Utrygg kjæreste

[AnonymBruker]

Hei! Tenkte jeg skulle høre med dere jenter/damer om tips vedrørende kommunikasjon i et parforhold. Skal fatte meg kort.

Jeg har vært sammen med en nydelig dame i nærmere 7 mnd. Hun er alt jeg vil ha i en kjæreste, så god og så varm. Og vanvittig nydelig. Hun har vært i to tidligere forhold hvor begge har fått henne til å føle seg usikker med ganske så ufin oppførsel med kommentarer mot både utseende, personlighet, væremåte og familie. For meg er dette helt uforståelig da hun er så utrolig bra på alle måter. Hadde dere sett/møtt henne så hadde dere forstått hva jeg mener.

Jeg vil ikke si hun er sjalu, men av og til kjenner hun på usikkerhet, av ting som jeg ofte ikke klarer å forstå. I disse situasjonene så blir jeg «anklaget» ved at hun har overtenkt og allerede dannet seg et eget bilde om hvordan ting er. Jeg prøver å bevise min uskyld, men kommer ikke igjennom. Da kan situasjonen eskalere og jeg blir sint/lei meg over at hun ikke tror på meg og så blir det bare dårlig stemning.

Jeg tror jeg trenger tips på hvordan jeg best kan håndtere en sånn situasjon. Hun har nok behov for å bli hørt og å bli skikkelig trygg på meg, samtidig synes jeg det er urettferdig at hun tror at alle menn tenker likt og at hun er fastlåst på at det er slik hun tenker.

Jeg får en del oppmerksomhet av andre kvinner, men jeg er ikke interessert i noen andre og jeg kommer aldri til å være utro. Jeg håper hun kan bli trygg på det og at vi kan kommunisere normalt om ting vi tenker på uten at det eskalerer.

Har dere noen gode råd?

Hilsen mann i slutten av 30-åra

 

Anonymkode: 14c23...eb2

[Nooni]

Klarer du å forstå henne såpass at du kan forutse disse situasjonene? 

Jeg personlig tror at veien å gå er via hennes uttrygghet. At du forutser dem og trygger henne med berøring, blikk, klem og så videre mens hun er utrygg, altså når dere er i situasjonen. . 

Dere har vært sammen bare i 7 mnd. Etter hvert blir hun trygg på deg. Du virker som en fin og omsorgsfull partner. 

[AnonymBruker]

Dette høres kanskje rart ut, men du må avvise disse anklagene når de oppstår. Ikke forsvar deg. Ikke bli med på fantasien.

Du er ikke ansvarlig for hva hennes tidligere kjærester gjorde mot henne, og du skal heller ikke være hennes psykolog.

Hun er ansvarlig for sine egne følelser.

Anonymkode: 7494f...fc9

[AnonymBruker]

Nooni skrev (26 minutter siden):

Klarer du å forstå henne såpass at du kan forutse disse situasjonene? 

Jeg personlig tror at veien å gå er via hennes uttrygghet. At du forutser dem og trygger henne med berøring, blikk, klem og så videre mens hun er utrygg, altså når dere er i situasjonen. . 

Dere har vært sammen bare i 7 mnd. Etter hvert blir hun trygg på deg. Du virker som en fin og omsorgsfull partner. 

Det er et dårlig råd å aksepterer og anerkjenne irrasjonelle atferd. Han skriver jo ikke her fordi han synes det er fint å leve med dette... ja, han må trygge henne, men ikke på bekostning av han selv.

TS bør ta en forklare akkurat hva han føler, og slik det høres ut, så må dama jobbe med seg selv, hvis ikke spøker det for bærekraften i forholdet. Å bli møtt med skepsis og historier der man må forsvare seg vil til slutt suge ut livskraften av TS. Det kan bli giftig. TS må selvsagt være raus, men han må sette grenser. 

Anonymkode: ed84b...8d2

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hei! Tenkte jeg skulle høre med dere jenter/damer om tips vedrørende kommunikasjon i et parforhold. Skal fatte meg kort.

Jeg har vært sammen med en nydelig dame i nærmere 7 mnd. Hun er alt jeg vil ha i en kjæreste, så god og så varm. Og vanvittig nydelig. Hun har vært i to tidligere forhold hvor begge har fått henne til å føle seg usikker med ganske så ufin oppførsel med kommentarer mot både utseende, personlighet, væremåte og familie. For meg er dette helt uforståelig da hun er så utrolig bra på alle måter. Hadde dere sett/møtt henne så hadde dere forstått hva jeg mener.

Jeg vil ikke si hun er sjalu, men av og til kjenner hun på usikkerhet, av ting som jeg ofte ikke klarer å forstå. I disse situasjonene så blir jeg «anklaget» ved at hun har overtenkt og allerede dannet seg et eget bilde om hvordan ting er. Jeg prøver å bevise min uskyld, men kommer ikke igjennom. Da kan situasjonen eskalere og jeg blir sint/lei meg over at hun ikke tror på meg og så blir det bare dårlig stemning.

Jeg tror jeg trenger tips på hvordan jeg best kan håndtere en sånn situasjon. Hun har nok behov for å bli hørt og å bli skikkelig trygg på meg, samtidig synes jeg det er urettferdig at hun tror at alle menn tenker likt og at hun er fastlåst på at det er slik hun tenker.

Jeg får en del oppmerksomhet av andre kvinner, men jeg er ikke interessert i noen andre og jeg kommer aldri til å være utro. Jeg håper hun kan bli trygg på det og at vi kan kommunisere normalt om ting vi tenker på uten at det eskalerer.

Har dere noen gode råd?

Hilsen mann i slutten av 30-åra

 

Anonymkode: 14c23...eb2

Om du kan og får det til så må du unngå å gå i forsvar for egen del. Tenk heller at her må du ha alle tankene hennes og hvordan hun har kommet frem til de slutningene hun har før du reagerer. Forhold deg rolig og legg bort alt av mobil, slå av tv/radio/musikk mm, sett deg gjerne ned om det går. Still spørsmål der du bruker mye av de samme ordene hun har brukt mot deg. La hun få stillhet så hun får snakke/du skal lytte. Når hun så har fortalt så gjentar du det hun sier med egne ord, slik du forstår henne for å oppklare hva som har skjedd og hva det handler om. 

Kan få en del tips her: https://www.folelseskompasset.no/informasjon/folelsesbevisst-kommunikasjon/

Ellers så må du IKKE la henne få lov å fortsette å tro at du kan lese tankene hennes og at du helt intuitivt skal forstå hvordan hun ønsker ting, hva hun vil føle om noe og hva du må ta hensyn til mm. Er det i det heletatt realistisk at du kan ta hensyn til hennes behov ang det hun har problemer med at du gjør/ikke gjør? Hva kan du godta/hva kan du ikke godta? 

Og du.... hun har ikke dette mønsteret fra kun forholdene hun har vært i, er nok også mye oppvekstmiljøet hennes midt oppi dette som også er årsaken. 

 

[AnonymBruker]

Hva er det hun blir usikker på? Du skriver du får en del oppmerksomhet fra andre jenter? Får du meldinger fra ukjente eller prater du med gamle flammer?

Anonymkode: a7745...cbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva er det hun blir usikker på? Du skriver du får en del oppmerksomhet fra andre jenter? Får du meldinger fra ukjente eller prater du med gamle flammer?

Anonymkode: a7745...cbc

Nei. Ts.

Anonymkode: 14c23...eb2

[AnonymBruker]

Min mann var på lik måte i starten. Jeg jobbet med at VI måtte gjøre HVERANDRE trygge. Det var også hans ansvar at jeg var trygg. 

Anonymkode: c1592...ad2

[Gjest Cartman]

Rødt flagg

Noen mennesker framstår som sårbare mens de egentlig er kontrollerende. Pass på at du ikke gradvis glir inn i spindelvevet.

[Nymerïa]

Det er vanskelig å mene så mye uten at vi vet graden av urimelighet i disse anklagene.

Snakker vi om at hun mener at du ga for mye oppmerksomhet til en dame dere møtte på en fest i går eller påstår hun at du har kontakt med en eks når du så vitterligen ikke har det?

Hvis det er det første så tenker jeg at du kan være åpen for at andre ser deg på en annen måte enn du tenker at du oppleves selv. Er det det siste så synes jeg du skal si på en rolig måte "Dette er faktisk ikke en OK måte å behandle meg på."

[Fjellmannover190]

Jeg har møtt på en lignende dame som jeg var veldig forelsket i.

Men jeg sleit veldig med å kunne gi henne tryggheten hun trengte. Jeg burde hatt mer fokus på å være et trygt anker når hun ble usikker, være stødig når hun opplevdes som sjalu og vært enda bedre på å gi henne bekreftelse på at jeg virkelig likte henne.

Vi fikk det ikke til da hun ikke klarte å legge bort at jeg ville velge henne bort. Hun synes jeg var for kjekk og bra for henne, og ble veldig usikker på at jeg har veldig mange jeg kjenner og at jeg hadde dialog og vennskap med tidligere ekser

[AnonymBruker]

Mitt tips, sett dere ned sammen. Snakk ordentlig ut om ting. Lytt til hverandre. Deretter er du helt tydelig på at du ikke er sammen med noen andre og ikke har planer om det. Du må fortelle henne at hun har valget om å stole på deg, og styre sine tanker. Du skal ikke bli beskyldt fordi hun er usikker. Du har prøvd å trygge, og det fungerer ikke. Hun må komme seg ut av dette adferdsmønsteret, jeg tror du må hjelpe henne med å komme ut av mønsteret, ikke hjelpe henne ved å trygge henne. 

Om hun begynner så kan du minne henne om samtalen, og ikke gi noe respons utover det. 

Anonymkode: de5d3...7f5

[AnonymBruker]

Hva du må gjøre for å trygge henne kommer jo helt an på hva som skaper denne utryggheten i henne…? 

Er i en liknende situasjon selv, men jeg er kjæresten som opplever utrygghet. Det har ingenting med sjalusi og andre damer/menn å gjøre, men handler om unnvikelse og unngåelse og endring i adferd. Jeg blir usikker, og er endelig på et sted i livet hvor jeg kommuniserer dette istedenfor å være stille og vente det ut. Det handler om behov og grenser, noe begge må kommunisere til hverandre og lære seg å forholde seg til. Dette er litt nytt terreng for meg, så det er ikke alltid jeg har uttrykt meg på en behersket måte, og likt som ts sin kjæreste så har jeg opplevd å hoppe frem til feilaktige konklusjoner om den andre. Min kjæreste har en helt annen tilnærming til meg enn jeg har opplevd tidligere, så jeg har gått inn i konfrontasjoner med en forventning om tilbakeslag og brudd på dagen, og blitt ganske overrasket over hvordan jeg ble møtt med respekt, ro, varme og forståelse - og betryggende samtaler om at vi skal løse dette og fortsette fremover sammen. 
 

Jeg forstår at reaksjonen min handler om meg og min egen forholdshistorikk og relasjonserfaringer. Slik det er for oss alle. Men jeg ønsker å slå et slag for oss utrygge, og ønsker at man avventer å vifte med det røde flagget litt. Vi trenger å oppleve korrigerende erfaringer med nye relasjoner. Oppleve at partneren vår tåler oss, også når vi ikke bare smiler pent og følger strømmen. Utryggheten trigges av ulike ting som egentlig er ganske viktig at vi får jobbet oss gjennom - grensesetting, bygging av selvverd og integritet, evnen til å si fra/snakke høyt. Noen av oss har opplevd partnere eller familie som fratok oss den muligheten, og som på ulike måter har gjort det utfordrende å stå opp for egne grenser fordi da var vi ikke lengre «flinke piker» eller «flinke gutter». Når man har vokst opp uten trening i å si fra om egne grenser og behov så blir det en periode i voksen alder hvor det kommer ut litt feil eller rart mens man øver seg. Så blir man gradvis tryggere mens man opplever å bli møtt på dette.

 

Jeg støtter at ts setter seg ned med sin kjære og snakker ordentlig om disse hendelsene, og hvordan de kan håndtere det sammen fremover. Kan ts gjøre noe for å dempe det i en periode? Kan hun trygges på andre måter? Ts skal på ingen måte utslette seg selv, men snakk ordentlig sammen og forsøk å avdekke roten av problemet sånn at ingen av dere hopper frem til feil konklusjon. 

Anonymkode: aec34...69b

[AnonymBruker]

Takker for alle gode svar, dere hjelper meg godt på vei og jeg har fått mange gode råd 🫶 T.s.

Anonymkode: 14c23...eb2

[AnonymBruker]

Det eneste og det beste rådet du kan få er å avslutte forholdet før hun ødelegger deg totalt. 

 

 

Anonymkode: 2ec07...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Takker for alle gode svar, dere hjelper meg godt på vei og jeg har fått mange gode råd 🫶 T.s.

Anonymkode: 14c23...eb2

Kan du komme med et eksempel eller to?

Anonymkode: 7494f...fc9

[Seff]

Det er vanskelig å svare på det når vi ikke vet hvilke situasjoner det er snakk om. 

Reagerer hun f.eks. på at du hilser på og slår av en prat med en kvinnelig nabo, eller reagerer hun på at du nistirrer på andre kvinner, har veldig nært forhold til eksen eller andre kvinner?