Jeg har det så vondt at jeg ikke vet hvordan jeg skal hjelpe meg selv

[AnonymBruker]

Ingen matlyst, likegyldighet, mørke vonde tanker, trist, vil bare sove. Høydepunktet med dagen er at jeg gleder meg til kvelden kommer og jeg skal sove. Har en klump i magen som er der hele tiden og jeg må tvinge i meg mat. Ser jeg andre er glade og smilende så føler jeg meg verre. Dette er andre gang jeg føler meg på denne måten. Hadde det lignende i fjor rundt påsken. Slet med søvnen, matlyst, mørke tanker, svette. 

Jeg vet ikke hvor lang tid det tok men jeg ble bedre og begynte å elske livet igjen. Alle plagene ble borte, sov bedre, svettet ikke, hele sommer og vinter var jeg bra.

Nå har jeg hatt det slik i litt over 1 uke og det er så vanskelig å gå rundt sånn, null matlyst og null glede. 

Jeg er 43 år gammel, går annethvert år til gynekolog for sjekk og celleprøve. Var der i fjor og alt var fint. Mensen syklusen er uforandret, det eneste er at jeg blør ikke mye som før, men når det kommer så kommer det mye på en gang. Ingen plager bortsett fra denne tilstanden jeg befinner meg i nå.

Hvordan skal jeg hjelpe meg selv? Noen råd, for dette er nesten utholdelig. Hver dag er en kamp og jeg sliter skikkelig.

Anonymkode: 8486e...620

[AnonymBruker]

Gå til fastlegen. Kan gjerne starte med en blodprøve for å sjekke at du ikke har noen mangler. 

Anonymkode: bd959...5ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Gå til fastlegen. Kan gjerne starte med en blodprøve for å sjekke at du ikke har noen mangler. 

Anonymkode: bd959...5ba

Har vært hos lege i januar, ingen mangler.

Ts

Anonymkode: 8486e...620

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ingen matlyst, likegyldighet, mørke vonde tanker, trist, vil bare sove. Høydepunktet med dagen er at jeg gleder meg til kvelden kommer og jeg skal sove. Har en klump i magen som er der hele tiden og jeg må tvinge i meg mat. Ser jeg andre er glade og smilende så føler jeg meg verre. Dette er andre gang jeg føler meg på denne måten. Hadde det lignende i fjor rundt påsken. Slet med søvnen, matlyst, mørke tanker, svette. 

Jeg vet ikke hvor lang tid det tok men jeg ble bedre og begynte å elske livet igjen. Alle plagene ble borte, sov bedre, svettet ikke, hele sommer og vinter var jeg bra.

Nå har jeg hatt det slik i litt over 1 uke og det er så vanskelig å gå rundt sånn, null matlyst og null glede. 

Jeg er 43 år gammel, går annethvert år til gynekolog for sjekk og celleprøve. Var der i fjor og alt var fint. Mensen syklusen er uforandret, det eneste er at jeg blør ikke mye som før, men når det kommer så kommer det mye på en gang. Ingen plager bortsett fra denne tilstanden jeg befinner meg i nå.

Hvordan skal jeg hjelpe meg selv? Noen råd, for dette er nesten utholdelig. Hver dag er en kamp og jeg sliter skikkelig.

Anonymkode: 8486e...620

Du kan fint begynne på hormoner selvom alt ser fint ut, jeg vil tro det vil hjelpe deg. Gitt symptomer og alder du er i. Overgangsalder og ustabile/fall hormoner begynner allerede i 35 års alder. Om du er på fb så meld deg inn i overgangsalder gruppe der, der finner du hundrevis i samme situasjon. 

Anonymkode: 464b8...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ingen matlyst, likegyldighet, mørke vonde tanker, trist, vil bare sove. Høydepunktet med dagen er at jeg gleder meg til kvelden kommer og jeg skal sove. Har en klump i magen som er der hele tiden og jeg må tvinge i meg mat. Ser jeg andre er glade og smilende så føler jeg meg verre. Dette er andre gang jeg føler meg på denne måten. Hadde det lignende i fjor rundt påsken. Slet med søvnen, matlyst, mørke tanker, svette. 

Jeg vet ikke hvor lang tid det tok men jeg ble bedre og begynte å elske livet igjen. Alle plagene ble borte, sov bedre, svettet ikke, hele sommer og vinter var jeg bra.

Nå har jeg hatt det slik i litt over 1 uke og det er så vanskelig å gå rundt sånn, null matlyst og null glede. 

Jeg er 43 år gammel, går annethvert år til gynekolog for sjekk og celleprøve. Var der i fjor og alt var fint. Mensen syklusen er uforandret, det eneste er at jeg blør ikke mye som før, men når det kommer så kommer det mye på en gang. Ingen plager bortsett fra denne tilstanden jeg befinner meg i nå.

Hvordan skal jeg hjelpe meg selv? Noen råd, for dette er nesten utholdelig. Hver dag er en kamp og jeg sliter skikkelig.

Anonymkode: 8486e...620

Jeg ville bare si at det er skikkelig leit å høre hvordan du har det nå. Hjelper det å tenke på at dette gikk over sist gang det skjedde og prøve å holde fast i det?

Kanskje det er hormonelt som andre sier, men har du også vurdert om det kan være noe psykologisk? Kanskje det uansett kan hjelpe å snakke med en psykolog, feks over videosamtale, for å få snakket ut litt?

Anonymkode: b5409...143

[AnonymBruker]

Tar du ekstra d-vitamin?

min erfaring med min egen kropp er at selv om d-vitamin er «normalt» hos legen, er det for lavt for meg. Blir deppa, melankolsk og tiltaksløs selv med normal d-vit på prøver. Men med tilskudd er alt topp. Og 100% stemme ca påsketider med våre aller laveste nivåer av d-vitamin. Så min første mistanke her går definitivt til at du kan trenger mer d-vitamin. 

Men tar du allerede godt med tilskudd, eks 30-50 ug daglig (10 er som ingenting for meg…), så tar jeg nok feil. 

Anonymkode: 3c27a...37d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du kan fint begynne på hormoner selvom alt ser fint ut, jeg vil tro det vil hjelpe deg. Gitt symptomer og alder du er i. Overgangsalder og ustabile/fall hormoner begynner allerede i 35 års alder. Om du er på fb så meld deg inn i overgangsalder gruppe der, der finner du hundrevis i samme situasjon. 

Anonymkode: 464b8...b9d

Tviler på at dette skyldes OA, da jeg hadde det slik sist i fjor og det gikk over, alt jeg gikk gjennom ble over. Er det OA så har man plager hele tiden, for det meste? Og ikke en viss tid, så blir man plutselig bedre i nesten ett år?

Anonymkode: 8486e...620

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tar du ekstra d-vitamin?

min erfaring med min egen kropp er at selv om d-vitamin er «normalt» hos legen, er det for lavt for meg. Blir deppa, melankolsk og tiltaksløs selv med normal d-vit på prøver. Men med tilskudd er alt topp. Og 100% stemme ca påsketider med våre aller laveste nivåer av d-vitamin. Så min første mistanke her går definitivt til at du kan trenger mer d-vitamin. 

Men tar du allerede godt med tilskudd, eks 30-50 ug daglig (10 er som ingenting for meg…), så tar jeg nok feil. 

Anonymkode: 3c27a...37d

Jeg tar daglig D pearls, den miste dosen 20, i februar i mars hadde jeg opphold så startet med d vitamin i førrige uke. Jeg aner ikke hva jeg ligger på i d vitamin, da legen ikke målte i januar. Sist det ble målt d vitamin hos meg var i mars i fjor, da lå jeg på 91. 
 

Mannen min sier til meg at jeg bør ta 40 istedenfor 20, da det er nesten ingenting, men det tør jeg ikke.  

Ts

Anonymkode: 8486e...620

[AnonymBruker]

Du kan ha tilbakevendende depresjon, kanskje gå til psykolog? 

Anonymkode: 1acaf...2e6

[AnonymBruker]

Er det søvn som er problemet så burde det være mulig å få hjelp 

Hvordan er det på andre arenaer - jobb-fritid-helse-økonomi-relasjoner venner/familie - bolig , er det noe som kan gjøres eller få hjelp til 

Anonymkode: c9029...1f3

[AnonymBruker]

En uke er veldig kort tid. Jeg forstår at det føles ut som det er totalt krise, men 1 uke er virkelig ikke lenge. Hvis du mistenker at det er noe fysisk begynner du hos fastlegen.

Anonymkode: b93f5...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tviler på at dette skyldes OA, da jeg hadde det slik sist i fjor og det gikk over, alt jeg gikk gjennom ble over. Er det OA så har man plager hele tiden, for det meste? Og ikke en viss tid, så blir man plutselig bedre i nesten ett år?

Anonymkode: 8486e...620

Feil. Dette svinger. Hormoner svinger. I fjor hadde jeg søvnproblemer og hetetokter i 8 mnd! Tok femarelle og etter 4 uker roet det seg. Fikk 4 gode mnd uten hetetokter. Sluttet med femarelle og etter 4 mnd er de begynt igjen. Så symptomer på menopause svinger. Dette vil vare livet ut. Du er nok i pre menopause og da oppfører kroppen seg slik. Som en ny pubertet.

Anonymkode: 05b7a...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Ingen matlyst, likegyldighet, mørke vonde tanker, trist, vil bare sove. Høydepunktet med dagen er at jeg gleder meg til kvelden kommer og jeg skal sove. Har en klump i magen som er der hele tiden og jeg må tvinge i meg mat. Ser jeg andre er glade og smilende så føler jeg meg verre. Dette er andre gang jeg føler meg på denne måten. Hadde det lignende i fjor rundt påsken. Slet med søvnen, matlyst, mørke tanker, svette. 

Jeg vet ikke hvor lang tid det tok men jeg ble bedre og begynte å elske livet igjen. Alle plagene ble borte, sov bedre, svettet ikke, hele sommer og vinter var jeg bra.

Nå har jeg hatt det slik i litt over 1 uke og det er så vanskelig å gå rundt sånn, null matlyst og null glede. 

Jeg er 43 år gammel, går annethvert år til gynekolog for sjekk og celleprøve. Var der i fjor og alt var fint. Mensen syklusen er uforandret, det eneste er at jeg blør ikke mye som før, men når det kommer så kommer det mye på en gang. Ingen plager bortsett fra denne tilstanden jeg befinner meg i nå.

Hvordan skal jeg hjelpe meg selv? Noen råd, for dette er nesten utholdelig. Hver dag er en kamp og jeg sliter skikkelig.

Anonymkode: 8486e...620

Huff, det hørtes ikke bra ut . Du høres deprimert ut (uten at jeg skal stille noe diagnose altså) . Ville fått meg en legetime og beskrive hvordan du har det. Legen kan henvise deg videre . Det er alltid hjelp å få. I mellomtiden , prøv å tvinge deg til å gå ut en tur hver dag, skriv ned ting du er takknemlig for, bestill en sydentur,  gjør ting som gjør deg glad. Jeg går igjennom kreft behandling ( uten å sammenligne for øvrig) , og må jobbe med meg selv hver dag ift å ikke gå i kjelleren og bli der. Jeg holder en fast døgnrytme, og prøver å se positivt på det jeg kan, tvinger meg selv ut minst en gang for dagen og være med mennesker som gir meg positiv energi. Håper du får hjelp TS, det blir bedre ❤️

Anonymkode: 36a34...516

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingen matlyst, likegyldighet, mørke vonde tanker, trist, vil bare sove. Høydepunktet med dagen er at jeg gleder meg til kvelden kommer og jeg skal sove. Har en klump i magen som er der hele tiden og jeg må tvinge i meg mat. Ser jeg andre er glade og smilende så føler jeg meg verre. Dette er andre gang jeg føler meg på denne måten. Hadde det lignende i fjor rundt påsken. Slet med søvnen, matlyst, mørke tanker, svette. 

Jeg vet ikke hvor lang tid det tok men jeg ble bedre og begynte å elske livet igjen. Alle plagene ble borte, sov bedre, svettet ikke, hele sommer og vinter var jeg bra.

Nå har jeg hatt det slik i litt over 1 uke og det er så vanskelig å gå rundt sånn, null matlyst og null glede. 

Jeg er 43 år gammel, går annethvert år til gynekolog for sjekk og celleprøve. Var der i fjor og alt var fint. Mensen syklusen er uforandret, det eneste er at jeg blør ikke mye som før, men når det kommer så kommer det mye på en gang. Ingen plager bortsett fra denne tilstanden jeg befinner meg i nå.

Hvordan skal jeg hjelpe meg selv? Noen råd, for dette er nesten utholdelig. Hver dag er en kamp og jeg sliter skikkelig.

Anonymkode: 8486e...620

Med tanke på du er 43 år og aldri har hatt en psykisk lidelse eller diagnose så ville jeg først og fremst tatt en full "EU" kontroll av kroppen hos legen for å utelukke manglende vitaminer og sykdommer. 

Det er iallefall ikke noe tungt psykiatri, da hadde du hatt plager og vært kjent med det før ,gått til psykolog osv.

Det kan jo selvfølgelig være en ut-av-det-blå stor tung depresjon ! Da må du igjen snakke med fastlegen for videre henvisning.  Viktig du tar tak i dette.

Anonymkode: 60248...86b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tviler på at dette skyldes OA, da jeg hadde det slik sist i fjor og det gikk over, alt jeg gikk gjennom ble over. Er det OA så har man plager hele tiden, for det meste? Og ikke en viss tid, så blir man plutselig bedre i nesten ett år?

Anonymkode: 8486e...620

Nei om man har hormoner som er flukturerende og ustabile som de er i perimenopause så vil det variere. Fra førti år så vil «alle» kvinner oppleve at hormonene faller, noen merker mer en andre og de aller fleste vil ha godt av å tilføre bioidentisk transdermale hormoner  -det er det gyn sa til meg. 

Anonymkode: 464b8...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Feil. Dette svinger. Hormoner svinger. I fjor hadde jeg søvnproblemer og hetetokter i 8 mnd! Tok femarelle og etter 4 uker roet det seg. Fikk 4 gode mnd uten hetetokter. Sluttet med femarelle og etter 4 mnd er de begynt igjen. Så symptomer på menopause svinger. Dette vil vare livet ut. Du er nok i pre menopause og da oppfører kroppen seg slik. Som en ny pubertet.

Anonymkode: 05b7a...04c

Jeg tok ingenting i fjor og tar ingenting nå, det gikk over av seg selv i fjor og jeg ble meg selv igjen. Dette er noe annet, føler jeg men ikke hva.

Ts

Anonymkode: 8486e...620

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Huff, det hørtes ikke bra ut . Du høres deprimert ut (uten at jeg skal stille noe diagnose altså) . Ville fått meg en legetime og beskrive hvordan du har det. Legen kan henvise deg videre . Det er alltid hjelp å få. I mellomtiden , prøv å tvinge deg til å gå ut en tur hver dag, skriv ned ting du er takknemlig for, bestill en sydentur,  gjør ting som gjør deg glad. Jeg går igjennom kreft behandling ( uten å sammenligne for øvrig) , og må jobbe med meg selv hver dag ift å ikke gå i kjelleren og bli der. Jeg holder en fast døgnrytme, og prøver å se positivt på det jeg kan, tvinger meg selv ut minst en gang for dagen og være med mennesker som gir meg positiv energi. Håper du får hjelp TS, det blir bedre ❤️

Anonymkode: 36a34...516

Takk for fine råd. Og sender deg en klem og håper at du blir frisk, du er iallefall veldig sterk.🩷

Ts

Anonymkode: 8486e...620

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Med tanke på du er 43 år og aldri har hatt en psykisk lidelse eller diagnose så ville jeg først og fremst tatt en full "EU" kontroll av kroppen hos legen for å utelukke manglende vitaminer og sykdommer. 

Det er iallefall ikke noe tungt psykiatri, da hadde du hatt plager og vært kjent med det før ,gått til psykolog osv.

Det kan jo selvfølgelig være en ut-av-det-blå stor tung depresjon ! Da må du igjen snakke med fastlegen for videre henvisning.  Viktig du tar tak i dette.

Anonymkode: 60248...86b

Jeg er ufør grunnet psykiske plager. Fikk hjelp i fjor, men kun 3 akutttimer på Dps, så måtte jeg hjelpe meg selv, ingen hjelp i det offentlige.

Ts

Anonymkode: 8486e...620

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som depresjon, men det har ikke vart lenge nok per i dag til at vi kan si det sikkert. Depresjon går som regel over av seg selv, så det kan stemme med hva som skjedde i fjor. 

Anonymkode: 1b23e...7c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for fine råd. Og sender deg en klem og håper at du blir frisk, du er iallefall veldig sterk.🩷

Ts

Anonymkode: 8486e...620

Tusen hjertelig takk. 💗 Man er sterkere enn hva man tror når det gjelder! Håper du kommer deg utav dette du strir med, og lev livet til det fulle . Det fortjener du 💗

Anonymkode: 36a34...516