Ang økt inntekts grense

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

vet ikke hvor jeg ikke forstår grunnleggende matematikk . Det er vel mer at jeg er uenig med deg i om hvorvidt det er en fordel for felleskapet om uføre kan jobbe litt  i perioder vi klarer det? 

Du er uenig i at de som er frisk nok til å jobbe skal finansiere mer av sitt eget livsopphold slik at man heller kan bruke pengene på de som er for syke til å jobbe, er det du forsøker å si. Du forstår ikke grunnleggende matematikk fordi du forsøker å vri det at uføretrygden reduseres med økt inntekt til at det er noe som på en eller annen måte tas fra de med uføre, og at det ikke er mulig å motta trygd selv om man tjener flere hundre tusen, noe som fremgår ekstremt tydelig av grafen.

Anonymkode: d71e3...4e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.4.2025 den 3.12):

Ja det er på tide at uføre kan ha en fast 20% stilling uten å bli trukket.

Anonymkode: 717cd...76f

Helt enig. Er ufør men jobber 16timer i mnd. 

Så langt er jeg under grensen. 
Men jeg tjener jo opp til feriepenger til neste år. Og det må jo tas i jo med i regnestykket. Som betyr at alt jeg tjener over 49600 tar de fra meg. 
 

Anonymkode: 7113d...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Du er uenig i at de som er frisk nok til å jobbe skal finansiere mer av sitt eget livsopphold slik at man heller kan bruke pengene på de som er for syke til å jobbe, er det du forsøker å si. Du forstår ikke grunnleggende matematikk fordi du forsøker å vri det at uføretrygden reduseres med økt inntekt til at det er noe som på en eller annen måte tas fra de med uføre, og at det ikke er mulig å motta trygd selv om man tjener flere hundre tusen, noe som fremgår ekstremt tydelig av grafen.

Anonymkode: d71e3...4e5

Jeg er enig i at uføre som er friske nok til og jobbe i perioder skal gjøre og finansiere mer av sitt eget livsopphold selv. Det er jo akkurat det jeg  gjør. Jeg har mindre smerter om dagen og jobber så mye jeg kan for og finansiere mer av eget livsopphold. 
 

jo, det mulig og motta trygd selvom man tjener flere hundre tusen. Som jeg skrev, jeg kan tjene hele 408 000 før jeg ikke mottar trygd.  Det varierer med kompensasjonsgrad. 
hva er « flere hundre tusen «, er det 200 000?  Altså mindre en minstetrygd? En inntekt ingen i Norge kan leve av? Burde man fratas trygd om man tjener mindre enn minstetrygd? 
 

uføretygden skal reduseres med økt inntekt. Det er ingen som har foreslått noe annet. Allikevel er man uenige om hvor mye. Det som ikke kommer fram i grafen til Per, er hvor mye mer Per  sitter igjen med etter økt skatt og reiseutgifter. Det har kommet fram eksempler på folk som taper på og jobbe fordi fortjenesten ikke dekker reiseutgiftene. Med den ordningen vi har nå er det færre uføre i jobb. Det ingen som vinner på dette. Leste en artikkel i vg i dag med Erna Solberg på besøk i bedrift med uføre i jobb, og det virker som ikke hun heller er enig i sin egen uførereform. Hun vil også ha flere uføre i jobb. Om de tjener 50 k bra, om de tjener 300 k, ennå bedre. Absolutt alle politikere er enige om at det er bra at uføre jobber , og at det må lønne seg ( også for den uføre, og ikke bare staten ) at uføre jobber . Derfor blir det nå en endring , det som skal stemmes om er om man går tilbake til slik det var før , eller en mellomting mellom det og slik det er nå. 
 

 

Anonymkode: dbe44...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Fordi det er bedre enn hva folk med lavere trygd sitter igjen med? 

Anonymkode: dbe44...fa4

Det er jo ikke det. Tror ikke helt du har skjønt hva det vil si å ha en kompensasjonsgrad på nesten 70….

Anonymkode: 19684...aa7

[AnonymBruker]

https://lovdata.no/nav/rundskriv/r12-14-for

§ 7-2 Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt

FOR-2014-12-05-1602-§7-2

[Endret 3/15]

Bestemmelsen omhandler reduksjon av uføretrygd når inntekten overstiger inntektsgrensen og fastsettelse av kompensasjonsgrad for personer som mottar uføretrygd som er omregnet uførepensjon. Etter tredje punktum kan kompensasjonsgraden for denne gruppen ikke settes høyere enn 70 prosent.

Dette gjelder selv om det skjer senere endringer som innvirker på beregningen av kompensasjonsgraden, for eksempel ved økning av uføregrad.

Kompensasjonsgraden fastsettes i prosent med to desimaler.

Etter folketrygdloven § 12-14 andre ledd og inneværende forskriftsbestemmelse andre punktum er det kompensasjonsgraden som avgjør hvor mye uføretrygden skal reduseres hvis inntekten overstiger inntektsgrensen.

Etter folketrygdloven § 12-14 andre ledd og inneværende forskriftsbestemmelse andre punktum regnes kompensasjonsgraden ut ved å dividere 100 prosent uføretrygd med inntekt før uførhet (IFU) justert for endringer i folketrygdens grunnbeløp. Se rundskrivet til folketrygdloven § 12-9 for en nærmere redegjørelse av hvordan IFU oppjusteres. Kompensasjonsgraden regnes ut slik:

100 prosent uføretrygd / oppjustert inntekt før uførhet x 100 = kompensasjonsgrad

Eksempel

En person har en 100 prosent uføretrygd som utgjør 271 300 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 409 500 kroner. Kompensasjonsgraden beregnes til:

271 300 / 409 500 x 100 = 66,25 %

Kompensasjonsgraden kan ikke settes høyere enn 70 prosent

Når personen har en uføretrygd som er omregnet uførepensjon, kan kompensasjonsgraden etter tredje punktum ikke settes høyere enn 70 prosent. Dette betyr at en person som får regnet ut en kompensasjonsgrad på for eksempel 72 prosent, vil få fastsatt en kompensasjonsgrad på 70 prosent. Det er ingen nedre grense for fastsettelse av kompensasjonsgrad.

Eksempel

En person mottar 100 prosent uføretrygd som utgjør 290 000 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 390 000 kroner. Kompensasjonsgraden beregnes til:

290 000 / 390 000 x 100 = 74,35 %

Den beregnede kompensasjonsgraden er her høyere enn den maksimale kompensasjonsgraden, og kompensasjonsgraden settes derfor til 70 prosent.

Eksempel

En person mottar en 100 prosent uføretrygd på 220 000 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 600 000 kroner. Kompensasjonsgraden beregnes til:

220 000 / 600 000 x 100 = 36,66 %

Kompensasjonsgraden blir her fastsatt til 36,66 prosent.

Kompensasjonsgraden kan endres i løpet av et kalenderår, se kommentar til folketrygdloven, se kommentarer til folketrygdloven § 12-14 andre ledd angående dette.

Anonymkode: 19684...aa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo ikke det. Tror ikke helt du har skjønt hva det vil si å ha en kompensasjonsgrad på nesten 70….

Anonymkode: 19684...aa7

Jeg skjønner at du kan beholde over 30% av det du tjener etter fribeløpet. Vil du bytte med meg? 

Anonymkode: dbe44...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

https://lovdata.no/nav/rundskriv/r12-14-for

§ 7-2 Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt

FOR-2014-12-05-1602-§7-2

[Endret 3/15]

Bestemmelsen omhandler reduksjon av uføretrygd når inntekten overstiger inntektsgrensen og fastsettelse av kompensasjonsgrad for personer som mottar uføretrygd som er omregnet uførepensjon. Etter tredje punktum kan kompensasjonsgraden for denne gruppen ikke settes høyere enn 70 prosent.

Dette gjelder selv om det skjer senere endringer som innvirker på beregningen av kompensasjonsgraden, for eksempel ved økning av uføregrad.

Kompensasjonsgraden fastsettes i prosent med to desimaler.

Etter folketrygdloven § 12-14 andre ledd og inneværende forskriftsbestemmelse andre punktum er det kompensasjonsgraden som avgjør hvor mye uføretrygden skal reduseres hvis inntekten overstiger inntektsgrensen.

Etter folketrygdloven § 12-14 andre ledd og inneværende forskriftsbestemmelse andre punktum regnes kompensasjonsgraden ut ved å dividere 100 prosent uføretrygd med inntekt før uførhet (IFU) justert for endringer i folketrygdens grunnbeløp. Se rundskrivet til folketrygdloven § 12-9 for en nærmere redegjørelse av hvordan IFU oppjusteres. Kompensasjonsgraden regnes ut slik:

100 prosent uføretrygd / oppjustert inntekt før uførhet x 100 = kompensasjonsgrad

Eksempel

En person har en 100 prosent uføretrygd som utgjør 271 300 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 409 500 kroner. Kompensasjonsgraden beregnes til:

271 300 / 409 500 x 100 = 66,25 %

Kompensasjonsgraden kan ikke settes høyere enn 70 prosent

Når personen har en uføretrygd som er omregnet uførepensjon, kan kompensasjonsgraden etter tredje punktum ikke settes høyere enn 70 prosent. Dette betyr at en person som får regnet ut en kompensasjonsgrad på for eksempel 72 prosent, vil få fastsatt en kompensasjonsgrad på 70 prosent. Det er ingen nedre grense for fastsettelse av kompensasjonsgrad.

Eksempel

En person mottar 100 prosent uføretrygd som utgjør 290 000 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 390 000 kroner. Kompensasjonsgraden beregnes til:

290 000 / 390 000 x 100 = 74,35 %

Den beregnede kompensasjonsgraden er her høyere enn den maksimale kompensasjonsgraden, og kompensasjonsgraden settes derfor til 70 prosent.

Eksempel

En person mottar en 100 prosent uføretrygd på 220 000 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 600 000 kroner. Kompensasjonsgraden beregnes til:

220 000 / 600 000 x 100 = 36,66 %

Kompensasjonsgraden blir her fastsatt til 36,66 prosent.

Kompensasjonsgraden kan endres i løpet av et kalenderår, se kommentar til folketrygdloven, se kommentarer til folketrygdloven § 12-14 andre ledd angående dette.

Anonymkode: 19684...aa7

Begynte og lure litt på eksemplene med trygd under minstetrygd, men det gir jo mening når det du poster er fra 2014. Det er jo før uførerformen. 
ja, fint om denne blir gjeldene igjen. Det var da alle hadde råd til og jobbe litt når de klarte. 

Anonymkode: dbe44...fa4

[AnonymBruker]

Blir ikke dette veldig urettferdig overfor de som er alvorlig syke og ikke kan jobbe? Er det ikke bedre å gå tilbake til midlertidig ufør og varig ufør? 

Anonymkode: fd185...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Blir ikke dette veldig urettferdig overfor de som er alvorlig syke og ikke kan jobbe? Er det ikke bedre å gå tilbake til midlertidig ufør og varig ufør? 

Anonymkode: fd185...f71

Nei, fordi man kan bli bedre. Selvom du er alvorlig syk, kan det komme bedre medisiner eller nye funn om 10 år så du blir bedre. Medisine jeg får nå, fantes ikke når jeg var barn og ung voksen.  De er en av grunnene til at jeg fungerer bedre, og i perioder kan jobbe litt. 
det viktigste er alltid og sikre de som ikke kan jobbe noe er inntekt de kan leve av. La oss si vi har en totalpakke som skal fordeles, hvis de som e blir friske  nok til og kunne jobbe litt gjør det, blir det mer igjen i pakka som skal fordeles. Vi må få ned trygdeutgiftene , og det at folk som kan jobbe i perioder gjør det er en fin måte og gjøre det på. 
 

ja, det var jo sånn i forrige århundre at var man varig ufør så fikk man ikke lov til og jobbe. Man var pensjonert for livet. 

Anonymkode: dbe44...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Blir ikke dette veldig urettferdig overfor de som er alvorlig syke og ikke kan jobbe? Er det ikke bedre å gå tilbake til midlertidig ufør og varig ufør? 

Anonymkode: fd185...f71

Altså det er urettferdig at noen er alvorlig syke uansett, men det hjelper jo ikke at de som får bedre perioder ikke skal kunne jobbe. 

Anonymkode: dbe44...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

https://lovdata.no/nav/rundskriv/r12-14-for

§ 7-2 Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt

FOR-2014-12-05-1602-§7-2

[Endret 3/15]

Bestemmelsen omhandler reduksjon av uføretrygd når inntekten overstiger inntektsgrensen og fastsettelse av kompensasjonsgrad for personer som mottar uføretrygd som er omregnet uførepensjon. Etter tredje punktum kan kompensasjonsgraden for denne gruppen ikke settes høyere enn 70 prosent.

Dette gjelder selv om det skjer senere endringer som innvirker på beregningen av kompensasjonsgraden, for eksempel ved økning av uføregrad.

Kompensasjonsgraden fastsettes i prosent med to desimaler.

Etter folketrygdloven § 12-14 andre ledd og inneværende forskriftsbestemmelse andre punktum er det kompensasjonsgraden som avgjør hvor mye uføretrygden skal reduseres hvis inntekten overstiger inntektsgrensen.

Etter folketrygdloven § 12-14 andre ledd og inneværende forskriftsbestemmelse andre punktum regnes kompensasjonsgraden ut ved å dividere 100 prosent uføretrygd med inntekt før uførhet (IFU) justert for endringer i folketrygdens grunnbeløp. Se rundskrivet til folketrygdloven § 12-9 for en nærmere redegjørelse av hvordan IFU oppjusteres. Kompensasjonsgraden regnes ut slik:

100 prosent uføretrygd / oppjustert inntekt før uførhet x 100 = kompensasjonsgrad

Eksempel

En person har en 100 prosent uføretrygd som utgjør 271 300 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 409 500 kroner. Kompensasjonsgraden beregnes til:

271 300 / 409 500 x 100 = 66,25 %

Kompensasjonsgraden kan ikke settes høyere enn 70 prosent

Når personen har en uføretrygd som er omregnet uførepensjon, kan kompensasjonsgraden etter tredje punktum ikke settes høyere enn 70 prosent. Dette betyr at en person som får regnet ut en kompensasjonsgrad på for eksempel 72 prosent, vil få fastsatt en kompensasjonsgrad på 70 prosent. Det er ingen nedre grense for fastsettelse av kompensasjonsgrad.

Eksempel

En person mottar 100 prosent uføretrygd som utgjør 290 000 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 390 000 kroner. Kompensasjonsgraden beregnes til:

290 000 / 390 000 x 100 = 74,35 %

Den beregnede kompensasjonsgraden er her høyere enn den maksimale kompensasjonsgraden, og kompensasjonsgraden settes derfor til 70 prosent.

Eksempel

En person mottar en 100 prosent uføretrygd på 220 000 kroner per år. Oppjustert inntekt før uførhet er 600 000 kroner. Kompensasjonsgraden beregnes til:

220 000 / 600 000 x 100 = 36,66 %

Kompensasjonsgraden blir her fastsatt til 36,66 prosent.

Kompensasjonsgraden kan endres i løpet av et kalenderår, se kommentar til folketrygdloven, se kommentarer til folketrygdloven § 12-14 andre ledd angående dette.

Anonymkode: 19684...aa7

Takk for info om hvordan kompensasjonsgraden regnes ut, dette virker jo helt fjernt, for å være ærlig. I praksis er det jo sånn at jo mer man tjente før man ble ufør, jo lavere kompensasjonsgrad får man, og jo mer får man «beholde». Om noe burde det være omvendt. 
Jeg synes alle burde ha samme kompensasjonsgrad, men at denne endrer seg med hvor mye man tjener på lønnet arbeid. Jo mer man tjener, jo høyere prosentvis trekk. For jo mer man tjener, jo friskere er man. Og ikke noe fribeløp, for slike terskler fører bare til at folk jobber mindre for å unngå å komme over en terskel. Men trekket for lave inntekter kan være veldig lavt, og så øke gradvis.

Anonymkode: 2093d...ece

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg skjønner at du kan beholde over 30% av det du tjener etter fribeløpet. Vil du bytte med meg? 

Anonymkode: dbe44...fa4

Denne byttingen dukker alltid opp i slike tråder. Uvisst hvorfor.

Anonymkode: 826d3...cd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2025 den 19.06):

Hvordan er nesten 70 en fordelsaktig kompensasjonsgrad?? 

Anonymkode: 19684...aa7

Fordi jeg har en kompensasjonsgrad på 85%.. så jeg sitter igjen med 15 øre før skatt, for hver krone jeg tjener. (Teoretisk da, jeg er ikke i stand til å jobbe i det hele tatt) 

Anonymkode: 6e2ea...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fordi jeg har en kompensasjonsgrad på 85%.. så jeg sitter igjen med 15 øre før skatt, for hver krone jeg tjener. (Teoretisk da, jeg er ikke i stand til å jobbe i det hele tatt) 

Anonymkode: 6e2ea...447

Trodde max komp.grad var 70%.

Anonymkode: 826d3...cd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trodde max komp.grad var 70%.

Anonymkode: 826d3...cd7

I følge det rundskrivet fra 2014 ja. Det er ikke sånn lenger. 

Anonymkode: dbe44...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fordi jeg har en kompensasjonsgrad på 85%.. så jeg sitter igjen med 15 øre før skatt, for hver krone jeg tjener. (Teoretisk da, jeg er ikke i stand til å jobbe i det hele tatt) 

Anonymkode: 6e2ea...447

Samme etter fribeløpet sitter jeg igjen med - nesten nok til månedskort etter trekk og skatt 🥳

Anonymkode: dbe44...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Denne byttingen dukker alltid opp i slike tråder. Uvisst hvorfor.

Anonymkode: 826d3...cd7

Altså, det er helt greit at du mener at du ikke har fått en fordelaktig kompensasjonsgrad . Og ikke gidder og jobbe om du kan. På spørsmålet om hvorfor jeg synes din kompensasjonsgrad er fordelaktig, så det selvsagt for vi er mange som ikke har samme muligheten som deg. Jeg jobber det jeg kan allikevel. Sliter økonomisk uten mulighet til og påvirke det noe særlig, så skulle gjerne byttet ja. Eller jeg håper jeg får bedre utfall , at det blir en endring. 
hadde vært veldig fornøyd om jeg hadde beholdt 31% i tillegg fribeløpet. Da hadde jeg hatt råd til og gå til behandling igjen, og i svømmehallen ofte sånn som før. Det hadde kanskje også ført til ytterligere restarbeisevne. 
 

ja, man blir jo litt oppgitt når folk som har muligheten til og øke sin inntekt såpass mye ikke gidder selvom de kan. Mulig det er uførehets, men sånne folk finnes også desverre. 

Anonymkode: dbe44...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså, det er helt greit at du mener at du ikke har fått en fordelaktig kompensasjonsgrad . Og ikke gidder og jobbe om du kan. På spørsmålet om hvorfor jeg synes din kompensasjonsgrad er fordelaktig, så det selvsagt for vi er mange som ikke har samme muligheten som deg. Jeg jobber det jeg kan allikevel. Sliter økonomisk uten mulighet til og påvirke det noe særlig, så skulle gjerne byttet ja. Eller jeg håper jeg får bedre utfall , at det blir en endring. 
hadde vært veldig fornøyd om jeg hadde beholdt 31% i tillegg fribeløpet. Da hadde jeg hatt råd til og gå til behandling igjen, og i svømmehallen ofte sånn som før. Det hadde kanskje også ført til ytterligere restarbeisevne. 

ja, man blir jo litt oppgitt når folk som har muligheten til og øke sin inntekt såpass mye ikke gidder selvom de kan. Mulig det er uførehets, men sånne folk finnes også desverre. 

Anonymkode: dbe44...fa4

Jeg jobber noe, men ikke over 0,4G. Det koster for mye, både mentalt og fysisk til at jeg sliter meg ut for en slikk og ingenting. 

Anonymkode: 19684...aa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber noe, men ikke over 0,4G. Det koster for mye, både mentalt og fysisk til at jeg sliter meg ut for en slikk og ingenting. 

Anonymkode: 19684...aa7

Koster det for mye så er du jo for syk.  Ja, jeg sliter meg ut for en slikk og ingenting ( håper på en endring nå) men det hjelper meg mentalt og jobbe. Og slite meg ut på en jobb jeg ikke likte for 15 kr timen ( etter 0, 4 G ) hadde nok ikke vært aktuelt, så,hvis de skal få med flere må det være en fortjeneste for alle. Egentlig tror jeg « flatt « trekk kunne vært bedre enn og øke fribeløpet. 

Anonymkode: dbe44...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

I følge det rundskrivet fra 2014 ja. Det er ikke sånn lenger. 

Anonymkode: dbe44...fa4

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Altså, det er helt greit at du mener at du ikke har fått en fordelaktig kompensasjonsgrad . Og ikke gidder og jobbe om du kan. På spørsmålet om hvorfor jeg synes din kompensasjonsgrad er fordelaktig, så det selvsagt for vi er mange som ikke har samme muligheten som deg. Jeg jobber det jeg kan allikevel. Sliter økonomisk uten mulighet til og påvirke det noe særlig, så skulle gjerne byttet ja. Eller jeg håper jeg får bedre utfall , at det blir en endring. 
hadde vært veldig fornøyd om jeg hadde beholdt 31% i tillegg fribeløpet. Da hadde jeg hatt råd til og gå til behandling igjen, og i svømmehallen ofte sånn som før. Det hadde kanskje også ført til ytterligere restarbeisevne. 
 

ja, man blir jo litt oppgitt når folk som har muligheten til og øke sin inntekt såpass mye ikke gidder selvom de kan. Mulig det er uførehets, men sånne folk finnes også desverre. 

Anonymkode: dbe44...fa4

Min komp.grad er ok. Du må ta meg for noen annen.

Anonymkode: 826d3...cd7