Litt ambivalent til at 12 åringen "aldri er hjemme"

[AnonymBruker]

Gitt snart 11 år. Han er godt likt, og får stadig telefoner om å ut å være med venner. Nå i ferier er det mer ute å henge enn å være hjemme. Vi sliter med å få han med på "familie ting", da kjeder han seg fort, men blir med på f eks å besøke vennefamilier. 

Det jeg sliter med er at når vennene ringer vil han ut med engang, uansett middag eller ikke, og spiser da gjerne alene når han kommer hjem. Jeg synes det er litt trist, men jeg forstår de må sees når "alle kan", og at det er kjipt å vente hjemme mens vi lager middag eller reise hjem etter kort tid for å spise.

Sånn som i dag har han syklet til en venn noen km unna som går på annen skole, mens vi foreldre har vært på jobb. De har vært venner siden barnehagen. Nå vil han ikke hjem, fordi de koser seg så og er ute å sykler. Denne vennen får naturligvis mat her, når han er her, så dette går opp i opp, men kjenner jeg sliter litt likevel med at han er ute så mange timer i strekk. 

Er dette bare noe vi må regne med? Han følger regler om hvor han får lov å gå. Kanskje man hadde vært enda mer bekymret om han bare var alene hjemme? De er ute å spiller fotball, sykler og er aktive. Vinteren er det mer spilling, nå er det lite av det, så de er jo faktisk ute og er aktive.

Anonymkode: a2f23...c94

[AnonymBruker]

Skjønner virkelig ikke problemet. Høres ut som en våt drøm for meg med 2 barn som omtrent må sparkes ut av døra. 

Anonymkode: 76ace...527

[Gjesten]

Jeg synes dette høres ut som et helt supert liv for en sunn 11-12-åring. Han er på vei inn i alderen da familien er mindre viktig, og det er helt greit. 

[Virrevirrevapp]

Helt normalt og fint.

[AnonymBruker]

Dette høres helt greit ut for meg. Men du må bestemme deg for hvor gammel ungen din er. I overskriften er han 12,  i innlegget 10, snart 11 år.

Det er bare å venne seg til at familien blir mindre viktig jo nærmere tenårene de kommer, og venner betyr mer. Helt normalt. Så lenge han får i seg middag, selv om den er hos noen andre, spiller det vel ingen rolle at han ikke sitter ved bordet hjemme.

Anonymkode: f48be...b93

[AnonymBruker]

Nøyaktig samme situasjon hos oss med vår som straks fyller 11. Spiser de fleste middager i uka hos andre. Har snakket med foreldrene der han er at han får mat hjemme og at de gjerne må sende han hjem dersom det blir for mye, men han oppfører seg bra og er populær å ha på besøk. Vennene han henger hos er mer glad i å få besøk, mens han er mest glad i å dra på besøk til andre. Føler vi «gjør opp for det» med å at lillebroren på ni har mye besøk hos oss. Så lenge ingen føler det blir en belastning er det jo bra at ungene er sosiale. Men kjenner på det samme som deg ift. familielivet og at han har meldt seg litt ut. Beste vi kan gjøre for å få han med oss er å dra bort fra byen, slik at han må ha det gøy med oss i stedet for å dra til venner. Er jo en naturlig utvikling da. Må bare kose oss mye med ungene mens de enda er små nok til å ville henge med oss 🙂

Anonymkode: 2dbc9...6a6

[AnonymBruker]

Vi har det likens med datter på samme alder. Kommer hjem fra en vennine og haster avgårde til en ny. Det er godt, men samtidig litt trist at vi ikke finner på så mye som familie lenger. Vi tilrettelegger for at de skal kunne være så mye som mulig hjemme hos oss med overnatting eller at vi tar de med på aktiviteter etc - da er vi iallefall i nærheten av hverandre 😄 

Anonymkode: ade80...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette høres helt greit ut for meg. Men du må bestemme deg for hvor gammel ungen din er. I overskriften er han 12,  i innlegget 10, snart 11 år.

Det er bare å venne seg til at familien blir mindre viktig jo nærmere tenårene de kommer, og venner betyr mer. Helt normalt. Så lenge han får i seg middag, selv om den er hos noen andre, spiller det vel ingen rolle at han ikke sitter ved bordet hjemme.

Anonymkode: f48be...b93

Uff hehe, 11 snart 12🫣😅

Anonymkode: a2f23...c94

[AnonymBruker]

Nyt det! Jeg har en som snart er 11 hvor jeg må være pådriver for at han skal komme seg ut. Han har gode venner og har det gøy når han først er ute/på besøk hos andre, men dørstokkmila er så utroooolig lang! Jeg må minne ham på det, så må jeg mase, komme med forslag til hvem/hva, true med å inndra spilletid osv. Nå i påska har jeg kontaktet andre foreldre og gjort avtaler for ham…

Det er jo bra at han trives godt hjemme, men jeg blir bekymret for at han skal miste kontakten med vennene sine den dagen han er så gammel at jeg ikke kan ordne sånne ting for ham lengre.

Anonymkode: 6bd04...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Gitt snart 11 år. Han er godt likt, og får stadig telefoner om å ut å være med venner. Nå i ferier er det mer ute å henge enn å være hjemme. Vi sliter med å få han med på "familie ting", da kjeder han seg fort, men blir med på f eks å besøke vennefamilier. 

Det jeg sliter med er at når vennene ringer vil han ut med engang, uansett middag eller ikke, og spiser da gjerne alene når han kommer hjem. Jeg synes det er litt trist, men jeg forstår de må sees når "alle kan", og at det er kjipt å vente hjemme mens vi lager middag eller reise hjem etter kort tid for å spise.

Sånn som i dag har han syklet til en venn noen km unna som går på annen skole, mens vi foreldre har vært på jobb. De har vært venner siden barnehagen. Nå vil han ikke hjem, fordi de koser seg så og er ute å sykler. Denne vennen får naturligvis mat her, når han er her, så dette går opp i opp, men kjenner jeg sliter litt likevel med at han er ute så mange timer i strekk. 

Er dette bare noe vi må regne med? Han følger regler om hvor han får lov å gå. Kanskje man hadde vært enda mer bekymret om han bare var alene hjemme? De er ute å spiller fotball, sykler og er aktive. Vinteren er det mer spilling, nå er det lite av det, så de er jo faktisk ute og er aktive.

Anonymkode: a2f23...c94

Det er normalt. 

Anonymkode: 75135...359

[AnonymBruker]

Du er heldig. Min 11 åring er sjelden ute av døra, annet enn skole og fotballtrening. Han kjeder seg hele tida, har mange venner, men her møtes de omtrent aldri. Alt foregår på skjerm. Er så trist.

Anonymkode: 09804...fe6

[AnonymBruker]

Dette er et ikke-problem eller eventuelt et luksusproblem.

Anonymkode: 5a770...1ec

[Gaia]

Dette er, som Bruker 1ec over her sier, et luksusproblem. Det er kjempefint at han er ute og holder sammen med venner. Så fremt at han holder avtaler da. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er dette bare noe vi må regne med? Han følger regler om hvor han får lov å gå. Kanskje man hadde vært enda mer bekymret om han bare var alene hjemme? De er ute å spiller fotball, sykler og er aktive. Vinteren er det mer spilling, nå er det lite av det, så de er jo faktisk ute og er aktive.

 

Det er faktisk veldig fint. De er ute og er aktive. Det høres veldig sunt ut. Så lenge han henger med gutter på sin alder, som ikke har dårlig innflytelse på han, at han følger regler (som du jo skriver) er jo alt fint. Han har et bra liv. Nyt det! Det motsatte hadde vært langt mer bekymringsverdig! 

Anonymkode: a90c9...2fe

[AnonymBruker]

Jeg vil si det er et ikke-problem.

Er far til to barn, en jente på 16 og en gutt på 12. Jenta har alltid vært supersosial og vi tenkte som deg da hun var på den alderen og lurte på om det var for mye siden vi knapt så henne. Eller at det hadde noe med skilsmissen å gjøre.

Nå er gutten samme alder og nesten aldri ute. Det blir ekstremt mye iPad og selv når han vil være sosial klarer han ikke å arrangere og planlegge selv, så alt faller igjennom. 

Sistnevnte situasjon er mye verre.

Anonymkode: 4a213...c59

[AnonymBruker]

Et luksusproblem vil jeg påstå

Anonymkode: dd506...71f

[AnonymBruker]

Hehe. Det var sånn vi levde livet på 90-tallet. Så lenge han er trygg, har gode venner og ikke lager kvalme for andre på bygda så hadde jeg bare latt han holde på. Å kunne løpe fritt som barn i 2025 er en luksus. Mitt barn og niesene mine kan ikke gjøre det her hvor vi bor og det er en stor sorg da jeg har så gode minner fra barndommen med dette. Har vurdert å flytte kun for å kunne slippe de fri men det passer ellers ikke akkurat nå. 

Anonymkode: 083f3...b34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hehe. Det var sånn vi levde livet på 90-tallet. Så lenge han er trygg, har gode venner og ikke lager kvalme for andre på bygda så hadde jeg bare latt han holde på. Å kunne løpe fritt som barn i 2025 er en luksus. Mitt barn og niesene mine kan ikke gjøre det her hvor vi bor og det er en stor sorg da jeg har så gode minner fra barndommen med dette. Har vurdert å flytte kun for å kunne slippe de fri men det passer ellers ikke akkurat nå. 

Anonymkode: 083f3...b34

Bor ikke akkurat på bygda, men det er nabolag. Ja det er jo også en ting, de som bor i storbyer har ikke samme mulighet.

Anonymkode: a2f23...c94

[AnonymBruker]

Min 12 åring er helt lik. Alltid noen som ringer og han forsvinner ut. Alltid en overnatting i helgen enten hos oss eller andre. Gjerne en gjeng på 4-5 stykker. Vi bor ikke på landet. Men de vet hvilke regler de skal følge. Gjengen er kreativ og har funnet på mye (lovlig) rart. Han er i tillegg aktiv og «satser» på idrett med mange treninger i uka + kamper. 
 

på den andre siden har vi et eldre søsken  som er mye hjemmet. Mye på rommet. Pliktoppfyllende som fy med skole, trening, og ting vi ber om at blir gjort. Men der er det en konstant bittteliten klump i magen om livet er bra. Svaret er ja når vi spør eller har samtaler. Humøret er faktisk ikke så verst heller til å være tenåring. Men jeg syntes sistnevnte gir mye mer bekymring enn den som er ute å flyr støtt og stadig. 

Anonymkode: ed36e...dfc

[AnonymBruker]

Du sliter med at han ikke er mer hjemme.. Da får du sette ned foten da, du er jo moren hans? 

Eller så lar du han kose seg sammen med venner, som de skal i den alderen der.

Om et par år får du endelig viljen din, da sitter de gjerne bare inne foran skjermen sammen - i hvert sitt hus.

Anonymkode: f8abf...ea9