Stefar som sliter med bonusbarn..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Nei jeg har ikke klaget på at han feks går i kjøleskapet, og når jeg selv mener han han stått og kikket i kjøleskapet vel lenge sier jeg ifra.  Men jeg gjorde jo det samme når jeg var barn/ungdom og ser ikke problemet.

Sønnen min kan noen ganger herme etter meg når jeg ber han om noe, men han gjør det på en humoristisk måte ( ifølge seg selv i allefall😅). Kan selvfølgelig være irriterende noen ganger, men jeg overser ofte. Mannen synes sønnen er respektløs i måten han prater på.

Han kan også slenge ut kommentarer som «hvorfor kan NN(mannen) ligge på sofaen og ikke ta oppvaskmaskinen når jeg har bedt sønnen om å gjøre det.  Mannen tar selvfølgelig sin del også. Men slike kommentarer synes også mannen er respektløst.  

Mannen fikk pose med påskegodt fra jobb i går. Gutten kikket oppi posen senere på dagen og sa at her var det jo mye godt som han kunne tenke seg.  Mannen mener vel at han er for frempå og i hans øyne frekk.
Jeg sa bare ifra om at dette var noe mannen har fått.

Jeg pakket påskeegg i går, og sønnen min sa på en litt småfrekk måte «jeg vil ha mitt egg i dag». Dette sa jeg ifra om at han fikk snakke på en annen måte, men dette tok mannen opp igjen i dag, da han mener dette var en ufin måte å snakke til meg på. 

Kunne skrevet mange eksempler, men dette er det jeg kommer på i farten nå de siste dagene.

Anonymkode: 5828f...44d

Jepp, mannen som har problemer her. Han er for emosjonell rett og slett. Henger seg opp i helt uvesentlige ting. Han holder på med flisespikkeri og er helt opplagt ute etter gutten kun for å ta han på alt han kan. 
Mannen snakker kun om respektløshet fordi han er den som er uten respekt, verken for deg eller for gutten. 

Ikke noe av dette er noe å ‘skulle ta opp’.

Gutten din er helt normal! Mannen derimot, han virker som han er redd for å miste statusen som Mannen i huset rett og slett! 

Anonymkode: 6ea24...3a0

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen her. Min sønn er tenåring, og er også litt off om dagen. Svarer kort, smatter litt når han spiser, bruker veldig lang tid når han spiser (har pålegg ute på bordet ca 30 min for å spise frokost), glemmer ting, må bes om å hjelpe til -ingen initiativ selv. Og dette får min samboer helt noia av. Og sier jeg er altfor mild, tar ikke tak. Jeg vil ikke si noe foran sønn og samboer, men tar opp ting med sønn når vi er alene. Da har vi gode samtaler om det. 
 

følelsen av at stefar irriterer seg er vond. Jeg skjønner deg

Anonymkode: edb80...5cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei.

Jeg og mannen har bodd sammen i 3,5 år. 
Jeg har en sønn på 13.

I starten gikk det fint uten særlig mye problemer.  Han skrøt masse av sønnen og mente han var så hyggelig og høflig.

Nå er gutten på full fart inn i tenårene, med de utfordringene det medfører.

Jeg får nå høre at jeg ikke setter nok grenser, og at stefar til tider ei lei av gutten.

Greit nok, jeg gjør så godt jeg kan som mor også, selv om jeg også til tider synes tenåring er utfordrende.

I dag hadde vi en diskusjon, der jeg prøvde på en ok måte å si at jeg merker at mannen blir sur når barnet mitt er i nærheten. 
Han surner når barnet kommer hjem etter pappa-helg, og ofte ellers når barnet er i nærheten.

Han sier sjelden noe til barnet(er en litt stille type), men humøret hans daler opp imot meg.

Dette begynner å bli veldig slitsomt, da jeg merker jeg prøver å tilpasse meg mannen mer enn jeg burde gjort, føler jeg går litt på nåler.

Han er ikke enig, og mener jeg er problemet.

Noen eksempler på hva som irriterer han:

1. At gutten er nysgjerrig og ser i handleposene når vi kommer hjem fra handel

2. At gutten ofte sjekker kjøleskapet 

3. Han kaller gutten for lat

4. Han liker ikke måten sønnen spiser på

5. At han ikke responderer med en eneste gang han får beskjed om noe

+ mange andre ting 

Kjenner dette blir utfordrende i lengden, og vet ikke helt hva jeg skal si som gjør at mannen skjønner at dette er viktig for meg.  Han går rett i forsvar og mener at det er jeg som forårsaker den dårlige stemningen, selv om jeg selv føler at jeg prøver å opprettholde den.

 

 

Anonymkode: 5828f...44d

Jeg hadde aldri taklet å bo med et stebarn selv. Jeg liker ikke tenåringer som er frekke eller "mye". Jeg bor derfor ikke med min kjæreste, og han besøker bare meg og mine barn. Jeg har nok med mine. Kan ikke endre andre. Gjør det slutt om du ikke er fornøyd, skal du være i et forhold må man nesten være lykkelige. 

Anonymkode: 815fd...e38

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med anspent stemning i hjemmet. Det er ikke bra. Om jeg var deg ville jeg bedt mannen ta seg sammen. Han får velge å stole på den prosessen det er å være tenåring og frigjøre seg fra foreldrene med alt som hører til, eller så må dere kanskje heller være særboere noen år. Tenåringen din trenger deg i noen år til. Hvis dere har felles barn, så må samboeren din bare skjerpe seg….

Anonymkode: 6e336...23b

[AnonymBruker]

Jeg har bare lest åpningsinnlegget, men her flytter du selvsagt fra denne mannen -Før du ødelegger sønnen din. 

Dette burde ha vært skrevet med store bokstaver. 

Anonymkode: 2ec39...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vokste opp med anspent stemning i hjemmet. Det er ikke bra. Om jeg var deg ville jeg bedt mannen ta seg sammen. Han får velge å stole på den prosessen det er å være tenåring og frigjøre seg fra foreldrene med alt som hører til, eller så må dere kanskje heller være særboere noen år. Tenåringen din trenger deg i noen år til. Hvis dere har felles barn, så må samboeren din bare skjerpe seg….

Anonymkode: 6e336...23b

«Be mannen ta seg sammen» når han ikke liker TS sin sønn? 🙄 

Kjempehyggelig for sønnen da, som må bo deler av tiden sammen med en mann han ikke er i slekt med og som ikke liker han. 
Åpenbart kan ikke samboeren styre følelsene sine på denne måten, så å «ta seg sammen» betyr i praksis å overse TS sin sønn for å unngå å bli irritert.

Jeg slutter aldri å undre meg over hvor desperate mødre som ikke bor sammen med barnas far er. Selv egne barns trivsel kan visstnok ofres for en mann å dele seng og økonomi med. 

Anonymkode: 2ec39...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

«Be mannen ta seg sammen» når han ikke liker TS sin sønn? 🙄 

Kjempehyggelig for sønnen da, som må bo deler av tiden sammen med en mann han ikke er i slekt med og som ikke liker han. 
Åpenbart kan ikke samboeren styre følelsene sine på denne måten, så å «ta seg sammen» betyr i praksis å overse TS sin sønn for å unngå å bli irritert.

Jeg slutter aldri å undre meg over hvor desperate mødre som ikke bor sammen med barnas far er. Selv egne barns trivsel kan visstnok ofres for en mann å dele seng og økonomi med. 

Anonymkode: 2ec39...69c

Jeg skrev jo da at hvis det ikke fungerer, så må de kanskje være særboere noen år - altså ikke bo sammen!

Anonymkode: 6e336...23b

[Boblerone]

Huff jeg blir så lei meg av å lese dette… fordi jeg levde også et forhold der min samboer ikke klarte oppføre seg normalt mot mitt barn.

Dessverre førte dette til at hun slet veldig og enda gjør det fordi hun følte seg jo alltid i veien.

Vi fikk til og med hjelp profesjonelt slik at han skulle klare å fungere sammen med barnet. Men det ble aldri bedre.

Jeg og mannen hadde felles barn, men til slutt måtte jeg flytte. Og jeg har evig dårlig samvittighet for at min datter måtte ha det sånn fordi jeg desperat prøvde og håpet alt for lenge at han skulle bli bedre. Det er super skadelig og jeg håper din mann klarer sette seg inn i hva det vil si å være ungdom og at han klarer å tolerere din sønn og være god mot han. Hvis ikke håper jeg du flytter ut. Før det har skadet sønnen din for mye. 

[AnonymBruker]

Grøss… Høres ut som min x.. 

Han ble sur hvis min datter på 9 sang, eller hvis hun og en venninne lekte på gulvet (han mente de var for store). 
Han ble sur fordi jeg leste på sengekanten for henne osv osv… Kunne fortsatt i det uendelige.. 

Heldigvis kom jeg meg ut av forholdet, men nå- 5 år etter, preger det fortsatt min datter. 
Selv om han ikke var direkte ekkel mot henne merket hun hans antipati sterkt, og ble rett og slett traumatisert av det. 
Hun er fortsatt livredd for at jeg skal få meg ny kjæreste. 
Så som du forstår så er disse små tingene faktisk ganske store ting for et barn. 
Han er 13 år, og oppfører seg (ut fra hva du skriver) som en ganske normal gutt. 
Hiv ut mannen er mitt beste råd. 
Gutten din kommer til å klandre deg i mange år hvis dette får eskalere

Anonymkode: 4abf5...142

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hei.

Jeg og mannen har bodd sammen i 3,5 år. 
Jeg har en sønn på 13.

I starten gikk det fint uten særlig mye problemer.  Han skrøt masse av sønnen og mente han var så hyggelig og høflig.

Nå er gutten på full fart inn i tenårene, med de utfordringene det medfører.

Jeg får nå høre at jeg ikke setter nok grenser, og at stefar til tider ei lei av gutten.

Greit nok, jeg gjør så godt jeg kan som mor også, selv om jeg også til tider synes tenåring er utfordrende.

I dag hadde vi en diskusjon, der jeg prøvde på en ok måte å si at jeg merker at mannen blir sur når barnet mitt er i nærheten. 
Han surner når barnet kommer hjem etter pappa-helg, og ofte ellers når barnet er i nærheten.

Han sier sjelden noe til barnet(er en litt stille type), men humøret hans daler opp imot meg.

Dette begynner å bli veldig slitsomt, da jeg merker jeg prøver å tilpasse meg mannen mer enn jeg burde gjort, føler jeg går litt på nåler.

Han er ikke enig, og mener jeg er problemet.

Noen eksempler på hva som irriterer han:

1. At gutten er nysgjerrig og ser i handleposene når vi kommer hjem fra handel

2. At gutten ofte sjekker kjøleskapet 

3. Han kaller gutten for lat

4. Han liker ikke måten sønnen spiser på

5. At han ikke responderer med en eneste gang han får beskjed om noe

+ mange andre ting 

Kjenner dette blir utfordrende i lengden, og vet ikke helt hva jeg skal si som gjør at mannen skjønner at dette er viktig for meg.  Han går rett i forsvar og mener at det er jeg som forårsaker den dårlige stemningen, selv om jeg selv føler at jeg prøver å opprettholde den.

 

 

Anonymkode: 5828f...44d

Mannenn din er kontrollerende og trykker gutten ned, beklager. 

Anonymkode: e9781...768

[AnonymBruker]

Hæ?

Du har en normal tenåring. 

Har to bonusbarn og de er 7 og 9. De er også totalt fjern innimellom og glemmer hva de skal gjøre mens de gjør det liksom.

Helt normale gutter. Og ja, innimellom må de irettesettes ved matbordet. Men å bli sur er jo unødvendig.

Har også egen unge som har sine ting innimellom. Verken jeg er forloveden min kjefter, er sure eller lage dårlig stemning fordi ungene er nettopp det: unger.

Vi har utviklet en god porsjon ironi og galgenhumor som gutteforeldre. 

Barna behandles helt likt og det er ikke "mine, dine", men "våre" barn.

Anonymkode: b3348...0f8

[veronica<3]

Tråden er ryddet for brukerangrep. 
 

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

Eksemplene du listet opp i hovedinnlegget er da helt vanlig oppførsel fra et barn, og ikke noe å «ta» barnet på. Det er mannen som må skjerpe seg, og bidra til at barnet opplever et raust og varmt hjem.

Anonymkode: 183dd...7c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ts her.

Nei jeg har ikke klaget på at han feks går i kjøleskapet, og når jeg selv mener han han stått og kikket i kjøleskapet vel lenge sier jeg ifra.  Men jeg gjorde jo det samme når jeg var barn/ungdom og ser ikke problemet.

Sønnen min kan noen ganger herme etter meg når jeg ber han om noe, men han gjør det på en humoristisk måte ( ifølge seg selv i allefall😅). Kan selvfølgelig være irriterende noen ganger, men jeg overser ofte. Mannen synes sønnen er respektløs i måten han prater på.

Han kan også slenge ut kommentarer som «hvorfor kan NN(mannen) ligge på sofaen og ikke ta oppvaskmaskinen når jeg har bedt sønnen om å gjøre det.  Mannen tar selvfølgelig sin del også. Men slike kommentarer synes også mannen er respektløst.  
 

Mannen fikk pose med påskegodt fra jobb i går. Gutten kikket oppi posen senere på dagen og sa at her var det jo mye godt som han kunne tenke seg.  Mannen mener vel at han er for frempå og i hans øyne frekk.
Jeg sa bare ifra om at dette var noe mannen har fått.

Jeg pakket påskeegg i går, og sønnen min sa på en litt småfrekk måte «jeg vil ha mitt egg i dag». Dette sa jeg ifra om at han fikk snakke på en annen måte, men dette tok mannen opp igjen i dag, da han mener dette var en ufin måte å snakke til meg på. 
 

Kunne skrevet mange eksempler, men dette er det jeg kommer på i farten nå de siste dagene.

Anonymkode: 5828f...44d

Korrigerer du barnet der og da, i disse situasjonene? Kanskje stefar reagerer på at du ikke korrigerer når tenåringen er respektløs overfor voksne. 

Anonymkode: 539ec...f9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Korrigerer du barnet der og da, i disse situasjonene? Kanskje stefar reagerer på at du ikke korrigerer når tenåringen er respektløs overfor voksne. 

Anonymkode: 539ec...f9d

Ts her.

Ble veldig mange innlegg å skulle svare på, men svarer på dette nå.

Ja jeg korrigerer det jeg føler ikke er greit. 
Jeg ba han om å formulere seg annerledes når han sa han ville ha sitt egg i går, da det kunne oppfattes på en litt frekk måte.  
 

Men det er mye jeg ikke henger meg opp i, slikt som disse småfrekke kommentarene. Jeg bare forklarer at mannen tar sin del, så får sønnen ta sin del.  Jeg føler ikke for å si mer enn det, og føler heller ikke at han trenger konsekvenser for alt og ingenting, slik som mannen til tider mener.

Jeg tror nok det er enklere å være raus og se gjennom fingrene med egne barn enn andres, skulle bare ønske at mannen gjorde det også.

Anonymkode: 5828f...44d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her.

Ble veldig mange innlegg å skulle svare på, men svarer på dette nå.

Ja jeg korrigerer det jeg føler ikke er greit. 
Jeg ba han om å formulere seg annerledes når han sa han ville ha sitt egg i går, da det kunne oppfattes på en litt frekk måte.  
 

Men det er mye jeg ikke henger meg opp i, slikt som disse småfrekke kommentarene. Jeg bare forklarer at mannen tar sin del, så får sønnen ta sin del.  Jeg føler ikke for å si mer enn det, og føler heller ikke at han trenger konsekvenser for alt og ingenting, slik som mannen til tider mener.

Jeg tror nok det er enklere å være raus og se gjennom fingrene med egne barn enn andres, skulle bare ønske at mannen gjorde det også.

Anonymkode: 5828f...44d

Det kan hende at dere har ulik  standard for hvordan man snakker, og er oppdratt ulikt selv, og trenger å bli enige om hvordan det skal være hos dere ? I min og partners familier har det ikke vært vanlig at barn snakket slik til voksne, så hos oss blir frekk tone /kommentarer korrigert. 

Anonymkode: 539ec...f9d

[AnonymBruker]

Kanskje det også hjelper at stefar blir med på ting der han hører og ser hvordan andre barn på samme alder snakker nå til dags. Så får han kanskje et annet perspektiv på din sønn. Men det kan også hende han sammenligner din sønn med onkelbarn eller barn av kompiser.  Det bør dere snakke om. 

Anonymkode: 539ec...f9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ts her.

 

Takk for alle fine svar.

Jeg ble nok litt usaklig i måten jeg tok opp dette på i dag.  Jeg sa til mannen at han fikk skjerpe seg, ellers så orker jeg ikke dette forholdet.

 

Anonymkode: 5828f...44d

De sa min mor til min stefar også. Julingen fortsatte når hun ikke var hjemme. Fy faen at dere tar inn sånne mennesker i barna sine liv. Skam dere alle sammen. 

Anonymkode: 6beeb...d21

[Lønnesirup01]

Problemet for de fleste steforeldre er at biologisk forelder ofte ikke irettesetter ordentlig, og irritasjonene blir da verre. Man har oftere sympati med barn som har strenge foreldre.

I mange hjem er far litt hardere med sønn enn mor er. Omsorgen fra mor balanseres ut med disiplinen fra far. I deres hjem har far dratt (?), og balansen er «off».

Din mann kan ikke si skikkelig ifra, og føler nok at han har kjøpt katta i sekken, der han må holde hus og hjem for en annen manns barn, og ikke engang kan ta tak i ham når det trengs.

Så vil jeg si at din sønn «ypper» litt, selv om du antakeligvis ikke leser det slik. Når du ber ham gjøre noe skal han jo gjøre det, ikke kverulere og starte en diskusjon. Jeg er i hvert fall oppdratt slik selv, selv om jeg ser at mange foreldre er mer slepphendte der idag. Når han påpeker at din mann «ligger på sofaen» så tillater han seg å si det fordi det ikke er hans far, og han ikke får høre det tilbake. Det vet han, og det vet mannen din.

Hvor mye er gutten hos far?

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (2 minutter siden):

Problemet for de fleste steforeldre er at biologisk forelder ofte ikke irettesetter ordentlig, og irritasjonene blir da verre. Man har oftere sympati med barn som har strenge foreldre.

I mange hjem er far litt hardere med sønn enn mor er. Omsorgen fra mor balanseres ut med disiplinen fra far. I deres hjem har far dratt (?), og balansen er «off».

Din mann kan ikke si skikkelig ifra, og føler nok at han har kjøpt katta i sekken, der han må holde hus og hjem for en annen manns barn, og ikke engang kan ta tak i ham når det trengs.

Så vil jeg si at din sønn «ypper» litt, selv om du antakeligvis ikke leser det slik. Når du ber ham gjøre noe skal han jo gjøre det, ikke kverulere og starte en diskusjon. Jeg er i hvert fall oppdratt slik selv, selv om jeg ser at mange foreldre er mer slepphendte der idag. Når han påpeker at din mann «ligger på sofaen» så tillater han seg å si det fordi det ikke er hans far, og han ikke får høre det tilbake. Det vet han, og det vet mannen din.

Hvor mye er gutten hos far?

Ts her.

Takk for fint svar.

Ja dette har du nok helt rett i. Jeg har forsøkt å si til mannen at han må gjerne irettesette mitt barn. Det stemmer nok at han kvier seg for å gjøre det, og istedet «lar det gå ut over meg etterpå». 
 

Han er hos far annenhver helg. 

Anonymkode: 5828f...44d