunne være uten meg noen timer på kvelden, dro jeg på besøk, gikk tur med eller deltok på vennetreff. 

Nå er livet hektisk med 3 og 4-åring, men de legger seg kl 19 og da kan jeg dra ut på besøk, trening eller turgåing. De som har barn selv treffer vi med middagsdater rett etter barnehagen, eller leking etter middag. Det handler om å prioritere, og om man ikke klarer å være med venner, må man akseptere at det går begge veier. Mine spør alltid om jeg vil være med, selv om jeg har takket nei forrige gang. De forstår at jeg har barn, og ikke alltid kan være med også

Anonymkode: 00a19...fe7