Lei av at samboer mener små bagateller "ødelegger alt".. føler han er barnslig

[AnonymBruker]

Hvis han mister en liten bit med middagsmat i gulvet f.eks. eller på skjorta er" hele middagen ødelagt" og han går i sinne og kaster all maten sin i søpla.

Hvis vi skal kjøre på et sted vi ikke er kjent og kjører feil slik at vi må snu og kjøre tilbake og blir 1-2 minutter forsinket er "hele turen ødelagt".

Det er så mye av dette, sånn at hvis den minste lille ting skjer så går han rett over til å være sint og surmule og si at alt er ødelagt, hele dagen er ødelagt, hele helga er nå ødelagt, hele turen er ødelagt, osv,osv... 

Syns dette er så barnslig at han ikke kan kaste det fra seg når slike småting skjer, og prøve å ha det trivelig etterpå. Han ser sur ut i ansiktet, svarer på en sint og irritert måte, slamrer dører og som regel så går han bare å legger seg. Føler han oppfører seg som en vanskelig og bortskjemt liten unge som klikker "fordi han fikk middag på den blå tallerkenen og ikke den grønne" hvis dere forstår hva jeg mener. Er så slitsomt å leve med en sånn person hvor alt må gå helt perfekt hele tiden for at ikke ting skal være "ødelagt". Blir så sliten av det, fordi jeg klarer jo å tenke "jaja, shit happens" liksom når noe skjer, og så går jeg videre med dagen min. Skjønner ikke hvorfor han ikke klarer det.

Anonymkode: 420ca...938

[AnonymBruker]

Er han på spekteret? Høres ut som en diagnose…

Anonymkode: 7c1f1...c1e

[AnonymBruker]

Ville anbefalt sinnemestringkurs eller psykolog.

Anonymkode: 5fa7c...441

[AnonymBruker]

Har dere snakket om dette? 
Han høres jo oppriktig talt syk ut. 
Det du beskriver er IKKE normalt!! 
 

Tror ikke jeg hadde orket dette i lengden..

Anonymkode: 25a61...5c2

[AnonymBruker]

Han bør få bedre grep om følelsesregulering, og gå til psykolog. Da kan han øve på å stoppe opp litt i den følelsen, holde det ut, uten å ta så på vei. Han vil få det bedre.

Anonymkode: c1cc0...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvis han mister en liten bit med middagsmat i gulvet f.eks. eller på skjorta er" hele middagen ødelagt" og han går i sinne og kaster all maten sin i søpla.

Hvis vi skal kjøre på et sted vi ikke er kjent og kjører feil slik at vi må snu og kjøre tilbake og blir 1-2 minutter forsinket er "hele turen ødelagt".

Det er så mye av dette, sånn at hvis den minste lille ting skjer så går han rett over til å være sint og surmule og si at alt er ødelagt, hele dagen er ødelagt, hele helga er nå ødelagt, hele turen er ødelagt, osv,osv... 

Syns dette er så barnslig at han ikke kan kaste det fra seg når slike småting skjer, og prøve å ha det trivelig etterpå. Han ser sur ut i ansiktet, svarer på en sint og irritert måte, slamrer dører og som regel så går han bare å legger seg. Føler han oppfører seg som en vanskelig og bortskjemt liten unge som klikker "fordi han fikk middag på den blå tallerkenen og ikke den grønne" hvis dere forstår hva jeg mener. Er så slitsomt å leve med en sånn person hvor alt må gå helt perfekt hele tiden for at ikke ting skal være "ødelagt". Blir så sliten av det, fordi jeg klarer jo å tenke "jaja, shit happens" liksom når noe skjer, og så går jeg videre med dagen min. Skjønner ikke hvorfor han ikke klarer det.

Anonymkode: 420ca...938

OCD?

Anonymkode: 8c002...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvis han mister en liten bit med middagsmat i gulvet f.eks. eller på skjorta er" hele middagen ødelagt" og han går i sinne og kaster all maten sin i søpla.

Hvis vi skal kjøre på et sted vi ikke er kjent og kjører feil slik at vi må snu og kjøre tilbake og blir 1-2 minutter forsinket er "hele turen ødelagt".

Det er så mye av dette, sånn at hvis den minste lille ting skjer så går han rett over til å være sint og surmule og si at alt er ødelagt, hele dagen er ødelagt, hele helga er nå ødelagt, hele turen er ødelagt, osv,osv... 

Syns dette er så barnslig at han ikke kan kaste det fra seg når slike småting skjer, og prøve å ha det trivelig etterpå. Han ser sur ut i ansiktet, svarer på en sint og irritert måte, slamrer dører og som regel så går han bare å legger seg. Føler han oppfører seg som en vanskelig og bortskjemt liten unge som klikker "fordi han fikk middag på den blå tallerkenen og ikke den grønne" hvis dere forstår hva jeg mener. Er så slitsomt å leve med en sånn person hvor alt må gå helt perfekt hele tiden for at ikke ting skal være "ødelagt". Blir så sliten av det, fordi jeg klarer jo å tenke "jaja, shit happens" liksom når noe skjer, og så går jeg videre med dagen min. Skjønner ikke hvorfor han ikke klarer det.

Anonymkode: 420ca...938

Udiagnostiserte ADHD?

Anonymkode: 8c002...497

[AnonymBruker]

1. Dette vil bli verre med barn. Frustrasjonen hans vil øke. Det vil også gå hardt ut over dem. Og etterhvert er bruddet uunngåelig. Og da må du samarbeide med en person som agerer slik i opp mot 18 år. 

2. Dette vil  bli verre med alderen. Alle personlighetstrekk forsterkes, særlig slike som dette. 

Ta en runde på samlivsforumet. Så ser du hvor mange som burde brutt før de sitter dypt i det med barn, hus og felles økonomi. 

Anonymkode: f99b2...dcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvis han mister en liten bit med middagsmat i gulvet f.eks. eller på skjorta er" hele middagen ødelagt" og han går i sinne og kaster all maten sin i søpla.

Hvis vi skal kjøre på et sted vi ikke er kjent og kjører feil slik at vi må snu og kjøre tilbake og blir 1-2 minutter forsinket er "hele turen ødelagt".

Det er så mye av dette, sånn at hvis den minste lille ting skjer så går han rett over til å være sint og surmule og si at alt er ødelagt, hele dagen er ødelagt, hele helga er nå ødelagt, hele turen er ødelagt, osv,osv... 

Syns dette er så barnslig at han ikke kan kaste det fra seg når slike småting skjer, og prøve å ha det trivelig etterpå. Han ser sur ut i ansiktet, svarer på en sint og irritert måte, slamrer dører og som regel så går han bare å legger seg. Føler han oppfører seg som en vanskelig og bortskjemt liten unge som klikker "fordi han fikk middag på den blå tallerkenen og ikke den grønne" hvis dere forstår hva jeg mener. Er så slitsomt å leve med en sånn person hvor alt må gå helt perfekt hele tiden for at ikke ting skal være "ødelagt". Blir så sliten av det, fordi jeg klarer jo å tenke "jaja, shit happens" liksom når noe skjer, og så går jeg videre med dagen min. Skjønner ikke hvorfor han ikke klarer det.

Anonymkode: 420ca...938

Har han autisme? 

Han er jo som tiåringen min. Du høres normal ut, men han er jo ikek det. Har dere barn? Jeg tror jeg hadde tenkt VELDIG nøye gjennom om jeg hadde fått barn med en som har null selvinnsikt.

Anonymkode: a7626...3e4

[AnonymBruker]

Har dere barn? 

Anonymkode: 0e012...838

[AnonymBruker]

Har han vært slik helt siden dere møttes?

Anonymkode: 7802b...a4c

[AnonymBruker]

Mannen min kan være litt sånn også, men tror det mer er en uvane å reagere slik, enn at han «er på spekteret» som folk selvsagt må konkludere med med en gang…. Jeg tror at min mann reagerer slik av og til, fordi han føler seg dum og klumsete. Tror vi alle kan kjenne oss igjen i dette hvis vi tenker oss om, selv om det ikke skjer til daglig eller er noe vi tenker over noe særlig. Men at hele dagen blir ødelagt? Ja, da hadde jeg bedt ham om å ta seg sammen. Og det gjør han, når han forstår at det var overreaksjon. 
Han ble ikke verre med barna…. Dette går kun på ham selv. Trist at enkelte av dere  bare må lage det til et forhåndsproblem om en mann dere ikke kjenner! 

Anonymkode: 329e7...74e

[AnonymBruker]

Hvis ikke den mannen har en diagnose så har ingen personer det 🤣

Anonymkode: 69d20...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mannen min kan være litt sånn også, men tror det mer er en uvane å reagere slik, enn at han «er på spekteret» som folk selvsagt må konkludere med med en gang…. Jeg tror at min mann reagerer slik av og til, fordi han føler seg dum og klumsete. Tror vi alle kan kjenne oss igjen i dette hvis vi tenker oss om, selv om det ikke skjer til daglig eller er noe vi tenker over noe særlig. Men at hele dagen blir ødelagt? Ja, da hadde jeg bedt ham om å ta seg sammen. Og det gjør han, når han forstår at det var overreaksjon. 
Han ble ikke verre med barna…. Dette går kun på ham selv. Trist at enkelte av dere  bare må lage det til et forhåndsproblem om en mann dere ikke kjenner! 

Anonymkode: 329e7...74e

Jeg er enig i at folk er i overkant raske med å hive ut diagnoser, og særlig det bare skrive tre-fire-bokstavsforkortelser fra diagnosemanualer uten videre utbroderinger.

Samtidig er det jo et stykke fra det å iblant reagere litt barnslig fordi man føler seg dumt og å kaste all mat i søpla og gå og legge seg i sengen hvis man mister en bit av en potet på gulvet. Det TS skisserer høres temmelig ekstremt ut. 

Anonymkode: 7df9e...244

[Fjaselina]

Dette er heilt klassisk autismeoppførsel. Tidlegare hadde han kanskje fått ein aspergerdiagnose, men no heiter alt autismespekterforstyrrelse. 

 

[AnonymBruker]

Noen er jo grinebiteren, uten selvinnsikt, selv om de ikke er autister.

Anonymkode: 5097e...bd9

[AnonymBruker]

Fjaselina skrev (4 minutter siden):

Dette er heilt klassisk autismeoppførsel. Tidlegare hadde han kanskje fått ein aspergerdiagnose, men no heiter alt autismespekterforstyrrelse. 

 

Hva er logikken (fra autistens perspektiv) i denne oppførselen? 

Anonymkode: d4291...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Mannen min kan være litt sånn også, men tror det mer er en uvane å reagere slik, enn at han «er på spekteret» som folk selvsagt må konkludere med med en gang…. Jeg tror at min mann reagerer slik av og til, fordi han føler seg dum og klumsete. Tror vi alle kan kjenne oss igjen i dette hvis vi tenker oss om, selv om det ikke skjer til daglig eller er noe vi tenker over noe særlig. Men at hele dagen blir ødelagt? Ja, da hadde jeg bedt ham om å ta seg sammen. Og det gjør han, når han forstår at det var overreaksjon. 
Han ble ikke verre med barna…. Dette går kun på ham selv. Trist at enkelte av dere  bare må lage det til et forhåndsproblem om en mann dere ikke kjenner! 

Anonymkode: 329e7...74e

Jeg forstår du har stort behov for å normalisere dette, da du selv lever med det.

Men det er faktisk ikke normalt. Eller modent. Og, jo, det går utover barna at far ikke kan oppføre seg som et voksent og rasjonelt menneske. 

Anonymkode: f99b2...dcb

[AnonymBruker]

Dette skjønner jeg godt at er slitsomt for deg. Skjønner han at han overdrev noe enormt om du tar opp episodene med han i etterkant når han har roet seg? Sliter han med å regulere følelser? 

Anonymkode: 2aacb...c7e

[AnonymBruker]

Høres ut som han er overstimulert og utbrent. Da kan man ofte føle alle små ting er totalt overveldende.
 

Du kan jo godt si han er barnslig men det blir feil ord da dette sikkert er utrolig slitsomt og vondt for han. Regner ikke med han gjør dette for å være kjip. 
Hvordan ser hverdagen hans ut, kosthold? Tar han vare på seg selv? 

Anonymkode: 5ec8b...780