Eplet faller aldri langt fra treet.. stigma!

[AnonymBruker]

Kan du prøve psykolog med driftsavtale?

Evt. Spør du hva slags samtaletilbud helsestasjonen kan tilby deg. Da jeg spurte om dette henviste helsesykepleier meg (egentlig barnet) til BUP. Der fikk jeg mye god hjelp til å håndtere ting fra egen barndom. Men det var noe jeg selv ønsket, og som jeg hadde behov for.

Jeg forstår det sånn at du egentlig ikke trenger den oppfølgingen. Og jeg synes det er tullete at helsestasjonen stiller deg et ultimatum, hvor de truer med å melde deg til barnevernet hvis du ikke får en psykolog som du ikke trenger, og som DPS mener at du ikke trenger. Det er lange ventelister for de som trenger psykologhjelp. ❤️

Det helsestasjonen gjør kan være med på å skape mistillit til de i en veldig sårbar periode. De burde heller gi deg mer oppfølging.

Anonymkode: 69818...998

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke vanlig praksis med mindre du har en atferd som gir grunn til bekymring. Det er mange som klarer å bryte fra “arvesynden” og har andre reaksjonsmønstre enn sine foreldre - og så er det dessverre noen ganger at historien gjentar seg. Du må selv kjenne på behovet for hjelp, har du noen nær deg som du kan snakke med? Fungerer du i jobb? Er det noen grunn til at helsestasjonen bør være bekymret for ditt barn?

Anonymkode: bd14a...6aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forstår ikke hvorfor det skal være slik. Hvorfor skal en bli straffet ennå mer for slike ting.?

Anonymkode: d4188...cfe

Fordi du må rydde etter rotet andre lagde.... Du må ta vare på din egen psyke og med det indirekte barnets psyke.

Anonymkode: 6b989...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jævla dum du var som sa det her! Nå har du nok Bv på nakken i lang tid mistenkeliggjøring fra alle kanter . Det her er det nye heretter holder du kjeft ! 

Anonymkode: ad56b...a74

Du kan kanskje ordlegge deg bedre. Men jeg er enig i innholdet. Man må være forsiktig med hva man deler til helsestasjonen. Noen av de er altfor trigger happy med «alarmknappen». 

Anonymkode: 48f80...4df

[AnonymBruker]

Vil nok anbefale deg å finne en psykolog så fort som mulig, privat. det er dyrt men mye bedre enn å ha barnevernet på nakken når barnet så lite. Det er lover som gjør det enklere å frata barna når de er såpass små fordi da har ikke babyen utviklet en fast tilknytning til deg enda. Gjør alt i din makt for at helsestasjonen ikke sender den bekymringsmeldingen. 

Angående oppveksten din er det bare tull når de sier at du har høyere sannsynlighet for å utøve vold mot barnet pga voldelige foreldre i oppvekst. De må se helheten av situasjonen din og ta i betraktning hvilke støtte apparat du har rundt deg, venner, familie, partner inni bildet, livssituasjon, utdannelse, økonomi osv. Scorer du veldig lavt på alt er det såklart en bekymring som helsestasjon må overveie for om du er rustet til å gi barnet god nok omsorg og er i risiko sone for å utøve vold. Du har ikke nevnt noe mer om det og da er det vanskelig å kunne si noe mer heller i forhold til situasjonen din. 

Anonymkode: af691...59f

[AnonymBruker]

Nå glemte jeg å nevne for deg at jeg var i lignende situasjon. Men i mitt tilfelle hadde jeg tilbrakt noen år i barnevernet som ungdom og da blir man automatisk stemplet som en mulig dårlig forelder. Pågrunn av at de fleste barneverns barn ikke klarer seg optimalt som voksne i jobb, økonomi og familiesammenheng. 

Men jeg visste fra starten av at jeg er ressurssterk, er gift og eier bolig med en fra en god familie uten noen historikk for dårlig mental helse eller andre ting, har høyere utdannelse, venner og familie. Jeg valgte å lyve til helsestasjon om opplevelsen min i barnevernet og sa at jeg hadde det kjempe fint og det var et godt samarbeid mellom biologisk familie og fosterhjem. Det var ikke det. Men jeg er uansett ikke på noen måte preget eller ødelagt slik helsestasjon prøvde å grave frem at jeg mulig var. Tilsutt når barnet ble 1 år fikk jeg heller ofte høre Om at det virket som vi trivdes som foreldre, vi var flinke til å trøste barnet, det må være gøy for barnet å vokse opp med en kreativ mor osv. Poenget mitt er, har du ikke disse ressursene, så må du iherdig jobbe for å skaffe dem, for det er avvikene i disse helsestasjonen ser etter. Mange velger derfor oppfølging av barnet hos fastlege fordi de opplever dette som for invaderende. Men på samme tid har HS mye ressurser tilgjengelig som er gode å benytte seg av i din situasjon, som mødregrupper, veiledning på samspill med barnet, råd og tips ved alt mulig som barnet kan ha eller få. 

Anonymkode: af691...59f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kommer vel an på pris og hvor mange timer jeg trenger.. har googlet litt om privat men de ser ut til å nesten utelukkende tilby adhd utredning og lignende .

Anonymkode: d4188...cfe

Neida. Jeg har gått privat uten noen lidelse. Bare høyt stressnivå på jobb, og behov for å sortere tanker, og lære noen mestringsteknikker. Det ga meg veldig mye.

Med en utfordrende oppvekst ville jeg definitivt brukt litt penger på dette. Man bør jobbe aktivt med forebygging. Jeg er nok en del eldre enn deg, og har sett mange tilfeller at av de fleste på et punkt blir lik egne foreldre. 

Anonymkode: 5f557...f13

[AnonymBruker]

Jeg tenker du ved å forholde deg rolig og svare at du imøteser en melding da du overhode ikke har noen bekymringer for din rolle eller evne som mor til å ta vare på barnet ditt på best mulig måte og at du i tillegg finner det svært stigmatiserende at helsepersonell i det offentlige har en slik holdning uten å kjenne deg ut over et begrenset innblikk du valgte dele om din oppvekst. Jeg vil tro at HVIS de melder og HVIS det blir en vurdering av deg vil det gå helt fint. Ikke la deg stresse av alt anti-bv snakket! 

Anonymkode: 9bc21...c8d

[TinaChristina]

Aldri, aldri, ALDRI fortell jordmødre, helsesykepleiere, andre på helsestasjonen, barnevernet eller andre som har med barnet ditt å gjøre om din dårlige barndom. De bruker det mot deg.

En eks av far til mitt eldste barn sendte en falsk bekymringsmelding til barnevernet på meg for 15 år siden. De er pliktig til en samtale da hvertfall. Så jeg var på møte, og de ønsket deretter en anamnese av meg (min tidslinje). Jeg fortalte om omsorgssvikt i min barndom og min fars alkoholmisbruk. De hadde INGEN grunn til å tro at noe var i veien hos meg og mitt barn, det sa de. Men de startet en sak basert på min barndom, og statistikk som viser at man har større sjanse for å utvikle disse tingene selv. Far til mitt barn døde når hun var baby, og det at jeg var alene var også en stooor risiko, enda jeg hadde min familie i nabolaget.

Det var et helvete. De kom på hjemmebesøk, de sto bak meg når jeg matet, badet og holdt på med babyen min. Det var grusomt. Det var jævlig. Takk gud for at jeg er et menneske som klarer å "bite fra meg" og ikke finner meg i tull. Jeg var supersterk og troppet opp på kontoret deres etter et år (de holdt enda på da selv om 3 mnd er deres frist), forlangte et møte med leder og de to fittene som behandlet saken. Det hele endte med at jeg fikk en innrømmelse på at de hadde bestemt seg for å gå inn i dette med et negativt syn, og ble fokusert på å "dømme meg nord og ned". Jeg fikk en skriftlig beklagelse i tillegg. 

Nå når jeg tenker på dette blir jeg sint på meg selv for at jeg ikke anmeldte og gikk til sak, men jeg var så sliten og lettet for å bare bli kvitt de.

Poenget mitt er; disse etatene er livsfarlige og full av nyutdannede eksperter som vil redde alle barn i verden. De mer erfarne vil kunne se forskjellen på de som trenger å bli reddet og de som skal være i fred. Men dette er lotto. Dessverre. 

Jeg er ikke motstander av barnevernet og er glad for at de er der til det formålet som er tenkt. 

Phu...retraumatiserende å bare skrive om dette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Du blir ikke straffet, dette er for å være i forkant. Forebygge. Gi deg muligheten til å reflektere og sortere i uheldige mønstre fra oppveksten din. 

Innlegget ditt rett over her, viser en noe naiv tilnærming. 
De færreste nybakte foreldre tenker at «hoi, her skal det utøves vold!» 

Men så skjer det likevel. Når man er pressa og stressa og trigga og ikke tenker klart på grunn av søvnmangel. Da kommer egen oppdragelse frem, for den er på mange måter innprentet i oss. På godt og vondt. 
 

Mvh, pedagog.

Anonymkode: 276b5...0b0

Og dette er noe som skjer med alle som har opplevd noe vondt i barndommen? Slik at man kan forebygge? Som om ikke psykisk helsevern kollapser fra før, så skal de ta inn alle foreldre som hadde en vond barndom? 
Rart at en pedagog synes det er innafor å skulle presse noen inn i en form for verdiløs samtaleterapi som ikke kommer til å forebygge noe som helst. Motivere er en ting, presse er noe helt annet.

Anonymkode: 6827f...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vet at jeg ikke vil utøve vold mot barnet mitt, jeg har det ikke i meg. Jeg har ingen aggresjonsproblemer eller har noe historie med å utøve vold mot noen. 

Er dette vanlig praksis? Føler jeg blir straffet for min egen barndom. Og det er så urettferdig. Kan jeg fortelle det slik som dette til fastlegen min, vil jeg kunne få en psykolog da? Og med lange ventelister så vil det vel ikke gå så kjapt uansett? 

Trenger svar, og gjerne fra noen med lignende erfaringer

 

Anonymkode: d4188...cfe

Du kan dessverre ikke si at 'du vet du ALDRI kommer til å utøve vold'. Du vet ikke hvilke situasjoner du vil kommer ut for med barnet ditt gjennom årene. Barnet ditt kan komme til å trigge alle dine verste sider som du aldri har sett før. Barn kan få fram de beste og det verste i oss. Og med din forhistorie, har du statistikken mot deg. Dessverre. Samtidig er ikke den en absolutt sannhet. Den sier kun at det er en større sannsynlighet for at den som ble utsatt for vold i sin oppvekst vil utøve vold mot sine barn. Ikke at du kommer til å gjøre det. 

Det du kan gjøre, er å prøve å ligge i forkant så godt du kan gjennom hele oppveksten til dette barnet. Oppdragelsen, hvordan du og far (antar at det er en far med i bildet her) samhandler, hvordan samfunnet rundt dere er. Det er mye som spiller inn her. 

Ser at det også anbefales kurs for deg og dere her, COS for eksempel. Det er et godt råd. Ta det til deg. Les dere opp på barnepsykologi. Reflekter over din egen barndom, hvordan du selv opplevde det. Prøv å se for deg forskjellige situasjoner med barnet ditt og hvordan du skal takle det. Når barnet blir hysterisk over hva du vil oppleve som en filleting, men som for barnet betyr hele verden i det øyeblikket. Dere må også stadig endre dere for barnet kommer til å endre seg konstant. Det som fungerer om 1 år, fungerer ikke om 2 år.

Og husk, hver sin alder har sin sjarm ❤️ 

Anonymkode: ef206...2a5

[AnonymBruker]

Håper ikke dette skjer ofte. Jeg har selv hatt en veldig traumatisk barndom, utsatt for grusomme ting av begge mine foreldre. Bodde og på ungdomshjem fra jeg var 16-18. og jeg har 2 barn, og vært åpen hele veien. Og måtte være åpen om det før fødsel, for grunnet grovt seksuelt misbruk, så slet jeg med angst for å føde. Ene barnet har og 2 diagnoser, så har vært mye møter med skole, bup og ppt. Og jeg har aldri møtt på noe fordommer. Følte meg og veldig godt ivaretatt i forbindelse med fødsel, ble fulgt opp tett av sykehuset i tiden før fødsel, og under fødsel. Jeg har bare fått skryt av min jobb som mor. Var og 100% alene med de fra minste var 1 år. Og jeg vet at jeg har vært en fantastisk mor. Og det er noe av det jeg er mest stolt over. Nå er barna mine 2 helt fantastiske unge voksne, og jeg har et veldig nært forhold til de. 

Anonymkode: 69e4b...0c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Barnevern er ikke kontaktet ennå. Bare fått en beskjed på at de vil melde bekymring til de om jeg ikke får psykolog kjapt .

Anonymkode: d4188...cfe

At de meldet bekynring kan kanskje gi deg en "snarveg" inn på dps. At bv er med på å skaffe deg plass.

På den andre siden kan du minne helsestasjon på hva som ligger i taushetsplikten, meldeplikten og i hvilke situasjoner meldeplikten trumfer taushetsplikten. De skal kunne dokumentere hvorfor de tror det er stor fare for vold/omsorgssvikt/seksuelt missbruk. De har ikke lov til å melde ut av det blå og basert på synsing. 

Anonymkode: 96778...c6c

[Grønnastar]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg fødte for kort tid siden og har vært åpen med jordmor og helsesøster om min oppvekst der jeg  ble utsatt for vold av mine foreldre . Jordmor oppfordret meg til å be fastlegen om henvisning til psykolog for å få snakket ut og få hjelp med evt traumer jeg kansje kunne ha,. Henvisning ble sendt,men jeg fikk avslag fra dps. Nå vil helsestasjonen sende bekymringsmelding til barnevern om jeg ikke får psykolog kjapt , de synes også det er bekymringsverdig at jeg ikke klagde på avslaget. Fastlegen min sa det ikke ville nytte å klage fordi jeg ikke hadde god nok grunn og fordi de har lange ventelister med folk som sliter mye mer enn meg. Helsestasjonen sier at man lærer av sine foreldre og at vold ofte går i arv ,og at avogtil kan man "slå barna sine selv om en ikke mener det". Jeg synes dette er helt absurd. Jeg vet at jeg ikke vil utøve vold mot barnet mitt, jeg har det ikke i meg. Jeg har ingen aggresjonsproblemer eller har noe historie med å utøve vold mot noen. 

Er dette vanlig praksis? Føler jeg blir straffet for min egen barndom. Og det er så urettferdig. Kan jeg fortelle det slik som dette til fastlegen min, vil jeg kunne få en psykolog da? Og med lange ventelister så vil det vel ikke gå så kjapt uansett? 

Trenger svar, og gjerne fra noen med lignende erfaringer

 

Anonymkode: d4188...cfe

Jordmor har ingen hjemmel til å melde bekymring til barnevernstjenesten på bakgrunn av at du ikke mottar behandling fra psykolog, når DPS har vurdert at det ikke er grunnlag for å gi deg behandling.

Jeg ville sendt en klage på jordmor til Statsforvalteren sporenstreks, for slike trusler er ikke greit. Dette høres ut som en ansatt som ikke er godt nok kjent med rammene for meldeplikten sin.

Og bytt for all del jordmor. Du skal selvfølgelig ikke straffes for at du er et offer for vold i barndommen. Likevel er det aldri dumt å snakke med en psykolog om barndommen og oppveksten sin i forkant av å skulle bli forelder. Min egen og min kones erfaringer av å bli foreldre er nettopp å gjenoppleve egen barndom, noe som kan være særdeles tøft når man er deprivert for søvn, og man ikke hadde spesielt gode foreldre...

[Grønnastar]

TinaChristina skrev (59 minutter siden):

En eks av far til mitt eldste barn sendte en falsk bekymringsmelding til barnevernet på meg for 15 år siden. De er pliktig til en samtale da hvertfall.

Jeg ønsker bare å oppklare for alle som leser tråden at dette ikke er sant. Barnevernstjenesten plikter å vurdere alle innkomne meldinger, men den kan kun åpne undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å tro at det er forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak etter barnevernsloven. Et vurderingsmoment vil da være om det er rimelig grunn til å anta at et barn har særlig behov for hjelp. Å ha en samtale med foreldrene er nemlig å åpne en undersøkelse.

[AnonymBruker]

Hvordan i helvete kan de behandle deg sånn?  Du er blitt mishandlet av dine foreldre og det skal forfølge deg når du blir mor? Men ny mishandling, på en annen måte, av helsestasjonen???

Om de er bekymret i slike tilfeller så må de ha et sikkert opplegg for at man får hjelp. Alle vet at DPS er vanskelig, det burde de i høyeste grad vite. 

Dette hadde jeg tatt til Statsforvalteren. Uansett utfall.

Man kan ikke behandle folk på den måten. Dette er helt forkastelig når du også befinner deg i så sårbar posisjon som du gjør nå.

Anonymkode: 4e707...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Forstår ikke hvorfor det skal være slik. Hvorfor skal en bli straffet ennå mer for slike ting.?

Anonymkode: d4188...cfe

Det blir du ikke. Jeg har vært brutalt ærlig med helsestasjonen om kompleks ptsd, langvarig søvnmangel pga sykdom hos ene barnet. Ønsket desperat midlertidig omsorgsovertakelse pga fullstendig sammenbrudd.  Så lenge jeg reflekterte over hvor uforsvarlig situasjonen var, var det ingen som grep inn. Har etter det vært mange tøffe situasjoner, men med evne til selvrefleksjon stiller du langt bak de de er bekymret for.

Anonymkode: 55fdf...765

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som er vanlig i sånne tilfeller, men jeg vil på det sterkeste anbefale å ta tak i egne traumer ❤️

Jeg hadde ikke gjort det, men så heller ikke for meg at det skulle bli noe problem selv om jeg fikk barn fordi jeg følte at jeg hadde et veldig avklart forhold til det som skjedde i barndommen. La meg bare si: det er noe helt annet å være forelder, all slags grums kommer opp til overflaten! Det trenger IKKE bety at du også blir voldelig, TS (mest sannsynlig ikke), men det kan skape problemer på mange andre plan. 

Mine barn er nå 10 og 8 år, og i de første leveårene (særlig til eldste) slet jeg med sinne når jeg ble trigget. Det kunne være når barnet ikke fikk sove, når barnet bråkte for mye, hvis det sølte, ikke hørte etter osv. Jeg har aldri vært voldelig, men sinneproblem hos foreldre kan også være skadelig for et barn. Det verste er at jeg skjønte ikke selv at jeg ble for sint fordi sammenlignet med mine foreldre så var jo dette lite. Jeg trodde på en måte jeg hadde rett til å bli sint på en treåring som ikke fikk sove 😔💔

For meg var det umulig å forutse at dette skulle skje, fordi før vi fikk barn ble jeg jo heller ikke trigget. Jeg omga meg med venner og kollegaer som var fornuftige voksne, og det var ingenting i de relasjonene som brakte opp grums fra barndommen. Men med et lite barn som står deg så nær, som betyr så mye, og som på ingen måte oppfører seg eller reagerer sånn som du hadde tenkt/sett for deg så kommer alle slags følelser opp i dagen igjen. Følelsen av å ikke være bra nok, følelsen av å være i fare, følelsen av å feile…. 

Etterhvert begynte det å gå opp for meg at dette ikke var bra, men det var ekstremt vanskelig å skulle endre adferd og plutselig tåle alle disse triggerene. Heldigvis har vi klart oss veldig bra, men det er lurt å ta i mot hjelp ❤️

Anonymkode: d79bd...ef6

[Ulven]

Det er aldri dumt å ta tak i barndomstraumer, men når det er sagt ser jeg ikke at det at du har hatt en tøff barndom er nok til at helsesøster kan bryte taushetsplikten sin. Jeg hadde gått tilbake og bedt om en forklaring på hva de mener barnet blir utsatt for som gjør at meldeplikten trår inn og tatt det derfra. Jeg ville også ringt statsforvalter for råd og veiledning.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

De færreste voldelige foreldre er helt supre på alle andre plan når det kommer til å være foreldre og familie.

Ærlig talt, man kan ikke bruke bekymringsmeldinger for å straffe noen for å selv ha hatt dårlige foreldre! 

Anonymkode: 00071...b85