AnonymBruker Skrevet 13. april #1 Del Skrevet 13. april Hva gjør man når 2-åringen er helt ekstremt klengete? Kun med meg, ikke far. Hun skal helst sitte på fanget hele tiden. Reiser jeg meg opp kommer hun gående etter og drar i klærne mine. Om natta samsover vi, og da drar hun i armene mine for at jeg skal holde rundt henne på en bestemt måte. Går jeg ut av rommet begynner hun å gråte hysterisk. Jeg holder på å bli gal. Tidligere har jeg kunnet dra ut av huset, og da har hun fint klart å være alene med far. Men han bor midlertidig et annet sted nå pga. jobb. Dermed får jeg ingen pause. Tenker alltid at jeg kan snike meg ut av soverommet om kvelden når hun har sovnet, men det ender med at jeg sovner selv fordi jeg er så sliten. 😩 Har fått så mye respekt for alenemødre, skjønner IKKE hvordan dere klarer det!! Anonymkode: 7ce3f...b08 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. april #2 Del Skrevet 13. april Det er nok en fase. Min toåring er også veldig klengete. Nyt det mens det varer - før du vet ordet av det har de ikke tid til kos og klem lenger. Men ta deg allikevel turer ut. Selv om hun griner litt. Hun er jo trygg med far Anonymkode: a6532...b21 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. april #3 Del Skrevet 13. april AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Det er nok en fase. Min toåring er også veldig klengete. Nyt det mens det varer - før du vet ordet av det har de ikke tid til kos og klem lenger. Men ta deg allikevel turer ut. Selv om hun griner litt. Hun er jo trygg med far Anonymkode: a6532...b21 Er dette ironisk ment? Hvis ikke er det bare ekstremt provoserende og korttenkt.. Anonymkode: 0440e...cbe 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. april #4 Del Skrevet 13. april AnonymBruker skrev (33 minutter siden): Er dette ironisk ment? Hvis ikke er det bare ekstremt provoserende og korttenkt.. Anonymkode: 0440e...cbe Nei, det er ikke det. Mange ganger er det de tingene som er slitsomt man savner mest når de er over. Og ungen din er faktisk bare ute etter å være sammen med deg. Anonymkode: a6532...b21 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. april #5 Del Skrevet 13. april AnonymBruker skrev (1 time siden): Er dette ironisk ment? Hvis ikke er det bare ekstremt provoserende og korttenkt.. Anonymkode: 0440e...cbe Jeg er ikke hun som skrev det, men jeg skjønner godt hva hun mener. Jeg jobber på sykehjem, og når de gamle snakker om de beste stundene i livet er det svært ofte når barna var små og trengte dem hele tiden. Jeg har en toåring selv som vil jeg skal holde rundt henne om natten, sitte på fanget til alle måltider, være med på toalettet ++, og det hjelper enormt å tenke på alle jeg har hørt snakke om det som den beste tiden av livet når de ser tilbake på det. Anonymkode: 2da0a...e1d 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Grønnastar Skrevet 13. april #6 Del Skrevet 13. april AnonymBruker skrev (1 time siden): Det er nok en fase. Min toåring er også veldig klengete. Nyt det mens det varer - før du vet ordet av det har de ikke tid til kos og klem lenger. Men ta deg allikevel turer ut. Selv om hun griner litt. Hun er jo trygg med far Anonymkode: a6532...b21 Åh, bare gi deg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Grønnastar Skrevet 13. april #7 Del Skrevet 13. april AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg er ikke hun som skrev det, men jeg skjønner godt hva hun mener. Jeg jobber på sykehjem, og når de gamle snakker om de beste stundene i livet er det svært ofte når barna var små og trengte dem hele tiden. Jeg har en toåring selv som vil jeg skal holde rundt henne om natten, sitte på fanget til alle måltider, være med på toalettet ++, og det hjelper enormt å tenke på alle jeg har hørt snakke om det som den beste tiden av livet når de ser tilbake på det. Anonymkode: 2da0a...e1d Hva hjelper det dersom man holder på å bli psykotisk av det? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. april #8 Del Skrevet 13. april Grønnastar skrev (30 minutter siden): Åh, bare gi deg. Ok. Jeg endrer svaret mitt til STAKKARS DEG!!! SÅ FORFERDELIG! da må TS stå i det da og la ungen grine og slutte å samsove sånn at ungen kan bli litt mer selvstendig. Hjelpe meg! Anonymkode: a6532...b21 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. april #9 Del Skrevet 13. april Det er nok en fase. Vanlig at de går litt opp og ned i hvor klengete de er. Det er mye utvikling i så ung alder. I en periode skrek to åringen min så fælt etter meg at de i barnehagen sleit med å få i henne mat og søvn. Så en måned senere var det over som om ingenting hadde skjedd. Tenker du bare må stå i det, men allikevel sett grenser. Fks hvis du spiser og barnet kun vil leke kan du si « nå spiser mamma, nå kan du leke alene så kommer jeg etter jeg har spist” blir sikkert en del protester men de trenger uansett direkte veiledning og enkle setninger når de er så små. Hvis ungen skriker på deg mens du går på do kan du si til barnet « nå skal mamma på do, nå kan du velge å bli med eller fortsette i leken din « så kanskje blir ungen igjen eller kommer hylende etter men da lærer barnet at du gir tydelige beskjeder og da vil ungen etter hvert roe seg ned fordi de vet hva de skal forholde seg til. Anonymkode: 1aab0...0cf 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. april #10 Del Skrevet 13. april Sånn går det når du skal samsove, leke med ungene hele tiden. La ungen aktivisere seg selv. Anonymkode: 0fd43...9a3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. april #11 Del Skrevet 13. april Grønnastar skrev (4 timer siden): Hva hjelper det dersom man holder på å bli psykotisk av det? Psykotisk faktisk..... (tenk før du snakker) Anonymkode: 5051f...4cc 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. april #12 Del Skrevet 13. april AnonymBruker skrev (8 timer siden): Hva gjør man når 2-åringen er helt ekstremt klengete? Kun med meg, ikke far. Hun skal helst sitte på fanget hele tiden. Reiser jeg meg opp kommer hun gående etter og drar i klærne mine. Om natta samsover vi, og da drar hun i armene mine for at jeg skal holde rundt henne på en bestemt måte. Går jeg ut av rommet begynner hun å gråte hysterisk. Jeg holder på å bli gal. Tidligere har jeg kunnet dra ut av huset, og da har hun fint klart å være alene med far. Men han bor midlertidig et annet sted nå pga. jobb. Dermed får jeg ingen pause. Tenker alltid at jeg kan snike meg ut av soverommet om kvelden når hun har sovnet, men det ender med at jeg sovner selv fordi jeg er så sliten. 😩 Har fått så mye respekt for alenemødre, skjønner IKKE hvordan dere klarer det!! Anonymkode: 7ce3f...b08 Jobb med å være mer konsekvent tilstede for barnet ditt. Legg bort mobilen. Anonymkode: b6c58...a45 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. april #13 Del Skrevet 14. april Grønnastar skrev (15 timer siden): Hva hjelper det dersom man holder på å bli psykotisk av det? Perspektivet hjelper meg til å ikke bli psykotisk. Anonymkode: 2da0a...e1d 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. april #14 Del Skrevet 14. april AnonymBruker skrev (På 13.4.2025 den 15.01): Ok. Jeg endrer svaret mitt til STAKKARS DEG!!! SÅ FORFERDELIG! da må TS stå i det da og la ungen grine og slutte å samsove sånn at ungen kan bli litt mer selvstendig. Hjelpe meg! Anonymkode: a6532...b21 Nei.....ikke endre svaret ditt for å gjøre noen fornøyd........ Anonymkode: 891e0...ae5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. april #15 Del Skrevet 14. april Min på 6 år har alltid vært slik og er det enda. Vil helst sitte oppe meg hele tiden, følger etter meg på toalettet, prøver å sette seg imellom om en av søsknene sitter ved siden av meg osv. Ekstremt kjærlig og ett veldig glad barn som har ett stort behov for meg hele tiden. Det er slitsomt og jeg setter grenser, uten å avvise men det føles til tider veldig intenst. Anonymkode: f56b2...636 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 15:44 #16 Del Skrevet onsdag kl 15:44 I samme båt. 2-åringen går bokstavelig talt i bena på meg hele dagen. Nå er mannen også bortreist, og da er det helt ut av kontroll. Idag slo han seg fordi han falt da jeg gikk på ham. Han stod oppi meg mens jeg prøvde lage mat. Vi skal heldigvis være litt med øvrig familie resten av påsken, ellers hadde jeg blitt sprø. Skal sies at han sover på eget rom. Nå har vi også en nyfødt som sover med meg, så jeg er glad vi tok den kampen før vi fikk nestemann. Anbefaler også dere å prioritere det. Du bør i hvert fall ha kroppen for deg selv om natten. Anonymkode: 9a262...e92 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet onsdag kl 15:52 #17 Del Skrevet onsdag kl 15:52 AnonymBruker skrev (På 13.4.2025 den 13.06): Det er nok en fase. Min toåring er også veldig klengete. Nyt det mens det varer - før du vet ordet av det har de ikke tid til kos og klem lenger. Men ta deg allikevel turer ut. Selv om hun griner litt. Hun er jo trygg med far Anonymkode: a6532...b21 Støtter denne. Anonymkode: bbace...1eb 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå