Jeg har opplevd utroskap, jeg er 95% helet

[AnonymBruker]

Hei jeg ligger våken og tenker igjennom de siste årene. Utroskapen gjorde meg psykisk vondt. Jeg utviklet PTSD og jeg følte livet var et eneste stort kaos. Vi gikk aldri fra hverandre da det var to veldig små barn involvert. Det jeg lurer på nå, finnes det en måte man kan komme seg lettere ut av de vonde følelsene, de grunnløse tankene om at man ikke er verdt noen ting? Han la alt på bordet. Det var bra. Vi kunne snakke om det når jeg ville. Det var bra. Men til tross var jeg så usikker på om han faktisk elsket meg og om han egentlig føler at han valgte riktig ved å bli. Jeg tror jeg mentalt prosjekterte mer inn i forholdet enn hva det var. Det gjorde meg helt koko. Så, til saken: jeg hørte nettopp om en liknende historie som vår: mannen var utro med sin tidligere kjæreste, hun var gift på ny hun også. De løste det ved at de to parene satt seg ned og snakket sammen alle fire. Alle fikk snakket. De forsmådde fikk fortalt hvordan de opplevde det og fikk støtte i hverandre , de utro forklarte mens alle var tilstede at mystikken de drev på med var kun en flukt, og at de egentlig ikke ville vekk fra sine partnere. Når lyset kom på så var det jo en grunn for at de gikk fra hverandre i første omgang. Resultatet ble at begge par kom seg raskere videre, usikkerheten rundt utroskapen forsvant for de forsmådde fordi det ble så transparent. 
 

jeg lurer på: hadde vi gjennomført det samme, kunne jeg da ha sluppet åresvis med angst depresjon kvalme utrygghet og usikkerhet? Hadde jeg maktet å sitte i samme rom som dem? 
 

er det noen som har løst det på samme måte?

 

jeg unner ingen å gå igjennom det jeg har vært igjennom. Og jeg får så vondt når jeg leser her inne at så mange mennesker utsettes for det.  Hvordan løste dere andre det som har kommet ut av gropa og hvor lang tid tok det?

Anonymkode: 1b83c...fc8

[AnonymBruker]

Stor klem til deg!

Jeg "løste" det ved å fortrenge det, selv om jeg ikke følte jeg hadde fått ordentlig closure. Og så skjedde det igjen, og jeg tilgav igjen. Og igjen.... Desperat etter å ikke bli byttet ut, splitte familien med små barn osv.

Nå sitter jeg her, helt ødelagt av ptsd. Jeg er endelig kvitt ham, men årene med løgn og bedrag har ødelagt meg. Det er ufattelig skadelig å bli sveket.

Jeg tror ikke lenger på fortellingen om at en kan komme videre etter svik. Kanskje når det er som i ditt tilfelle, at han legger alt på bordet (av egen fri vilje), og gjør jobben med å fortjene din tillit igjen. Og hvis det er et feiltrinn, og ikke notorisk. Men har det vært løgn og svik over tid, tror jeg aldri parforholdet kan repareres. 

Jeg trodde også at vi klarte å reparere det på et tidspunkt. Men jeg innser nå at det var love bombing fra hans side og fortrenging fra min side. Egentlig var alt ødelagt, og jeg mistet meg selv i prosessen med å overbevise meg selv om at vi hadde det bra. 

Anonymkode: aa7e8...48f