Er det vanlig at treåringer snakker babyspråk og tuller HELE tida?

[AnonymBruker]

Okei, ikke hele tida, men hvertfall 90% av tida. Det er jo umulig å ha en normal samtale med henne, selv om hun har godt utviklet språk og språkforståelse. Vi kan kanskje ha en samtale hvis vi går ute, eller hvis det er masse folk rundt oss, eller om det er andre barn rundt. Da oppfører hun seg rolig og er mottakelig for å snakke med meg. Men hjemme, eller om vi er på besøk hos besteforeldre, da er det bare tulle/babyspråk HELE tiden. Jeg har begynt å bli ganske streng på det, og si at jeg ikke forstår hvis hun ikke snakker vanlig. Da gjentar hun som regel med vanlig uttale,men fortsetter med alt annet med babyspråk. 

Hun KAN sitte rolig og leke med ting for seg selv. For noen måneder siden gjorde hun det mye mer (særlig dukker). Hun er ikke glad i pusling, perling, tegning osv, og hvis jeg får overtalt henne til å prøve, så er hun ferdig etter noen minutter. 

Hun er forøvrig ganske rolig på starten av dagen, men på ettermiddagen og utover blir hun mer og mer vill og volsom i kroppen. Masse brå bevegelser hvor hun kan slå/sparke borti meg eller ting som ligger på bordet, hun er sprellete med hele kroppen, klarer ikke å stå i ro på to bein om jeg f.eks. skal smøre henne med krem (bare "faller" over meg),skal ta på alt mulig og dra med seg alt når hun går gjennom et rom, osv. Hun er slik både når hun har rolige dager nå på ferien, men også etter bhg hvor hun har vært veldig aktiv. Er alle 3åringer sånn? Jeg sliter skikkelig med tålmodigheten, men prøver å være fast og konsekvent. Jeg kan sette grenser og "slå ned på" at hun river ned ting fra bordet eller slår borti meg når jeg er nært henne, men jeg kan liksom ikke slå ned på energien hennes? Det er som om kroppen hennes gjør nesten ukontrollerte ting. 

Vi prøver å se lite på tv fordi jeg er redd det blir verre om hun ser mye på tv (men ser opptil 1 time på fridager altså, kanskje 10 minutter i hverdagene). 

 

Anonymkode: b5fba...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Okei, ikke hele tida, men hvertfall 90% av tida. Det er jo umulig å ha en normal samtale med henne, selv om hun har godt utviklet språk og språkforståelse. Vi kan kanskje ha en samtale hvis vi går ute, eller hvis det er masse folk rundt oss, eller om det er andre barn rundt. Da oppfører hun seg rolig og er mottakelig for å snakke med meg. Men hjemme, eller om vi er på besøk hos besteforeldre, da er det bare tulle/babyspråk HELE tiden. Jeg har begynt å bli ganske streng på det, og si at jeg ikke forstår hvis hun ikke snakker vanlig. Da gjentar hun som regel med vanlig uttale,men fortsetter med alt annet med babyspråk. 

Hun KAN sitte rolig og leke med ting for seg selv. For noen måneder siden gjorde hun det mye mer (særlig dukker). Hun er ikke glad i pusling, perling, tegning osv, og hvis jeg får overtalt henne til å prøve, så er hun ferdig etter noen minutter. 

Hun er forøvrig ganske rolig på starten av dagen, men på ettermiddagen og utover blir hun mer og mer vill og volsom i kroppen. Masse brå bevegelser hvor hun kan slå/sparke borti meg eller ting som ligger på bordet, hun er sprellete med hele kroppen, klarer ikke å stå i ro på to bein om jeg f.eks. skal smøre henne med krem (bare "faller" over meg),skal ta på alt mulig og dra med seg alt når hun går gjennom et rom, osv. Hun er slik både når hun har rolige dager nå på ferien, men også etter bhg hvor hun har vært veldig aktiv. Er alle 3åringer sånn? Jeg sliter skikkelig med tålmodigheten, men prøver å være fast og konsekvent. Jeg kan sette grenser og "slå ned på" at hun river ned ting fra bordet eller slår borti meg når jeg er nært henne, men jeg kan liksom ikke slå ned på energien hennes? Det er som om kroppen hennes gjør nesten ukontrollerte ting. 

Vi prøver å se lite på tv fordi jeg er redd det blir verre om hun ser mye på tv (men ser opptil 1 time på fridager altså, kanskje 10 minutter i hverdagene). 

 

Anonymkode: b5fba...ab3

Sånn er min 3-åring også og har alltid vært. Hun snakker ikke noe særlig tullespråk da men mye sutring og gjentar ting om og om igjen.. Og synger mye og sier forskjellige rim som jo gjerne er om tull som å kalle oss bæsj og promp og så le.. Men med vanlig uttale da 😄

Anonymkode: 7262d...09b

[AnonymBruker]

Les om «regression play». Helt vanlig i den alderen!

Anonymkode: 8527e...7ea

[AnonymBruker]

Jada! Spør du en treåring hva hen har gjort i barnehagen svarer de som regel noe ala «bæsj!». De klarer ikke å tenke tilbake og forholde seg til tid og samtale sånn som oss, og det vil for mange vare hele barnehagealderen  

Anonymkode: 4f669...aa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Okei, ikke hele tida, men hvertfall 90% av tida. Det er jo umulig å ha en normal samtale med henne, selv om hun har godt utviklet språk og språkforståelse. Vi kan kanskje ha en samtale hvis vi går ute, eller hvis det er masse folk rundt oss, eller om det er andre barn rundt. Da oppfører hun seg rolig og er mottakelig for å snakke med meg. Men hjemme, eller om vi er på besøk hos besteforeldre, da er det bare tulle/babyspråk HELE tiden. Jeg har begynt å bli ganske streng på det, og si at jeg ikke forstår hvis hun ikke snakker vanlig. Da gjentar hun som regel med vanlig uttale,men fortsetter med alt annet med babyspråk. 

Hun KAN sitte rolig og leke med ting for seg selv. For noen måneder siden gjorde hun det mye mer (særlig dukker). Hun er ikke glad i pusling, perling, tegning osv, og hvis jeg får overtalt henne til å prøve, så er hun ferdig etter noen minutter. 

Hun er forøvrig ganske rolig på starten av dagen, men på ettermiddagen og utover blir hun mer og mer vill og volsom i kroppen. Masse brå bevegelser hvor hun kan slå/sparke borti meg eller ting som ligger på bordet, hun er sprellete med hele kroppen, klarer ikke å stå i ro på to bein om jeg f.eks. skal smøre henne med krem (bare "faller" over meg),skal ta på alt mulig og dra med seg alt når hun går gjennom et rom, osv. Hun er slik både når hun har rolige dager nå på ferien, men også etter bhg hvor hun har vært veldig aktiv. Er alle 3åringer sånn? Jeg sliter skikkelig med tålmodigheten, men prøver å være fast og konsekvent. Jeg kan sette grenser og "slå ned på" at hun river ned ting fra bordet eller slår borti meg når jeg er nært henne, men jeg kan liksom ikke slå ned på energien hennes? Det er som om kroppen hennes gjør nesten ukontrollerte ting. 

Vi prøver å se lite på tv fordi jeg er redd det blir verre om hun ser mye på tv (men ser opptil 1 time på fridager altså, kanskje 10 minutter i hverdagene). 

 

Anonymkode: b5fba...ab3

Eh ja. Alle 3-åringer er slik.

Min 3-åring snakker med tullestemme når han føler han ikke får kontakt, når han er dysregulert, litt stresset. Han gjør seg til når tilknytningen vår ikke er 100 % optimal eller når han er litt usikker.

Anonymkode: 77a6d...959

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Eh ja. Alle 3-åringer er slik.

Min 3-åring snakker med tullestemme når han føler han ikke får kontakt, når han er dysregulert, litt stresset. Han gjør seg til når tilknytningen vår ikke er 100 % optimal eller når han er litt usikker.

Anonymkode: 77a6d...959

Min 3åring snakker sånn helt fra sekundet hun våkner og hele dagen. 

Anonymkode: b5fba...ab3

[AnonymBruker]

Ja. Helt normalt og går heldigvis over. 

Anonymkode: 6d42f...ece