Finnes det noen som sveiper til høyre på menn som "ikke vil ha noe drama"

[Jordbæra]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det finnes nok uendelig mange grunner til at noen skriver "Ønsker ikke noe drama" i profilen sin. Men én ting er helt sikkert:

Brorparten av kommentarene i denne tråden vitner om at en stor andel kvinner her inne ikke er det jeg ønsker meg. 

Jeg ønsker meg en kvinne som viser gjensidig respekt og evner å se det gode i partneren sin fremfor å tolke alt i verste mening. Samtidig ønsker jeg en kvinne som har samme forventningene til meg.

Det er så mange ytringer her inne som gjør akkurat det, tolker ting i verste mening.

 

Anonymkode: ded27...d0f

Hvorfor må dette om drama være det første du nevner når du forteller om deg selv? Jeg kunne skrevet at jeg er allergisk mot bullshit, jeg ser det kjapt og rømmer når det dukker opp. Hvorfor skulle jeg skrevet det som "om meg"? Om meg handler om hvem jeg er som person, det andre føler man seg frem på etter hvert. 

Så lenge man ikke kjenner hverandre er det ikke forventet å tro det beste, da er man naiv. Først skal man møte normal høflighet, åpen for at denne personen kan være ålreit. Det neste er å bli kjent og da kommer respekten. Når en person står for den han er og viser at han holder det han sier, da blir han respektert. Da er man ikke frisk om man tolker alt i verste mening. 

Deretter er det trygghet, tillit og ærlighet. Da ser man det gode I partneren sin. 

Å forvente alt det ut fra tinderprofilen din er å forlange litt for mye. 

[knooters]

Nettinettet skrev (2 timer siden):

'Men det er faktisk mulig å møte en person med en interesse for hvem de er.

Og for å få til nettopp dette må jo eieren av en datingprofil bruke den lille plassen som er til å vise hvem de er, og si noe om hva de er ute etter. Hvis du bruker plassen til å skrive noe tull om "vil ikke ha drama" gjør du ikke det. Ingen vil ha drama, det er et innholdsløst utsagn hvor det man henter ut er mer metainformasjon rundt hvorfor i huleste man skriver noe så tåpelig i utgangspunktet. Å si noe om at man ikke vil ha drama er like unødvendig som å skrive "vil ikke ha en øksemorder".

Du skriver veldig mye om hvordan vi skal inkludere andre, men glemmer at det viktigste faktisk er å filtrere folk bort - siden vi tross alt sikter oss mot monogami (som regel). Har du 100 beilere, har du ikke tid til å bli godt kjent med alle sammen. Og 100 er jo et nøkternt antall for kvinner, gitt antallet menn som sveiper på dem - slik jeg har skjønt. Det er begrenset med tid til å bli kjent med folk, hvordan velger du hvem som skal få den muligheten du etterlyser? Det blir en veldig omvendt logikk hvis folk skal skrote dem som gir et godt førsteinntrykk bare for å bli kjent med dem som gjorde "alt feil" for å dekke den mikropromillen av sannsynlighet for at en av dem er drømmepartneren.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har brukt blant annet husarbeid i mine argumentasjoner og kan bekrefte at det faktisk handler mye om følelser.

Det er absolutt ingen god følelse å gjøre ting med gode intensjoner, bare for å bli sjelt ut for ubetydelige forskjeller i hvordan man gjør ting på. Sluttresultatet er uansett det samme, og man oppnår overhodet ingenting annet enn at mannen gir opp sakte men sikkert når man bare fokuserer på feil.

Jeg forventer på ingen måte skryt, men jeg forventer å bli behandlet med gjensidig respekt.

Anonymkode: ded27...d0f

Men det er det her jeg sliter litt med å tolke. For hvis noen blir skjelt ut pga noe sånt, er det ikke da noen underliggende problemer som gir en slik irrasjonell reaksjon? 
 

Jeg opplevde at eksen mente jeg detaljstyrte. F.eks. mye diskusjon om ansvar for klesvask og å klargjøre barn til barnehagen. Han påstod gang på gang at det ikke var sant at jeg hadde hovedansvaret for disse oppgavene, og mente vi var helt likestilte. Ene gangen han hadde den jobben endte det med følgende krangel: Han satte på trommelen kvelden før, og da jeg skulle kjøre barn i barnehagen var dressene våte. Jeg ble oppgitt og sa til han at «jeg har jo sagt at du må huske å tømme vannbeholderen på trommelen, ellers stopper den å tørke! Nå har ikke ungene tørre dresser til barnehagen, og jeg blir forsinket på jobb også». 

Hans svar: «Herregud, tenk å kjefte på meg fordi jeg setter på tørketrommelen feil, du lager styr og mas for ingenting!» 

Og jeg overhørte han fortelle en kompis etterpå at jeg var sur fordi han ikke skrudde på tørketrommelen på den måten jeg ville 🙃Og derfor var jeg «drama». 

 

Jeg merker ofte at menn forteller om krangelen i øyeblikket, altså hva som utløste siste dråpen, uten å fortelle kontekst eller hva som har skjedd tidligere. Og slik fremstår damen «gal» siden hun reagerer så sterkt på noe så lite. 

For å bruke ditt eksempel: hvis du har en dame som kjefter av at du gjør noe på en litt forskjellig måte så er det to mulige alternativer: 

1. Det er noe tidligere som har ført til at dette er «siste dråpen», eller at uenigheten betyr noe annet for henne (ofte bunner det i følelsen av å ikke bli sett eller hørt). 
 

2. Hun er gal, og det er da uforståelig hvorfor du har vært sammen med henne i utgangspunktet, noe som da selvfølgelig stiller dine vurderingsevner i ganske dårlig lys. 

Anonymkode: e7140...87d

[Tussemor47]

luna1 skrev (På 15.4.2025 den 18.22):

Eller menn som skriver at de foretrekker damer som "har litt mellom øra".

Jeg styrer unna. Ikke fordi jeg føler dette gjelder meg, men fordi det sier noe mye) om mannen som skriver dette. Samme med de som ikke ønsker "drama". Takk og farvel til kongen av gaslighting antagelig. 

Tenker det samme, hvorfor skal en mann som tydelig viser at han ikke har noe mellom øra få ønske seg ei dame som faktisk har det..? Venstre med slike menn!

[AnonymBruker]

Averyx skrev (På 18.4.2025 den 23.25):

Ja, det er ganske utrolig.

Menn har funnet opp alt på denne kloden.

Hver eneste komponent i en datamaskin og alt av programvare har blitt utviklet av menn. All datakommunikasjon er utviklet av menn.

Noen år senere benytter kvinner denne teknologien til å klage på at menn ikke ønsker drama 😂

Noe sier meg at det ene kjønnet er "noe mer" privilegert enn det andre.

Det er vel en sannhet med modifikasjoner. https://www.nettavisen.no/hedy-lamarr/ada-lovelace/historie/damene-som-oppfant-data/s/12-95-3636532

Sånn ellers har jeg opplevd et dramatisk forhold med en mann. Alle hans forhold hadde vært dramatiske. 1 ekteskap, 2 brutte forlovelser og et dramatisk samboerforhold. 

Jeg antar enhver fornuftig mann (som jeg vet det er mange av) ville sveipet rett forbi meg om jeg skrev at jeg ikke ville ha en kontrollerende mann i en presentasjon av hvem jeg er og hva jeg ønsker. På samme måte som jeg trolig ikke ville prøvd å bli bedre kjent med en mann som skrev han ikke ønsker drama i samme situasjon.  De som er dramatiske/kontrollerende/aggressive/kun klarer å se sin egen tolkning/synsvinkel - er vel sjelden klar over det og blir ikke nødvendigvis like avskrekket av slike utsagn. Min erfaring er at mennesker som uttaler at de ikke ønsker drama ikke har forståelse for andres sunne grenser eller behov. Da er det enklere for meg å kanskje ikke bli kjent med noen som bare uttrykker seg klønete pga sin livserfaring enn å ta sjansen på å ende i et nytt usunt forhold.

Jeg regner med at de fleste voksne ikke ønsker drama, selv om jeg vet noen synes noen utblåsninger innimellom er sunt og naturlig og renser lufta. Jeg har sår som gjør at jeg ikke takler det godt. Det er nødvendig for meg at en partner og jeg innimellom kan være uenige og godta det. Jeg har aldri prøvd å detaljstyre et annet voksent menneske. Spør noen om råd, så kan jeg godt fortelle hvordan jeg tenker uten å forvente at vedkommende skal kjøpe løsningen. Så får en mann og jeg heller bruke tid til å bli kjent og finne ut av om vi passer sammen.

Anonymkode: d204d...be0

[AnonymBruker]

Nettinettet skrev (På 20.4.2025 den 8.33):

Det er en viktig historie du deler – og jeg forstår godt at det føltes frustrerende. Samtidig er det verdt å stoppe opp og spørre: Hvordan ble det tatt opp? Hva var tonen, timingen, og intensjonen bak det du formidlet til ham?

For noen ganger – når vi kjenner oss overveldet eller lei – så kommuniserer vi det på en måte som faktisk kan oppleves som dramatisk for den andre. Ikke fordi vi er dramatiske, men fordi vi ikke klarer å holde balansen mellom egne behov og hvordan vi formidler dem.

Du hadde et helt legitimt behov: du ønsket en mer positiv og fremoverlent stemning i kommunikasjonen. Men hadde han opplevd at du møtte ham med nysgjerrighet og forståelse for hvorfor eksen tok så stor plass i livet hans, kunne han kanskje åpnet seg mer. Det han trengte var antagelig ikke en klagemur – men en trygg person som kunne ta imot det han ikke hadde fått snakket ut om.

For la oss være ærlige: de fleste som snakker mye om eksen etter første date er ikke ferdige med det som har vært. Men det betyr ikke at de er uegnet for kjærlighet. Det betyr at de trenger å føle seg sett – ikke avlyst.

Det er nettopp her det blir krevende – for det er lett å tenke “han er for mye”, men vanskeligere å spørre seg selv: hvordan kunne jeg kommunisert mine behov på en måte som åpnet døra, i stedet for å lukke den?

Relasjoner handler ikke om å møte noen som er “ferdig pakket og bearbeidet”. De handler om å våge å ta imot den andre med alt de bærer – samtidig som man står støtt i seg selv og vet hvordan man setter grenser med kjærlighet.

Du driver med matchmaking? Jeg tror du må tenke over holdningene dine i denne tråden, du et altfor mye på de mennene sin side. En fyr som klager og sutrer over eksen på første date, trenger terapi og bearbeide ting før han er klar til å date. Å pålegge den andre part å måtte ta imot dette, og være en trygg person for dem, altså matcher du egentlig sønner med nye mødre eller? Beklager at jeg er så krass, men jeg har som sagt mange dårlige relasjoner bak meg, inkludert menn som sutrer om eksen fra start, og så skal jeg føle skyld for at jeg ikke orka det? 

Anonymkode: f26d1...9ba

[AnonymBruker]

Å gi menn som hater drama, som hele tiden nevner eksen, og alltid er i forsvarsmodus en sjanse, er faktisk å ta fra seg selv. Jeg giftet meg en mann som hadde litt av alt dette, og det tok ikke lang tid før jeg ikke var god nok, hvor alle mine tanker og følelser, hvis de ikke relaterte til mat eller sex, var dramatiske og slitsomme. Jeg fikk spørsmål om jeg var kommet i overgangsalderen i en alder av 29 fordi det var ikke normalt å være så søkende og humørsvingete som jeg var. At mye av det var et svar på hans egen oppførsel, det kunne han bare ikke forestille seg og tenke seg, og da vi ble skilt så sa han til folk at jeg hadde et problem og at jeg var den som stakk. Han satt igjen sjokkert og lei seg. Samme mann som ved en anledning hadde kalt meg fitte og ikke en gang kom i begravelse til en svært nær slektning, fordi han så ikke vitsen.

En del av oss her har opplevd slike menn, som en gang i tiden ble såret eller ikke fikk det de så for seg, og nå skal de forsvare seg mot alt som kan rokke ved komfoetsonen deres, de skal IKKE FORANDRES, men date skal de. 

De trenger faktisk å få høre at de trenger å jobbe med seg selv, gi slipp på gammel sorg og skuffelse, se at alle er forskjellige og gi folk en real sjanse. Hvis ikke, da får de sitte hjemme og glo i veggen da, i sin triste ensomme verden, men ikke forsøke å dra noen andre inn i det og kalle det forhold. 

Anonymkode: f26d1...9ba

[AnonymBruker]

Nettinettet skrev (4 timer siden):

Jeg forstår hvor dette kommer fra – det er mange kvinner som er slitne, og som har levd med en enorm mengde forventninger og emosjonelt ansvar, både i familien og i samfunnet. Det skal vi absolutt ha respekt for. Det er en viktig samtale.

Samtidig er det verdt å spørre: hjelper denne holdningen oss til å komme nærmere det vi ønsker oss – ekte, trygge, sunne relasjoner?

For vi snakker ikke om at kvinner skal være terapeuter for menn. Vi snakker om noe helt annet: hvordan vi møter hverandre i sårbarhet. Hvordan vi kan bidra til å skape trygghet – i stedet for å avvise hverandre på bakgrunn av en litt klønete formulering eller følelsesuttrykk.

Mange menn har aldri lært det emosjonelle språket. Mange har ikke hatt gode rollemodeller. Og nei – det er ikke kvinners ansvar å “fikse dem”. Men det er faktisk mulig å møte en person med en interesse for hvem de er, og samtidig si nei til det som ikke fungerer – uten å demonisere hele gruppen.

Vi kommer ikke videre ved å si “gå til psykolog før du dater”. Mange blir bedre mennesker nettopp i møte med en som speiler dem på en trygg måte. De trenger ikke behandling – de trenger kontakt.

Å sette grenser er sunt. Men hvis vi setter grensen før vi har møtt mennesket, så mister vi også muligheten til å skape noe nytt.

Det er jo problemet. Folk som messer om at andre lager drama, glemmer å se sin rolle i å skape kommunikasjonskrøll eller tiltrekke seg folk som er krevende å være ilag med. 

Å date er å velge, og velge vekk. Spesielt om man har flere muligheter, går man ikke for vanskeligst mulig kjæresteemne - om ikke vedkommende har masse andre gode sider som de får vist. Jeg kan være venn, bekjent og hobbypsykolog for mange. Men å date noen er å si, hei, skal vi skape litt god stemning og miks mellom trygghet og spenning? Og vi har alle noe vi ser etter. Jeg ville feks ha en sporty introvert avholdsmann. Mange ekskludert der. Men det var ikke vanskelig å finne.

Ja, man blir valgt og valgt vekk. Jeg har vært medlem på datingsider der menn flest vil ha petite damer, lave damer, og unge damer. Jeg er ingenting av det. Mange menn søker konservative damer, der har jeg lav score. Men det er ikke farlig å finne ut ar man ikke passer sammen. Min mann er på noen måter nevrotisk og var i starten litt lei å ha med å gjøre. Men han gjorde én ting rett: han torde å være ærlig og sårbar. Han viste meg når han var usikker. På den måten kunne han punktere eget drama. 

Nettinettet skrev (4 timer siden):

Det er viktig å huske at én kvinne ikke representerer alle kvinner – på samme måte som én mann som skriver “ikke drama” ikke representerer alle menn. Jeg jobber tett med single, og hjelper ofte både kvinner og menn med å formulere profilene sine. Og det jeg ser igjen og igjen, er at mange menn som har slike formuleringer i profilen – før de kommer til meg – faktisk har vært i terapi, har god selvinnsikt og et genuint ønske om å få det til. De er slitne av dårlig kommunikasjon, emosjonelt kaos og utrygghet i relasjoner – og prøver bare å si: “Jeg orker ikke mer av det samme.”

På samme måte som mange kvinner skriver at de ikke vil ha “fuckboys”, eller “emosjonelt utilgjengelige menn”, forsøker disse mennene å sette en enkel grense for hva de trenger for å føle seg trygge.

Det er akkurat like dumt når kvinner gjør det.

Og ikke minst naivt. Man tiltrekker seg det motsatte når man roper hva man ikke vil ha.

Anonymkode: 07888...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det ønsker jo absolutt alle mennesker. Det er som å ønske et hus med fire vegger og å ønske å spise mat som ikke er forgiftet. 

Men også manipulerende folk sier sånt: Slutt å tolke alt i verste mening....

Anonymkode: 07888...01e

Og det er nettopp det du gjør ved å si det du sier nå. Tolker ting i verste mening 🤣.

Hvor ble det av gode intensjoner?

Anonymkode: ded27...d0f

[knooters]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men det er det her jeg sliter litt med å tolke. For hvis noen blir skjelt ut pga noe sånt, er det ikke da noen underliggende problemer som gir en slik irrasjonell reaksjon? 
 

Jeg opplevde at eksen mente jeg detaljstyrte. F.eks. mye diskusjon om ansvar for klesvask og å klargjøre barn til barnehagen. Han påstod gang på gang at det ikke var sant at jeg hadde hovedansvaret for disse oppgavene, og mente vi var helt likestilte. Ene gangen han hadde den jobben endte det med følgende krangel: Han satte på trommelen kvelden før, og da jeg skulle kjøre barn i barnehagen var dressene våte. Jeg ble oppgitt og sa til han at «jeg har jo sagt at du må huske å tømme vannbeholderen på trommelen, ellers stopper den å tørke! Nå har ikke ungene tørre dresser til barnehagen, og jeg blir forsinket på jobb også». 

Hans svar: «Herregud, tenk å kjefte på meg fordi jeg setter på tørketrommelen feil, du lager styr og mas for ingenting!» 

Og jeg overhørte han fortelle en kompis etterpå at jeg var sur fordi han ikke skrudde på tørketrommelen på den måten jeg ville 🙃Og derfor var jeg «drama». 

 

Jeg merker ofte at menn forteller om krangelen i øyeblikket, altså hva som utløste siste dråpen, uten å fortelle kontekst eller hva som har skjedd tidligere. Og slik fremstår damen «gal» siden hun reagerer så sterkt på noe så lite. 

For å bruke ditt eksempel: hvis du har en dame som kjefter av at du gjør noe på en litt forskjellig måte så er det to mulige alternativer: 

1. Det er noe tidligere som har ført til at dette er «siste dråpen», eller at uenigheten betyr noe annet for henne (ofte bunner det i følelsen av å ikke bli sett eller hørt). 
 

2. Hun er gal, og det er da uforståelig hvorfor du har vært sammen med henne i utgangspunktet, noe som da selvfølgelig stiller dine vurderingsevner i ganske dårlig lys. 

Anonymkode: e7140...87d

Vel, dette er jo et eksempel på at noe eskalerer til "drama" uten grunn. Greit, fyren glemte sikkert av noe her, men det er helt unødvendig å gni det inn med en belærende tone om "jeg sa jo at dittenogdatten". Det er han sannsynligvis fullstendig klar over, men har ikke den rutinen i blodet ennå. Så blir det kjekling og kakling over noe som egentlig burde vært løst slik: "dressene er våte, hvordan løser vi det på en god måte her og nå og unngår at det skjer igjen?".

Det er faktisk ikke noen grunn til å heve stemmen over sånt. Du velger selv om du vil eskalere situasjonen eller roe den ned. Choose your battles.

[Nettinettet]

knooters skrev (4 timer siden):

Og for å få til nettopp dette må jo eieren av en datingprofil bruke den lille plassen som er til å vise hvem de er, og si noe om hva de er ute etter. Hvis du bruker plassen til å skrive noe tull om "vil ikke ha drama" gjør du ikke det. Ingen vil ha drama, det er et innholdsløst utsagn hvor det man henter ut er mer metainformasjon rundt hvorfor i huleste man skriver noe så tåpelig i utgangspunktet. Å si noe om at man ikke vil ha drama er like unødvendig som å skrive "vil ikke ha en øksemorder".

Du skriver veldig mye om hvordan vi skal inkludere andre, men glemmer at det viktigste faktisk er å filtrere folk bort - siden vi tross alt sikter oss mot monogami (som regel). Har du 100 beilere, har du ikke tid til å bli godt kjent med alle sammen. Og 100 er jo et nøkternt antall for kvinner, gitt antallet menn som sveiper på dem - slik jeg har skjønt. Det er begrenset med tid til å bli kjent med folk, hvordan velger du hvem som skal få den muligheten du etterlyser? Det blir en veldig omvendt logikk hvis folk skal skrote dem som gir et godt førsteinntrykk bare for å bli kjent med dem som gjorde "alt feil" for å dekke den mikropromillen av sannsynlighet for at en av dem er drømmepartneren.

Jeg forstår veldig godt hvor du kommer fra – og det er jo helt sant at vi må velge, sile og prioritere når vi forholder oss til datingapper. Det er mange mennesker der ute, og vi har ikke kapasitet til å bli kjent med alle.

Men det jeg prøver å sette lys på, er at måten vi siler på ofte er basert på kriterier og førsteinntrykk som ikke egentlig sier så mye om hvem et menneske er, eller hvorvidt de er en god partner på sikt. Når folk skriver “vil ikke ha drama” eller “ikke en exoholiker, takk”, så er det kanskje klønete, ja – men det er også et forsøk på å formidle et behov, bare med litt dårlig språk. Og det kan ligge noe verdifullt bak, som man kanskje går glipp av.

Som matchmaker har jeg vært så heldig å møte mange av disse menneskene “bak profilen”. Folk som mange ville sveipet forbi. Men som, når de får muligheten til å bli sett, viser seg å være både emosjonelt modne, kjærlige og klare for dype relasjoner. Det er ikke snakk om å “inkludere alle” – det er snakk om å se bak det opplagte, og kanskje være nysgjerrig på ett hakk dypere før man sier nei.

For noen ganger gjør folk “alt feil” i profilen sin – og er likevel helt rett for deg.
Og noen ganger gjør folk “alt rett”, og så ender det med mer kaos enn kjærlighet.

Så nei, vi skal ikke skrote folk vi får god magefølelse på – men kanskje heller spørre oss selv: Er magefølelsen min trent til å gjenkjenne det som faktisk gir trygghet og kjærlighet – eller det som bare føles kjent? 💛

[Nettinettet]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du driver med matchmaking? Jeg tror du må tenke over holdningene dine i denne tråden, du et altfor mye på de mennene sin side. En fyr som klager og sutrer over eksen på første date, trenger terapi og bearbeide ting før han er klar til å date. Å pålegge den andre part å måtte ta imot dette, og være en trygg person for dem, altså matcher du egentlig sønner med nye mødre eller? Beklager at jeg er så krass, men jeg har som sagt mange dårlige relasjoner bak meg, inkludert menn som sutrer om eksen fra start, og så skal jeg føle skyld for at jeg ikke orka det? 

Anonymkode: f26d1...9ba

Ja, jeg driver med matchmaking – og kanskje nettopp derfor har jeg et annet perspektiv enn mange. For jeg møter mennesker bak fasaden. Menn som er slitne, kvinner som er redde, og folk som egentlig vil det samme: å bli sett og møtt for den de er.

Jeg sier ikke at det er noen sin “plikt” å være hobbyterapeut på første date. Det ville vært urimelig. Men jeg prøver å løfte samtalen til noe mer enn “han klager, så han er utdatert”. For noen ganger er det nettopp frykten for å bli avvist som gjør at folk ikke tør å vise annet enn frustrasjon – og da er det faktisk modig når noen prøver å være ærlige, selv om det kommer litt klønete ut.

Det betyr ikke at du skal ta imot det, eller bære det. Det betyr bare at vi kanskje kan anerkjenne at vi alle har med oss noe inn i datingverden – og at de vi avviser, ikke alltid er uegnede som mennesker. Kanskje bare uheldige med timingen, eller måten de prøvde å åpne seg på.

Jeg matcher ikke “sønner med mødre”. Jeg matcher mennesker som har gjort jobben, eller er villige til å gjøre den – og som ønsker en partner, ikke en redningsperson.

Og nei – du skal ikke føle skyld for å sette grenser. Jeg sier bare: det går an å sette dem med varme. Det er det som bygger en ny relasjonskultur.

[Nettinettet]

knooters skrev (1 time siden):

Vel, dette er jo et eksempel på at noe eskalerer til "drama" uten grunn. Greit, fyren glemte sikkert av noe her, men det er helt unødvendig å gni det inn med en belærende tone om "jeg sa jo at dittenogdatten". Det er han sannsynligvis fullstendig klar over, men har ikke den rutinen i blodet ennå. Så blir det kjekling og kakling over noe som egentlig burde vært løst slik: "dressene er våte, hvordan løser vi det på en god måte her og nå og unngår at det skjer igjen?".

Det er faktisk ikke noen grunn til å heve stemmen over sånt. Du velger selv om du vil eskalere situasjonen eller roe den ned. Choose your battles.

Dette! 

[Nettinettet]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er jo problemet. Folk som messer om at andre lager drama, glemmer å se sin rolle i å skape kommunikasjonskrøll eller tiltrekke seg folk som er krevende å være ilag med. 

Å date er å velge, og velge vekk. Spesielt om man har flere muligheter, går man ikke for vanskeligst mulig kjæresteemne - om ikke vedkommende har masse andre gode sider som de får vist. Jeg kan være venn, bekjent og hobbypsykolog for mange. Men å date noen er å si, hei, skal vi skape litt god stemning og miks mellom trygghet og spenning? Og vi har alle noe vi ser etter. Jeg ville feks ha en sporty introvert avholdsmann. Mange ekskludert der. Men det var ikke vanskelig å finne.

Ja, man blir valgt og valgt vekk. Jeg har vært medlem på datingsider der menn flest vil ha petite damer, lave damer, og unge damer. Jeg er ingenting av det. Mange menn søker konservative damer, der har jeg lav score. Men det er ikke farlig å finne ut ar man ikke passer sammen. Min mann er på noen måter nevrotisk og var i starten litt lei å ha med å gjøre. Men han gjorde én ting rett: han torde å være ærlig og sårbar. Han viste meg når han var usikker. På den måten kunne han punktere eget drama. 

Det er akkurat like dumt når kvinner gjør det.

Og ikke minst naivt. Man tiltrekker seg det motsatte når man roper hva man ikke vil ha.

Anonymkode: 07888...01e

Tusen takk for at du deler dine refleksjoner – det er tydelig at du har tenkt mye over dette, og jeg synes det du skriver om valgfrihet, preferanser og personlig kjemi er veldig viktig å ha med. Og ja – jeg er helt enig i at det å date handler om å velge bort også. Det er ikke alle som passer sammen, og det skal det heller ikke være.

Jeg tror kanskje vi snakker litt forbi hverandre på ett punkt:
For jeg sier ikke at man skal velge alle eller overse røde flagg. Jeg sier at vi kanskje bør være litt mer nysgjerrige på hvordan vi tolker og formulerer ting – og at vi noen ganger kan avvise basert på frykt, forutinntatthet eller tidligere erfaringer, mer enn faktisk uforenlighet.

Det du forteller om din egen partner viser jo egentlig nettopp det: du valgte en mann som i starten fremsto som litt nervøs og usikker, og det kunne du avfeid. Men du gjorde ikke det – du ble værende, og fant en relasjon som fungerte fordi dere turte å være sårbare og bygge noe sammen. Det er et utrolig fint eksempel på hva som skjer når vi møter noen med en viss raushet og tålmodighet, selv om de ikke “virker perfekte” i starten.

Når det er sagt, er jeg helt med på at mange kvinner også har sine blindsoner, og tiltrekkes av det motsatte av det de egentlig ønsker seg. Det skjer hele tiden – i begge kjønn. Det er jo nettopp derfor vi trenger disse samtalene. For å forstå oss selv bedre, ikke bare peke ut hvem som “skaper drama”.

Så takk igjen for at du deler – dette er nyansert, og det gjør det mulig å faktisk ha en samtale, ikke bare en skyttergrav. Det setter jeg pris på ❤️

[AnonymBruker]

knooters skrev (27 minutter siden):

Vel, dette er jo et eksempel på at noe eskalerer til "drama" uten grunn. Greit, fyren glemte sikkert av noe her, men det er helt unødvendig å gni det inn med en belærende tone om "jeg sa jo at dittenogdatten". Det er han sannsynligvis fullstendig klar over, men har ikke den rutinen i blodet ennå. Så blir det kjekling og kakling over noe som egentlig burde vært løst slik: "dressene er våte, hvordan løser vi det på en god måte her og nå og unngår at det skjer igjen?".

Det er faktisk ikke noen grunn til å heve stemmen over sånt. Du velger selv om du vil eskalere situasjonen eller roe den ned. Choose your battles.

Dette var litt morsomt å lese, for her hopper jo du, som mann, over de underliggende problemene. Skal vi tolke det som en bekreftelse på at menn faktisk ignorerer kontekst?   (understreker at dette var en spøk, siden vi er på KG)

Det du sier er helt logisk, og jeg ville tenkt akkurat det samme selv: hvis det var kun var snakk om en mann som uheldigvis hadde glemt/klønet til noe. Cluet her er at han skryter på seg at han gjør mer enn han egentlig gjør. Hadde han faktisk vært rutinert på dette, vært mer opptatt av barnas ve og vel (nei, jeg sier ikke at han ikke er glad i barna sine), og ikke minst vært den som måtte stå igjen med skammen over å møte opp uten adekvate klær til barna sine, er det svært usannsynlig at denne feilen hadde skjedd.

Nei, det er ikke verdens undergang isolert sett, men det blir 1: et bevis på hvor lite han faktisk bidrar med det praktiske, 2: noe som skaper unødvendig stress og komplikasjoner for samboeren, og 3: et tegn på at han ikke lytter til viktige beskjeder. "Dramaet" begynte ikke med at mannen gjorde en feil, det begynte med at han ikke tok sin del av arbeidet i huset, og deretter løy om at han gjorde like mye. Da må han nesten regne med å bli møtt med "drama" i retur. Så kan situasjonen forverres ytterligere hvis han (som gjorde feilen) ikke engang gjør noe for å fikse problemet, men overlater all ekstrajobben til mor.

Anonymkode: 28475...962

[Nettinettet]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å gi menn som hater drama, som hele tiden nevner eksen, og alltid er i forsvarsmodus en sjanse, er faktisk å ta fra seg selv. Jeg giftet meg en mann som hadde litt av alt dette, og det tok ikke lang tid før jeg ikke var god nok, hvor alle mine tanker og følelser, hvis de ikke relaterte til mat eller sex, var dramatiske og slitsomme. Jeg fikk spørsmål om jeg var kommet i overgangsalderen i en alder av 29 fordi det var ikke normalt å være så søkende og humørsvingete som jeg var. At mye av det var et svar på hans egen oppførsel, det kunne han bare ikke forestille seg og tenke seg, og da vi ble skilt så sa han til folk at jeg hadde et problem og at jeg var den som stakk. Han satt igjen sjokkert og lei seg. Samme mann som ved en anledning hadde kalt meg fitte og ikke en gang kom i begravelse til en svært nær slektning, fordi han så ikke vitsen.

En del av oss her har opplevd slike menn, som en gang i tiden ble såret eller ikke fikk det de så for seg, og nå skal de forsvare seg mot alt som kan rokke ved komfoetsonen deres, de skal IKKE FORANDRES, men date skal de. 

De trenger faktisk å få høre at de trenger å jobbe med seg selv, gi slipp på gammel sorg og skuffelse, se at alle er forskjellige og gi folk en real sjanse. Hvis ikke, da får de sitte hjemme og glo i veggen da, i sin triste ensomme verden, men ikke forsøke å dra noen andre inn i det og kalle det forhold. 

Anonymkode: f26d1...9ba

Det du har vært gjennom høres virkelig vondt ut, og jeg forstår godt at det setter dype spor. Når man blir møtt med skepsis, nedlatende kommentarer og emosjonell distanse – særlig fra en partner – så er det ikke rart at man reagerer med både sorg og sinne. Så tusen takk for at du deler det.

Jeg tror likevel vi skal være litt varsomme med å trekke en konklusjon om at alle menn som har blitt såret, eller som snakker om eksen, ikke er klare for relasjon og ikke vil endre seg. For det er ikke nødvendigvis sant. Mange av dem ønsker kjærlighet – men har kanskje aldri lært hvordan man går inn i det på en god måte.

Det er forskjell på å være i en prosess – og å være uegnet som partner.
Og ja, noen menn (og kvinner!) trenger faktisk å høre at det er på tide å ta ansvar for det de bærer med seg, at det ikke er deres nye partner sitt ansvar å hele gamle sår.
Men det betyr ikke at vi skal møte dem med total avvisning – det betyr at vi må bli flinkere til å gjenkjenne forskjellen på et menneske med sårbarhet og vilje, og et menneske som fortsatt er fanget i bitterhet og forsvar.

Jeg er helt enig i at vi ikke skal gi plass til dem som prøver å dra andre ned i sitt mørke. Men vi kan samtidig være åpne for at ikke alle menn som nevner eksen, hater drama, eller virker litt utrygge – er tapt. Noen av dem trenger bare én trygg relasjon til å oppdage hvordan det faktisk kan være å elske uten å måtte forsvare seg selv først.

Og den kjærligheten – den er verdt å tro på. ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og det er nettopp det du gjør ved å si det du sier nå. Tolker ting i verste mening 🤣.

Hvor ble det av gode intensjoner?

Anonymkode: ded27...d0f

Det bare et faktum at normale mennesker ønsker seg god kommunikasjon og respekt i forholdet sitt. Men man oppnår ikke dette ved å annonsere det til fremmede. Alle vil ha det, det er selvfølgelig, og spørsmålet er heller hvordan en har tenkt å få det til. Gode intensjoner er bare halve jobben, det som teller mer er evner i utførelsen. 

Anonymkode: 07888...01e

[AnonymBruker]

Jeg sveipet aldri på de mennene, ikke fordi jeg tenkte at det var en mann som ikke ønsket å ta ansvar osv, men fordi det avslører ganske mye om hva slags kvinnesyn han har. 

Anonymkode: 4da9e...fce

[AnonymBruker]

Nettinettet skrev (1 time siden):

Det du har vært gjennom høres virkelig vondt ut, og jeg forstår godt at det setter dype spor. Når man blir møtt med skepsis, nedlatende kommentarer og emosjonell distanse – særlig fra en partner – så er det ikke rart at man reagerer med både sorg og sinne. Så tusen takk for at du deler det.

Jeg tror likevel vi skal være litt varsomme med å trekke en konklusjon om at alle menn som har blitt såret, eller som snakker om eksen, ikke er klare for relasjon og ikke vil endre seg. For det er ikke nødvendigvis sant. Mange av dem ønsker kjærlighet – men har kanskje aldri lært hvordan man går inn i det på en god måte.

Det er forskjell på å være i en prosess – og å være uegnet som partner.
Og ja, noen menn (og kvinner!) trenger faktisk å høre at det er på tide å ta ansvar for det de bærer med seg, at det ikke er deres nye partner sitt ansvar å hele gamle sår.
Men det betyr ikke at vi skal møte dem med total avvisning – det betyr at vi må bli flinkere til å gjenkjenne forskjellen på et menneske med sårbarhet og vilje, og et menneske som fortsatt er fanget i bitterhet og forsvar.

Jeg er helt enig i at vi ikke skal gi plass til dem som prøver å dra andre ned i sitt mørke. Men vi kan samtidig være åpne for at ikke alle menn som nevner eksen, hater drama, eller virker litt utrygge – er tapt. Noen av dem trenger bare én trygg relasjon til å oppdage hvordan det faktisk kan være å elske uten å måtte forsvare seg selv først.

Og den kjærligheten – den er verdt å tro på. ❤️

Jeg skjønner hva du mener, samtidig mener jeg at man bør ikke normalisere det heller, jeg var ung og usikker den gangen og trodde også det, man må gi det en sjanse, det blir bedre. Men mange ganger blir det ikke det, og det er lov å opplyse om det.

Hvis du faktisk har slike kunder så bør du råde de til ikke å skrive sånt i profilene sine, og heller tenke over den usikkerheten de sitter med. 

Anonymkode: f26d1...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men det er det her jeg sliter litt med å tolke. For hvis noen blir skjelt ut pga noe sånt, er det ikke da noen underliggende problemer som gir en slik irrasjonell reaksjon? 
 

Jeg opplevde at eksen mente jeg detaljstyrte. F.eks. mye diskusjon om ansvar for klesvask og å klargjøre barn til barnehagen. Han påstod gang på gang at det ikke var sant at jeg hadde hovedansvaret for disse oppgavene, og mente vi var helt likestilte. Ene gangen han hadde den jobben endte det med følgende krangel: Han satte på trommelen kvelden før, og da jeg skulle kjøre barn i barnehagen var dressene våte. Jeg ble oppgitt og sa til han at «jeg har jo sagt at du må huske å tømme vannbeholderen på trommelen, ellers stopper den å tørke! Nå har ikke ungene tørre dresser til barnehagen, og jeg blir forsinket på jobb også». 

Hans svar: «Herregud, tenk å kjefte på meg fordi jeg setter på tørketrommelen feil, du lager styr og mas for ingenting!» 

Og jeg overhørte han fortelle en kompis etterpå at jeg var sur fordi han ikke skrudde på tørketrommelen på den måten jeg ville 🙃Og derfor var jeg «drama». 

 

Jeg merker ofte at menn forteller om krangelen i øyeblikket, altså hva som utløste siste dråpen, uten å fortelle kontekst eller hva som har skjedd tidligere. Og slik fremstår damen «gal» siden hun reagerer så sterkt på noe så lite. 

For å bruke ditt eksempel: hvis du har en dame som kjefter av at du gjør noe på en litt forskjellig måte så er det to mulige alternativer: 

1. Det er noe tidligere som har ført til at dette er «siste dråpen», eller at uenigheten betyr noe annet for henne (ofte bunner det i følelsen av å ikke bli sett eller hørt). 
 

2. Hun er gal, og det er da uforståelig hvorfor du har vært sammen med henne i utgangspunktet, noe som da selvfølgelig stiller dine vurderingsevner i ganske dårlig lys. 

Anonymkode: e7140...87d

3. Hun har en dyp depresjon og traumer fra sitt tidligere liv som gjør at hun trigges av alt og ingenting, noe mannen ikke kan gjøre noe med.

Du må ikke glemme at det ikke automatisk er mannen som er roten til alt ondt, ei heller at det er noe der og da som er årsaken.

I noen tilfeller er det faktisk kvinnen som har hatt så sterke erfaringer at det ender med å påvirke henne og alle rundt henne enten det er med vilje eller ikke.

På lik linje som at vi som skriver her har våre egne erfaringer som vi baserer antagelsene våre på.

Jeg som har vært i dette som pårørende i ufattelig mange år og gjort alt jeg kan for å støtte har sett og opplevd hvordan disse tingene kan henge sammen.

Noe av det verste jeg ser er skyldfordeling og plassering i båser. "Ikke noe drama" kan være så enkelt at man ikke ønsker dette lenger enten det er hans, hennes eller ingen sin feil. Det kan være et klart og tydelig signal på at min erfaring har tørt sånn på meg at jeg nå er ute etter et normalt forhold der vi kan jobbe hverandre opp, i stedet for å trykke hverandre ned.

Anonymkode: ded27...d0f