Stefar som sliter med bonusbarn..

[AnonymBruker]

Et slikt menneske ville ikke vært i nærheten av ingen min! 

Neste gang ungdommen er hos far, bør han flytte ut.

Anonymkode: 89ca7...1e6

[AnonymBruker]

Det virker som om han mener at sønnen din bare bor der på hans nåde og må oppføre seg som om han står på scenen og ikke er hjemme. Eier du huset eller bor dere hos kjæresten din?

Anonymkode: 00212...e1d

[AnonymBruker]

Nå er gutten blitt 13 år, da kan han bestemme selv hvor han skal bo. Kan han bo heltid hos far i stedet? Eller er ikke far heller et bra alternativ for den stakkars gutten. 

Anonymkode: 00212...e1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her.

 

Takk for alle fine svar.

Jeg ble nok litt usaklig i måten jeg tok opp dette på i dag.  Jeg sa til mannen at han fikk skjerpe seg, ellers så orker jeg ikke dette forholdet.

Jeg forsøkte først å forklare han hva det gjør med meg, men han mener det er jeg som legger opp til dårlig stemning.  Han dreide det også over til at vi «alltid» har slike krangler denne uka hver mnd(uka før mens). 
 
Jeg er klar over at jeg er mer irritert denne uka, men forsøkte å forklare at dette er uavhengig av pms. 
 

Jeg ble så irritert over svarene hans at jeg sa at han enten skjerper seg eller flytter ut.  I samme slengen sa jeg at han fint kunne dra på hytta istedet for å sette seg i kjellerstua. 
 

Han sier han trekker seg unna slik at jeg skulle få fred, men det er ikke det jeg ønsker. Jeg ønsker forståelse for at dette er viktig for meg.

Han sier ikke negative ting til sønnen min, men dersom han ikke liker oppførselen hans tar han det opp med meg. Og det er helt greit, dersom han kunne veid opp med noe positivt iblant.

Jeg opplever det som skjeldent at han skryter eller sier fine ting.  Jeg har nok blitt litt trangsynt og ser fort de negative tingene, men samtidig er det sårt at han blir veldig glad når vi har barnefri helg. 
 

Nå reiste han på hytta i irritasjon, så får vi se hvordan dette spenner av.

Anonymkode: 5828f...44d

Hadde jeg hatt en mann som skyldte på mensen om jeg hadde et problem så hadde det vært på hodet ut. Har ikke hørt sånt siden jeg var tenåring. Trodde ikke voksne folk sa sånt. For en dust. Så hvis han har et problem med deg så kan du skylder på at problemet er ikke deg, men hans testosteron? 

Anonymkode: 834c7...e84

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei.

Jeg og mannen har bodd sammen i 3,5 år. 
Jeg har en sønn på 13.

I starten gikk det fint uten særlig mye problemer.  Han skrøt masse av sønnen og mente han var så hyggelig og høflig.

Nå er gutten på full fart inn i tenårene, med de utfordringene det medfører.

Jeg får nå høre at jeg ikke setter nok grenser, og at stefar til tider ei lei av gutten.

Greit nok, jeg gjør så godt jeg kan som mor også, selv om jeg også til tider synes tenåring er utfordrende.

I dag hadde vi en diskusjon, der jeg prøvde på en ok måte å si at jeg merker at mannen blir sur når barnet mitt er i nærheten. 
Han surner når barnet kommer hjem etter pappa-helg, og ofte ellers når barnet er i nærheten.

Han sier sjelden noe til barnet(er en litt stille type), men humøret hans daler opp imot meg.

Dette begynner å bli veldig slitsomt, da jeg merker jeg prøver å tilpasse meg mannen mer enn jeg burde gjort, føler jeg går litt på nåler.

Han er ikke enig, og mener jeg er problemet.

Noen eksempler på hva som irriterer han:

1. At gutten er nysgjerrig og ser i handleposene når vi kommer hjem fra handel

2. At gutten ofte sjekker kjøleskapet 

3. Han kaller gutten for lat

4. Han liker ikke måten sønnen spiser på

5. At han ikke responderer med en eneste gang han får beskjed om noe

+ mange andre ting 

Kjenner dette blir utfordrende i lengden, og vet ikke helt hva jeg skal si som gjør at mannen skjønner at dette er viktig for meg.  Han går rett i forsvar og mener at det er jeg som forårsaker den dårlige stemningen, selv om jeg selv føler at jeg prøver å opprettholde den.

 

 

Anonymkode: 5828f...44d

For min del hadde denne mannen fått avskjed på grått papir . Min sønn har førsteretten på å få være seg selv og  føle seg trygg i sitt eget hjem. Det å konstant gå å føle seg uønsket eller feil , tror jeg er svært skadelig . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det virker som om han mener at sønnen din bare bor der på hans nåde og må oppføre seg som om han står på scenen og ikke er hjemme. Eier du huset eller bor dere hos kjæresten din?

Anonymkode: 00212...e1d

Ts her. 
 

Jeg har jo kommet med mye negativt må, det er jo selvfølgelig noe positivt også. 
 

Mannen hjelper han selvsagt dersom sønnen spør om hjelp til diverse, og de kan feks godt se film sammen.  
 

Han oppfører seg ikke dårlig mot sønnen min, men sier heller ikke så mye. Han er en mann av få ord generelt. 
 

Det som plager meg er at vi har ulikt syn på hva som er normalt og ikke. 
 

Vi eier huset sammen, men han flyttet/kjøpte seg inn etter at jeg hadde bodd her noen år først. 

Anonymkode: 5828f...44d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det ikke er sort hvitt, TS. Men tiden går så fort. Snart er sønnen din voksen og følelsen av å gå på eggeskall hjemme eller at stefar irriterer seg over hans helt vanlig oppførsel kommer til å sette spor. Han er for liten enda til å skjønne selv hvor kjipt han har det. 

Anonymkode: 00212...e1d

[AnonymBruker]

Dette er mye mer vanlig enn man skulle tro/håpe. Du må være tydelig overfor samboeren din om at hans manglende biologiske bånd til barnet ikke betyr at han kan være ufølsom og ekkel. Barnet har ikke valgt å leve med en mann som ikke er faren. Så denne stefaren må faktisk holde munn om uvesentligheter. 

Anonymkode: a6ee7...7a3

[Perfume]

Har samboeren din barn selv? Eller vet han kanskje ikke hvordan en tenåring er? 

Har du klaget til mannen om NOE som helst som du irriterer deg over (og ikke gjort noe med det ) ?For da kunne jeg skjønt at mannen kanskje tok det opp med deg for å gi deg et slags "spark i ræva".. Som å uffe seg når sønnen går i kjøleskapet for ørtende gang. ( selv om alle tenåringer kanskje gjør det, min var nok hakket verre) 

Det at han nevner mensen er No NO under alle omstendigheter for min del, men prøver bare å se om det fins noen grunn god nok for at mannen klager til deg.

Ikke for å forsvare, men for mer informasjon.

Jeg har selv levd med en grusom stefar som tok helt over oppdragelsen og kjeftet på alt mulig. Heldigvis gjør ikke din mann det, i det minste. 

Men jeg har også en mann som ikke er far til mine barn, og sønnen min var slik som din i oppveksten, bare mer.. Så jeg prøver å se hvorfor mannen din misliker han så sterkt som han tydeligvis gjør. For meg virker din sønn som en normal gutt på den alderen. Hva mener du med småfrekke korte svar, f. Eks? 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner at det ikke er sort hvitt, TS. Men tiden går så fort. Snart er sønnen din voksen og følelsen av å gå på eggeskall hjemme eller at stefar irriterer seg over hans helt vanlig oppførsel kommer til å sette spor. Han er for liten enda til å skjønne selv hvor kjipt han har det. 

Anonymkode: 00212...e1d

Ikke svartmale det så veldig. Det kan gå veldig bra. Vi hadde det litt tilsvarende i en del år da jeg og mannen flyttet sammen. Han var svært kritisk til min sønn. Jeg opplevde han som urimelig og teit. Vi hadde så ulik tilnærming til foreldreskapet også. 

Det gikk seg til. I dag er min sønn voksen og de har et veldig fint forhold.. Og sønnen min har lurt litt på voksenadopsjon. Han har ikke kontakt med sin egen pappa og ser nok på stefaren som en far. 

Anonymkode: a6ee7...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ts her.

 

Takk for alle fine svar.

Jeg ble nok litt usaklig i måten jeg tok opp dette på i dag.  Jeg sa til mannen at han fikk skjerpe seg, ellers så orker jeg ikke dette forholdet.

Jeg forsøkte først å forklare han hva det gjør med meg, men han mener det er jeg som legger opp til dårlig stemning.  Han dreide det også over til at vi «alltid» har slike krangler denne uka hver mnd(uka før mens). 
 
Jeg er klar over at jeg er mer irritert denne uka, men forsøkte å forklare at dette er uavhengig av pms. 
 

Jeg ble så irritert over svarene hans at jeg sa at han enten skjerper seg eller flytter ut.  I samme slengen sa jeg at han fint kunne dra på hytta istedet for å sette seg i kjellerstua. 
 

Han sier han trekker seg unna slik at jeg skulle få fred, men det er ikke det jeg ønsker. Jeg ønsker forståelse for at dette er viktig for meg.

Han sier ikke negative ting til sønnen min, men dersom han ikke liker oppførselen hans tar han det opp med meg. Og det er helt greit, dersom han kunne veid opp med noe positivt iblant.

Jeg opplever det som skjeldent at han skryter eller sier fine ting.  Jeg har nok blitt litt trangsynt og ser fort de negative tingene, men samtidig er det sårt at han blir veldig glad når vi har barnefri helg. 
 

Nå reiste han på hytta i irritasjon, så får vi se hvordan dette spenner av.

Anonymkode: 5828f...44d

Det høres ut som han ikke tar deg heller seriøst… respekt er tydeligvis en mangelvare hos denne karen… 

Anonymkode: 6ea24...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ts her. 
 

Jeg har jo kommet med mye negativt må, det er jo selvfølgelig noe positivt også. 
 

Mannen hjelper han selvsagt dersom sønnen spør om hjelp til diverse, og de kan feks godt se film sammen.  
 

Han oppfører seg ikke dårlig mot sønnen min, men sier heller ikke så mye. Han er en mann av få ord generelt. 
 

Det som plager meg er at vi har ulikt syn på hva som er normalt og ikke. 
 

Vi eier huset sammen, men han flyttet/kjøpte seg inn etter at jeg hadde bodd her noen år først. 

Anonymkode: 5828f...44d

På tide å kjøpe han ut igjen… 

Anonymkode: 6ea24...3a0

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er mye mer vanlig enn man skulle tro/håpe. Du må være tydelig overfor samboeren din om at hans manglende biologiske bånd til barnet ikke betyr at han kan være ufølsom og ekkel. Barnet har ikke valgt å leve med en mann som ikke er faren. Så denne stefaren må faktisk holde munn om uvesentligheter. 

Anonymkode: a6ee7...7a3

Dette👆. Har erfaring fra lign situasjon .  Mine døtre -deres stemor . De ble veldig usikker og nervøs av det. Hun sa heller ikke mye, men barn kjenner stemningen . Barn kjenner når voksne er korte , kritisk og irriterte . Å enda verre at han tar deg for det. Så blir dere to som lister dere på eggeskall rundt «inntrengeren « . Tenk så koselig dere kunne hatt det sammen uten denne sur-pompen . 

[Snublefot62]

Spiser for fort?

Tenker du bør vurdere din sønns velvære grundig her. Han merker nok mer enn det du tror og slike bagateller kan skape usikkerhet og avstand mellom barn og omsorgspersoner.

Han behandler ikke deg særlig godt heller høres det ut.

Jeg hadde spurt samboeren din om han virkelig er voksen nok til å bo der eller om dere bør ha hver deres bolig. Særboere er en mulighet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ikke svartmale det så veldig. Det kan gå veldig bra. Vi hadde det litt tilsvarende i en del år da jeg og mannen flyttet sammen. Han var svært kritisk til min sønn. Jeg opplevde han som urimelig og teit. Vi hadde så ulik tilnærming til foreldreskapet også. 

Det gikk seg til. I dag er min sønn voksen og de har et veldig fint forhold.. Og sønnen min har lurt litt på voksenadopsjon. Han har ikke kontakt med sin egen pappa og ser nok på stefaren som en far. 

Anonymkode: a6ee7...7a3

Det handler vel mer om at han ikke hadde kontakt med egen far og dermed har tatt til takke med det lille stefar byr på. Ikke noe å skryte av.

Anonymkode: 00212...e1d

[AnonymBruker]

Perfume skrev (47 minutter siden):

Har samboeren din barn selv? Eller vet han kanskje ikke hvordan en tenåring er? 

Har du klaget til mannen om NOE som helst som du irriterer deg over (og ikke gjort noe med det ) ?For da kunne jeg skjønt at mannen kanskje tok det opp med deg for å gi deg et slags "spark i ræva".. Som å uffe seg når sønnen går i kjøleskapet for ørtende gang. ( selv om alle tenåringer kanskje gjør det, min var nok hakket verre) 

Det at han nevner mensen er No NO under alle omstendigheter for min del, men prøver bare å se om det fins noen grunn god nok for at mannen klager til deg.

Ikke for å forsvare, men for mer informasjon.

Jeg har selv levd med en grusom stefar som tok helt over oppdragelsen og kjeftet på alt mulig. Heldigvis gjør ikke din mann det, i det minste. 

Men jeg har også en mann som ikke er far til mine barn, og sønnen min var slik som din i oppveksten, bare mer.. Så jeg prøver å se hvorfor mannen din misliker han så sterkt som han tydeligvis gjør. For meg virker din sønn som en normal gutt på den alderen. Hva mener du med småfrekke korte svar, f. Eks? 

 

Ts her.

Nei jeg har ikke klaget på at han feks går i kjøleskapet, og når jeg selv mener han han stått og kikket i kjøleskapet vel lenge sier jeg ifra.  Men jeg gjorde jo det samme når jeg var barn/ungdom og ser ikke problemet.

Sønnen min kan noen ganger herme etter meg når jeg ber han om noe, men han gjør det på en humoristisk måte ( ifølge seg selv i allefall😅). Kan selvfølgelig være irriterende noen ganger, men jeg overser ofte. Mannen synes sønnen er respektløs i måten han prater på.

Han kan også slenge ut kommentarer som «hvorfor kan NN(mannen) ligge på sofaen og ikke ta oppvaskmaskinen når jeg har bedt sønnen om å gjøre det.  Mannen tar selvfølgelig sin del også. Men slike kommentarer synes også mannen er respektløst.  
 

Mannen fikk pose med påskegodt fra jobb i går. Gutten kikket oppi posen senere på dagen og sa at her var det jo mye godt som han kunne tenke seg.  Mannen mener vel at han er for frempå og i hans øyne frekk.
Jeg sa bare ifra om at dette var noe mannen har fått.

Jeg pakket påskeegg i går, og sønnen min sa på en litt småfrekk måte «jeg vil ha mitt egg i dag». Dette sa jeg ifra om at han fikk snakke på en annen måte, men dette tok mannen opp igjen i dag, da han mener dette var en ufin måte å snakke til meg på. 
 

Kunne skrevet mange eksempler, men dette er det jeg kommer på i farten nå de siste dagene.

Anonymkode: 5828f...44d

[AnonymBruker]

Mannen din virker hårsår. Som ungdomsskolelærer og mor så er atferden du nevner her helt normal i mine øyne. Fint at du irettesetter når du tenker han tråkker for langt over grensene selvsagt, men mye er en fase. Det som jeg tenker er skadelig er å kjenne på at noen forakter en. Det tenker jeg at mannen din til en viss grad gjør når han henger seg opp i så smålige ting. Jeg lurer på om han er umoden siden han ikke forstår hvordan tenåringer oppfører seg og dynamikken mellom voksne og ungdommer. Her hadde jeg fulgt nøye med. 

Anonymkode: ccf9c...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei.

Jeg og mannen har bodd sammen i 3,5 år. 
Jeg har en sønn på 13.

I starten gikk det fint uten særlig mye problemer.  Han skrøt masse av sønnen og mente han var så hyggelig og høflig.

Nå er gutten på full fart inn i tenårene, med de utfordringene det medfører.

Jeg får nå høre at jeg ikke setter nok grenser, og at stefar til tider ei lei av gutten.

Greit nok, jeg gjør så godt jeg kan som mor også, selv om jeg også til tider synes tenåring er utfordrende.

I dag hadde vi en diskusjon, der jeg prøvde på en ok måte å si at jeg merker at mannen blir sur når barnet mitt er i nærheten. 
Han surner når barnet kommer hjem etter pappa-helg, og ofte ellers når barnet er i nærheten.

Han sier sjelden noe til barnet(er en litt stille type), men humøret hans daler opp imot meg.

Dette begynner å bli veldig slitsomt, da jeg merker jeg prøver å tilpasse meg mannen mer enn jeg burde gjort, føler jeg går litt på nåler.

Han er ikke enig, og mener jeg er problemet.

Noen eksempler på hva som irriterer han:

1. At gutten er nysgjerrig og ser i handleposene når vi kommer hjem fra handel

2. At gutten ofte sjekker kjøleskapet 

3. Han kaller gutten for lat

4. Han liker ikke måten sønnen spiser på

5. At han ikke responderer med en eneste gang han får beskjed om noe

+ mange andre ting 

Kjenner dette blir utfordrende i lengden, og vet ikke helt hva jeg skal si som gjør at mannen skjønner at dette er viktig for meg.  Han går rett i forsvar og mener at det er jeg som forårsaker den dårlige stemningen, selv om jeg selv føler at jeg prøver å opprettholde den.

 

 

Anonymkode: 5828f...44d

Hei, leste alle dine innlegg nå. Har opplevd noe lignende og i dag er jeg ikke sammen med mannen.

Anonymkode: d60bf...ca5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Nei jeg har ikke klaget på at han feks går i kjøleskapet, og når jeg selv mener han han stått og kikket i kjøleskapet vel lenge sier jeg ifra.  Men jeg gjorde jo det samme når jeg var barn/ungdom og ser ikke problemet.

Sønnen min kan noen ganger herme etter meg når jeg ber han om noe, men han gjør det på en humoristisk måte ( ifølge seg selv i allefall😅). Kan selvfølgelig være irriterende noen ganger, men jeg overser ofte. Mannen synes sønnen er respektløs i måten han prater på.

Han kan også slenge ut kommentarer som «hvorfor kan NN(mannen) ligge på sofaen og ikke ta oppvaskmaskinen når jeg har bedt sønnen om å gjøre det.  Mannen tar selvfølgelig sin del også. Men slike kommentarer synes også mannen er respektløst.  
 

Mannen fikk pose med påskegodt fra jobb i går. Gutten kikket oppi posen senere på dagen og sa at her var det jo mye godt som han kunne tenke seg.  Mannen mener vel at han er for frempå og i hans øyne frekk.
Jeg sa bare ifra om at dette var noe mannen har fått.

Jeg pakket påskeegg i går, og sønnen min sa på en litt småfrekk måte «jeg vil ha mitt egg i dag». Dette sa jeg ifra om at han fikk snakke på en annen måte, men dette tok mannen opp igjen i dag, da han mener dette var en ufin måte å snakke til meg på. 
 

Kunne skrevet mange eksempler, men dette er det jeg kommer på i farten nå de siste dagene.

Anonymkode: 5828f...44d

Dette er jo bare småting som ikke betyr noe i det lange løp. Det er meningen at tenåringer skal være litt irriterende og til tider sur og frekk. Det høres ut som om gutten din er en ganske mild tenåring og definitivt ikke en respektløs pøbel man må slå hardt ned på.

Problemet her er at mannen din ikke liker sønnen din. Når vi først misliker en person, så er det svært vanskelig å endre. Gutten din er 13, så det er godt mulig han blir mer humørsyk de neste årene. Hvordan vil mannen din reagere på det?

Du har tatt dette opp med mannen din, og han nekter å innse at han er urettferdig og dramatisk. Når konfrontert, drar han opp PMS og mensen (???!!). DET er respektløst, som er ironisk siden han mener gutten er respektløs for å titte i handleposer.

Siden du allerede har tatt dette opp med ham flere ganger og han nekter å lytte, så er ballen i ditt hjørne. Du må ta et valg. Du vet at det ikke nytter å prate med ham og at han ikke har intensjoner om å endre seg, så du må enten godta at han kommer til å klage og være sur over gutten din, eller så må du få ham ut av huset.

Personlig hadde jeg aldri holdt fast på en mann som ikke liker barna mine.

 

 

Anonymkode: 99880...a63

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Han sier ikke negative ting til sønnen min, men dersom han ikke liker oppførselen hans tar han det opp med meg.

Anonymkode: 5828f...44d

Hva da oppførsel? Å kikke i handleposer?