Slitsom kollega med utfordringer - hvordan ta det opp på en grei måte?

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega som jeg tror har en diagnose. Det er egentlig irrelevant, men jeg tror det er årsaken til at hen oppfører seg som hen gjør. Likevel er personen relativt høytfungerende, så jeg tror at hen kan klare å ta noe tilbakemelding. Men jeg tror altså ikke at personen er irriterende med vilje, går inn for å fremstå nedlatende etc. 

Årsaken til at jeg ønsker å adressere noe av dette er at jeg opplever at jeg har begynt å bli hva jeg opplever som litt ugrei mot personen. F.eks at jeg unngår å gå i samtale med hen når hen prøver, avslutter samtalen ved å sette tydelig strek («nå er vi ferdig og prate om det») etc. Føler også at det er ganske tydelig på kontoret at jeg er veldig lei av denne personen. Andre er også det, men jeg må nesten feie for min egen dør.

Vi jobber tett sammen i åpent landskap, må ofte overta arbeidsoppgaver etter hverandre (skiftordning), hvorav jeg ofte må få en skriftlig overlevering av hens arbeid.

En av utfordringene er at hen prater hele tiden, og klarer i liten grad å lese andres signaler. Hen forklarer ofte høyt hva hen gjør, og går i dybden på alt uten at det er nødvendig. Eksempel kan være å begynne å forklare velkjente prinsipper fra grunnutdanningen høyt (til svært erfarne kolleger) når hen skal fortelle om noe arbeid hun har utført, går i dyp detalj på alt hen foretar seg. Ofte fører dette til frustrasjon for andre da det er vanskelig å få stoppet hen,

Hen gjør også en del kolleger og eksterne arbeids partnere ukomfortable med måten hun omtaler dem, eller prater til dem. Jeg antar hun tror det er en måte å skape relasjon på, men det blir ofte enten for voldsomt, eller upassende tidspunkt.
 

Midt i møter med eksterne aktører kan hun si ting som «Ja, også var flotteste Rita her så snill og hjalp til med x» (når det er helt irrelevant, f.eks. Rita printet ut et par ark), hun bruker ofte dobbeltnavn på personer som ikke bruker det «Stine Sofie var så snill og hjalp med…» når alle kaller personen Stine, personen selv omtaler seg som Stine etc. Hun har også i møter rukket opp hånden og henvendt seg til en ekstern deltager og sagt «Det er så godt for oss i firma x at du er tilbake, Per Vidar. Vi har virkelig savnet deg».. Den eksterne deltageren ble tydelig ubekvem og sa noe ala «Ja, godt å være tilbake på jobb» e.l. Hun sier det på en veldig «kjær» måte som er upassende i arbeidslivet.

En annen utfordring er at hen skriver helt voldsomme rapporter/notater daglig. Hen sier at hen er så redd for å glemme noe, men den typen journalføring hen driver med er både svært upassende, det står ekstremt mye irrelevant der, og ikke minst; det viktige koker bort og man får ofte ikke med seg det man skal. Eksempel er at hun kan skrive 2 fulle A4-sider daglig per sak, når det vanlige er å skrive noen linjer. Jeg vet at hen har fått tilbakemelding om dette før fra ledelsen, men hen sier hen er så redd for å få «ettersyn», og da måtte kunne forsvare noe som skjedde for flere år siden. Dette skjer omtrent aldri, og uansett skal det ikke være behov for å skrive en roman for å dokumentere/evaluere noen få enkle ting.

Personen gjør mye annet også, men altså, ja. Jeg føler jeg må ta dette opp med hen, men vet ingen pen måte å gjøre det på. Noen forslag? Jeg synes det er ubehagelig å skulle ta opp noe slikt med en kollega, men jeg føler ikke jeg har noe annet valg.

Anonymkode: b99d9...a4e

[Mona123]

Det tar du opp med leder. 

[AnonymBruker]

Be vedkommende om en prat på tomannshånd og vær ærlig og direkte på det du mener.

Det verste som er er folk som gir tilbakemeldinger hvor det er mye rom for tolkning for å være "snill" med den en gir tilbakemelding til. Dette fører som regel ingen veier.

Det kan være ubehagelig under møtet, og den du prater med kan gå i forsvarsposisjon/bli lei seg men det er vik4ig at du fortsatt er tydelig og saklig med det du legger frem.

Ha gjerne med deg en "jukselapp" hvor du har skrevet ned konkrete eksempler med tid og sted på ting du reagerer på slik at det kan være enklere for personen og relatere til hva du mener.

Dette starter forhåpentligvis en prosess i personen du snakker med, og får denne til å reflektere mer over egne ord/handling slik at denne over tid muligens går bedre inn i gruppa deres.

Anonymkode: d5b2b...84f

[AnonymBruker]

Høres ut som at personen kansje sliter med å huske ting og er redd for å glemme det hun skal gjøre. Og så lager hun disse notatene. Det kan jeg også gjøre, og jeg har et "usynlig handikap" som gjør at jeg har veldig kort arbeidshukommelse. Det er ikke min feil, men det er en svakhet jeg har som gjør at jeg må ta notater for å huske ting. Så det har nok med at hun prøver å fungere så godt som mulig og gjør at hun kjenner på mestring og kontroll og får oversikt. 

At hun ikek greier å peile ut den viktigste infoen, har nok også noe med dette å gjøre. Det kan være at hun synes det er vanskelig å sortere viktig info. Ikke ALLE er like flinke der. det er akkurat derfor vi jobber i et TEAM slik at vi kan samarbeide.

Angående at hun snakker om per og sier at det var hyggelig å se Per igjen, er kansje litt rart, men at det er så grusomt, er kansje å ta litt i, eller? Kansje du har veldig kontrollbehov akkurat der? Det du kan gjøre, er å si til henne at du, når du sier til meg at det var så utorlig koselig å se meg igjen, så blir jeg litt overveldet og stresset av det. Feks. 

Du kan sette grenser. Du kan si at oi nå ble det mye prat og snakking her, det er litt vanskelig å konsentrere seg når det er så mye snakking. 

Eller Ja nå må jeg jobbe litt her. 

Du kan også skaffe deg lyddempende ørepropper.

Anonymkode: ee9b3...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eksempel er at hun kan skrive 2 fulle A4-sider daglig per sak, når det vanlige er å skrive noen linjer. Jeg vet at hen har fått tilbakemelding om dette før fra ledelsen, men hen sier hen er så redd for å få «ettersyn», og da måtte kunne forsvare noe som skjedde for flere år siden. Dette skjer omtrent aldri, og uansett skal det ikke være behov for å skrive en roman for å dokumentere/evaluere noen få enkle ting.

Har det slått deg at det kansje ikke ER så lett for henne å lage en enkel overskrift? Noen får inn ALL info på en gang. Ikke alle ser hva som er absolutt viktigst.

Anonymkode: ee9b3...13a

[AnonymBruker]

Overskrift=oversikt.

Anonymkode: ee9b3...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Høres ut som at personen kansje sliter med å huske ting og er redd for å glemme det hun skal gjøre. Og så lager hun disse notatene. Det kan jeg også gjøre, og jeg har et "usynlig handikap" som gjør at jeg har veldig kort arbeidshukommelse. Det er ikke min feil, men det er en svakhet jeg har som gjør at jeg må ta notater for å huske ting. Så det har nok med at hun prøver å fungere så godt som mulig og gjør at hun kjenner på mestring og kontroll og får oversikt. 

At hun ikek greier å peile ut den viktigste infoen, har nok også noe med dette å gjøre. Det kan være at hun synes det er vanskelig å sortere viktig info. Ikke ALLE er like flinke der. det er akkurat derfor vi jobber i et TEAM slik at vi kan samarbeide.

Angående at hun snakker om per og sier at det var hyggelig å se Per igjen, er kansje litt rart, men at det er så grusomt, er kansje å ta litt i, eller? Kansje du har veldig kontrollbehov akkurat der? Det du kan gjøre, er å si til henne at du, når du sier til meg at det var så utorlig koselig å se meg igjen, så blir jeg litt overveldet og stresset av det. Feks. 

Du kan sette grenser. Du kan si at oi nå ble det mye prat og snakking her, det er litt vanskelig å konsentrere seg når det er så mye snakking. 

Eller Ja nå må jeg jobbe litt her. 

Du kan også skaffe deg lyddempende ørepropper.

Anonymkode: ee9b3...13a

Det er ikke arbeidshukommelse - det er mer mye spekulasjoner, direkte sitat ulike mennesker har sagt, vurdering av ting som er helt normalt og ikke skal vurderes/kommenteres, gjentagelse av informasjon som ikke er relevant, oppsummering av ting som er rapportert andre steder. Hun kan gjerne sitte flere timer ubetalt overtid for å gjøre dette, flere dager i uken.

Hun noterer på sin egen lapp, men så sitter hun og gjengir/skriver dette over på pc og lagrer det i systemet. Hun gir inntrykk av at hun synes alt er viktig (og presiserer dette), men det skaper mye klabb og babb for alle oss andre, og igjen vanskeliggjør vår jobb.

Hun sier at det er hyggelig å se Per igjen, men på en upassende måte. Vi sitter voksne mennesker i et møte rundt et bord, og hun sier på en slags barnlig/litt romantisk måte at hun savner Per, foran alle andre på møtet. Hun kan gjerne rekke opp hånden for å si dette foran alle. Det er ikke problematisk at hun sier «så hyggelig å se deg igjen etter ferien» til meg i gangen f.eks, men det er pinlig når hun gjør dette i et møte og Per (50 år) fra et annet firma ser åpenbart ukomfortabel ut. 

Jeg er forsåvidt ikke i en posisjon til å kunne ha ørepropper da det er en del alarmer og annet viktig jeg må få med meg.

TS

Anonymkode: b99d9...a4e

[c_buk]

Her tror jeg du må ta en prat med leder. Det høres ut som hun representerer din arbeidsgiver på en dårlig måte i møte med eksterne. Det er uprofesjonelt og noe som trolig bør adresseres. 

Når det gjelder din interaksjon med henne ville jeg trolig kommunisert til leder at jeg synes hun er vanskelig å jobbe med, og at jeg hadde satt pris på å kunne jobbe tettere med andre kollegaer. Jeg ville ikke vært for eksplisitt om hva jeg mener om min kollega, men heller sagt at jeg synes det er vanskelig å samarbeide med henne. Om leder graver, kan man trekke frem noe. Det kan se dårlig ut overfor arbeidsgiver å være en arbeidstaker som snakker stygt om sine kollegaer. 

Lykke til. 

[AnonymBruker]

Gi råd om å bruke chatgpt for å komprimere tekst som skal deles med andre, at det er blit fir mye tekst å håndtere for en sak når du trenger å bli informert. 

Alt annet er en sak for ledelsen, men også ledelsen kan kreve at notater/referater er minimale. 

Du kan si til leder at du har lest gruppedynamikken at du ser mye irritasjon over kollegaens væremåte og du et redd det kan gå utover arbeidsmiljø og effektivitet om det ikke blir adressert, f.eks mye forstyrrelser, bruker veldig lang tid, gjør for mye ut av saker  Da sier du ikke bare at du ikke orker vedkommende, men hvordan det påvirker flere.  

Anonymkode: c8b83...6b2

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for avsporing.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2025 den 7.33):

Jeg har en kollega som jeg tror har en diagnose. Det er egentlig irrelevant, men jeg tror det er årsaken til at hen oppfører seg som hen gjør. Likevel er personen relativt høytfungerende, så jeg tror at hen kan klare å ta noe tilbakemelding. Men jeg tror altså ikke at personen er irriterende med vilje, går inn for å fremstå nedlatende etc. 

Årsaken til at jeg ønsker å adressere noe av dette er at jeg opplever at jeg har begynt å bli hva jeg opplever som litt ugrei mot personen. F.eks at jeg unngår å gå i samtale med hen når hen prøver, avslutter samtalen ved å sette tydelig strek («nå er vi ferdig og prate om det») etc. Føler også at det er ganske tydelig på kontoret at jeg er veldig lei av denne personen. Andre er også det, men jeg må nesten feie for min egen dør.

Vi jobber tett sammen i åpent landskap, må ofte overta arbeidsoppgaver etter hverandre (skiftordning), hvorav jeg ofte må få en skriftlig overlevering av hens arbeid.

En av utfordringene er at hen prater hele tiden, og klarer i liten grad å lese andres signaler. Hen forklarer ofte høyt hva hen gjør, og går i dybden på alt uten at det er nødvendig. Eksempel kan være å begynne å forklare velkjente prinsipper fra grunnutdanningen høyt (til svært erfarne kolleger) når hen skal fortelle om noe arbeid hun har utført, går i dyp detalj på alt hen foretar seg. Ofte fører dette til frustrasjon for andre da det er vanskelig å få stoppet hen,

Hen gjør også en del kolleger og eksterne arbeids partnere ukomfortable med måten hun omtaler dem, eller prater til dem. Jeg antar hun tror det er en måte å skape relasjon på, men det blir ofte enten for voldsomt, eller upassende tidspunkt.
 

Midt i møter med eksterne aktører kan hun si ting som «Ja, også var flotteste Rita her så snill og hjalp til med x» (når det er helt irrelevant, f.eks. Rita printet ut et par ark), hun bruker ofte dobbeltnavn på personer som ikke bruker det «Stine Sofie var så snill og hjalp med…» når alle kaller personen Stine, personen selv omtaler seg som Stine etc. Hun har også i møter rukket opp hånden og henvendt seg til en ekstern deltager og sagt «Det er så godt for oss i firma x at du er tilbake, Per Vidar. Vi har virkelig savnet deg».. Den eksterne deltageren ble tydelig ubekvem og sa noe ala «Ja, godt å være tilbake på jobb» e.l. Hun sier det på en veldig «kjær» måte som er upassende i arbeidslivet.

En annen utfordring er at hen skriver helt voldsomme rapporter/notater daglig. Hen sier at hen er så redd for å glemme noe, men den typen journalføring hen driver med er både svært upassende, det står ekstremt mye irrelevant der, og ikke minst; det viktige koker bort og man får ofte ikke med seg det man skal. Eksempel er at hun kan skrive 2 fulle A4-sider daglig per sak, når det vanlige er å skrive noen linjer. Jeg vet at hen har fått tilbakemelding om dette før fra ledelsen, men hen sier hen er så redd for å få «ettersyn», og da måtte kunne forsvare noe som skjedde for flere år siden. Dette skjer omtrent aldri, og uansett skal det ikke være behov for å skrive en roman for å dokumentere/evaluere noen få enkle ting.

Personen gjør mye annet også, men altså, ja. Jeg føler jeg må ta dette opp med hen, men vet ingen pen måte å gjøre det på. Noen forslag? Jeg synes det er ubehagelig å skulle ta opp noe slikt med en kollega, men jeg føler ikke jeg har noe annet valg.

Anonymkode: b99d9...a4e

Nei, dette er ikke noe å ta opp med vedkommende. Med mindre du er vedkommendes leder og kan presentere helt konkrete ting som denne personen må gjøre eller unngå å gjøre, så har du absolutt ingenting med denne personens oppførsel. Det er bare deg selv som vil fremstå som dårlig medarbeider dersom du begynner å ta opp ting.

Anonymkode: 11bf2...2af

[AnonymBruker]

Du skal ta opp med henne at hun forårsaker at du blir ugrei?

Diagnosen hennes er vel nettopp en funksjonshemming med eksekutiv dysfunksjon, som ADHD eller autisme? Da vil hun ha problemer med å porsjonere seg.  

Det er like sympatisk å klage til henne på det som ikke er striglet som å klage til en blind kollega at hun leser tregere når hun må ha blindeskrift eller at kollegaen med CP trenger mer tid på å gå over gulvet i det åpne kontorlandskapet. 

Det krever mot å stå i jobb med disse vanskene. Med kolleger som deg vil flere havne på ufør. 

Anonymkode: 82532...f84

[AnonymBruker]

Jeg har selv kollegaer som er litt rare, snakker for mye, er noe sosialt klønete. Det var en fyr som var veldig uheldig med dating, forelsket seg i alle ny damer på jobb og var så desperat at du fikk fysisk vont av å se på han. Takk gud han er nå lykkelig gift. Så alle samtaler handler nå om boligpris, rente  og barn. Poenget er at på et arbeidsplass skal det være høyde for ulike personligheter. Du bør aktivt prøve å se det beste med personen. Er samtalen alltid slitsomme, bytt tema, ta styringen. Gi tydelig tegn slik at personen forstår. Start med humor og deretter direkte tale hvis dette er så pass alvorlig at personen begynner å bli misslikt. 

Angående det faglige, kan vel noen høyere en henne på rangstigen si noe ? Merker selv på min jobb vi må aktiv sette standeren for hvordan vi ønsker reporter ved vaktskifte skal være.  Er det noen nye så får de rask tilbakemelding på hva som var bra og hva de kan forbedre. 

Anonymkode: 7b9b0...225

[AnonymBruker]

Klarte ikke få med meg noe annet enn at i starten var det HEN, men så ble det plutselig HUN…. Kunne du ikke bare skrevet hun hele veien?? Finnes ikke mer irriterende enn å lese tekster med «hen»…. 

Anonymkode: b49ad...ea2

[AnonymBruker]

Hordan er det med deg da? Har du autisme? Du henger deg veldig opp i hva kollegaen din gjør på litt for mange måter? Kan det virke som fra utsiden. Det er lite konkretisert også.

Anonymkode: aff9c...5f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hordan er det med deg da? Har du autisme? Du henger deg veldig opp i hva kollegaen din gjør på litt for mange måter? Kan det virke som fra utsiden. Det er lite konkretisert også.

Anonymkode: aff9c...5f6

Kan det være at du ikke forstår de sosiale kodene? Det er vanlig å prate litt med folk i åpent landskap, bare ikke hele tiden. Har du ekstra innsyn i hva hun driver med? 

Anonymkode: aff9c...5f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2025 den 7.33):

Jeg har en kollega som jeg tror har en diagnose. Det er egentlig irrelevant, men jeg tror det er årsaken til at hen oppfører seg som hen gjør. Likevel er personen relativt høytfungerende, så jeg tror at hen kan klare å ta noe tilbakemelding. Men jeg tror altså ikke at personen er irriterende med vilje, går inn for å fremstå nedlatende etc. 

Årsaken til at jeg ønsker å adressere noe av dette er at jeg opplever at jeg har begynt å bli hva jeg opplever som litt ugrei mot personen. F.eks at jeg unngår å gå i samtale med hen når hen prøver, avslutter samtalen ved å sette tydelig strek («nå er vi ferdig og prate om det») etc. Føler også at det er ganske tydelig på kontoret at jeg er veldig lei av denne personen. Andre er også det, men jeg må nesten feie for min egen dør.

Vi jobber tett sammen i åpent landskap, må ofte overta arbeidsoppgaver etter hverandre (skiftordning), hvorav jeg ofte må få en skriftlig overlevering av hens arbeid.

En av utfordringene er at hen prater hele tiden, og klarer i liten grad å lese andres signaler. Hen forklarer ofte høyt hva hen gjør, og går i dybden på alt uten at det er nødvendig. Eksempel kan være å begynne å forklare velkjente prinsipper fra grunnutdanningen høyt (til svært erfarne kolleger) når hen skal fortelle om noe arbeid hun har utført, går i dyp detalj på alt hen foretar seg. Ofte fører dette til frustrasjon for andre da det er vanskelig å få stoppet hen,

Hen gjør også en del kolleger og eksterne arbeids partnere ukomfortable med måten hun omtaler dem, eller prater til dem. Jeg antar hun tror det er en måte å skape relasjon på, men det blir ofte enten for voldsomt, eller upassende tidspunkt.
 

Midt i møter med eksterne aktører kan hun si ting som «Ja, også var flotteste Rita her så snill og hjalp til med x» (når det er helt irrelevant, f.eks. Rita printet ut et par ark), hun bruker ofte dobbeltnavn på personer som ikke bruker det «Stine Sofie var så snill og hjalp med…» når alle kaller personen Stine, personen selv omtaler seg som Stine etc. Hun har også i møter rukket opp hånden og henvendt seg til en ekstern deltager og sagt «Det er så godt for oss i firma x at du er tilbake, Per Vidar. Vi har virkelig savnet deg».. Den eksterne deltageren ble tydelig ubekvem og sa noe ala «Ja, godt å være tilbake på jobb» e.l. Hun sier det på en veldig «kjær» måte som er upassende i arbeidslivet.

En annen utfordring er at hen skriver helt voldsomme rapporter/notater daglig. Hen sier at hen er så redd for å glemme noe, men den typen journalføring hen driver med er både svært upassende, det står ekstremt mye irrelevant der, og ikke minst; det viktige koker bort og man får ofte ikke med seg det man skal. Eksempel er at hun kan skrive 2 fulle A4-sider daglig per sak, når det vanlige er å skrive noen linjer. Jeg vet at hen har fått tilbakemelding om dette før fra ledelsen, men hen sier hen er så redd for å få «ettersyn», og da måtte kunne forsvare noe som skjedde for flere år siden. Dette skjer omtrent aldri, og uansett skal det ikke være behov for å skrive en roman for å dokumentere/evaluere noen få enkle ting.

Personen gjør mye annet også, men altså, ja. Jeg føler jeg må ta dette opp med hen, men vet ingen pen måte å gjøre det på. Noen forslag? Jeg synes det er ubehagelig å skulle ta opp noe slikt med en kollega, men jeg føler ikke jeg har noe annet valg.

Anonymkode: b99d9...a4e

Jeg tenker at det er mye her som du henger deg opp i som er bagateller eller ting du som kollega ikke har noe med. Husk at det ikke er du som er leder og avgjør hva som er ok eller ei.

Hold deg kun til det ved vedkommende som direkte gjør det vanskelig for deg å få gjort jobben din, og ta det opp med din leder. 

Anonymkode: da320...912

[AnonymBruker]

Overdrevent negativt fokus på en enkelt kollega og forskjellsbehandling av denne kan til info bety mobbing. Er du sikker på at det ikke er det du driver med?

Anonymkode: da320...912

[AnonymBruker]

Men er det verdt å henge seg opp i dette? Hen er jo ikke slem, gjør jobben sin og prøver å være hyggelig.  Tror det finnes verre kollegaer for å være helt ærlig.  

Anonymkode: 7f9ce...2b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2025 den 7.33):

Eksempel er at hun kan skrive 2 fulle A4-sider daglig per sak, når det vanlige er å skrive noen linjer. Jeg vet at hen har fått tilbakemelding om dette før fra ledelsen,

😁

Anonymkode: 5adc7...564