Jeg tror tidligere selvtillit og at jeg var innadvent har ødelagt alt

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å være sosial med venninner. Jeg er ikke flink til å sende meldinger eller ringe. Det samme gjelder med familien. Sist jeg snakket med moren min var på sms i mars (vi bor 20 minutter fra hverandre). Idag kom ene søskenet mitt og tantebarnet på besøk til hjembyen. Jeg visste ikke om det.

Jeg hadde lite venner som ung, ble mobbet veldig mye og jo eldre jeg ble jo færre venner hadde jeg. De andre dro på fester, jeg ble ikke invitert.

Jeg har alltid stilt opp for de venninnene jeg har. Jeg har passet både barn og hunder når de har stått i familiære eller jobb kriser, jeg har snakket med dem på telefonen midt på natten og stått i gangen med dem midt på natten selvom jeg skal på jobb. Jeg har tatt fri fra jobb for å være der for dem når de har hatt behov. 
Når jeg en sjelden gang har stått i en livskrise har jeg ikke hørt noe fra noen.

Jeg jobber fullt og dessverre er jeg den eneste av mine venninner som ikke jobber turnus. Så når de har fri er jeg på jobb og omvendt. Dette gjør det vanskelig å treffes. Jeg forsøker å sende meldinger iblant, men er ikke flink til å ringe eller treffe dem. Føler det ukomfortabelt å snakke i telefon.

Hvordan skal jeg bli flinkere til å ta vare på venninnene mine? Jeg er livredd for å miste dem

Anonymkode: bfcb0...e68

[AnonymBruker]

Du høres ut som en super venninne! Kanskje du er beskjeden på egne vegne og ikke formidler tydelig nok at du trenger dem du også? Kanskje du virker reservert? Er ikke godt å si utifra hva du skriver. Syns du virker skikkelig ålreit. Jeg hadde stilt opp for deg, jeg.

Anonymkode: 25975...caf

[AnonymBruker]

Fortiden trenger ikke styre noe som helst. Prøv å selv være mer på når der gjelder familie, vær tydelig, ta plass. Inviter selv, ha egen kontakt med utvidet familie.

Med venninner kan du nok også være mer tydelig, vise sårbarhet mer, ingen skjønner at man har det veldig vanskelig hvis man sier «jeg står midt i en livskrise» uten å utbrodere eller gråte f.eks, eller ber om noe  - jeg vet jo ikke hvordan du har formidlet det, men det er veldig vanlig å si floskler som «men det går bra, altså», osv., som visker ut og formilder budskapet. Poenget er at dette kan du snu, nå som du er bevisst på disse tingene!

Anonymkode: 740c8...506