Krigen og oppveksten

[Amozaa]

Da jeg var barn slet jeg med søvne på nettene og pleide å skjelve på nettene og svette ukontrollerbart og pleide å bli så sur og rista enda mer på grunn av aggresjon. Jeg prøvde så alt jeg kunne for å stoppe skjelve og kunne ikke klare å svette og skjelve i senga og det plaget meg i en lang perioden jeg bodde i hjemlandet. Lite som jeg visste jeg hadde PTSD anfaller. Hvorfor? Det skal jeg fortelle deg om nå

Jeg flyttet til Libanon i Beirut da jeg var 4 år og bodde der frem til jeg var 7 år gammel. Jeg husker ting fra 5 års alderen på grunn av voldelig og smertefulle opplevelser jeg fikk av familien. Jeg var påsett som syndebukken i familien og fikk alltid skylden for alt og banka opp og blitt fortalt jeg er Guds straff til faren min , faren min har skreket på meg kalt meg demon kalt meg svin, kalt meg verste ting, alltid sørget for å finne måte å brekke meg, opplært mine to storebrødre å hate meg og slippe ut sin frustrasjon og banke meg og roset dem for det da jeg prøvde å si til faren min at jeg ble banket etter de prøvde å bruke meg som slave og fortalt om du ikke gjør det jeg sier til deg jeg skal si til pappa og han skal banke dritten ut av deg. Men takk Gud jeg har alltid nektet hver og eneste gang selv om jeg fikk bank hver gang.

Da vi bodde i Beirut, pleide det å være bombing med fly, tanks, skyting , granater og bare rett og slett kaos og meningsløse brutale hendelser som å se mennesker dø på sykeste måter, mennesker som sprenger i filler, mennesker inn i bilen sin som blir bomba opp flere meter opp i været og ser menneskene inn i bilen sin helt svart brent opp og da jeg sier svart så mener jeg svart svart. I fargen til kull svart. Du ser mødre som gråter i desperat forsøk å sette inn organene tilbake i kroppen til sine barn, mens de forteller barnet det går bra og trygler dem å våkne opp, som nekter at barnet er død , sverger så en gang en mor som prøvde å sette deler av hjernen tilbake inn i hennes sønn sin hode mens hun sa våkn opp min sønn , du har det bra , kom igjen kjære våkn opp. Få praktisk opplæring av hva som skjer når bombe treffer veldig nær deg prosessen går slik

• Plutselig stillhet ("Alt ble stille")
  Dette er noe mange rapporterer etter å ha vært nær en eksplosjon. Trykkbølgen fra eksplosjonen kan føre til midlertidig hørselstap eller desorientering, noe som gjør at det føles som om alt blir stille. Trommehinnene kan bli påvirket umiddelbart, og hjernen kan "skru ned lyden" som en del av en sjokkreaksjon.

• "Ble dratt mot bomben"
  Dette er et litt uvanlig, men interessant punkt – det er mulig du reagerte på selve trykkbølgen. En eksplosjon skaper en plutselig overtrykk-bølge, og avhengig av hvor nærme du var, kan kroppen din ha blitt påvirket av et slags vakuum førselve trykkbølgen traff. Noen beskriver en sugende følelse eller en merkelig dragning rett før de blir kastet bakover.

• "Så ble jeg kastet bakover"
  Dette er det de fleste forbinder med en eksplosjon – sjokkbølgen treffer og kaster deg av gårde. Det er en enorm frigjøring av energi og trykk, og hvis du er i nærheten, blir kroppen kastet. Det kan også komme med farer som splinter, varme, støv eller sammenraste bygninger
  Da de var ferdig med å bombe rykket det inn soldater med automatvåpen som eliminerte alle sivile mennesker på sikt de ga faen om du var nyfødt eller om du var gammel. Kvinner voldtok de, og gjorde brutale syke motbydelige handlinger og ikke minst kaldblodig. Tre ganger jeg måtte gjemme meg fra soldater, og hver gang jeg hoppa inn i søppelkassen og gjemte meg i flere timer og hørte skyting komme nærmere og nærmere hørte skuddene kom nærmere og nærmere skalv og prøvde å ikke å gråte som første gangen. Første gangen frøs jeg opp helt og klarte ikke å bevege meg. Det var en kid som var litt eldre enn meg i den tiden som klappa meg hardt for å vekke meg, og løp mens han holdt armen min husker enda føttene gli langs bakken mens han dro meg og jeg var for redd til å bevege meg. Husker da han kasta meg inn i søppelkassa og prøvde å holde kjeften min fordi jeg gråt som faen og slo meg for å stoppe. Men jeg gråt og gråt og jo nærmere skytingen var jo mer gråt jeg, han som redda meg begynte å gråte selv til slutt og sa «vær så snill jeg ber deg vær så snill Allah få han til å bli stille». Da jeg hørte han gråte klarte jeg å slutte å gråte 😂 

• Men det var ikke før jeg kom hjem igjen det ble helvete. Hva skjer vanligvis når noen i familien forsvinner i flere timer nesten et døgn mens det skjer bombing og skyting, som kommer hjem og overlever. Da jeg kom hjem tilbake i livet, fikk jeg bank av faren min. Jeg ble lokket inne og faren pleide å få ptsd anfaller i form av aggresjon som han tok ut på meg. Det føltes som jeg ble straffet av familien for å overleve. Men i senere alder lærte jeg det var fordi de stresset og var bekymret som faen over hvor jeg er og om noe har skjedd med meg. Det var på grunn av frykt for at jeg ble drept og letingen etter meg og ikke finne meg, og det å måtte returnere hjem for situasjonen var for farlig til å være ute. Så jeg forstår dem fullt nå. Men før gjorde jeg ikke det, jeg var enten for ung eller at faren var for stolt og ikke forklarte meg en shit og banka meg hver gang jeg prøvde å konfrontere han om hvorfor han banker meg mens jeg gråter meg i hjel. Prøver å forstå hvorfor alle i familien hater meg så jævlig mye til å banke meg for å overleve. Å bli banka for ingenting jeg var så dritt lei. Så dritt lei til slutt mens jeg fikk bank, jeg begynte å slå bakhodet inn på veggen og skrike så høyt jeg kan. Husker faren stoppa opp i noen sekunder første gangen jeg gjorde det han stoppa opp og bare hva faen😂 så fortsatte han å riste meg videre 

• Alltid så pleide han å fortelle meg jeg er demon og skrike til meg dø gjentatte ganger , begynne å trygle Gud å enten ta hans sjel eller min sjel og fri han fra meg. Hvordan jeg ikke kan sammenlignes med dritt og hvorfor det er respektløst mot dritt å sammenligne det med meg. Fortalt at jeg skal se folk bli og brødene mine bli og jeg skal være null og alltid kommer til å være null. Alltid kalt det verste oppfordret av faren til å bli banka av brødrene mine og lo og roset dem da jeg prøvde å fortelle sannheten, og bli kalt løgner og spyttet på min ansikt til å bli banket og trampet i hodet til moren stoppa det.

så etter jeg fikk den reaksjonen fra familien hver gang jeg returnerte og overlevde, så begynte selvmordstanker, så hver gang det ble bombing og jeg fant meg selv ute istedenfor å prøve å komme meg hjem jeg løp direkte til der jeg hørte bombe eksplosjoner. Da jeg løp mot dit jeg hørte bombing, selvmordstanker økte med de syke tingene jeg vitnet. Liker og likrester av små barn sin livløse hodet, armer og bein og mødre som gråter og mister seg selv over sine barn sine livløse kropp er det som skjærte mitt hjerte aller mest. Det å se laste biler pulle opp og mennesker løpe ut for å kaste kroppsdelene og likene til døde mennesker inn i lasten og kjøre kjapt vekk, å håpe å være den som er neste til å dø og bli tatt vekk fra denne mørke fucka verden der ingen forstår meg der jeg har byrde og pest for alle jeg omgås med, og ikke minst foreldre og brødre som hater deg og rister deg hver dag og er glad når du er miserabel og om du smiler så prøver de å skylde meg for noe for å se meg banka opp. Jeg fikk bank for så lite som å spille et spill som heter RuneScape. Faren min banka dritten ut av meg hver natt hver gang da broren min snitcha på meg for å spilt RuneScape igjen. Og faren banka meg opp for at jeg skulle slutte fordi broren min overbeviste han at jeg ødelegger fremtiden med sånn spill. Men ja fikk bank i mange år for det men likevel stoppa aldri for det er eneste stedet der jeg likte å være, online eventyrlig spill som man brukte flere timer sammen med venner. Så ja jeg fikk bank til et punkt jeg begynte å gi faen. Da bombing hendelser oppsto i hjemlandet jeg startet å løpe kjapt til butikk som selger fyrverkeri og pleide å kjøpe små TNT 🧨 fyrverkeri som eksploderte like høyt som granater og kasta det rundt i nabolagene for å traumatisere folka ekstra 😂😂 det pleide å funke som faen og menneskene pleide å hyle som faen 😂😂 Tanta mi catcha meg to ganger ene gangen tok hun meg rolig men andre gangen dro hun meg på øra og dro meg hele veien hjem 😂 Det var fordi bestemor fikk nesten hjerte infarkt da hun hørte lydene og var livredd for at jeg skulle bli drept for jeg var ute. Så ja har fortalt opptil den perioden vi flytta ut tilbake til Norge til Drammen, Fjell. Har banka opp alle etnisiteter og grupper med folk som kom for å banke meg, for en simpel grunn. De pleide å banne om min mor på sitt språk så hver gang de gjorde det gikk jeg for å eliminere. Stakkars brødre wallah om dere leser denne historien og gjenkjenner meg og gjenkjenner deg selv i det jeg skriver bror du skulle aldri snakka dritt om min mor 😂 Jeg ble heldigvis venn og vi ble brødre opp i Fjell i Drammen, men nå som jeg har fortalt om opplevelsen i hjemlandet og blant familien håper dere forstår mer hvorfor jeg var så voldelig.  det gikk så langt som å ta hodet dems og slå dem i hjel gjentatte ganger til de sov og fikk hjernerystelse 😢 I hvert fall de som fortsatte å banne om min mor, da jeg mista kontroll men hadde heldigvis alltid noen brødre som var der når ting gikk for langt og de så jeg var på vei til å drepe 😂 Jeg snakker om periode fra da jeg var 2-7 klasse 😂😂 Jeg drev legit og kvelte en kar en gang som kalte meg morraknuller. Jeg kveler han hardere og skriker ikke si det! Han sier det igjen jeg gjentar ikke igjen også han sa det for tredje gang da jeg bare choka han langs veggen til ansiktet ble rød , så ble den hvit så begynte den å bli blå mens øyene poppa ut og greier. Sverger så lenge du snakker dritt til meg om meg selv eller prøver å slå meg jeg gir faen. Men med en gang en jævel sier et dårlig ord om min mor jeg blir satt i krigsmodus, men jeg dør for min mor uten tvil jeg gir mitt hjerte til henne. Og faren lærte meg alltid en regel. Hvis en gjeng kommer og du finner deg selv alene og du kan ikke unngå å sloss, da sørg for at tre mødre gråter før din mor gråter. Takket være de ordene og ordrene å eliminere mennesker som mobbet meg, jeg sto sterk og takket være all den banken og ristningen av min far så har jeg alltid tålt slag og spark fra folk, takket være han jeg har klart meg veldig bra i sloss kamper og selv om han behandla meg som pest og byrde var han den eneste som ga meg motivasjon han er den eneste som gjorde meg til kriger og jeg elsker han til døden og tilgir han brødrene mine og moren min hele familien er tilgitt og alt det vonde er glemt, men jeg skriver denne historien for å lese igjen om et par år for å ha det som minne

Hvis du er leser tusen takk for at du leste gjennom livshistorien min, og om du relaterer til den tøffe oppveksten vit du er ikke alene, har din mor eller far gjort samme handlinger som mine foreldre har gjort Finn en plass inn i ditt hjerte til tilgivelse For de oppdro deg på sin beste måte i forsøk å hjelpe deg og styrke deg så du alltid holder deg sterk. Om faren eller moren din rakker ned på deg er det fordi de prøver å få deg til å være sterk og kjempe imot det negative tingene de sier fordi de vet at du er sterk nok til å motbevise dem. Derfor da jeg var feit faren sa du skal alltid være feit, da jeg ble tynn. Da faren sa du har flate føtter du skal aldri klare å bokse, jeg lærte meg og bokse og da jeg sluttet tryglet han meg å gå tilbake. Uansett hva de sier til deg hvordan de prøver å snakke ned på deg aldri mist håp og alltid hold i bakhodet det er fordi de er glade i deg og prøver å hjelpe deg men de vet ikke hvordan. Så tilgi dem elsk dem og gi dem takknemlighet og ha tålmodighet og det skal ordne seg til slutt, jeg lover

Takk for at du brukte din tid til å lese gjennom hele historien, håper du ble underholdt, ha en fin dag videre, peace ❤️