Ensom innflytter

[AnonymBruker]

Hei! Går rett på sak. Har flyttet til kjærestens hjemby, har bodd her i ca 2 år. Jeg har dog bodd på «hans side av landet» i til sammen snart 7 år. Mens jeg har bodd her har jeg ikke klart å danne meg nære relasjoner. Vi har felles venner som kjæresten min har møtt først, men de er mye mer i kontakt med kjæresten min enn de er med meg. Alt handler om de andre og kjæresten mine hele tiden. Føler ingen anerkjenner meg.  
 

Jeg flyttet tilbake til Østlandet i 1 år, dannet meg da masse vennskap og vi var en stor gruppe. Så har jo nogenlunde sosiale antenner og er ikke så sjenert. Men når jeg flyttet tilbake til Vestlandet var det tilbake til beskrevet tilværelse. Forsøkt å få egne venner via jobb osv, men er som om stedet er cursed. Noen som er i samme båt? Eller han noen tips? Har mistet alt identitet, ingen vet egentlig hvem jeg er og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 300ba...a23

[AnonymBruker]

Hvor sånn ca på Vestlandet bor du? 

Anonymkode: d79b1...789

[AnonymBruker]

Jeg brukte nesten 20 år før jeg fikk flere egne venner og omgangskrets her. Har ikke samme interesser som damene i mannens omgangskrets. De er helt greie, men det gir meg ikke så mye mer enn å se nytt på nytt på fredagskvelden. Det er på en måte bare en forventning å få det mex seg, ig mangel på noe mer interessant å bruke tiden på. 

Anonymkode: d79b1...789

[Scarpa1998]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg brukte nesten 20 år før jeg fikk flere egne venner og omgangskrets her. Har ikke samme interesser som damene i mannens omgangskrets. De er helt greie, men det gir meg ikke så mye mer enn å se nytt på nytt på fredagskvelden. Det er på en måte bare en forventning å få det mex seg, ig mangel på noe mer interessant å bruke tiden på. 

Anonymkode: d79b1...789

20 år virker veldig lenge. Hvordan klarte du å stå i det? Føler det går veldig utover identiteten min og blir et skall av meg selv. Er ikke den sprudlende jenta lenger og er alltid på «vakt». 

[AnonymBruker]

Kanskje du rett og slett skal si det til de. At du føler at du ikke får vist deg selv som den du er fordi du føler det ensom. Si at du gjerne vil bli kjent med de på ekte og at du ønsker å bli en del av gjengen på ekte. Kanskje du må ta litt mer inititativ også.. inviter de av samme kjønn som deg med på noe hyggelig. Få de litt på tomannshånd og prøv å bli bedre kjent.
 

Hvis det ikke fungerer, så kanskje dere rett og slett skal flytte da… det høres helt forferdelig ut å ha det som du har det. 

Anonymkode: 56a92...55b

[AnonymBruker]

Jeg har bodd på mannens hjemsted i nesten 10 år og har fortsatt ingen nære venner her. Har ulik humor, utdanningsnivå og innstilling til livet enn de aller fleste jeg har møtt her. Og lukket meg nok etter å ha følt meg avvist da jeg prøvde å ta initiativ i begynnelsen. Har et travelt liv og synes det er helt greit sånn som det er nå. Samtidig er det kanskje litt trist? 

Anonymkode: 70975...0a9

[AnonymBruker]

Du skriver hjemby, er det altså en by? Da skulle det vært noen fritidsaktiviter å finne på for å finne sitt miljø. Turlag, røde kors, hesteridning, fotball, håndball, å gå ut på bar, båtliv, mc, hundetrening, dykking, barn osv. Du må finne noe utenfor jobben din, og mannens miljø. Er vestlending selv, men har flyttet langt fra familien og startet et helt nytt liv på et mindre sted. Jeg har muligens noen tips, om du vil si ca hvor på Vestlandet det er. 

Anonymkode: b8973...d08

[AnonymBruker]

Samme her. Fra et dalføre østpå til et mindre sted vestpå for 20 år siden. Trives godt med alt, utenom ingen nære venner her. Og mannen har heller ingen "vennegjeng" jeg kan henge meg på.

Anonymkode: fedd8...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2025 den 0.59):

Hei! Går rett på sak. Har flyttet til kjærestens hjemby, har bodd her i ca 2 år. Jeg har dog bodd på «hans side av landet» i til sammen snart 7 år. Mens jeg har bodd her har jeg ikke klart å danne meg nære relasjoner. Vi har felles venner som kjæresten min har møtt først, men de er mye mer i kontakt med kjæresten min enn de er med meg. Alt handler om de andre og kjæresten mine hele tiden. Føler ingen anerkjenner meg.  
 

Jeg flyttet tilbake til Østlandet i 1 år, dannet meg da masse vennskap og vi var en stor gruppe. Så har jo nogenlunde sosiale antenner og er ikke så sjenert. Men når jeg flyttet tilbake til Vestlandet var det tilbake til beskrevet tilværelse. Forsøkt å få egne venner via jobb osv, men er som om stedet er cursed. Noen som er i samme båt? Eller han noen tips? Har mistet alt identitet, ingen vet egentlig hvem jeg er og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 300ba...a23

Du kan sjekke om de har u40 evt o40 om du er over. Registrere deg på venneapper osv. Evt meldt deg på aktiviteter.  Jeg har møtt en del av mine venner på venneapper 

Anonymkode: cf258...81b