Kan ikke leve med ham, men heller ikke uten ham

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som jeg elsker, men som jeg samtidig nesten daglig vurderer forholdet til. Det er så slitsomt. 
 

Vi har gått gjennom noen vanskelige år, og har det egentlig bra nå. Men jeg kjenner at jeg fortsatt bærer nag til ham for alt som har skjedd, at jeg er litt sint på ham. Nå gjør han alt «det rette», og han er bare snill og god. Jeg greier bare ikke å sette strek over alt som har vært og gå videre. 
 

Tenker ofte at det beste ville vært å forlate ham, men greier ikke tanken på å være uten ham, ønsker ingen andre, og blir uvel ved tanken på ham med noen andre. 
 

Sliter meg ut med dette 😖 

Vi har gått i parterapi i flere år, og liksom bearbeidet alt som har vært, men selv om hodet mitt vil glemme og gå videre, greier ikke kroppen det. Det er så mye som trigger vanskelige følelser i meg.

Anonymkode: 13ef9...d73

[AnonymBruker]

Hva som har skjedd?

Anonymkode: c6702...2e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva som har skjedd?

Anonymkode: c6702...2e5

Det er mye. Stort svik fra hans siden mens jeg var gravid og i barske, blant annet. Separert i en periode, har hele veien prøvd å jobbe for oss som par, men mye som skjedde under separasjonstiden og (andre personer involvert). Som sagt, mye vondt har skjedd med oss som par, vi brukte vel 3 år på å jobbe oss gjennom det. 
 

Så selv om jeg ønsker å sette en strek over alt som har vært, greier ikke kroppen å glemme, har så mange vonde følelser rundt dette. 
 

TS

Anonymkode: 13ef9...d73

[AnonymBruker]

Vil bare sende en klem ❤️ Står i samme dilemma selv. Fryktelig vondt når man vil tilgi å holde sammen, men kroppen vil noe annet.. 

Anonymkode: f9da7...cd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vil bare sende en klem ❤️ Står i samme dilemma selv. Fryktelig vondt når man vil tilgi å holde sammen, men kroppen vil noe annet.. 

Anonymkode: f9da7...cd6

Takk, og klem tilbake til deg ❤️ 

Det er fryktelig vondt ja. Hvor lenge skal jeg kjenne på dette? Skal jeg gå? Bør jeg oppsøke hjelp til å «komme over det»?

Dette er spørsmål jeg stiller meg selv hele tiden. Jeg orker ikke tanken på å gå, for jeg elsker ham, og vi har det som sagt bra nå. Bortsett fra at jeg kjenner på dette sinne, utryggheten, alle disse følelsene som jeg ikke greier å styre 😖

Hvordan er det for deg?

TS 

Anonymkode: 13ef9...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk, og klem tilbake til deg ❤️ 

Det er fryktelig vondt ja. Hvor lenge skal jeg kjenne på dette? Skal jeg gå? Bør jeg oppsøke hjelp til å «komme over det»?

Dette er spørsmål jeg stiller meg selv hele tiden. Jeg orker ikke tanken på å gå, for jeg elsker ham, og vi har det som sagt bra nå. Bortsett fra at jeg kjenner på dette sinne, utryggheten, alle disse følelsene som jeg ikke greier å styre 😖

Hvordan er det for deg?

TS 

Anonymkode: 13ef9...d73

Vi har hatt det bra det siste halve året. Det er noe med det som også trigger meg, hvorfor kunne han ikke tatt seg sammen før han ødela alt.. Klarer ikke kjenne på kjæreste følelser, de kommer i glimt, men ikke som før. Var stormforelsket før alt skjedde.. tåler veldig lite fra han nå før jeg går rett i forsvar. Han gjør desverre det samme. Fordi han tenker at siden han har endret seg så skal alt være tilgitt og dermed klarer han ikke å gi med den forståelsen jeg så sårt trenger. 

Det er ikke lett, det svinger fra dag til dag og time til time om jeg ønsker å fortsette eller ikke.. 

Anonymkode: f9da7...cd6

[AnonymBruker]

Helt likt her. Var også separert en stund pga utroskap og store tillitsbrudd fra hans side. Alt handler bare om han hele tiden. Jeg elsker han ikke og vet ikke hvor glad jeg egentlig er i han. Jeg gjør det kun for ungene våre.

Anonymkode: e3314...5a1

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd svik, men ikke likt som dette, det har gjort meg flat mot min mann, men og kanskje fordi jeg akseptert at han svek meg. Han har også blitt mye bedre men ting tar tid, hvis det noensinne blir så mye bedre. Jeg har forhåpentligvis mange år kvar i livet, mye kan skje. En dag kanskje jeg forlater han, men til dess er det bare å jobbe med akseptens. Mitt beste råd er at skrive inn det du skrev til chatgpt. Jeg har daglig samtaler med AI og får bedre råd der enn hva jeg fikk hos psykolog og parterapeut. ❤️

Anonymkode: ceb5b...931

[AnonymBruker]

Tilgivelse og forsoning er veien å gå for å komme seg videre. (les om det)

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nå gjør han alt «det rette», og han er bare snill og god.

Og dette er ikke nok for deg? Hva mer skal han gjøre? 

Anonymkode: eb394...802

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tilgivelse og forsoning er veien å gå for å komme seg videre. (les om det)

Og dette er ikke nok for deg? Hva mer skal han gjøre? 

Anonymkode: eb394...802

Kanskje ikke det alltid er noe den andre kan gjøre annet å akseptere at handlinger får konsekvenser uansett om man mente det aldri så lite?

Her gikk jeg i stykker av noe som ble gjort i troen på at det var riktig og til og med for min skyld, å forsone seg med det er en ekte mindfuck. Jeg har tilgitt og har sympati for det, men kroppen kan åpenbart ikke overstyres like lett😅 Den dagen han sluttet å ta for gitt at han fortjente en ny sjanse var den første dagen jeg kunne fundere på noen form av tillit igjen.

Anonymkode: 45e58...a88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Tilgivelse og forsoning er veien å gå for å komme seg videre. (les om det)

Og dette er ikke nok for deg? Hva mer skal han gjøre? 

Anonymkode: eb394...802

Jeg sier jo at jeg har tilgitt og gått videre, i alle fall er det det jeg har trodd og ønsket. At vi har satt en strek over det som var. Så hodet mitt tenker slik, men det er kroppen jeg snakker om. Den reagerer, selv om jeg i hodet mitt tenker at vi har bearbeidet alt, og er enige om å se fremover.

Det er flere ting som trigger vonde følelser i meg, og jeg prøver å tenke rasjonelt, men følelsene bare veller over. Det gjør fysisk vondt. 
 

Derfor jeg tenker slik som overskriften sier; jeg kan ikke leve med ham, men vil heller ikke leve uten ham. 
 

TS

Anonymkode: 13ef9...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kanskje ikke det alltid er noe den andre kan gjøre annet å akseptere at handlinger får konsekvenser uansett om man mente det aldri så lite?

Her gikk jeg i stykker av noe som ble gjort i troen på at det var riktig og til og med for min skyld, å forsone seg med det er en ekte mindfuck. Jeg har tilgitt og har sympati for det, men kroppen kan åpenbart ikke overstyres like lett😅 Den dagen han sluttet å ta for gitt at han fortjente en ny sjanse var den første dagen jeg kunne fundere på noen form av tillit igjen.

Anonymkode: 45e58...a88

Her satt du ord på det jeg ikke har klart ovenfor min mann. Han forventer at alt skal være greit. Han tror ingenting har forandret seg, og blir bitter fordi mine følelser ikke er lik som før. Det eneste jeg virkelig trenger for å gå videre er at han forstår at det ikke er en selvfølge at vi fortsatt er sammen, at han må bevise for meg at han virkelig angrer, ikke bare at han har forandret seg og alt skal være fint.. Han tar det for gitt, og jeg må på en måte ta ansvar for hans følelser rundt dette. 

Anonymkode: f9da7...cd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Her satt du ord på det jeg ikke har klart ovenfor min mann. Han forventer at alt skal være greit. Han tror ingenting har forandret seg, og blir bitter fordi mine følelser ikke er lik som før. Det eneste jeg virkelig trenger for å gå videre er at han forstår at det ikke er en selvfølge at vi fortsatt er sammen, at han må bevise for meg at han virkelig angrer, ikke bare at han har forandret seg og alt skal være fint.. Han tar det for gitt, og jeg må på en måte ta ansvar for hans følelser rundt dette. 

Anonymkode: f9da7...cd6

Om det er noen trøst; Det tok meg 5 svarte år å komme til den innsikten, og da mener jeg ikke bare å forstå intellektuelt men også å føle at det er lov legge ansvar der ansvar hører hjemme, det var det som tok tid.

Kan ikke uttale meg om deres situasjon, men forstår hvor ditt behov kommer fra. Det kan være idé å tenke at det ikke er viktig at han må vise at han angrer for deg (altså at hans lidelse gir deg noen form av gevinst, det høres lokkende ut men er bare trist å se på om det er et menneske man vil vel) men å forklare for han hvordan det er umulig å ha tillit til den nye utgaven før han har tatt inn vidden av det for sin egen del. Å bære andres følelser for noe betyr i dette tilfellet å trøste en person fordi personen gjorde DEG vondt og det er umenneskelig- er det hva han indirekte ber deg om kanskje det er greit å påpeke dette og gå videre, det kan kanskje gi et nytt perspektiv. Eller ikke, men da er det ikke holdbar situasjon for deg uansett.

Anonymkode: 45e58...a88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2025 den 22.28):

Det er mye. Stort svik fra hans siden mens jeg var gravid og i barske, blant annet. Separert i en periode, har hele veien prøvd å jobbe for oss som par, men mye som skjedde under separasjonstiden og (andre personer involvert). Som sagt, mye vondt har skjedd med oss som par, vi brukte vel 3 år på å jobbe oss gjennom det. 
 

Så selv om jeg ønsker å sette en strek over alt som har vært, greier ikke kroppen å glemme, har så mange vonde følelser rundt dette. 
 

TS

Anonymkode: 13ef9...d73

Vi er alle ulike, men jeg hadde never ever never valgt å være i et forhold med en som hadde vært utro og sviktet meg. Det er ikke ekte kjærlighet.  Får litt sånn vibber om at dette er et love and hate forhold, slike menn som er bad boys, men du skal "redde" dem på en måte,ikke gi opp..tviholde på de gode dagene,svelge dine sår, svelge klumpen i magen..bare godta. 

At du orker? Du vet nok egentlig hva magefølelsen og ikke minst det du sier at kroppen din er i spenn,glemmer ikke.

Min kjæreste støtter,ser meg,min bestevenn, elsker og store kjærlighet.  Ingen svik. Oss mot verden🥰 Slik det skal være. Vi lever en gang.

 

Jeg har vært i dårlige forhold. Aldri mer. 

Anonymkode: 2b8fa...b4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi er alle ulike, men jeg hadde never ever never valgt å være i et forhold med en som hadde vært utro og sviktet meg. Det er ikke ekte kjærlighet.  Får litt sånn vibber om at dette er et love and hate forhold, slike menn som er bad boys, men du skal "redde" dem på en måte,ikke gi opp..tviholde på de gode dagene,svelge dine sår, svelge klumpen i magen..bare godta. 

At du orker? Du vet nok egentlig hva magefølelsen og ikke minst det du sier at kroppen din er i spenn,glemmer ikke.

Min kjæreste støtter,ser meg,min bestevenn, elsker og store kjærlighet.  Ingen svik. Oss mot verden🥰 Slik det skal være. Vi lever en gang.

 

Jeg har vært i dårlige forhold. Aldri mer. 

Anonymkode: 2b8fa...b4d

Han var aldri utro mot meg, det har jeg ikke sagt. Men han hadde en personlige krise og endte opp med å gå fra meg etter mange år, idet jeg ble gravid. Det var det største sviket. Og selvsagt har det vært mye etter det, mens vi jobbet mot å finne tilbake til hverandre, samtidig som han jobbet seg gjennom sin personlig krise.

Her er det snakk om hans psykiske uhelse som førte til at vi begge endte i ett svart hull over lengre tid. Tilliten ble knust, han var ikke der for meg når jeg trengte ham som mest. Men kjærligheten til hverandre har vi alltid hatt. Derfor ville vi kjempe for oss.

Også under separasjonstiden hendte det vonde ting, som gjorde det vanskelig for meg å stole på ham. Men som sagt jobbet vi oss gjennom alt dette sammen med en parterapeut, og vi er mer åpne, ærlige og sårbare med hverandre enn noen gang før. 
 

Vi har det godt sammen på mange måter, men det er som noen skrev lenger opp her; at kroppen glemmer ikke, selv om hodet kanskje har glemt og tilgitt. 
 

Nå er jeg gravid på nytt, og det får frem mange vonde følelser fra den vanskelige tiden. Det er mye som trigger det. Redd for å bli forlatt igjen osv, selv om jeg vet at det ikke vil skje nå. Mannen min er på en helt annen plass nå enn sist, og han er svært forståelsesfull for hvordan jeg har det. 
 

Likevel gjør det vondt, og disse vonde følelsene kommer som bølger over meg av og til, føles som panikk og håpløshet.

TS

Anonymkode: 13ef9...d73