Samboer har vært død et drøyt år, og i dag fikk jeg spørsmål om jeg har fått meg ny type

[AnonymBruker]

Jeg var hos frisøren, som vet at jeg mistet kjæresten for drøyt 14 mnd siden, og i dag spurte hun meg om jeg dater/ har fått ny type.

Jeg ble paff og sa at jeg ikke var "der" enda, og begynte å snakke om noe annet.

Hadde jeg fått dette spørsmålet fra noen i min familie eller en god venninne, hadde jeg blitt mektig irritert og lei meg, men spørsmålet fra frisøren fikk meg til å begynne å tenke på hvor hen i sorglandskapet jeg er, og om jeg er i stand til å få følelser for en annen mann, eller om jeg i det hele tatt hadde klart å vært i et forhold nå.

Jeg er bostyrer i et arveoppgjør som gjør at jeg føler at sorgen aldri får skikkelig begynt, og at jeg ikke helt vet hvordan jeg har det, for jeg får aldri koblet helt ut fra alt stresset.

Hvor vanlig er det å ha ny kjæreste 14-18 måneder etter at man har mistet sin livspartner?

Jeg er 56 år og kvinne.

Anonymkode: e3493...895

[AnonymBruker]

Tenker at det er individuelt jeg. Og så syns jeg det kommer litt an på om dette var er kjæreste forhold på 2-3 år eller et 20-30 år langt forhold med felles barn osv.

Anonymkode: 06fdf...bc0

[AnonymBruker]

Veldig individuelt. Noen aldri, andre etter noen måneder. Kommer an på hvor ventet/uventet dødsfallet var, hvor god relasjonen egentlig var og personlighet og hvor fort eventuell sorg går over. Din situasjon med arveoppgjør gjør jo at det er naturlig at prosessen tar  tid uavhengig av alt annet over. Må nesten bli ferdig med ting for å gå videre.

Anonymkode: aa566...fd9

[AnonymBruker]

Er da mange som finner en ny venn veldig fort. Gjerne noen i gammel vennekrets, og kanskje en gammel flamme. Alle må gjøre det på sin måte❤️ og det går an å elske to samtidig❤️

Anonymkode: d83d6...f4d

[katties]

Det kan ta veldig ulikt med tid. Man er jo ikke kun avhengig av å komme over sorgen, men fikse alt praktisk, møte den rette personen, få energien tilbake etter alt man har opplevd - nok energi til å ville bruke den på andre.

[AnonymBruker]

Dette er jo noe som varierer fra menneske til menneske. En kollega mistet sin mann som hun traff som tenåring etter 30 år sammen, men plutselig 3 måneder etter så traff hun en gammel kjenning fra ungdommen og så ble det de to. De flyttet sammen innen et år hadde gått.  Så har du andre som er singel livet ut.

Å bli småkrenket fordi man ikke selv er klar for noe dating etter så og så lang tid kommer man jo ikke langt med.

Anonymkode: 57d84...2fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tenker at det er individuelt jeg. Og så syns jeg det kommer litt an på om dette var er kjæreste forhold på 2-3 år eller et 20-30 år langt forhold med felles barn osv.

Anonymkode: 06fdf...bc0

Vi tar sammen 14 år med hver våre barn

Ts

Anonymkode: e3493...895

[AnonymBruker]

Hva som er vanlig er ikke så viktig, tenker jeg.

Du må selv føle på og tenke over hva som er rett for deg. 

For ikke lenge siden så jeg et klipp fra en "fem på gata" youtube-konto hvor en mann fortalte at han aldri giftet seg igjen etter at hans store kjærlighet døde fra han allerede i tyveårene. Så for noen er det helt andre veien. Men selv om kjærligheten virkelig var stor i hans tilfelle så tenker jeg at de fleste klarer å hedre den dødes minne men likevel selv gå videre etterhvert. Jeg tenker at samboeren din hadde ønsket at du skulle gå videre også, ønsket at du skulle bli lykkelig igjen og leve et godt liv. 

Det jeg vet er at fra historien er at sørgebind eller sørgeklær ofte ble brukt i akkurat ett år etter dødsfallet, men selv om den offentlige sørgeperioden var over så betydde de heller ikke den gang at den som satt igjen var klar for noe nytt.

Nå etter et år i vår tid så må du kanskje begynne å forvente at folk ikke lenger er så forsiktige med hva de sier, ja spesielt de som ikke kjenner deg så godt, akkurat som frisøren. 

Men ta den tiden du trenger du, ikke stress. Bare vær obs på at for andre går tiden "fortere" fordi de ikke kjenner på akkurat de følelsene du bærer på. 

Klem til deg, og kondolerer så mye 💜❤️

Anonymkode: abcbb...be8

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️ 

Jeg brukte lang tid, 5 år før jeg blevsammen med noen ny/datet. Vi var sammen en del år, men ikke et godt forhold for meg. Så singel i 101år etter det, rett og slett fordi jeg elsker samboeren min som døde. 

Nå er jeg sammen med han jeg skal gifte meg med og bli gammel sammen med. 

Ta den tiden du trenger, men et tips er å ikke dyrke sorgen, men dyrkevdeg selv ❤️

Anonymkode: c4b63...cc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kondolerer ❤️ 

Jeg brukte lang tid, 5 år før jeg blevsammen med noen ny/datet. Vi var sammen en del år, men ikke et godt forhold for meg. Så singel i 101år etter det, rett og slett fordi jeg elsker samboeren min som døde. 

Nå er jeg sammen med han jeg skal gifte meg med og bli gammel sammen med. 

Ta den tiden du trenger, men et tips er å ikke dyrke sorgen, men dyrkevdeg selv ❤️

Anonymkode: c4b63...cc3

Hva gjør man når man dyrker sorgen?

ts

Anonymkode: e3493...895

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva gjør man når man dyrker sorgen?

ts

Anonymkode: e3493...895

Sikkert individuelt, men det er en hårfin balanse mellom å kjenne på sorgen og akseptere at man er lei seg for alt som ikke ble. Og det å ha årlige markeringen ved dødsdagen, fødselsdagen, dra daglig på graven, si nei til sosiale og hyggelige ting fordi man skal være trist eller alt mulig som minner om avdøde skal unngås. 

Den avdøde skal selvfølgelig bli med videre i minnene våre, og det kan være hensiktsmessig å la seg lytte til musikk som minner om vedkommende og kjenne på savnet. Men å unngå folk, steder, ting osv er ikke en god vei å gå.

Anonymkode: c4b63...cc3

[fru Alving]

Jeg tenker samboeren din ville ønsket at du hadde det godt. Hva som er vanlig er ikke så viktig, noen finner seg en ny partner fort og andre aldri.

For andre mennesker er et år lang tid, de har gått videre og et sånt spørsmål er bare ment som høflig interesse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sikkert individuelt, men det er en hårfin balanse mellom å kjenne på sorgen og akseptere at man er lei seg for alt som ikke ble. Og det å ha årlige markeringen ved dødsdagen, fødselsdagen, dra daglig på graven, si nei til sosiale og hyggelige ting fordi man skal være trist eller alt mulig som minner om avdøde skal unngås. 

Den avdøde skal selvfølgelig bli med videre i minnene våre, og det kan være hensiktsmessig å la seg lytte til musikk som minner om vedkommende og kjenne på savnet. Men å unngå folk, steder, ting osv er ikke en god vei å gå.

Anonymkode: c4b63...cc3

Å pynte på graven på avdødes bursdag eller på ettårs/toårsdagen for dødsfallet, synes jeg ikke kommer inn under kategorien "å dyrke sorgen".

Ts

Anonymkode: e3493...895

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å pynte på graven på avdødes bursdag eller på ettårs/toårsdagen for dødsfallet, synes jeg ikke kommer inn under kategorien "å dyrke sorgen".

Ts

Anonymkode: e3493...895

Nei. 

Det er mer ting i hverdagen. 

Anonymkode: e3733...d0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sikkert individuelt, men det er en hårfin balanse mellom å kjenne på sorgen og akseptere at man er lei seg for alt som ikke ble. Og det å ha årlige markeringen ved dødsdagen, fødselsdagen, dra daglig på graven, si nei til sosiale og hyggelige ting fordi man skal være trist eller alt mulig som minner om avdøde skal unngås. 

Den avdøde skal selvfølgelig bli med videre i minnene våre, og det kan være hensiktsmessig å la seg lytte til musikk som minner om vedkommende og kjenne på savnet. Men å unngå folk, steder, ting osv er ikke en god vei å gå.

Anonymkode: c4b63...cc3

Vil da ikke si en dyrker sorgen ved å gå på graven bursdag, den dagen de har gått bort, jul, påske og 17 mai. 

Det er nå helt vanlig at en gjør. Det har nå jeg gjort på grava til bror min og far min

Anonymkode: b4485...06f

[AnonymBruker]

Det er nok veldig opp og ned. Når og om en finner en ny.

Ei jeg kjenner mistet mannen for 2 år siden og som ho sier, ho føler ikke på å finne noen ny. Ho nytter tiden som den er nå.

Anonymkode: b4485...06f

[AnonymBruker]

Er ihvertfall ikke frekt å spørre når det første sørgeåret er omme. 

Anonymkode: e3733...d0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva gjør man når man dyrker sorgen?

ts

Anonymkode: e3493...895

Kun vil snakke om sorg, kun vil prate om fortiden, bare vil gråte. Ikke vil gi slipp på minner, klær, ritualer, møbler, bevisst oppsøke steder/gjøre ting som gjennopplever sorg, isolerer seg sosialt, unngår endringer i boligen +++

Anonymkode: aa566...fd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er ihvertfall ikke frekt å spørre når det første sørgeåret er omme. 

Anonymkode: e3733...d0d

For noen kan det være vondt, - det er ingen tidsfrist for når sorgen føles lettere og savnet vil mange tilfeller aldri gå over. Jeg har mistet omtrent alt som er å miste, så dette kjenner jeg godt til.

 

Anonymkode: 0f998...989

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei eldre dame som fikk seg ny kjæreste via nettdating 2 måneder etter at mannen hennes døde. De er fremdeles sammen etter 13 år. 

Anonymkode: 762a3...222