Gå til innhold

Han ønsker ikke å flytte sammen


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Er det første gang dere har pratet om bosituasjonen etter at barna flytter ut? Isåfall ville jeg ha avventet noe og så tatt opp tråden senere. Han må jo få lov til å tenke litt på det. Og det bør du også, slik at du er sikker på at du ikke er lei deg pga en opplevd avvising. Men at du faktisk ønsker å bo sammen. 

Anonymkode: bad5f...5fd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 13.4.2025 den 12.22):

Jeg hadde elsket å få bo alene når barna hadde flytta ut. Jeg elsket at mannen min har fått en del reise døgn i løpet av året. Jeg elsker den tiden jeg får være helt alene her. Hadde det blitt slutt så hadde jeg aldri funnet meg noen som har villa flytta inn sammen med meg. 
Men du må jo finne ut hva du selv vil. Ikka hva vi andre vil. 

Anonymkode: 1caac...70d

Det blir en annen situasjon. Jeg hadde også en mann som ofte var borte, enten det var i forbindelse med jobb, fjellturer med kamerater, jaktturer osv., og jeg syntes det var topp å få tid for meg selv.

Men, jeg visste jo at han ville komme hjem til meg. Jeg visste at vi hadde en familie, et fellesskap, vi var to.

Etter mange år sammen ble vi skilt, og nå som jeg bor alene merker jeg savnet etter en å dele livet med. Kunne levd som særbo, men føler likevel det blir så uforpliktende, det blir mer som et vennskap.

Anonymkode: ee446...0c1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Dette er jo ikke bare så enkelt som at enten så skal man gjøre A eller B.

Jeg og min kjære har vært sammen i mange år, men vi bor ikke sammen. Det var en av de første tingene jeg gjorde veldig klart, at jeg ikke er et menneske som fungerer som samboer. Det har han akseptert og vi har det utrolig fint som særboere. Men hva hadde jeg gjort hvis han hadde kommet med ønsket om å flytte sammen? Det hadde blitt vanskelig. Jeg elsker mannen, og ønsker å dele livet med ham. Og selv om jeg er ganske sikker på at det hadde blitt brudd hvis vi hadde flyttet sammen, hadde jeg nok antageligvis prøvd, om ikke annet - det kan jo hende at det hadde funket på et vis?

Det er altså ikke så enkelt som at man stiller ultimatum i slike situasjoner, man elsker jo den andre. Men man burde selvfølgelig være 100% ærlig helt fra start, slik at man ikke gir falske forventninger.

Anonymkode: 407c2...5de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er fra en annen (vestlig) kultur, og for meg blir det nymoderne "særboerskapet" useriøst. Her gikk du med en forventning om at dere flytter sammen når barna er voksne, så vil han plutselig ikke. Jeg hadde ikke orket å ha et pulevennforhold (siden han selv sier at dere skal fortsette å MØTES). Bye bye for min del.

Anonymkode: 9b960...a8d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ble det av TS?

Det vesentlige her er jo hva som har blitt sagt om samboerskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...