Når ble dating egentlig en vurderingsoppgave?

[Nettinettet]

Noen ganger lurer jeg på om vi har glemt hva det vil si å bli kjent med noen – og om vi har begynt å analysere oss helt bort fra det vi egentlig leter etter.

Har dere lagt merke til det?
Hvordan vi kan lese én melding som et mulig rødt flagg.
Hvordan vi kan analysere tonefall, emoji-bruk, svarlengde og ordvalg – og lete etter mening mellom linjene, i stedet for å bare ta det for hva det er.

Han svarer for saklig → "for kjedelig".
Han svarer for raskt → "for ivrig".
Han venter → "spiller spill".
Han speiler → "kopierer meg".
Han bruker hjerte → "han vil bare ligge".
Han bruker ikke hjerte → "han er ikke interessert".

…og vi glemmer å se hva han faktisk gjør.

Er han konsekvent? Viser han interesse? Vil han treffes?
Det burde veie tyngre enn om han brukte den rette GIFen eller "haha" i stedet for "hehe".

Men vi har blitt så vant til at alt skal tolkes, testes, vurderes – at vi noen ganger glemmer å sjekke hvordan vi selv kommer frem. Hva vi selv gir. Hvordan vi selv snakker. Hva slags energi vi faktisk sender ut.

Kanskje det ikke er kjemien som mangler, men tryggheten til å være tilstede i den.

Kanskje vi har blitt så redde for å velge feil, at vi har sluttet å kjenne etter hva som føles rett.

Bare en liten tanke – og kanskje en påminnelse om at noen av de beste relasjonene ikke nødvendigvis starter med fyrverkeri, men med varme. 🌱

[AnonymBruker]

Det høres ut som det viktigste man kan gjøre er å treffes irl. Mannen min og jeg hadde dritdårlig kjemi i chatten på tinder, men irl var han magisk.

Anonymkode: cf613...c39

[AnonymBruker]

Nettinettet skrev (4 minutter siden):

Noen ganger lurer jeg på om vi har glemt hva det vil si å bli kjent med noen – og om vi har begynt å analysere oss helt bort fra det vi egentlig leter etter.

Har dere lagt merke til det?
Hvordan vi kan lese én melding som et mulig rødt flagg.
Hvordan vi kan analysere tonefall, emoji-bruk, svarlengde og ordvalg – og lete etter mening mellom linjene, i stedet for å bare ta det for hva det er.

Han svarer for saklig → "for kjedelig".
Han svarer for raskt → "for ivrig".
Han venter → "spiller spill".
Han speiler → "kopierer meg".
Han bruker hjerte → "han vil bare ligge".
Han bruker ikke hjerte → "han er ikke interessert".

…og vi glemmer å se hva han faktisk gjør.

Er han konsekvent? Viser han interesse? Vil han treffes?
Det burde veie tyngre enn om han brukte den rette GIFen eller "haha" i stedet for "hehe".

Men vi har blitt så vant til at alt skal tolkes, testes, vurderes – at vi noen ganger glemmer å sjekke hvordan vi selv kommer frem. Hva vi selv gir. Hvordan vi selv snakker. Hva slags energi vi faktisk sender ut.

Kanskje det ikke er kjemien som mangler, men tryggheten til å være tilstede i den.

Kanskje vi har blitt så redde for å velge feil, at vi har sluttet å kjenne etter hva som føles rett.

Bare en liten tanke – og kanskje en påminnelse om at noen av de beste relasjonene ikke nødvendigvis starter med fyrverkeri, men med varme. 🌱

Tenker du er spot on her jeg.

Anonymkode: b7838...efc

[Nettinettet]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det høres ut som det viktigste man kan gjøre er å treffes irl. Mannen min og jeg hadde dritdårlig kjemi i chatten på tinder, men irl var han magisk.

Anonymkode: cf613...c39

Dette tror jeg er viktig for mange å lese!  😍🙏

[AnonymBruker]

Tror du har helt rett

Anonymkode: d9000...859

[Serafin]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det høres ut som det viktigste man kan gjøre er å treffes irl. Mannen min og jeg hadde dritdårlig kjemi i chatten på tinder, men irl var han magisk.

Anonymkode: cf613...c39

Så dere må heretter unngå å chatte med hverandre på Messenger eller sms dere da 😆😁

[Nettinettet]

Serafin skrev (6 minutter siden):

Så dere må heretter unngå å chatte med hverandre på Messenger eller sms dere da 😆😁

Jeg og kjæresten har aldri chattet med hverandre. Vi sendte sms i begynnelsen for å avtale dater, men så ble det til at vi avtalte neste date på date og så begynte vi å ringe hverandre bare for å oppsummere dagen hvis vi ikke hadde vært sammen. Det gjør vi fortsatt 2 år senere. 😅 Jeg har alltid hatt relasjoner med mye interaktiv kommunikasjon og det føler jeg gjorde meg overanalytisk og kravstor. 🙈  Utrolig deilig at mobilen ikke er person nummer 3 i forholdet vårt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det høres ut som det viktigste man kan gjøre er å treffes irl. Mannen min og jeg hadde dritdårlig kjemi i chatten på tinder, men irl var han magisk.

Anonymkode: cf613...c39

Kult at du ikke trakk deg. Selv er jeg ikke den gøyeste å chatte med på disse appene, synes det er vanskelig å være så voldsomt engasjert - samtidig som det føles som det er min oppgave å liksom være han «underholder». I virkeligheten er  er jeg en helt annen person, da det er mye mer engasjerende med fysiske møter hvor man både ser kroppspråk og føler stemningen. 
Har opplevd flere ganger å bli presentert for dårlig «meldingskjemi» som grunnlag for at hun ikke er interessert lenger. Det er for så vidt helt greit, men jeg tenker jo da at hun aldri var så veldig interessert i utgangspunktet. Ville hun ha en leken og morsom samtale, så var det alltid åpent for at hun kunne dra den i en slik retning, eller en annen retning. Men men, disse appene er nå en gang det de er…

Anonymkode: ad8d4...86f

[Serafin]

Nettinettet skrev (Akkurat nå):

Jeg og kjæresten har aldri chattet med hverandre. Vi sendte sms i begynnelsen for å avtale dater, men så ble det til at vi avtalte neste date på date og så begynte vi å ringe hverandre bare for å oppsummere dagen hvis vi ikke hadde vært sammen. Det gjør vi fortsatt 2 år senere. 😅 Jeg har alltid hatt relasjoner med mye interaktiv kommunikasjon og det føler jeg gjorde meg overanalytisk og kravstor. 🙈  Utrolig deilig at mobilen ikke er person nummer 3 i forholdet vårt. 

Det var bare ment som en fleip, ikke noe mer 😉

[AnonymBruker]

Serafin skrev (6 minutter siden):

Så dere må heretter unngå å chatte med hverandre på Messenger eller sms dere da 😆😁

Det er en forskjell i å chatte med en man kjenner og en fremmed, synes du ikke?

Anonymkode: ad8d4...86f

[Serafin]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er en forskjell i å chatte med en man kjenner og en fremmed, synes du ikke?

Anonymkode: ad8d4...86f

Har ingen formening om det. 

[Ane Rikke]

Hvorfor tror du at du sitter på fasiten til alt? 
 

Jeg er økonom. Jeg tror allikevel ikke at jeg kan få alle firmaer lønnsomme. 

[AnonymBruker]

Dating I 2025 er blitt så overfladisk for så mange at du nesten er nødt til å se etter tegn på at vedkommende prøver å lure eller utnytte deg.

Dette gjelder forøvrig både for kvinner og menn, men kommer selvsagt til uttrykk på forskjellige måter.

Så jo, dette er en helt naturlig konsekvens av det samfunnet vi har gått hen og skapt.

Anonymkode: f4505...f48

[Nettinettet]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dating I 2025 er blitt så overfladisk for så mange at du nesten er nødt til å se etter tegn på at vedkommende prøver å lure eller utnytte deg.

Dette gjelder forøvrig både for kvinner og menn, men kommer selvsagt til uttrykk på forskjellige måter.

Så jo, dette er en helt naturlig konsekvens av det samfunnet vi har gått hen og skapt.

Anonymkode: f4505...f48

Du har helt rett – det du beskriver er veldig gjenkjennelig, og det er en naturlig konsekvens av måten dating fungerer på i dag. Mange har blitt brent, lurt, ghostet, brukt… og da er det ikke så rart at man går inn i nye møter med et slags "indre sikkerhetssystem" aktivert.

Det gjelder både kvinner og menn – bare med litt ulike uttrykk. Noen blir passive og venter på at andre skal bevise seg. Andre blir på vakt og overanalyserer alt. Og mange slutter nesten å tro på oppriktighet, og ender opp med å beskytte seg bort fra muligheter.

Men samtidig… så burde det jo ikke være sånn. Og vi trenger kanskje å minne hverandre på at vi faktisk er med på å skape datingkulturen – hver gang vi velger hvordan vi svarer, møter noen, åpner oss, eller lar være.

Tenk om flere turte å gå inn i kontakt med nysgjerrighet og varme, og mindre frykt for å bli lurt. Tenk om vi sa:
“Jeg velger å tro godt om deg til det motsatte er bevist” – i stedet for:
“Jeg antar at du er ute etter noe, så nå må du motbevise det.”

Det krever litt mot. Men kanskje det er akkurat det som kan snu denne utviklingen – litt mer mot til å være ekte, selv i en verden som har blitt altfor flink til å tvile. ❤️

[Nettinettet]

Ane Rikke skrev (5 timer siden):

Hvorfor tror du at du sitter på fasiten til alt? 
 

Jeg er økonom. Jeg tror allikevel ikke at jeg kan få alle firmaer lønnsomme. 

Godt poeng – og nei, jeg tror absolutt ikke at jeg sitter på noen fasit 😅
Jeg deler bare refleksjoner og erfaringer, så får folk ta det de kjenner seg igjen i – og la resten ligge.

Akkurat som du som økonom sikkert har mange gode innspill til økonomi, uten å måtte gjøre alle firmaer lønnsomme 😉 Sånn er det jo med dating også – ingen av oss har full kontroll på alt, men vi kan lære av hverandre og kanskje se noen mønstre som er verdt å tenke over.

Så takk for innspillet – alltid plass til flere perspektiver i samtalen! 🙌

[TomKrus]

Nettinettet skrev (6 timer siden):

Noen ganger lurer jeg på om vi har glemt hva det vil si å bli kjent med noen – og om vi har begynt å analysere oss helt bort fra det vi egentlig leter etter.

Har dere lagt merke til det?

Ja, og det finnes bare en løsning ! Nettet er kontaktpunktet og date er der man blir kjent. Sortere ut så godt man kan  på treffpunktet og så treffes irl. Alt annet er bare selvbedrag. Sitte og chatte ? Man kan lure hvem som helst om man kan formulere seg skriftlig. Møtes live på en date og kanskje flere dater da kommer det meste frem. 

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er en forskjell i å chatte med en man kjenner og en fremmed, synes du ikke?

Anonymkode: ad8d4...86f

En enorm forskjell, har man møttes irl  så er chatt bare kos ! Når man er blitt kjent og datet og man ser det er en "kjemi" der. Som igjen fører til flere dater og mer chatting på nett kanskje. Bare nett ? Feil feil og atter feil. 

[Nettinettet]

TomKrus skrev (9 minutter siden):

Ja, og det finnes bare en løsning ! Nettet er kontaktpunktet og date er der man blir kjent. Sortere ut så godt man kan  på treffpunktet og så treffes irl. Alt annet er bare selvbedrag. Sitte og chatte ? Man kan lure hvem som helst om man kan formulere seg skriftlig. Møtes live på en date og kanskje flere dater da kommer det meste frem. 

Helt enig med deg, TomKrus! Det er akkurat det som er kjernen – chatting er bare et “skall” man kan pakke seg inn i, og det sier ofte mer om skriveevne enn om personlighet og kjemi.

Man kommer ikke under huden på hverandre før man ser kroppsspråk, tonefall, og den der lille pausen før noen svarer. Alt det som ikke kan oversettes i tekst – men som betyr alt når det gjelder om man faktisk føler seg sett og trygg.

Så ja: Mindre analysere-meldinger-i-evigheter, og mer møtes og kjenne etter i virkeligheten! Det er der alt det ekte skjer.

[AnonymBruker]

Men det å date har alltid vært en «vurderingsoppgave». 

Som ikke bare har handlet om følelser, men også om eiendom, økonomi og rent praktiske forhold. Mine besteforeldre giftet seg med «naboen». Og deres forhold var ikke et kjærlighetsforhold. De var unge, kåte og ble tungt oppmuntret til å velge noen som ville arve rett til tilstøtende eiendommer. Av foreldre som hadde gjort det samme. Vurdering av egnethet kan oppsummeres til «villig og nær». Og det gikk som det måtte gå - ikke spesielt bra.

Senere generasjoner har gjort vurderinger som mer handler om kjærlighet, men også om rent praktiske ting. En artikkel fra i fjor vinter kunne melde om at færre parforhold tok slutt, fordi strømprisene var så høye. «Noen å dele boutgifter med» er altså en så viktig vurdering for så mange at det syntes igjen i statistikken (!).

Og når vi måler hvordan folk snakker, kler seg og generelt forholder seg til omverdenen så måler vi ikke rent overfladiske ting. Vi måler deres sosioøkonomiske tilhørighet. Som alltid har vært ekstremt viktig i valg av partner. Absolutt ingen - noensinne i historien - har blitt oppmuntret til å velge en partner av dårligere stand enn seg selv. Dette er selve grunnen til at overklassen (og de aller fleste bygdesamfunn i Norge) var mer enn litt inngift. 

Anonymkode: c0599...7eb

[SPOCA]

Jeg tenkte ikke så mye over manglende bruk av smilies osv, men det var viktig at chattingen gikk bra mellom mannen og meg. Jeg opplevde ham som like på og interessert, og veldig interessant. Vi avtalte å møtes etter et par uker, og siden har vi vært et par.

Skriftlig kommunikasjon er viktig, hadde han ikke klart å svare mer enn enstavelsesord hadde han vært lite interessant for meg.