Når man føler seg "stresset" og har hjertebank uten grunn

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Av og til, uten at jeg skjønner sammenheng i forhold til når det skjer, så får jeg en sånn stresset følelse, kjennes som hjertet slår fortere, jeg føler meg "urolig", akkurat som om jeg gruer meg til noe, tenker fælt for å få til noe jeg stresser for å ikke få til, har kranglet med noen og går med klump i magen osv... Vanskelig å forklare, for jeg klarer ikke helt sette ord på det selv - men disse følelsene kommer altså uten at det faktisk har skjedd noen av disse tingene.

Noen som har det på samme måte? Kan komme mens jeg bare sitter og slapper av, ser på tv osv, uten at jeg skjønner hvorfor det dukker opp....

Blodtrykk og alt sånt er generelt fint, men har ikke målt de gangene dette dukker opp da.

Anonymkode: c3daf...baf

Jeg har det på samme måte. Ble så ille at jeg måtte til legen. Etter at jeg tok blodprøver, EKG av hjertet og slike ting. Så konkluderte legen med at det var angst. Etter at jeg fikk vite det så ble det litt lettere å håndtere. Problemet er at jo mer jeg tenker på at jeg har hjertebank, jo værre blir det. Angsten forsterkes. Så nå prøver jeg å overse det helt de gangene jeg har angst.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Skjønner ikke helt at det kan være angst, men man skjønner kanskje ikke sånt umiddelbart selv?

Anonymkode: c3daf...baf

Helt riktig. Jeg skjønte heller ikke at jeg kunne ha angst, for jeg var jo "helt rolig" og var ikke redd for noe spesielt før det plutselig slo til. Jeg hadde høyt stressnivå i årevis uten at det var noe problem, men stress er et beger og hvis man ikke tar tak i det så kan det kan renne over i form av fysiske symptomer. 

Anonymkode: 5a176...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Helt riktig. Jeg skjønte heller ikke at jeg kunne ha angst, for jeg var jo "helt rolig" og var ikke redd for noe spesielt før det plutselig slo til. Jeg hadde høyt stressnivå i årevis uten at det var noe problem, men stress er et beger og hvis man ikke tar tak i det så kan det kan renne over i form av fysiske symptomer. 

Anonymkode: 5a176...1a4

Takk. Jeg føler meg på ingen måte verken redd eller urolig når dette oppstår, og jeg har liksom tenkt at hvis man har angst, så er man "engstelig" for noe (ikke at man nødvendigvis vet hva da, når det oppstår). 

Det har vært mye i livet mitt de siste årene, har slitt med svimmelhet i vinter feks, og legen snakket om "overaktivt nervesystem" da hun fikk spurt grundig om hvordan jeg egentlig hadde det og hva som skjedde rundt meg. Så dette "begeret" kan hende er ganske fullt, det er sant nok.... 

Men så lenge jeg føler at det ikke er noe stort problem, så er det vel ikke noe å gjøre noe med, sånn sett? Da kan jeg vel bare fortsette å håndtere det som jeg har gjort til nå, ingen grunn til å dra inn fastlegen i dette da?

Anonymkode: c3daf...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men så lenge jeg føler at det ikke er noe stort problem, så er det vel ikke noe å gjøre noe med, sånn sett? Da kan jeg vel bare fortsette å håndtere det som jeg har gjort til nå, ingen grunn til å dra inn fastlegen i dette da?

Anonymkode: c3daf...baf

Ville begynt å stresse ned! Legge om litt på livet, ta tak der det gnisser. Kroppen sier fra til deg at det snart er nok, så da vil jeg si at nå er tida der du får aller mest igjen for å ta det på alvor og gjøre endringer.

Det hender at kommunene har stressmestringskurs f.eks., det kan være noe å sjekke ut. Men det er ikke noen idé å drive med stressmestringsteknikker, meditere og dra på yoga en gang i uken samtidig som du kjører på i samme tempo og har nøyaktig de samme tingene hengende over deg. Da vil du ende opp der til slutt uansett.

Anonymkode: 5a176...1a4

[AnonymBruker]

Hvis du sitter helt i ro når det skjer, sjekk pulsen din samtidig. Hvis den er høy så bør du få deg en legetime. Jeg fikk påvist atrieflimmer i høst. Har i flere år fått episoder med hjertebank. I starten relaterte jeg det til jobb og stress, og så var det så sjeldent. Men når jeg nevnte det for legen, i forbindelse med noe annet ble jeg henvist til hjertelegen. Får man tatt ekg når det står på så ser man om det er flimmer eller ikke. I utgangspunktet ikke farlig med atrieflimmer, men man skal følge med på det, og så kan man få ablasjon som for mange tar bort flimmer. 

Anonymkode: dfc0a...9ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Av og til, uten at jeg skjønner sammenheng i forhold til når det skjer, så får jeg en sånn stresset følelse, kjennes som hjertet slår fortere, jeg føler meg "urolig", akkurat som om jeg gruer meg til noe, tenker fælt for å få til noe jeg stresser for å ikke få til, har kranglet med noen og går med klump i magen osv... Vanskelig å forklare, for jeg klarer ikke helt sette ord på det selv - men disse følelsene kommer altså uten at det faktisk har skjedd noen av disse tingene.

Noen som har det på samme måte? Kan komme mens jeg bare sitter og slapper av, ser på tv osv, uten at jeg skjønner hvorfor det dukker opp....

Blodtrykk og alt sånt er generelt fint, men har ikke målt de gangene dette dukker opp da.

Anonymkode: c3daf...baf

Hva kjennetegner tiden før episodene, da? Tenk 3-7 dager bakover i tid. Har du sovet 7-9 timer hver natt? Har du tatt det rolig på jobb og i privatlivet? Har du sikret deg nok dagslys? Sosialisert med mennesker som gir deg overskudd? Pleiet hobbyer? Spist sunt? Har du trent men ikke overtrent? Har du sikret riktig balanse mellom aktivitet og hvile? Har du så langt mulig sørger for egen fysiske og psykiske helse?

Eller har du ikke ivaretatt en eller flere av de punktene, over noe tid? 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Du må slutte å kjenne etter og å tenke på dette hele tiden, eller kan dette ta helt overhånd. 
 

Anonymkode: cb9a1...d44

Det er ikke farlig å tenke på ting. Det å tenke at å tenke på ting er farlig derimot? Det er farlig for den psykiske helsa. Ingen tanker er farlige. Inkludert, men ikke begrenset til, fullskala «nå dør jeg en grusom død» type scenario. La deg selv tenke det du tenker - ta det helt ut. Og tankene åpenbarer seg som det de er - helt ufarlige, substansløse tanker. 

Anonymkode: 42f76...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Jeg har tatt EKG for halvannet år siden pga noe annet, den var helt normal. Blodprøver og alt er fint (ikke sjekket i forbindelse med det, men med andre ting). Skjønner ikke helt at det kan være angst, men man skjønner kanskje ikke sånt umiddelbart selv? Det har kommet til og fra i noen år, uten at jeg som sagt klarer å se noen sammenheng på når....

Har snakket med ei venninne som har angst, og hun sier det ligner veldig på hvordan hun har det....

Anonymkode: c3daf...baf

Men hvilke blodprøver tok du? Det er jo ikke sånn at legen krysser av for alt av blodprøver, de velger jo blodprøver som de mener kan være verdt å sjekke ut i fra pasientens symptomer. Hvis blodprøvene ble tatt i forbindelse med noe annet, så kan det jo hende at stoffskiftet ikke ble sjekket. Når det er sagt så merker man det stort sett hele tiden om stoffskiftet er høyt, det er ikke noe som kommer og går. Man føler seg stresset/skjelven, urolig og har forhøyet puls hele tiden.

Det greieste er jo å gå til legen og fortell om hvilke symptomer du har og når de oppstår. Du kan jo nevne både overgangsalder og stoffskifte. Kanskje sjekker legen stoffskiftet og henviser deg til gynekolog for å sjekke om du er i overgangsalderen. Det er mye som kan trøble seg til i kroppen når man kommer i overgangsalderen, og slett ikke alle får de typiske hetetoktene.

Anonymkode: f58c5...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk. Jeg føler meg på ingen måte verken redd eller urolig når dette oppstår, og jeg har liksom tenkt at hvis man har angst, så er man "engstelig" for noe (ikke at man nødvendigvis vet hva da, når det oppstår). 

Det har vært mye i livet mitt de siste årene, har slitt med svimmelhet i vinter feks, og legen snakket om "overaktivt nervesystem" da hun fikk spurt grundig om hvordan jeg egentlig hadde det og hva som skjedde rundt meg. Så dette "begeret" kan hende er ganske fullt, det er sant nok.... 

Men så lenge jeg føler at det ikke er noe stort problem, så er det vel ikke noe å gjøre noe med, sånn sett? Da kan jeg vel bare fortsette å håndtere det som jeg har gjort til nå, ingen grunn til å dra inn fastlegen i dette da?

Anonymkode: c3daf...baf

Men da har jo legen fortalt deg hva som er galt. Sa hun ikke hvordan du kunne jobbe med det?

Du føler det ikke som et stort problem, men det kan du banne på at det blir! Kroppen prøver å kommunisere og du burde lytte. Det er masse å gjøre med dette, og det burde du begynne med nå! Du har en kjempefordel her, for jo lenger det får utvikle seg jo vanskeligere blir det å komme tilbake. Jeg gir deg noen tips du kan sjekke ut om du ønsker å gjøre noe med det.
-Pulsklokke. Da får du målt stress over tid og sett med egne øyne at det er problemet, og du får sett hva som fungerer og hva som ikke fungerer så du slipper å kaste vekk tid på meningsløse avspenningsøvelser som ikke funker for din kropp.

-Boken pulskuren er et nyttig verktøy. Forfatteren er lege og har podcasten «Mestre livet» som også er fin og motiverende til å ta tak. På det stadiet du er på tror jeg det holder. 

Anonymkode: b9133...72a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men hvilke blodprøver tok du? Det er jo ikke sånn at legen krysser av for alt av blodprøver, de velger jo blodprøver som de mener kan være verdt å sjekke ut i fra pasientens symptomer. Hvis blodprøvene ble tatt i forbindelse med noe annet, så kan det jo hende at stoffskiftet ikke ble sjekket. Når det er sagt så merker man det stort sett hele tiden om stoffskiftet er høyt, det er ikke noe som kommer og går. Man føler seg stresset/skjelven, urolig og har forhøyet puls hele tiden.

Det greieste er jo å gå til legen og fortell om hvilke symptomer du har og når de oppstår. Du kan jo nevne både overgangsalder og stoffskifte. Kanskje sjekker legen stoffskiftet og henviser deg til gynekolog for å sjekke om du er i overgangsalderen. Det er mye som kan trøble seg til i kroppen når man kommer i overgangsalderen, og slett ikke alle får de typiske hetetoktene.

Anonymkode: f58c5...a75

Stoffskiftet ble sjekket i desember. Da var S-TSH 1,8 og S-FRITT T4 18,3. Altså innenfor referanseområdet begge deler. Har en grundig fastlege, så kommer man med litt "ulne" symptomer, så sjekker hun det meste (ihvertfall er det min opplevelse, sikkert litt annerledes hvis man kommer annenhver uke og tror man feiler noe nytt).

Gynekolog har jeg på lista mi at jeg skal bestille time hos, har fått påminnelse til celleprøve så det må jeg gjøre uansett. Jeg bli jo på ingen måte overrasket om jeg er i overgangsalderen, altså. Jeg bare har ikke koblet det til disse "episodene".

Anonymkode: c3daf...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva kjennetegner tiden før episodene, da? Tenk 3-7 dager bakover i tid. Har du sovet 7-9 timer hver natt? Har du tatt det rolig på jobb og i privatlivet? Har du sikret deg nok dagslys? Sosialisert med mennesker som gir deg overskudd? Pleiet hobbyer? Spist sunt? Har du trent men ikke overtrent? Har du sikret riktig balanse mellom aktivitet og hvile? Har du så langt mulig sørger for egen fysiske og psykiske helse?

Eller har du ikke ivaretatt en eller flere av de punktene, over noe tid? 

 

Anonymkode: 42f76...67b

Jeg har ikke notert når disse episodene har kommet, så det vet jeg ikke nøyaktig. MEN, du traff meg litt på spørsmålene dine, for av disse du stiller kan jeg vel svare ja på kun et par-tre.... Jeg spiser stort sett sunt, og sosialiserer med fine mennesker. Stort sett ok med dagslys. Bortsett fra det er svaret nei, særlig på det siste med egen helse....

Men jeg husker ikke når jeg fikk første episode av denne typen, og har ikke klart å se noen sammenheng. Skal bli flinkere til å skrive opp sånn at det eventuelt er litt mer håndfast. Tusen takk for tankene dine!

Anonymkode: c3daf...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men da har jo legen fortalt deg hva som er galt. Sa hun ikke hvordan du kunne jobbe med det?

Du føler det ikke som et stort problem, men det kan du banne på at det blir! Kroppen prøver å kommunisere og du burde lytte. Det er masse å gjøre med dette, og det burde du begynne med nå! Du har en kjempefordel her, for jo lenger det får utvikle seg jo vanskeligere blir det å komme tilbake. Jeg gir deg noen tips du kan sjekke ut om du ønsker å gjøre noe med det.
-Pulsklokke. Da får du målt stress over tid og sett med egne øyne at det er problemet, og du får sett hva som fungerer og hva som ikke fungerer så du slipper å kaste vekk tid på meningsløse avspenningsøvelser som ikke funker for din kropp.

-Boken pulskuren er et nyttig verktøy. Forfatteren er lege og har podcasten «Mestre livet» som også er fin og motiverende til å ta tak. På det stadiet du er på tror jeg det holder. 

Anonymkode: b9133...72a

Jeg skjønner at jeg må bli flinkere til å følge med.... Jeg har klokke, så jeg kan bruke den mer aktivt. Har også blodtrykksmåler, så kan så klart måle de gangene det oppstår (den måler også puls).

Det er ikke alltid så lett å være bevisst signalene kroppen eventuelt sender, tror jeg. Man går liksom i det samme, og man gjør det man må (eller tror man må), og er opptatt av å ta vare på andre rundt og glemmer seg selv litt. Der tror jeg mange kan kjenne seg igjen. Selvfølgelig vet jeg at man må ta vare på seg selv for å kunne ta vare på andre, men i hamsterhjulet er det ikke alltid det ligger så langt framme i hjernebarken  

Ønsker jo ikke å overtenke dette heller, det er jo ikke et stort problem, bare litt ubehagelig når det oppstår, også blir jeg på en måte litt overrasket fordi jeg ikke skjønner hvorfor det er sånn. Men skal notere når det skjer og prøve å se en sammenheng, samt kanskje finne noen minutter til meg selv i løpet av en dag....

Anonymkode: c3daf...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvis du sitter helt i ro når det skjer, sjekk pulsen din samtidig. Hvis den er høy så bør du få deg en legetime. Jeg fikk påvist atrieflimmer i høst. Har i flere år fått episoder med hjertebank. I starten relaterte jeg det til jobb og stress, og så var det så sjeldent. Men når jeg nevnte det for legen, i forbindelse med noe annet ble jeg henvist til hjertelegen. Får man tatt ekg når det står på så ser man om det er flimmer eller ikke. I utgangspunktet ikke farlig med atrieflimmer, men man skal følge med på det, og så kan man få ablasjon som for mange tar bort flimmer. 

Anonymkode: dfc0a...9ff

Jeg husker ikke om jeg alltid sitter i ro når det skjer, men det kan ihvertfall komme ut av det blå hvis jeg feks sitter og ser på tv. Det gjorde det nå siste episode, og det vet jeg har skjedd før også. Jeg tviler på at jeg klarer å være hos en lege akkurat når det skjer, for det er totalt uforutsigbart... Men jeg skal ha det du sier i bakhodet!

Anonymkode: c3daf...baf

[AnonymBruker]

Jeg har spist lavkarbo i lengre tid, men var ute med venner i går og spiste masse pizza og desserter alkohol ble det også. Masse hjertebank i dag. Det er åpenbart at jeg har problemer med å håndtere slikt. Har tatt en rekke blodprøver jeg også, men de viser ingenting. Det er fordi når du først er ute av referanseverdien, da er du langt inne i en sykdom. Men kroppen kan ha problemer lenge før det. Spiser jeg riktig så får jeg ikke «angst». Tror mye som tillegges psyken kommer av rent fysiologiske faktorer. Helsevesenet er bare ikke opptatt av å kartlegge tidlig og forebygge. Så mange går med en kropp som svikteruten vite hva som foregår på innsiden.

Anonymkode: 5bf4b...bef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg husker ikke om jeg alltid sitter i ro når det skjer, men det kan ihvertfall komme ut av det blå hvis jeg feks sitter og ser på tv. Det gjorde det nå siste episode, og det vet jeg har skjedd før også. Jeg tviler på at jeg klarer å være hos en lege akkurat når det skjer, for det er totalt uforutsigbart... Men jeg skal ha det du sier i bakhodet!

Anonymkode: c3daf...baf

Du kan jo dra til legen og be om å få låne en 24-timers EKG (Holter). Hvis du blir veldig plaget, men likevel ikke har det hver dag, kan du be om å få gå med måler over lengre tid. Det finnes også EKG-plaster som man kobler opp til en app. Kanskje legen din har et sånt plaster? De er også mulig å kjøpe selv: https://www.apotek1.no/produkter/norgespl-ecg247-elektrode-991450p?srsltid=AfmBOop7zlP9vqjKvS17PV7AAB0Gcd7lNV2FrpZcWtnQvPuil2vxfZ4p

Ellers så er det slett ikke uvanlig å bli urolig eller få angst når man kommer i overgangsalderen, og mange er også plaget med perioder med forhøyet puls. Når hormonene svinger i kroppen, kan det slå ut på mange rare måter.

Anonymkode: f58c5...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er ikke alltid så lett å være bevisst signalene kroppen eventuelt sender, tror jeg. Man går liksom i det samme, og man gjør det man må (eller tror man må), og er opptatt av å ta vare på andre rundt og glemmer seg selv litt. Der tror jeg mange kan kjenne seg igjen. Selvfølgelig vet jeg at man må ta vare på seg selv for å kunne ta vare på andre, men i hamsterhjulet er det ikke alltid det ligger så langt framme i hjernebarken  

Ønsker jo ikke å overtenke dette heller, det er jo ikke et stort problem, bare litt ubehagelig når det oppstår, også blir jeg på en måte litt overrasket fordi jeg ikke skjønner hvorfor det er sånn. Men skal notere når det skjer og prøve å se en sammenheng, samt kanskje finne noen minutter til meg selv i løpet av en dag....

Anonymkode: c3daf...baf

Det jeg har uthevet her er veldig viktig. Man må tenke nytt rundt de tingene man tror man må.

Ja, du må prioritere deg selv. Hvile, for eksempel. Ta tak i det som gjør at du får symptomer i utgangspunktet.

Dessverre virker det ikke som om du forstår alvoret helt. Da vil det nok komme på flere symptomer etter hvert. Kom da tilbake til tråden og les den på nytt.

Anonymkode: 5a176...1a4

[veronica<3]

Tråden er ryddet for helseskadelige råd og anbefalinger. 
 

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg skjønner at jeg må bli flinkere til å følge med.... Jeg har klokke, så jeg kan bruke den mer aktivt. Har også blodtrykksmåler, så kan så klart måle de gangene det oppstår (den måler også puls).

Det er ikke alltid så lett å være bevisst signalene kroppen eventuelt sender, tror jeg. Man går liksom i det samme, og man gjør det man må (eller tror man må), og er opptatt av å ta vare på andre rundt og glemmer seg selv litt. Der tror jeg mange kan kjenne seg igjen. Selvfølgelig vet jeg at man må ta vare på seg selv for å kunne ta vare på andre, men i hamsterhjulet er det ikke alltid det ligger så langt framme i hjernebarken  

Ønsker jo ikke å overtenke dette heller, det er jo ikke et stort problem, bare litt ubehagelig når det oppstår, også blir jeg på en måte litt overrasket fordi jeg ikke skjønner hvorfor det er sånn. Men skal notere når det skjer og prøve å se en sammenheng, samt kanskje finne noen minutter til meg selv i løpet av en dag....

Anonymkode: c3daf...baf

Jeg skjønner det med at man setter andre før seg selv, men det er som å be om å bli utbrent. Det er ikke en naturlig og bærekraftig måte å leve på og du må ta ansvar for deg selv og helsen din. Den må komme først! 

Å ta vare på egen helse, lytte til signalene kroppen gir og gjøre noe med dette før det blir verre er ikke å overtenke det. Det føles kanskje ikke ut som et stort problem, men etterhvert vil det bli det med et hav av symptomer. Kroppen er ikke skapt for å tåle langvarig indre stress. Det virker ikke som at du tar det alvorlig og kommer til å ta noe ansvar, men da vet du i hvert fall hva du burde gjøre.

Anonymkode: b9133...72a

[AnonymBruker]

Jeg hadde dette. Fastlegen sa det er stress, selv om jeg ikke følte noe stress. Etter flere år viste det seg å være mangel på B-vitamin. Etter at jeg fikk opp nivåene forsvant det. 

Anonymkode: 962ab...63b

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det samme. Etter jeg sluttet i tidligere jobb har det forsvunnet helt. Så for min del var det stress som utløste det. 

Anonymkode: 7be5c...d24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det jeg har uthevet her er veldig viktig. Man må tenke nytt rundt de tingene man tror man må.

Ja, du må prioritere deg selv. Hvile, for eksempel. Ta tak i det som gjør at du får symptomer i utgangspunktet.

Dessverre virker det ikke som om du forstår alvoret helt. Da vil det nok komme på flere symptomer etter hvert. Kom da tilbake til tråden og les den på nytt.

Anonymkode: 5a176...1a4

Jeg skjønner nok ikke helt at dette er så alvorlig nei, for det virker jo ikke alvorlig ellers. Jeg har det jo bra, liksom... Men jeg tar absolutt til meg at dette kan være et signal om noe, og skal begynne å følge med på når dette faktisk skjer.

Gamle, syke foreldre blir ikke borte av seg selv, og de må jeg forholde meg til. Ikke at jeg hjelper dem hele tiden, men de ligger stadig i bakhodet feks. Men jeg kan prøve å tenke på andre situasjoner....

Anonymkode: c3daf...baf