Får treffe ungen min

[AnonymBruker]

Melus skrev (3 timer siden):

Skal du virkelig ha samvær før du er testet?

Når det er samvær med tilsyn så er ikke det så rart. 

Hvis barnevernet ved første samvær ser at samværet går til helvete, så er det ikke sikkert det blir noe mer samvær. 

Å møte opp rusa er bevisst sabotering. Det vil være helt umulig for både jenta og barnevernet å forstå hvorfor han ikke kunne ta seg sammen for noe så viktig som det første møtet.

Anonymkode: 3d1ae...544

[AnonymBruker]

Please please please tenk på barnet først. Hverken du eller moren er viktigere enn barnets behov. Det hun opplever nå setter dype spor og vil være med henne resten av livet. Ikke ødelegg for henne ved ikke å ta dette dønn alvorlig. Det er sårbart nok for henne at dere ikke var der da hun var liten. 

Anonymkode: 352c5...7f3

[Melus]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når det er samvær med tilsyn så er ikke det så rart. 

Hvis barnevernet ved første samvær ser at samværet går til helvete, så er det ikke sikkert det blir noe mer samvær. 

Å møte opp rusa er bevisst sabotering. Det vil være helt umulig for både jenta og barnevernet å forstå hvorfor han ikke kunne ta seg sammen for noe så viktig som det første møtet.

Anonymkode: 3d1ae...544

Jeg mener at ved mistanke om rus bør man bli bedt om tester før samvær. Hvorfor i alle dager starte opp samvær når man vet det er en risiko for at de må stoppes igjen? Dårlig tenkt, både av far og barnevernet. Mest av far, selvsagt. 

[binders11]

Det er ikke alltid så lett å se om noen er ruspåvirket, så håper virkelig barnevernet krever negativ rustest før samvær. Av respekt og omsorg for barnet ditt bør du virkelig vente til du er ferdig avruset. 

[AnonymBruker]

Melus skrev (4 timer siden):

Jeg mener at ved mistanke om rus bør man bli bedt om tester før samvær. Hvorfor i alle dager starte opp samvær når man vet det er en risiko for at de må stoppes igjen? Dårlig tenkt, både av far og barnevernet. Mest av far, selvsagt. 

Tja.. han er biologisk far og han er som han er.

Det er mulig det blir en vond opplevelse for jenta, men hun må i gjennom det en eller annen gang.

Møte med biologiske foreldre som ikke lever opp til forventninger kan styrke båndet mellom barnet og fosterforeldrene. Det er lett for fosterbarn å fantasere om at livet med biologiske foreldre ville vært fantastisk. Et møte kan ødelegge denne fantasien, og i det lange løpet være bra 

Anonymkode: 3d1ae...544

[Carrot]

AnonymBruker skrev (På 15.4.2025 den 14.09):

Tusen takk for at du ønsker meg godt. Jeg driter i meg men skal ikke svikte jentungen mer 

Anonymkode: e2250...ae6

Du må lese svaret mitt igjen TS, jeg ønsker deg et godt og rusfritt liv, ett der du ikke er en brikke i noen spill men har det bra med og for deg selv.

Ellers fastholder jeg det jeg skrev, spesielt det jeg uthever i tilfelle du gikk glipp av det i første omgang:

Sitat

Både den tidligere tråden din TS og denne gjør vondt å lese, for både din del og jenta sin, dere er begge et spill i morens kamp, det verste er at du VET det og like fullt velger delta. Sviket overfor dette barnet er enormt stort - samtidig som du fortsetter svikte deg selv. Det er trist. 
La meg poengtere:
Jeg ønsker deg eg godt og rusfritt liv med kontakt med barnet ditt TS men på de riktige premissene, ikke slik som dette. 

jeg skulle ønske det var en bedre rusomsorg, men til syvende og sist er det ikke noen andre enn deg som kan gi deg er bra liv! Men du kan dessverre bidra til å ødelegge barnets liv også, tenke litt ekstra på det. Hva har du å gi dette barnet som ikke er styrt av barnets mor som har mistet omsorgen...?

Og en ting til: ikke la deg manipulere til å tro du gjør en bra ting! 

Endret 13 timer siden av Carrot

[AnonymBruker]

TS vil ikke leve et rusfritt liv. 
 

Dette kommer aldri til å gå bra! Stakkars, stakkars unge. 

Anonymkode: 8424d...c5e

[AnonymBruker]

Er selv fosterhjem for barn med narkomane foreldre. Ja, de vil gjerne, på et eller annet tidspunkt, møte sine foreldre, men da i trygge rammer. Og noen vil oppsøke foreldrene når de er i opposisjon til fosterforeldra i tenårene. Da blir de tatt imot, i et hjem med rus og kaos. Ungen havner i skikkelig trøbbel. Vi klarte å få vår jente ut fra rus og kriminalitet etter at foreldrene dro henne inn i det. Men det kostet. Hun måtte sendes bort, og hun fikk en dom. Etter 3 års kamp var hun igjen klar for et normalt liv. Hun har nå kuttet all kontakt med biologiske foreldre etter eget ønske, fordi hun klarte å se hva de førte henne inn i, og hun så hvem som faktisk kjempet for at hun skulle få et godt liv. Hennes biologiske foreldre levde er liv likt det du, ts, beskriver. Det slet oss nesten helt ut, og barnevernet gav henne opp. Men i dag er hun en flott ung dame. Ikke gjør dette mot barnet ditt. Unn ungen din et bedre liv enn det du selv har. Dere er biologiske foreldre, og betyr derfor noe for barnet. Men dere er farlige for barnet så lenge dere ruser dere, omgås andre som ruser seg, motarbeider fosterforeldra og lever et dårlig liv. Barn og ungdom i slike situasjoner strekker seg langt i håp om å bli prioritert og elsket av sine foreldre, så langt at de ofte er villig til å ødelegge sitt eget liv før det riktig har begynt. Så jeg vil be deg, tenk på barnet, ikke på deg selv eller moren. Dere har valgt et liv med mye vondt og vanskelig, ikke press ungen din inn i det. Det betyr at om hun en vakker dag spør om å få bo hos deg, sier du nei. Du kan ikke tilby henne noe godt. Si du er glad i henne, men vil hun ska ha et bedre liv enn deg, så sender du henne hjem til fosterfamilien. Da har du vist at du prioriterer henne. 

Anonymkode: 3e04a...2bf