Hvorfor inviterer dere ikke andre barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har det virkelig blitt sånn at foreldrene organiserer alt? Barn ringer ikke på dører og møter hverandre på eget initiativ lenger?

Anonymkode: 437e4...e39

Hvis jeg skulle la mitt barn organisere alt så hadde hun kun invitert seg selv hjem til andre (nye leker er spennende). Selvsagt inviterer vi også, for at ting skal bli litt rettferdig fordelt…

Anonymkode: 059fc...395

[Snok1]

Noen mener at det er den store geuppen som oppdrar barn, og de har alltid åpen dør og et stort kjøkkenbord. Her spises det mellom lekselesing og ymse fritidsinteresser.

Andre er mer private kjernefamilier hvor det legges vekt på felles opplevelser som denne gruppen alene.

Som småbarnsforelder var jeg definitivt i den første gruppen. Jeg likte livet det skapte. Om det sitter fire eller seks ved bordet betyr ingenting mtp på arbeid og kostnader. Barnas venner ga meg flere veier inn til å bli kjent med mine egne barn. 

[AnonymBruker]

Her inviterer de færreste, så vanskelig å vite hvordan jeg hadde håndtert situasjonen dere står i. Kan likevel si at det for meg er uaktuelt å organisere hverdagen mer enn det vi allerede gjør. Nå bor vi sånn til at vi heldigvis slipper det. Barn kommer og går her daglig, og etter hvert som ungene vokser til, utvides horisonten. De første årene var det primært nabobarn, mens nå sykles det til venner både her og der. Har barna ingen de kan ringe på hos?

Anonymkode: f0551...fbf

[AnonymBruker]

Jeg inviterer noen faste. Er kronisk syk med enormt mye mindre energi enn de fleste andre foreldre. Men oppfordrer barna til å invitere barn med hjem likevel. Opplever ikke at dette er så ensidig? Noen foreldre jobber mye og har tydeligvis mye med seg selv å streve med, så der er det bare vi som inviterer,  og det er helt greit.

Anonymkode: 7ba69...f54

[AnonymBruker]

Vi (foreldrene) inviterte aldri fordi vi hadde åpen dør, og huset var stort sett alltid fullt av barn.

 

Anonymkode: dfd81...d9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har det virkelig blitt sånn at foreldrene organiserer alt? Barn ringer ikke på dører og møter hverandre på eget initiativ lenger?

Anonymkode: 437e4...e39

Det kommer jo helt an på hvordan man bor? Om man bor i et tett nabolag med lite trafikk, er det jo noe helt annet enn om det er et par kilometer og en farlig hovedvei og masse trafikk mellom ditt hus og huset til klassekameratene. 

Anonymkode: d34fd...270

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige, og familier er forskjellige. 

Noen trenger mer fred og ro, og tid sammen som familie, enn andre. 

Mine barn er begge slitne og litt mette av sosial kontakt med klassekamerater etter skolen. De har jo fort vært rundt folk med full tjohei i 8 timer.... For mange er det da godt å få fred hjemme. 

Akkurat som jeg som voksen ikke orker å henge med verken venner eller kolleger etter jobb - da ønsker jeg å ha fred og ro. 

Vi har også et barnehagebarn som er sliten etter barnehagen, og som har godt av at det ikke er fullt vennebesøk og ståk og styr (noe det alltid blir når storebror har besøk....)

Anonymkode: d34fd...270

[katties]

So  barn inviterte jeg meg selv ofte. Fu ket flott. Folk var fornøyd med besøk, for det meste, og hvis ikke, så sa de ifra. Barn synes ofte det er en helt grei beskjed å få.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hva er grunnen til at dere ikke inviterer tilbake? Har to barn, 7 og 9 år. Vi har invitert mange barn til oss siden slutten av barnehagen. Men det er så skjevt fordelt? Føler vi inviterer 9/10 ganger mens barna blir invitert den siste delen bort til de. Noen blir de aldri invitert  til. Ofte sier foreldrene når de har henta barna " neste gang må x være med hjem til oss da..." Så går ukene/mnd.. 

 

Barnet på 9 ordner en del avtaler selv, men fortsatt er vi foreldre ofte med i planleggingen. Jeg lurer på om det er våre barn det er noe galt med? Vil ikke de andre barna egentlig være med de? Ser ut som alle har det fint når de er på besøk her. Får gode tilbakemeldinger fra lærere om at de er begge veldig snille mot andre barn, hjelpsomme og har mange å leke med på skolen. Ja, jeg vet ikke.. 

Hvordan er det for dere? Og hvorfor inviterer dere ikke tilbake? Noen inviterer også barna sine hjem til oss (spesielt de som aldri har hatt besøk av våre barn hos de). Er det innafor og spørre om? Jeg syns det er frekt å invitere seg selv? Samtidig så går jo barna til naboer og ringer på, så det blir kanskje det samme? 

Anonymkode: c3972...5b5

Jeg tenker det kan være mange grunner. 

Våre barn har hatt det jeg definerer som mye besøk, og har vært mye på besøk. 
Det ene barnet var det ganske enkelt med. Vennene bodde nært, og det var lett å bare stikke bort og ringe på, eller møtes på lekeplassen og bli med hverandre inn. Ofte passet vi foreldre hverandres barn litt også, om noen skulle bort en time eller to. Eller avtalte at vi hentet begge i barnehagen fordi foreldrene måtte jobbe sent. 
Det var oftest lite forpliktelse i det, og oftest lekte barna i en time eller to, før de gikk lei og den ene dro hjem. Dessuten ble mye av grunnlaget lagt spontant av barna selv. 

Med andre barnet var det mer "styr". 
Jo, vi hadde et par av de vennene som bare kunne besøkes spontant. Men bestevennene i barnehagen var noen andre. Den ene hadde foreldre som aldri fant på noe. Og den andre hadde foreldre som fant på noe hele tiden. 
Det var forslag om at deres barn kom på besøk, invitasjoner til å bli med på ting, og masse greier. 
Lekeland, kinobesøk, båltur i skogen, og masse mer. I tillegg til at deres barn ganske ofte var med oss hjem. 

Det var jo ikke det at de ikke inviterte tilbake. For det gjorde de jo. Men ofte så var det så omfattende. Det var overnattinger, eller at de tok med barna på aktiviteter eller noe. 
Det føltes nesten som et press. Der våre invitasjoner til å bli med hjem etter barnehagen ikke var "spennende nok". 
Og der vi var vant til at barn kom inn, var et par timer, og dro hjem igjen. Så hadde vi plutselig langvarige besøk. 
Bli med hjem etter barnehagen ble "besøk frem til leggetid." 
Overnattingsbesøk ble værende til middagstid dagen etter.  
Og vi kunne ikke bare sende ungen hjem. For det var for langt unna, og foreldrene var antagelig ikke hjemme. (De hadde kun et barn, og hadde barnefri når det var hos oss eller andre venner.) 

Så vi måtte redusere antall ganger vi sa ja, for å få litt mer familietid og kunne gjøre ting også på det andre barnets premisser, ikke bare den som hadde bestevenn med aktive foreldre. 

Så for alt  jeg vet kan det være at dere inviterer for ofte og forventer for mye. 
Alternativt så har de andre ting de prioriterer på ettermiddagen. 

Eller de har lyst til å invitere, men det passer ikke så bra. 

Evt. så kan det jo være de har venner av barna som kommer innom ubedt, og ikke tenker så mye på at det må planlegges så mye. 

Noen synes også det er slitsomt med besøk, dersom besøket må spise der. For de vet ikke hva de kan og ikke kan gi andres barn, uten at de får stygge blikk og blir sett ned på. 
 

Anonymkode: 6061d...11e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Føler på det samme. Min var i en gjeng i bhg. Vi inviterte flere av disse hjem. De er nå i en annen gruppe enn min så har de sluttet å invitere mitt barn i sine bursdager også. Trist og stussellig. Merker jeg selv har  veldig lite til overra ovenfor disse falske menneskene,de er så hyggelige når man ser dem. Æsj

Anonymkode: d4471...832

Sånn er det her også.

Vi ser at 7-åringens klassevenner leker sammen i hverandres hager, men de inviterer aldri vårt barn. Hun blir også utestengt fra lek med en av disse nabobarna på skolen. De inviterer henne kun hjem når de arrangerer sommerfest i hagen eller lignende med masse andre barn, der hun kan fungere som «listefyll». Aldri inviteres hun dit alene. 

Og de gangene vi har invitert er det kommet avslag. Enkelte ganger når andre nabobarn er bortreist og det trengs en plan B ringer de på døre og spør etter mitt barn. Foreldrene er falskt hyggelige og sender ungene ut i gata når de vil ha alenetid. 

Du må bare fortsette å invitere de som ser ut til å trives i lek med barna dine. Prøv å fristille deg fra grubling over hvorfor de ikke inviterer tilbake, dersom det ser ut til å være god kontakt mellom barna. Det viktigste er at barna hygger seg. 

Anonymkode: 7d73f...db2

[AnonymBruker]

Vi inviterer ofte hjem. Men enkelte foreldre/barn vil sikkert være av oppfatning at vi ikke inviterer tilbake.
Litt fordi hverdagen fyker av gårde og vi har mye på tidsplanen. Det kan gå litt i glemmeboka. Da er fort lettere at nabobarna kommer innom uorganisert, eller at ungen som går på samme aktivitet blir med hjem etter skolen, leker noen timer, og kjører med oss til trening. 

Men en annen sak, som sikkert ikke er like hyggelig, er om barnet ditt er krevende/slitsomt å ha på besøk. Hvis den ikke kan oppføre seg og høre på beskjeder, hvis den krever veldig mye oppfølging/oppmerksomhet av oss voksene, eller om ditt og mitt barn klinsjer litt og krangler mye - da sitter det langt inne å invitere. Jeg har gjerne intensjoner om å invitere, for jeg ønsker jo å inkludere alle, men jeg venter nok til jeg har litt mer overskudd - hvilken ofte kan bli til at man må vente lenge😅 Synd å si det, men det er sannheten.  

Anonymkode: a99c3...bb3

[AnonymBruker]

Nå trives mine barn hjemme og hater å bli invitert bort. De ønsker heler ikke å ha besøk i ukedagene,  men har foreldre som sender melding om at Eva vil bli med dere hjem på fredag,  vi tar jo med ungen hjem, men ungene vil helst ikke ha besøk i ukedagene 

Anonymkode: 687ef...bbf

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (9 timer siden):

Noen mener at det er den store geuppen som oppdrar barn, og de har alltid åpen dør og et stort kjøkkenbord. Her spises det mellom lekselesing og ymse fritidsinteresser.

Andre er mer private kjernefamilier hvor det legges vekt på felles opplevelser som denne gruppen alene.

Som småbarnsforelder var jeg definitivt i den første gruppen. Jeg likte livet det skapte. Om det sitter fire eller seks ved bordet betyr ingenting mtp på arbeid og kostnader. Barnas venner ga meg flere veier inn til å bli kjent med mine egne barn. 

For et nedlatende og ignorant innlegg. Det betyr en hel del på kostnader å ha ekstra munner til middag flere dager i uken, ikke alle har råd til det. Jeg vokste opp i en familie med stram økonomi, da måtte det planlegges godt om noen skulle bli med hjem etter skolen. Likte også mye bedre uformelle besøk i nabolaget der jeg kunne gå hjem når jeg ville, enn klassevenninner som måtte bli helt til henting. Som voksen i en jobb der jeg er rundt mennesker hele arbeidstiden i krevende og ofte sterkt emosjonelle situasjoner, liker jeg godt å komme hjem til et hus som ikke har ekstra barn i hver krok, der familien kan ta middagen bare seg. Så kan barna møtes for lek og samvær etterpå. 

Anonymkode: 22534...3e4

[AnonymBruker]

Denne kommer til å svi men jeg inviterer aldri barna tilbake om jeg ikke liker foreldrene. 

Anonymkode: e2a31...102

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Denne kommer til å svi men jeg inviterer aldri barna tilbake om jeg ikke liker foreldrene. 

Anonymkode: e2a31...102

Selv om barna stortrives sammen? 

Anonymkode: 7d73f...db2

[AnonymBruker]

Mine barn hadde i den alderen godt av litt tid hjemme uten besøk. De hadde aktiviteter de var med på et par dager i uken, og et avtalt besøk i uken var mer enn nok for mine barn. Det var småbesøk til naboer og andre barn i gata, men avtalte besøk utover det hadde de ikke behov for.

Jeg ser at noen hjem stresser veldig med besøk. Vet om spesielt et hjem der jeg tror barna har avtalt besøk nesten hver eneste dag. Har andre barn i klassen besøkt hverandre, kan man være trygg på at de blir invitert hjem til dette barnet rett etterpå. Mor i familien virker livredd for at barna skal falle utenfor sosialt. For de andre blir det for mye, de vil jo gjerne være med andre barn også. Så de inviterer ikke tilbake fordi de aldri rekker det før de er invitert enda en gang…

Anonymkode: d4509...b0f

[Heln]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2025 den 19.36):

Hva er grunnen til at dere ikke inviterer tilbake? Har to barn, 7 og 9 år. Vi har invitert mange barn til oss siden slutten av barnehagen. Men det er så skjevt fordelt? Føler vi inviterer 9/10 ganger mens barna blir invitert den siste delen bort til de. Noen blir de aldri invitert  til. Ofte sier foreldrene når de har henta barna " neste gang må x være med hjem til oss da..." Så går ukene/mnd.. 

 

Barnet på 9 ordner en del avtaler selv, men fortsatt er vi foreldre ofte med i planleggingen. Jeg lurer på om det er våre barn det er noe galt med? Vil ikke de andre barna egentlig være med de? Ser ut som alle har det fint når de er på besøk her. Får gode tilbakemeldinger fra lærere om at de er begge veldig snille mot andre barn, hjelpsomme og har mange å leke med på skolen. Ja, jeg vet ikke.. 

Hvordan er det for dere? Og hvorfor inviterer dere ikke tilbake? Noen inviterer også barna sine hjem til oss (spesielt de som aldri har hatt besøk av våre barn hos de). Er det innafor og spørre om? Jeg syns det er frekt å invitere seg selv? Samtidig så går jo barna til naboer og ringer på, så det blir kanskje det samme? 

Anonymkode: c3972...5b5

Fordi jeg føler huset mitt ikke holder standarden til de foreldrene til barna som mine barn besøker. Føler det ikke er bra nok. Vil ikke ha ungene deres innom for da må foreldrene også innom (vi bor så langt unna at ungene må kjøres frem og tilbake). Ergo, vi lar være å invitere. Som er litt dumt, for ungene mine hadde hatt godt av å øve litt mer på å dele sine leker også, men men.

[AnonymBruker]

Vi har det slik vi også. 
vi bryr oss ikke så mye lenger

og er ironisk nok begynt å løsne mtp invitasjoner

Tror Det handler litt om popularitet også, men bare husk at popularitet endrer seg hele tiden, så foreldre som har et populært barn bør vite at dette kan snu. 

Anonymkode: 57260...93d

[AnonymBruker]

Kan ikke du sende ei melding å si at barnet ditt ønsker å besøke deres barn og om det kan passe en dag? Det er mange som ikke tenker så langt.

Anonymkode: 81b26...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi inviterer ofte hjem. Men enkelte foreldre/barn vil sikkert være av oppfatning at vi ikke inviterer tilbake.
Litt fordi hverdagen fyker av gårde og vi har mye på tidsplanen. Det kan gå litt i glemmeboka. Da er fort lettere at nabobarna kommer innom uorganisert, eller at ungen som går på samme aktivitet blir med hjem etter skolen, leker noen timer, og kjører med oss til trening. 

Men en annen sak, som sikkert ikke er like hyggelig, er om barnet ditt er krevende/slitsomt å ha på besøk. Hvis den ikke kan oppføre seg og høre på beskjeder, hvis den krever veldig mye oppfølging/oppmerksomhet av oss voksene, eller om ditt og mitt barn klinsjer litt og krangler mye - da sitter det langt inne å invitere. Jeg har gjerne intensjoner om å invitere, for jeg ønsker jo å inkludere alle, men jeg venter nok til jeg har litt mer overskudd - hvilken ofte kan bli til at man må vente lenge😅 Synd å si det, men det er sannheten.  

Anonymkode: a99c3...bb3

Dette.,

vi har flere barn. Så blir ofte til at de leker med de som bor i samme nabolag, de ordner seg selv. 
så har de noen de leker best med i klassen som de vi inviterer hit og de besøker tilbake. 
 

ene foreldreparet tenker nok som du. Men det er fordi deres barn er en bølle som mobber flere barn i klassen og er et mareritt å ha på besøk. Ja de har fått beskjed, og skolen har fått flere meldinger

Anonymkode: 503fa...0c2