Forelsket i venninne. Legge kortene på bordet på en ryddig måte

[AnonymBruker]

Er ei jeg er veldig glad i, vi er kvinner begge to. 

Jeg er ikke den enkleste. Likevel har hun stått ved min side i tykt og tynt. Vi er ganske like på mange områder, men også forskjellige. Er nok kanskje sistnevnte som har frustrert meg mest. Jeg har lagt vekt på det som er ulikt mellom oss og gått og gnaget på det. I stedet burde jeg satt pris på ting vi har felles, gode minner etc. Er vel tillit og det å prate ordentlig ut om ting som har vært det mest krevende for meg. Har tatt det opp og nevnt spesifikke hendelser hvor jeg har blitt usikker, uten at hun har nøstet opp og forsikret meg om at jeg tar feil og at det kun er jeg som feiltolker. Så blir jeg enda mer usikker. 

Så skjedde det noe intimt mellom oss som ikke var planlagt. Det myknet meg og følte jeg "slapp henne inn", jeg turte å vise mer sårbarhet ovenfor henne og jeg syntes dynamikken mellom oss forandret seg litt. Jeg så på henne på en annerledes måte og så hvor vakker hun var. Det føltes så godt og riktig å være i armene hennes og være nær henne. 

Først nå i ettertid skjønner jeg at det har dukket opp noen følelser for henne. Jeg tror ikke hun ser på det på samme måte sånn jeg tolker henne, tror hun ser på oss som venninner som havnet til sengs og det er det.

Men så er det dette med tillit. På grunn av oppvekst og opplevelser takler jeg det dårlig. Har som nevnt sagt det til henne og prøvd å få henne til å forstå min side, uten at det har ført til at det har blitt noe bedre eller at hun har blitt flinkere til å snakke ut om de tingene jeg lurer på. Jeg tror nok hun er sliten av maset mitt og den stadige turbulensen. Samtidig har jeg også blitt lei. Man kommer til et punkt hvor man bare er ferdig. Og jeg er litt der nå. Jeg orker ikke. Samtidig tror jeg at har jeg blitt forelsket i henne, så går med en form for kjærlighetssorg siden jeg skjønner at dette kommer ikke til å gå. 

Jeg har skapt nok uro i dette vennskapet så jeg vil ikke klusse til mer. Så jeg bare lar det skure og gå. Prøver å være hyggelig og grei men kjenner jeg sliter. Jeg er sliten, lei meg og har mistet gnisten. Jeg har problemer med å møte henne og være med henne fordi alt jeg vil er å kysse henne og få tilbake det intime vi hadde. Men fornuften i meg ser jo at helhetlig så kommer ikke det til å gå.

Det jeg vil frem til er om det er noe vits i å fortsette dette vennskapet? Jeg er egentlig fan av å prate ut, gjøre opp og komme seg videre i livet. Men hun er som sagt ikke mye til prater. Tror en slik samtale bare ville gjort ting enda verre. Så har vurdert om det beste bare er å la ting dø ut av seg selv. 

Hvis du var i denne situasjonen, hva ville du gjort? Er det vits å fortsette vennskapet? Burde jeg fortelle henne om følelsene mine eller skal jeg bare slippe dette nå?

 

Anonymkode: 62767...a46

[AnonymBruker]

"Let it go, let it go
Can't hold it back anymore
Let it go, let it go
Turn away and slam the door"

Anonymkode: 31f9b...cea

[AnonymBruker]

Er hun lesbisk da? Hvis ikke, hold det for deg selv. 

Anonymkode: 69000...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er hun lesbisk da? Hvis ikke, hold det for deg selv. 

Anonymkode: 69000...f4a

Ja, hun er lesbisk. Ts

Anonymkode: 62767...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, hun er lesbisk. Ts

Anonymkode: 62767...a46

Ok, da skjønner jeg det blir komplisert. 

Anonymkode: 69000...f4a

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt pris på at mitt vennskap med min tidligere bestevenn hadde vært åpent fra start. 

Hadde han klart å si i fra om at han var forelsket i meg, så hadde jeg definitivt også sett annerledes på vårt vennskap. Men han sa aldri det. Jeg følte meg så sykt lurt i etterkant. 

Men hadde han sagt i fra om at han var forelsket i meg, så ville det sannsynligvis blitt han og meg. Ingen var så fin som han. Han var/er en veldig fin mann. Nå er vi heldigvis lykkelige på hver vår kant, begge med ektefelle og barn. 

Anonymkode: 73f8b...b49

[AnonymBruker]

Ts. Unnskyld, men du viser til ekstremt vinglete tankeganger. Du aner ikke hva du vil, du er ferdig med alt, samtidig er du forelsket og ønsker å prate ut, men du er lei og vil ikke mer, men du lurer på om hvordan fortelle henne osv osv osv.

Jeg blir overrasket hvis det ikke er noe tilknytningsproblemer i bildet her, har du lest deg opp på noe slikt? Det vil kunne gi deg veldig mange svar og god hjelp.

Du sier også at hun nok er lei av mye turbulens forårsaket av deg. Da vil jeg anbefale deg å lese boken "Adult children of emotionally immature parents". Mange her inne på forumet har fått en mye høyere livskvalitet og bedrede relasjoner etter å ha lest denne boken, meg selv inkludert. Den er lettlest og den endrer virkelig liv.

Det høres ut som om du virkelig ønsker å bli sett, hørt og forstått, som er veldig forståelig. samtidig kan det fremstå som om du kansnje sliter med å kommunisere klart, tydelig og konsist pga mye tankekjør og tillitsproblemer og behov for bekreftelse. Alt dette kan den boken hjelpe med, i tillegg til å lære om ens tilknytning. På engelsk kan du søke opp attachment styles, og finne mye god info for å finne ut hvilken du er, og deretter hvordan jobbe for å bli tryggere.

Svært mange voksne kunne hatt behov for å gjøre denne jobbed med å tilegne seg kunnskapen jeg beskriver her. Så det er ikke på noen måte noe som er galt med deg eller noe som er feil, men det er usunne tankemønstre som går i arv gjennom generasjoner. Nå har vi derimot all informasjonen i hendene til enhver tid, og det er en luksus vi bør ta nytte av. Du kan få et mye bedre liv enn det du har akkurat nå.

Anonymkode: 6e4cb...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ts. Unnskyld, men du viser til ekstremt vinglete tankeganger. Du aner ikke hva du vil, du er ferdig med alt, samtidig er du forelsket og ønsker å prate ut, men du er lei og vil ikke mer, men du lurer på om hvordan fortelle henne osv osv osv.

Jeg blir overrasket hvis det ikke er noe tilknytningsproblemer i bildet her, har du lest deg opp på noe slikt? Det vil kunne gi deg veldig mange svar og god hjelp.

Du sier også at hun nok er lei av mye turbulens forårsaket av deg. Da vil jeg anbefale deg å lese boken "Adult children of emotionally immature parents". Mange her inne på forumet har fått en mye høyere livskvalitet og bedrede relasjoner etter å ha lest denne boken, meg selv inkludert. Den er lettlest og den endrer virkelig liv.

Det høres ut som om du virkelig ønsker å bli sett, hørt og forstått, som er veldig forståelig. samtidig kan det fremstå som om du kansnje sliter med å kommunisere klart, tydelig og konsist pga mye tankekjør og tillitsproblemer og behov for bekreftelse. Alt dette kan den boken hjelpe med, i tillegg til å lære om ens tilknytning. På engelsk kan du søke opp attachment styles, og finne mye god info for å finne ut hvilken du er, og deretter hvordan jobbe for å bli tryggere.

Svært mange voksne kunne hatt behov for å gjøre denne jobbed med å tilegne seg kunnskapen jeg beskriver her. Så det er ikke på noen måte noe som er galt med deg eller noe som er feil, men det er usunne tankemønstre som går i arv gjennom generasjoner. Nå har vi derimot all informasjonen i hendene til enhver tid, og det er en luksus vi bør ta nytte av. Du kan få et mye bedre liv enn det du har akkurat nå.

Anonymkode: 6e4cb...4c4

Ja, nekter ikke for det. Du har rett i alt du skriver. Bare lurer på hva som et mest fair ovenfor henne å gjøre nå mtp situasjonen. Og kanskje meg selv. Ts

Anonymkode: 62767...a46

[AnonymBruker]

Hadde avsluttet vennskapet. For med stor sannsynlighet avsluttes det fra hennes side hvis du i tillegg nå skal åpne opp for at du er forelsket i henne. Akkurat her og nå tenker du at verden sikkert går under hvis du ikke har henne lenger. Men du kommer deg faktisk over det, selv om det kan ta tid. Hold deg aktiv, finn på ting, hold deg opptatt, få nye interesser.

Anonymkode: 9aaa0...4c8

[AnonymBruker]

Uansett kjønn og legning, når man har ligget med en venn blir vennskapet aldri det samme igjen. 
Det blir bare ikke det. Dere har testet ut romansen, det funker ikke for noen av dere virker det som.
Da ville jeg ikke brukt krefter på å bevare et vennskap som ikke lenger er bare et vennskap. 
Det vil alltid være noe mer.
Jeg er ikke venn med noen ekser, eller noen jeg har hatt meg med. 
De er perifere. Når slike ting ikke funker, kompliserer det livet for mye å prøve å ha en underlig relasjon.

Ville avsluttet forholdet. Vennskapet. Hva enn det er...

Anonymkode: f63f5...6b1

[Gaia]

Åpenhet og ærlighet er best. Hvis du ikke gjør noen ting, risikerer du å miste henne uansett. Er du åpen, kan du likevel miste henne, men det motsatte kan også skje. Kanskje vil alt løse seg?

[AnonymBruker]

Hvis mine venner er forelsket i meg bør de holde kjeft om det. Ikke gjør dine vanskelige følelser til mitt problem 

Anonymkode: ffda5...952

[garfunkel]

Skure og gå sier du. La oss si at du fortsetter vennskapet og lar ting skure og gå, vil du tåle å se henne med andre når du selv er svak for henne? Se henne bli lykkelig med en annen? Og det du er usikker på og du savner hos henne som venn, tror du den usikkerheten blir noe bedre om dere hadde vært i forhold og dere snakker så ulikt språk som dere tydeligvis gjør? 

Synes det sier seg selv hva du bør gjøre. Trenger du noe håndfast å slå i bordet med for å ha en gyldig grunn så si at du ikke liker den du har blitt i relasjonen, ikke skyld på henne. Ikke si at du er forelsket det vil nok bare skape mer uro.