Når slutter man å savne tidligere hjemsted?

[AnonymBruker]

Før jul flyttet vi 40 minutter unna der vi bodde før. Jeg kjenner det stikker litt i hjertet hver gang vi er tilbake på det gamle hjemstedet, og lurer av og til på om det var riktig valg. Det til tross for at vi har mye større plass, et flunkende nyoppusset hus med hage, en barnehage vi er enda mer fornøyde med enn før og barn som trives. Nå bor vi også veldig nært min familie og venninner. Eneste minuset er at det er mindre sentralt. Man skulle jo ikke tro det var særlig grunn til å være misfornøyd, og jeg er jo ikke det heller, egentlig. Har bare så mange gode minner derfra, og i tillegg var det jo der vi bodde eldstemanns første tre år. Er bekymret for at den følelsen aldri vil forsvinne helt, om vi gjorde det rette valget   Noen erfaringer?

Anonymkode: 809b4...c97

[AnonymBruker]

Her gikk det over etter ca ett års tid. Gikk fra å ha klump i magen når vi kjørte forbi tidligere bolig, til å tenke at jeg faktisk ikke savner plassen i det hele tatt. Så ta tiden til hjelp og fokuser på det positive med din nye bolig.

Minnene har du med deg uansett ❤️

Anonymkode: f248b...7d2

[AnonymBruker]

Som nevnt av en annen over her; det tok ett års tid for meg også å føle meg hjemme på nytt bosted. 

Anonymkode: a5a00...a01

[AnonymBruker]

Det er veldig individuelt. Jeg savner enkelte ting med gamle boligen, flyttet i januar.

Da jeg flyttet inn her angret jeg skikkelig, for jeg savnet alt det som var "meg" fra den gamle leiligheten. Men jeg vet også at den gamle boligen var perfekt fordi jeg hadde brukt 8 år på å gjøre den perfekt.

Hvor lang tid tok det før du følte deg hjemme i den forrige boligen deres?

Anonymkode: bd1bc...756

[Hatsumomo]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Før jul flyttet vi 40 minutter unna der vi bodde før. Jeg kjenner det stikker litt i hjertet hver gang vi er tilbake på det gamle hjemstedet, og lurer av og til på om det var riktig valg. Det til tross for at vi har mye større plass, et flunkende nyoppusset hus med hage, en barnehage vi er enda mer fornøyde med enn før og barn som trives. Nå bor vi også veldig nært min familie og venninner. Eneste minuset er at det er mindre sentralt. Man skulle jo ikke tro det var særlig grunn til å være misfornøyd, og jeg er jo ikke det heller, egentlig. Har bare så mange gode minner derfra, og i tillegg var det jo der vi bodde eldstemanns første tre år. Er bekymret for at den følelsen aldri vil forsvinne helt, om vi gjorde det rette valget   Noen erfaringer?

Anonymkode: 809b4...c97

4 år er gått og fortsatt savner jeg stedet jeg bodde før. Hver gang jeg reiser dit (en annen by) så kjenner jeg på savnet mens jeg er der og hver gang jeg kommer hjem til der jeg bor nå så er det en aldri så liten nedtur et par dagers tid.

Endret i går, 13:59 av Hatsumomo

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Før jul flyttet vi 40 minutter unna der vi bodde før. Jeg kjenner det stikker litt i hjertet hver gang vi er tilbake på det gamle hjemstedet, og lurer av og til på om det var riktig valg. Det til tross for at vi har mye større plass, et flunkende nyoppusset hus med hage, en barnehage vi er enda mer fornøyde med enn før og barn som trives. Nå bor vi også veldig nært min familie og venninner. Eneste minuset er at det er mindre sentralt. Man skulle jo ikke tro det var særlig grunn til å være misfornøyd, og jeg er jo ikke det heller, egentlig. Har bare så mange gode minner derfra, og i tillegg var det jo der vi bodde eldstemanns første tre år. Er bekymret for at den følelsen aldri vil forsvinne helt, om vi gjorde det rette valget   Noen erfaringer?

Anonymkode: 809b4...c97

Har aldri savnet det. Kjekt å dra dit på ferie, stedet er stille, rolig og har helt nydelig natur, men kjekt å dra igjen også. Hadde fått kvelningsfornemmelser om jeg hadde måtte bo der resten av livet.

Anonymkode: 2f5ca...347

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet ganske mange ganger i løpet av livet, og ikke en eneste gang har jeg savnet stedet jeg har flyttet fra. Det handler ikke om at jeg ikke trivdes der jeg var, men mer om at nye muligheter åpnet seg dit jeg flyttet til. Er glad i alle stedene jeg har bodd, men alt til sin tid

Anonymkode: 36776...a48

[AnonymBruker]

Aldri. Lengter fremdeles tilbake. Når det gamle huset og eiendommen kom til salgs for ikke lenge siden fikk jeg uendelig lyst til å kjøpe det. Men det var ikke mulig. 

Anonymkode: 81868...b67

[SPOCA]

Aldri. Derfor flyttet jeg tilbake så fort jeg hadde mulighet.

[AnonymBruker]

Savner du stedet dere bodde, eller selve boligen dere bodde i?

Anonymkode: 365e9...d34

[Trolltunge]

7 år nå, og jeg savner fremdeles forrige bolig. Liker den nåværende også, endelig, men jeg hadde helt spesielle følelser for forrige bolig. Har flyttet relativt mange ganger, men kun den boligen det var vondt å flytte fra. 

[AnonymBruker]

Jeg tror alltid jeg kommer til å savne å bo i byen vi flyttet fra for snart seks år siden. Det var ikke praktisk gjennomførbart å bo der lenger, men jobben, mitt eget nettverk og livskabalen er så mye bedre utenfor Østlandet. Men vi har familien nær nå. Og det måtte vinne når vi fikk barn. Men mitt livs største skuffelse er å tilhøre det sentrale østlandet 🫣

Anonymkode: 9a83b...69f

[AnonymBruker]

Savner ingenting fra stedet jeg flyttet fra. Har aldri sett meg tilbake etter at jeg forlot stedet. Var bare glad for å komme meg vekk derfra.

Anonymkode: 35332...6d8

[AnonymBruker]

Jeg har aldri kjent på savn, kun gode tanker og gode minner. Litt nostalgi i det jeg går gjennom de tomme rommene en siste gang, og en tanke rettet til minnene som ble laget akkurat der. 

Nå kan jeg faktisk se forrige sted vi bodde, det er bare 100 meter unna. Vi "oppgraderte" til mer plass, mer lys og utsikt. Men kjenner bare på glede over årene vi hadde der, og takknemlighet for hva vi nå har som vi ikke hadde der. Eneste gangen jeg har kjent på en sorg var da de pusset opp rom som jeg hadde pusset opp få år før. Og jeg måtte se materialer og ting jeg hadde valgt i en container utenfor. 

Anonymkode: 389dd...3bc

[AnonymBruker]

Savner det fortsatt etter 30 år. Drømmen er å flytte tilbake og tilbringe slutten av livet mitt der 🌸

Anonymkode: 0e819...b45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Før jul flyttet vi 40 minutter unna der vi bodde før. Jeg kjenner det stikker litt i hjertet hver gang vi er tilbake på det gamle hjemstedet, og lurer av og til på om det var riktig valg. Det til tross for at vi har mye større plass, et flunkende nyoppusset hus med hage, en barnehage vi er enda mer fornøyde med enn før og barn som trives. Nå bor vi også veldig nært min familie og venninner. Eneste minuset er at det er mindre sentralt. Man skulle jo ikke tro det var særlig grunn til å være misfornøyd, og jeg er jo ikke det heller, egentlig. Har bare så mange gode minner derfra, og i tillegg var det jo der vi bodde eldstemanns første tre år. Er bekymret for at den følelsen aldri vil forsvinne helt, om vi gjorde det rette valget   Noen erfaringer?

Anonymkode: 809b4...c97

4 år

Anonymkode: 17845...85b

[AnonymBruker]

Har aldri flyttet fra et sted eller en bolig og i senere tid savnet stedet eller boligen. Kanskje det har noe med at jeg har flyttet veldig mange ganger i livet mitt 🤷‍♀️

Er midt i en salgsprosess nå, og ser fram til å komme meg ut her fra selv om jeg ikke vet om neste sted blir i denne kommunen eller en annen enda (det kommer an på når boligen blir solgt). 

Anonymkode: f1d01...db4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Savner du stedet dere bodde, eller selve boligen dere bodde i?

Anonymkode: 365e9...d34

Stedet, absolutt ikke boligen. Det var en liten leilighet vi raskt vokste oss ut av etter vi fikk to barn. En stor grunn til at vi flyttet bort derfra var jo rett og slett boligprisene og brennhett selgers marked for eneboliger. Her vi bor nå får man mye mer for pengene. Klarer liksom ikke å se for meg at barna mine skal få innbyggernavn herfra, har alltid sett for meg at de skulle ha det fra der vi bodde før. Er jo bare tullete egentlig, men kjenner det er en vanskelig omstilling. Jeg er gravid og håper det bare er hormonene som spiller meg et puss akkurat nå 🥲

Anonymkode: 809b4...c97

[AnonymBruker]

Tenkte litt videre, og tror jeg aldri har savnet noe fordi det alltid har vært noe bedre eller mer spennende.

Fra barndomshjemmet til hybel (mindre og enklere, ja, men jeg var veldig klar for friheten). Fra hybel til kollektiv (mer plass, bo med venninner). Fra kollektiv til egen leilighet (endelig eget bad og eget kjøkken!). Fra egen leilighet til samboer (veldig spennende og fin tid av livet, etablere en ny familie). Til større leilighet. Og så hus som vi har endret og pusset opp (drømmebolig). 

Og det gjorde meg trist med tanke på at vi sikkert må flytte herfra en dag. Ting føles ikke like nytt og spennende lenger når man har mesteparten av livet bak seg 😅

Anonymkode: 389dd...3bc

[AnonymBruker]

Kommer an på hvordan man definerer hjemsted. Har aldri egentlig savnet Trondheim noe særlig, ikke Norge heller i noe særlig grad, men jeg savner det forrige stedet jeg bodde i byen jeg bor nå. Det var en tabbe å flytte. 

Anonymkode: a29dd...918