I ferd med å miste grepet og trenger tips til hvordan jeg kan håndtere 5 åringen min

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på 5 som har gått fra å være verdens snilleste gutt til å bli en ordentlig uspiselig unge. Jeg er lei meg for å si det om mitt eget barn, men liker ikke det han er i ferd med å bli. Han hører ikke etter, slår, dytter og er ordentlig ugrei bare på trass. Pappaen kommer innimellom med tomme trusler, men det gjør vondt verre.  

Denne endringen skjedde siden lillesøster ble født. Men han er kjempeglad i søstera si, koser og leker med henne. Kan ikke helt se for meg at det er søsken sjalusi da han er kjempeglad i henne. Men vet ikke.

Vi har også vært på ferie i utlandet sammen med mannens bror og hans to unger. De er på samme alder som vår og begge to er noen viltre unger. Vi leide hus sammen og bodde i lag i 4 uker. I den perioden var det mye krangling og uro mellom unga. Tantebarna kunne sparke, slå, stikke av og være veldig ufine. Jeg er redd for at vår sønn kanskje har tatt etter sin kusine og fetter, men vet ikke…

Eksempler på ting han gjør: 

- Vil ikke legge seg, gjemmer seg, tuller og tøyser ved leggetid. Og nekter å dra på rommet sitt, gir blaffen i hva vi sier. Dette var aldri ett problem før, han la seg med en gang det var leggetid. 
 

-  På butikken i dag begynte han å ta godis, far greide å stoppe han før han plutselig hadde hånda oppi smågodt eskene. Dette har aldri vært ett problem før, vi har avtalt på forhånd hva han skal få kjøpe, og da har han forholdt seg til det.

- Han slår oss foreldre når han ikke får viljen sin. Dette har han aldri gjort før. 

- Stikker av, nekter å leie oss når vi er ute og går, som f.eks på parkeringsplasser og fotgjengerfelt. Dette var også aldri ett problem før. 

Hva gjør vi? Jeg er veldig bekymret 

 

Anonymkode: be479...e5d

[AnonymBruker]

Høres ikke så unormalt ut, egentlig. Det er søren ikke lett. 

Anonymkode: c55ca...51c

[Hemme]

Står du og far fast på det dere sier, og følger opp med tydelige konsekvenser? Eller blir det mest tomme trusler? Hvis det bare blir ord uten handling, lærer han fort at han kan gjøre som han vil uten at det får noen følger, og da slutter han å ta dere på alvor.

[AnonymBruker]

Blir han 6? Det du beskriver ligner på det vi gikk gjennom ved 6 års alderen.

Anonymkode: 0884d...59e

[Gaia]

Dette er helt normalt. Det handler om å bli mer selvstendig. Noe kan dere ignorere, siden all oppmerksomhet er god oppmerksomhet. Dere må nesten velge deres kamper og si tydelig i fra om konsekvenser, samt gjennomføre konsekvensene. Gjør dere ikke det nå, så vil dere få et temmelig uspiselig barn som skal begynne på skolen enten nå til høsten eller til neste høst. Ikke begynn med bestikkelser, men belønn heller god atferd når det skjer. 

[AnonymBruker]

Dere er tydeligvis for godt vant. Dette er helt vanlig, men det pleier jo å være på sitt verste i 2-3-årsalderen, ikke 5.

Jeg har en venninne med en gutt som virket nærmest passiv og viljeløs til han var 5, men da kom tassen for fult. Da var hun ikke forberedt i det hele tatt, og det ble helt krise, mens vi var blitt gradvis herdet siden baret var 1, og hadde stramme rutiner og konsekvenser på plass. 

Dere må bare manne og kvinne dere opp, og legge fra deg tanker om at du ikke liker han, dette er helt normal problematikk som alle foreldre må kunne stå i. 

Og aldri kom med tomme trusler. 

Anonymkode: d7ee6...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dere er tydeligvis for godt vant. Dette er helt vanlig, men det pleier jo å være på sitt verste i 2-3-årsalderen, ikke 5.

Jeg har en venninne med en gutt som virket nærmest passiv og viljeløs til han var 5, men da kom tassen for fult. Da var hun ikke forberedt i det hele tatt, og det ble helt krise, mens vi var blitt gradvis herdet siden baret var 1, og hadde stramme rutiner og konsekvenser på plass. 

Dere må bare manne og kvinne dere opp, og legge fra deg tanker om at du ikke liker han, dette er helt normal problematikk som alle foreldre må kunne stå i. 

Og aldri kom med tomme trusler. 

Anonymkode: d7ee6...e84

*trassen 

Anonymkode: d7ee6...e84

[AnonymBruker]

dette er helt normalt,men skjønner det er slitsomt, jeg synes den verste trassen var mellom 5 og 9 år, og jeg har nå 3 tenåringer og synes ikke er rolig i forhold til den tiden

Anonymkode: a7334...892

[AnonymBruker]

og synes tenåringstiden er rolig i forhold til 5-9 års alderen skulle det stå

Anonymkode: a7334...892

[AnonymBruker]

La ham få masse 1:1 tid med foreldre, så han ikke føler seg tilsidesatt. Og vær konsekvent. Hvis han prøver å stjele godteri i butikken, så blir det ikke noe godteri, eller forlat butikken. Sengetid kan dere prøve å vri om på rutinen, si at mamma/pappa skal lese bok fra klokka halv åtte til åtte, og hvis han ikke kommer så går det utover lesetiden. Gå på rommet og sett dere klare, ikke let etter ham. Distrahere med å begynne å spørre hvilken bok skal dere lese på vei til badet for kveldsstell. Distrahere med å snakke om hva dere skal finne på imorgen, eller fortelle en vits. Da bonder dere, og barnet glemmer rampefakter. Så blir rutiner innført nesten umerkelig. 

Anonymkode: af50b...6e3