Jeg var fysisk når jeg var full -mulig å redde forholdet?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte.. Men jeg har alltid tålt sprit dårlig, og blir til en helt annen person når jeg drikker. Mange ganger går det bra, men så er det noen få ganger hvor det ikke går bra. For to år siden skjedde den verste hendelsen. Jeg drakk altfor mye på en vennefest, og endte opp med å få blackout. Dagen etter fortalte kona mi at jeg hadde vært svært stygg mot henne, jeg hadde kalt henne stygge ting, presset og dyttet henne inn mot veggen og sperret henne inne i hjørnet med kroppen min, og sagt at hun skulle være jævlig forsiktig. Deretter hadde jeg tvunget henne til å si unnskyld for at hun hadde begynt å gråte. Det har vært noen hendelser tidligere hvor jeg har sagt stygge ting til henne, men jeg har aldri vært så fysisk. Etter dette sluttet jeg å drikke sprit, og har kun drukket øl. Det har vært kanskje 3 episoder etter dette hvor jeg har kommet hjem full på øl, hvor jeg har sagt at hun f.eks skal dra til helvete.

Før dere sier noe, så er det virkelig INGENTING underliggende med at jeg ikke er fornøyd med forholdet/kona. Det er jeg virkelig. Det er henne jeg vil dele resten av livet med, og jeg elsker livet med henne og barna. Så jeg blir virkelig bare til en helt annen person. 

Kona mi klarte å tilgi meg, og dette er jo en stund siden nå. Jeg trodde jo at vi hadde det helt fint, helt til kona plutselig spurte om parterapi etter den siste hendelsen med øl - hvor jeg ba henne dra til helvete. På parterapitimen kommer det derimot fram at kona mi har slitt skikkelig med følelsene for meg, og det å være intim med meg. Hun sier at hun er glad i meg, og vil at vi skal være kjærlige, men at hun bare fryser til , eller synes det er ubehagelig når vi er nære fysisk, og særlig sex. Vi har sex cirka en gang i uka, men hun fortalte i timen at mange av de gangene har vært såkalt "pliktsex". Hun fortalte også at noe i forholdet har blitt knust, og at hun ikke lenger klarer å finne trygghet i meg. Men at hverdagen med meg går fint, og samarbeidet med barna, men at hun føler at det bare er en forventning om at alt er bra igjen - bare fordi det har gått tid. Hun hadde lyst å få forholdet til å fungere, men var fortvilet over seg selv og hvordan ting hadde blitt som de har blitt. 

Jeg ble egentlig ganske overrasket og tatt på senga av at det var så vanskelig for henne. Jeg skal jo selvfølgelig ikke røre en dråpe alkohol i nærheten av henne, eller hvis jeg skal hjem i etterkant. Dersom vi skal på ting sammen, skal jeg være edru. Terapauten kalte det hun hadde for et slags traume, og at kroppen hennes reagerer med å fryse hver gang hun havner i en lignende situasjon. Da blir jeg også lei meg når jeg hører dette, fordi jeg er jo ingen ukjent voldsmann? Og synes kanskje denne kategoriseringen var litt overdrevent. 

Uansett, er det noen som har hatt en episode hvor det fysiske har gått litt over styr, eller vært truende, men likevel klart å redde forholdet?

Anonymkode: ec587...7a3

[Carrot]

du har i allefall et problem når du drikker så det du bør gjøre er å si ja til terapi både for kona di, og deg selv hvis du ønsker redde forholdet og fremtiden din ellers.

[Snok1]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg ble egentlig ganske overrasket og tatt på senga av at det var så vanskelig for henne. Jeg skal jo selvfølgelig ikke røre en dråpe alkohol i nærheten av henne, eller hvis jeg skal hjem i etterkant. Dersom vi skal på ting sammen, skal jeg være edru. Terapauten kalte det hun hadde for et slags traume, og at kroppen hennes reagerer med å fryse hver gang hun havner i en lignende situasjon. Da blir jeg også lei meg når jeg hører dette, fordi jeg er jo ingen ukjent voldsmann? Og synes kanskje denne kategoriseringen var litt overdrevent. 

Kanskje du skal flytte fokuset vekk fra deg selv og over på henne slik at hun faktisk kan få anledning til å oppleve litt ekte varme og empati fra deg til avveksling fra sutringen du kommer med her?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 Da blir jeg også lei meg når jeg hører dette, fordi jeg er jo ingen ukjent voldsmann? Og synes kanskje denne kategoriseringen var litt overdrevent. 

Uansett, er det noen som har hatt en episode hvor det fysiske har gått litt over styr, eller vært truende, men likevel klart å redde forholdet?

Anonymkode: ec587...7a3

Du er ingen ukjent voldsmann, men du har utøvd vold mot henne, og er av definisjon en voldsmann.  Beklager, men det er sannheten.  Kategoriseringen er ikke overdreven, den er korrekt.

Den psykiske og fysiske volden du har utført mot henne har gjort henne redd.  Hun vet aldri når det kommer til å skje igjen, og hun spenner seg, fryser til hver gang du drikker, uansett hva du drikker.

For å redde dette må du gjøre to ting:  du må forstå hva du faktisk har gjort, at dette sitter i kroppen hennes, og ikke tro at det går over hvis du bare later som ingenting.  Og du må gi henne mulighet til å bearbeide ting som har skjedd, gi henne tid til å bli trygg igjen, hvis hun i det hele tatt klarer det.

Anonymkode: 0eb10...554

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (5 minutter siden):

Kanskje du skal flytte fokuset vekk fra deg selv og over på henne slik at hun faktisk kan få anledning til å oppleve litt ekte varme og empati fra deg til avveksling fra sutringen du kommer med her?

Enig! Bra sagt. 

Anonymkode: 02b7f...f7f

[AnonymBruker]

Og til ts: du blir jo ikke «en annen person» når du drikker. Det er fortsatt deg, bare med sider du ikke vil vedkjenne deg når du er edru. Det er du som har gjort dette, det er deg kona di er redd. 

Hvis du virkelig elsker henne er det jævlig merkelig å fortsette å drikke etter den første gangen noe slikt skjedde. 

Anonymkode: 02b7f...f7f

[Jannepåvannet]

Tenker du kan begynne med å slutte med alkohol ? Om du kan oppføre deg sånn mot den kjæreste du har i fylla , hvordan oppfører du deg med andre ? Som kanskje blir skikkelig forbanna og gjør igjen . 
Synes du hennes reaksjoner og fagfolks uttalelser er litt voldsomme , det er du som har forårsaket dem . Nei du er ikke en ukjent voldsmann , for den hadde hun ikke trengt å frykte igjen , du har nok vært det tryggeste hun hadde , hvor skal hun føle seg trygg nå? 

[AnonymBruker]

Les om voldsspiralen. Din kone er i fase 3, spenningsfasen. 

Anonymkode: ee224...557

[AnonymBruker]

Dette tror jeg du har lagd tråd om før. Den gang, og nå, blir svaret mitt at om du er glad i kona di, så slutter du helt å drikke alkohol. Man skal være bra rar for å ønske å ha sex med en mann som oppfører seg sånn. Hvorfor i alle dager har hun ikke gått fra deg forlengst? Har det vært et tema? Stakkars barn som vokser opp med deg i huset. Og ikke svar at de ikke har merket noe, for det har de helt sikkert. Om de ikke har hørt eller sett noe, så har de garantert merket stemningen dagen derpå hver gang du har vært på fylla.

Om du er glad i familien, så slutter du bare å drikke. Om du ikke klarer det, er du alkoholiker, og bør søke hjelp.

Anonymkode: 69c8d...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte.. Men jeg har alltid tålt sprit dårlig, og blir til en helt annen person når jeg drikker. Mange ganger går det bra, men så er det noen få ganger hvor det ikke går bra. For to år siden skjedde den verste hendelsen. Jeg drakk altfor mye på en vennefest, og endte opp med å få blackout. Dagen etter fortalte kona mi at jeg hadde vært svært stygg mot henne, jeg hadde kalt henne stygge ting, presset og dyttet henne inn mot veggen og sperret henne inne i hjørnet med kroppen min, og sagt at hun skulle være jævlig forsiktig. Deretter hadde jeg tvunget henne til å si unnskyld for at hun hadde begynt å gråte. Det har vært noen hendelser tidligere hvor jeg har sagt stygge ting til henne, men jeg har aldri vært så fysisk. Etter dette sluttet jeg å drikke sprit, og har kun drukket øl. Det har vært kanskje 3 episoder etter dette hvor jeg har kommet hjem full på øl, hvor jeg har sagt at hun f.eks skal dra til helvete.

Før dere sier noe, så er det virkelig INGENTING underliggende med at jeg ikke er fornøyd med forholdet/kona. Det er jeg virkelig. Det er henne jeg vil dele resten av livet med, og jeg elsker livet med henne og barna. Så jeg blir virkelig bare til en helt annen person. 

Kona mi klarte å tilgi meg, og dette er jo en stund siden nå. Jeg trodde jo at vi hadde det helt fint, helt til kona plutselig spurte om parterapi etter den siste hendelsen med øl - hvor jeg ba henne dra til helvete. På parterapitimen kommer det derimot fram at kona mi har slitt skikkelig med følelsene for meg, og det å være intim med meg. Hun sier at hun er glad i meg, og vil at vi skal være kjærlige, men at hun bare fryser til , eller synes det er ubehagelig når vi er nære fysisk, og særlig sex. Vi har sex cirka en gang i uka, men hun fortalte i timen at mange av de gangene har vært såkalt "pliktsex". Hun fortalte også at noe i forholdet har blitt knust, og at hun ikke lenger klarer å finne trygghet i meg. Men at hverdagen med meg går fint, og samarbeidet med barna, men at hun føler at det bare er en forventning om at alt er bra igjen - bare fordi det har gått tid. Hun hadde lyst å få forholdet til å fungere, men var fortvilet over seg selv og hvordan ting hadde blitt som de har blitt. 

Jeg ble egentlig ganske overrasket og tatt på senga av at det var så vanskelig for henne. Jeg skal jo selvfølgelig ikke røre en dråpe alkohol i nærheten av henne, eller hvis jeg skal hjem i etterkant. Dersom vi skal på ting sammen, skal jeg være edru. Terapauten kalte det hun hadde for et slags traume, og at kroppen hennes reagerer med å fryse hver gang hun havner i en lignende situasjon. Da blir jeg også lei meg når jeg hører dette, fordi jeg er jo ingen ukjent voldsmann? Og synes kanskje denne kategoriseringen var litt overdrevent. 

Uansett, er det noen som har hatt en episode hvor det fysiske har gått litt over styr, eller vært truende, men likevel klart å redde forholdet?

Anonymkode: ec587...7a3

Jeg skal love deg at det er hundretusen ganger verre å oppleve trusler og bli kalt stygge ting fra den man skulle vært trygg med, den man trodde man kunne stole på, den man trodde ville beskytte en... 
Du skulle elske henne, du skulle beskytte henne, du skulle være hennes trygghet, du skulle være den som hun kunne søke trøst hos, men i stedet har du vært fysisk mot henne, du har gjentatte ganger bedt henne reise til helvette, og du skjønner ikke hvilket helt sinnsykt tillitsbrudd du har begått? 

At du velger å drikke igjen etter du VET hva du har utsatt henne for er for meg helt ubegripelig. Og det så ofte som tre ganger på knapt to år etter du var fysisk mot henne? Og så er du overrasket over at hun ikke bare glemmer alt og føler seg trygg med deg igjen? Jeg vil anbefale deg lese deg opp hvordan det er å leve i ett forhold hvor man aldri vet når neste trussel kommer, og hvor man aldri kan føle seg trygg for om det kommer til å skje noe fysisk.... 
De fleste skulle nok gjerne heller ha vært utsatt for slikt av fremmede, ikke den man elsker..... 

Anonymkode: 5d672...c61

[AnonymBruker]

Du må ta ansvar og bli totalavholds.

Anonymkode: 9c1d4...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte.. Men jeg har alltid tålt sprit dårlig, og blir til en helt annen person når jeg drikker. Mange ganger går det bra, men så er det noen få ganger hvor det ikke går bra. For to år siden skjedde den verste hendelsen. Jeg drakk altfor mye på en vennefest, og endte opp med å få blackout. Dagen etter fortalte kona mi at jeg hadde vært svært stygg mot henne, jeg hadde kalt henne stygge ting, presset og dyttet henne inn mot veggen og sperret henne inne i hjørnet med kroppen min, og sagt at hun skulle være jævlig forsiktig. Deretter hadde jeg tvunget henne til å si unnskyld for at hun hadde begynt å gråte. Det har vært noen hendelser tidligere hvor jeg har sagt stygge ting til henne, men jeg har aldri vært så fysisk. Etter dette sluttet jeg å drikke sprit, og har kun drukket øl. Det har vært kanskje 3 episoder etter dette hvor jeg har kommet hjem full på øl, hvor jeg har sagt at hun f.eks skal dra til helvete.

Før dere sier noe, så er det virkelig INGENTING underliggende med at jeg ikke er fornøyd med forholdet/kona. Det er jeg virkelig. Det er henne jeg vil dele resten av livet med, og jeg elsker livet med henne og barna. Så jeg blir virkelig bare til en helt annen person. 

Kona mi klarte å tilgi meg, og dette er jo en stund siden nå. Jeg trodde jo at vi hadde det helt fint, helt til kona plutselig spurte om parterapi etter den siste hendelsen med øl - hvor jeg ba henne dra til helvete. På parterapitimen kommer det derimot fram at kona mi har slitt skikkelig med følelsene for meg, og det å være intim med meg. Hun sier at hun er glad i meg, og vil at vi skal være kjærlige, men at hun bare fryser til , eller synes det er ubehagelig når vi er nære fysisk, og særlig sex. Vi har sex cirka en gang i uka, men hun fortalte i timen at mange av de gangene har vært såkalt "pliktsex". Hun fortalte også at noe i forholdet har blitt knust, og at hun ikke lenger klarer å finne trygghet i meg. Men at hverdagen med meg går fint, og samarbeidet med barna, men at hun føler at det bare er en forventning om at alt er bra igjen - bare fordi det har gått tid. Hun hadde lyst å få forholdet til å fungere, men var fortvilet over seg selv og hvordan ting hadde blitt som de har blitt. 

Jeg ble egentlig ganske overrasket og tatt på senga av at det var så vanskelig for henne. Jeg skal jo selvfølgelig ikke røre en dråpe alkohol i nærheten av henne, eller hvis jeg skal hjem i etterkant. Dersom vi skal på ting sammen, skal jeg være edru. Terapauten kalte det hun hadde for et slags traume, og at kroppen hennes reagerer med å fryse hver gang hun havner i en lignende situasjon. Da blir jeg også lei meg når jeg hører dette, fordi jeg er jo ingen ukjent voldsmann? Og synes kanskje denne kategoriseringen var litt overdrevent. 

Uansett, er det noen som har hatt en episode hvor det fysiske har gått litt over styr, eller vært truende, men likevel klart å redde forholdet?

Anonymkode: ec587...7a3

Du bør forbli edru om du vil redde forholdet. Men ser ut som det er langt forbi med følelsene hennes og tryggheten! Du må virkelig legge deg i selen og jobbe med deg selv og forholdet!

Ikke bare en gang, men flere ,stakkars. Har selv vært i voldelige forhold og det dreper alt av følelser ,trygghet og lyst!

Anonymkode: 9d9fa...9a8

[AnonymBruker]

Har du spurt henne hva hun trenger for å føle seg trygg på deg. Det er vond å bli nødt med konsekvensen av sine handlinger. Men det virker som du er i dine følelser og kan ikke se hennes. Hun lever med en ny virkelighet. Hun er kvinne og du er mye sterkere. Dette er sikke ikke noe hun tenkte over før, eller bare antok du var hennes «beskyttelse», men etter din voldshendelse er dette veldig tydelig. Hun vil føle seg mer sårbar, og hvordan hun takler dette vil være avhengig av hennes syn på seg selv og deg. 

Anonymkode: 24fe1...e75

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte.. Men jeg har alltid tålt sprit dårlig, og blir til en helt annen person når jeg drikker. Mange ganger går det bra, men så er det noen få ganger hvor det ikke går bra. For to år siden skjedde den verste hendelsen. Jeg drakk altfor mye på en vennefest, og endte opp med å få blackout. Dagen etter fortalte kona mi at jeg hadde vært svært stygg mot henne, jeg hadde kalt henne stygge ting, presset og dyttet henne inn mot veggen og sperret henne inne i hjørnet med kroppen min, og sagt at hun skulle være jævlig forsiktig. Deretter hadde jeg tvunget henne til å si unnskyld for at hun hadde begynt å gråte. Det har vært noen hendelser tidligere hvor jeg har sagt stygge ting til henne, men jeg har aldri vært så fysisk. Etter dette sluttet jeg å drikke sprit, og har kun drukket øl. Det har vært kanskje 3 episoder etter dette hvor jeg har kommet hjem full på øl, hvor jeg har sagt at hun f.eks skal dra til helvete.

Før dere sier noe, så er det virkelig INGENTING underliggende med at jeg ikke er fornøyd med forholdet/kona. Det er jeg virkelig. Det er henne jeg vil dele resten av livet med, og jeg elsker livet med henne og barna. Så jeg blir virkelig bare til en helt annen person. 

Kona mi klarte å tilgi meg, og dette er jo en stund siden nå. Jeg trodde jo at vi hadde det helt fint, helt til kona plutselig spurte om parterapi etter den siste hendelsen med øl - hvor jeg ba henne dra til helvete. På parterapitimen kommer det derimot fram at kona mi har slitt skikkelig med følelsene for meg, og det å være intim med meg. Hun sier at hun er glad i meg, og vil at vi skal være kjærlige, men at hun bare fryser til , eller synes det er ubehagelig når vi er nære fysisk, og særlig sex. Vi har sex cirka en gang i uka, men hun fortalte i timen at mange av de gangene har vært såkalt "pliktsex". Hun fortalte også at noe i forholdet har blitt knust, og at hun ikke lenger klarer å finne trygghet i meg. Men at hverdagen med meg går fint, og samarbeidet med barna, men at hun føler at det bare er en forventning om at alt er bra igjen - bare fordi det har gått tid. Hun hadde lyst å få forholdet til å fungere, men var fortvilet over seg selv og hvordan ting hadde blitt som de har blitt. 

Jeg ble egentlig ganske overrasket og tatt på senga av at det var så vanskelig for henne. Jeg skal jo selvfølgelig ikke røre en dråpe alkohol i nærheten av henne, eller hvis jeg skal hjem i etterkant. Dersom vi skal på ting sammen, skal jeg være edru. Terapauten kalte det hun hadde for et slags traume, og at kroppen hennes reagerer med å fryse hver gang hun havner i en lignende situasjon. Da blir jeg også lei meg når jeg hører dette, fordi jeg er jo ingen ukjent voldsmann? Og synes kanskje denne kategoriseringen var litt overdrevent. 

Uansett, er det noen som har hatt en episode hvor det fysiske har gått litt over styr, eller vært truende, men likevel klart å redde forholdet?

Anonymkode: ec587...7a3

Du har ikke vært fysisk, du har vært VOLDELIG. Du gidder ikke engang å erkjenne det, og "tatt på senga"? Virkelig? Du har fortsatt å drikke etter den episoden, og FLERE GANGER har vært truende og stygg i kjeften mot kona. Du lærer ikke. Til og med nå vurderer du ikke å bli avholds. Du sier at du ikke skal drikke I NÆRHETEN AV HENNE. Men du kan jo fortsatt ringe henne i fylla og være stygg i kjeften? Selvfølgelig er hun redd og går i "frysemodus". Du er sikkert mye større og sterkere enn henne. Og jo, du er en voldsmann. Du har vært voldelig mot kona, og anser ikke fysisk vold som vold engang, siden du skriver "fysisk" i overskriften. Du bagatelliserer volden. 

[Rosalilje84]

Snok1 skrev (1 time siden):

Kanskje du skal flytte fokuset vekk fra deg selv og over på henne slik at hun faktisk kan få anledning til å oppleve litt ekte varme og empati fra deg til avveksling fra sutringen du kommer med her?

Dette er dessverre typisk for mennesker uten selvinnsikt. Min eks var også slik - alt var "stakkars ham". Da kommer man ingen vei med forholdet.

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og til ts: du blir jo ikke «en annen person» når du drikker. Det er fortsatt deg, bare med sider du ikke vil vedkjenne deg når du er edru. Det er du som har gjort dette, det er deg kona di er redd. 

Hvis du virkelig elsker henne er det jævlig merkelig å fortsette å drikke etter den første gangen noe slikt skjedde. 

Anonymkode: 02b7f...f7f

Dette. Forskningen viser at man ikke "endrer personlighet" som full, men at man mister hemninger, og de stygge sidene man har hatt kontroll over som edru, tyter ut under påvirkning av alkohol.

[AnonymBruker]

Er du villig til å bli totalavholds? Det tror jeg er det eneste som kan hjelpe i ditt tilfelle, om det ikke allerede er for sent. Du må se lenger enn din egen nesetipp og finne ut hva din kone trenger for dette handler ikke om dine følelser men om hennes. 

Anonymkode: 59599...36f

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (1 time siden):

Kanskje du skal flytte fokuset vekk fra deg selv og over på henne slik at hun faktisk kan få anledning til å oppleve litt ekte varme og empati fra deg til avveksling fra sutringen du kommer med her?

Dette er jo en helt syk respons. Jeg oppfatter ikke ts som sutrete i det hele tatt, men opptatt av råd for hvordan han skal hjelpe forholdet.

Anonymkode: 5ccc5...fdd

[Amy71]

Det beste rådene jeg kan gi er at du slutter helt å drikke og søker hjelp hos psykolog. Din kone burde ha anmeldt deg.

[SPOCA]

Du har vært voldelig. Rett og slett. 

Elsker du din kone kutter du alkoholen tvert og får behandling.

Men, jeg tviler på at det blir bedre. For en som har levd med en voldelig partner; har du først brutt den grensa der du er voldelig, er det ingenting som kan gjøre henne trygg igjen i forholdet. Og ingenting som hindrer deg i å være voldelig igjen.

Jeg håper hun går for sin egen del. Det at du tar så lite ansvar gjør at du ikke er trygg å leve med.