Far nekter å ta foreldrepermisjon

[AnonymBruker]

TS: Dette blir en lang liste. Jeg skal prøve å gjøre den så informerende og lettlest som mulig. 

I forbindelse med samlivsbrudd overtar du fars permisjon. For å komme dit, må dere først ha vært gjennom den obligatiske meklingen og du og barn må ha flytta ut. Hvor er ikke så nøye, men bort fra barnets far (bf).

Finn ditt nærmeste fvk her: https://www.bufdir.no/familie/samlivsbrudd/mekling/
Far MÅ ikke komme, men det er kun de som faktisk kommer som får meklingsattest. Denne trenger du til Nav. Han har ikke behov for dette med mindre han skal ta deg for retten (men han vil jo ikke ha noe med barnet å gjøre, så ikke nødvendig). Om dere skal avtale samvær, kan dere gjøre det her, men dere kan også gjøre det utenom. Det er full avtale frihet. Husk at familievernkontoret har null myndighet, og de vitner ikke i en evt rettssak. 

Få far til å signere flyttemelding her, si til at han at da overtar du hans permisjon og at han da ikke trenger å tenke mer på det. (ikke nevn noe om barnebidrag før dette dokumentet er signert og dere er ute): https://www.skatteetaten.no/globalassets/skjema/alltid/rf1400b-flytte-i-norge.pdf

Om han nekter å signere flyttemelding, blir det en litt mer omfattende prosess. Men ikke umulig. Du sender allikevel uansett inn flyttemeldingen. Noen steder godtar de en flyttemelding med vitnesignaturer. Skattetaten starter uansett en prosess. Etter 6 mnd vil de sende et brev til far hvor de spør om hvorfor han mener at barnet skal stå på hans adresse, han får to uker på å svare på dette. Om du kan sannsynliggjøre at babyen bor hos deg, vil de fremdeles fatte vedtak og babyen kommer over på din adresse. For nav sin del, vil det også gjøre ting til tungvint, men de skal gå ut fra de 'faktiske forhold'. Du kan da vise til evt samvær, sms-kommunikasjon, bilder av baby som sover hos deg (ta bilder hver natt med timestamp) osv. 

(Når du og barnet står i folkeregistret på samme bolig, må du ikke lenger ha hans signatur for å flytte innenlands, slik dagens regler er. Det er kun når dere flytter ut av felles bolig. Men der er regler for varsling om der er avtalt samvær. Om far ikke har samvær, trenger du ikke å tenke på dette.)

Neste steg er å sende et skriv til Nav. Her skriver du kun at pga samlivsbrudd skal du overta far permisjon. Jeg sendte et brev til nav i mitt fylke, dette kan ha endret seg. Ring 55 55 33 33 for å høre hvor du skal sende dette. Husk å informere arbeidsgiver

Nå handler resten om økonomisk støtte som enslig forsørger:
Så skal du søke om utvidet barnetrygd. https://www.nav.no/utvidet-barnetrygd#sok

Deretter søker du på overgangssstødnad om du har inntekt under 6G (i dag er det rundt 680000): 
 https://www.nav.no/overgangsstonad-enslig#soknad

Og ikke minst: Barnebidrag. Dette skal du selvsagt alltid få nav til å beregne og kreve inn (husk å huke av å bidragsforskudd i dette skjema): https://www.nav.no/barnebidrag#soknad-barnebidrag-under-18

Når barnet begynner i barnehagen, søker du om stødnad til barnetilsyn, dette er litt tungvint, for det må gjøres årlig, så ta vare på det fyller ut for å lette din søknad neste år: https://www.nav.no/barnetilsyn-enslig

Om du har lav inntekt, kan du også søke om bostøtte hos husbanken. https://husbanken.no/person/bostotte/kan-jeg-faa-bostotte/

 

Håper jeg har husket å ta med alt. Spør om du lurer på noe. 

Anonymkode: 28a84...517

[AnonymBruker]

Jeg synes det er merkelig at du ikke har satt deg ned ordentlig med han å snakket grundig om dette. Du sier at du ikke vet hva han tenker? Du må da få snakket med han! Stille han til ansvar! 

At du orker å dele livet ditt med en sånn udugelig type. 

Anonymkode: ae3ab...d30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Far nekter å ta foreldrepermisjon. Han begrunner det med at han ikke er villig til å gi opp livet sitt med jobb, venner og fritid… litt fortvilt for jeg skal snart i jobb og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fordi keg kan ikke ha barne og jobbe samtidig… Vurdere nesten å gjøre det slutt..

 

vet ikke hva jeg helt vil med innlegge men jeg trenger å lufte det

Anonymkode: 85e36...182

Ville han ikke ha barn i utgangspunktet?

Anonymkode: 679af...eb4

[Agatha]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er litt uenig med de fleste her. 

Det er faktisk ikke alle som egner seg til å ta vare på babyer en hel dag, spesielt gjelder dette noen menn, det er biologi. Det betyr ikke nødvendigvis at de blir dårlige fedre til litt større barn. Ofte kan de bli en viktig figur i barnets liv når det vokser bittelitt til og oppgavene endres radikalt. 

Jeg tenker det må være greit dersom den andre har lyst og mulighet til å steppe in. Men da må han også være villig til å ta ansvar for å ordne situasjonen, først og fremst økonomisk. 

Jeg hadde sett på om han viste initiativ til å ordne opp, og følt på om han "driter i" barnet, eller om du får følelsen av at han ønsker den beste situasjonen for barnet, og mener den er at barnet er med deg. 

 

Anonymkode: 6a316...03c

Det e det værste tullet jeg har hørt. Hva om mor må opereres, dør... u name it? Skjønner at det blir ekstrem situasjoner, men det finnes ikke voksne mennesker som ikke evner å ta seg av en baby.. da har man eventuelt andre problemet som svært lav iq eller psykisk sykdom.. alle kan klare å ta seg av en baby, da går det på vilje ikke evne.

[AnonymBruker]

Kommer denne totale mangelen på respekt for deg og egoismen som en overraskelse på deg? 

Du har valgt en dårlig partner. Blir selvfølgelig ikke bra det her. Bare bli alenemor først som sist.

Anonymkode: caf81...5ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Far nekter å ta foreldrepermisjon. Han begrunner det med at han ikke er villig til å gi opp livet sitt med jobb, venner og fritid… 

Anonymkode: 85e36...182

😂😂😂

Seriøst?

Ønsket han å bli pappa?

Jeg hadde dumpet han på dagen om han trodde pappa rollen kun var å inseminasjon...

Anonymkode: 783dd...142

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja det høres fint og lettvindt ut, men når de oppdager hvor mye de må betale og/eller barnet vokser til (og DA vil de plutselig være pappa) så er det ikke så enkelt å få 100% av omsorgen. 

Mannfolk trenger å vokse inn i rollen. Det er ikke særlig spennende i begynnelsen og det er nokså lite givende når du ser det utenfra. Men det er en båndknyttingsprosess, etterhvert blir de mer sikre på seg selv og sin rolle og det vil hjelpe far å vokse seg inn i farsrollen. I begynnelsen kan de fleste av oss ingenting, det må læres slik at vi som foreldre kan utvikle oss og vokse på samme måte som barnet vokser og utvikler seg.

Han trenger ikke ta alt ut samtidig. En dag eller to i uken kan være nok i begynnelsen.

Anonymkode: b30fc...fbf

Det er ikke alle kvinner som syns at babytiden og permisjon er så utrolig gøy og givende heller. Jeg syns de to første årene var langt mer stress og slitsomt enn gøy. Men jeg tok så klart permisjon, trilleturer og våkenetter fordi det er det foreldre gjør. Man stiller opp på det slitsomme og det gøye. 

Jeg er forøvrig kvinne, om det har noe å si. 

Anonymkode: e5d47...2b4

[AnonymBruker]

Han kan velge:

1) Han tar permisjon som planlagt og deltar i familielivet på like vilkår som deg

2) HAN flytter ut og overlater permisjonen til deg. Han overlater foreldreansvaret til deg og han betaler bidrag for 0 % samvær. Det er dyrt, kanskje de pengene gjør at du kan bli boende? Eller så kan du flytte nær familie din. 

Ta ham med til helsesøster asap og få en god prat om dette. Skal dere gå fra hverandre må dere innom familievernkontoret og han må faktisk flytte ut fysisk. Du skal ikke flytte nå som du har liten baby.

Anonymkode: 900bf...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Mannfolk trenger å vokse inn i rollen. Det er ikke særlig spennende i begynnelsen og det er nokså lite givende når du ser det utenfra.

Mener du at det er mer spennende for kvinner?  Ærlig talt. Det er så mange i tråden som unnskylder denne drittsekken av en mannebaby. Sikkert samme som skriver tråd etter tråd med hat for alle kvinner som gjør ting litt annerledes enn dem selv og dermed er verdens verste mødre. 

Anonymkode: 22b10...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tull. Det er ikke noe mer spennende og givende for en kvinne å mate, bysse og bære på unger enn det er for en mann. Min mann og jeg delte foreldrepermisjonen 50/50 med våre 3 barn og han koste seg mye mer enn hva jeg gjorde. Han startet surdeigskultur i kjøleskapet, bakte masse brød og dro i åpen barnehage med baby og storesøsken. Mens jeg holdt på kjede meg ihjel i permisjon 😅 Nå belønnes vi med barn som er like glade i begge foreldrene sine. Ingen mammadalter, ingen som MÅ til mamma når de blir syke, to foreldre som begge forstår viktigheten av dupper, gode barneklær og pedagogisk oppdragelse, osv. Skikkelig deilig 😇

Anonymkode: c4303...89a

Merker jeg ble litt misunnelig nå! Mannen min er en god mann, ikke i nærheten av det TS beskriver, men det ble aldri en sånn likestilling hos oss. Når jeg ser tilbake nå er det litt trist for oss alle. Gratulerer for at dere fikk det til!

Anonymkode: 22b10...098

[AnonymBruker]

Svar oss TS

hvordan svarer han når du prøver å snakke om dette? Hvordan er han som far/partner ellers?

 

Anonymkode: 61c36...64f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er ikke alle kvinner som syns at babytiden og permisjon er så utrolig gøy og givende heller. Jeg syns de to første årene var langt mer stress og slitsomt enn gøy. Men jeg tok så klart permisjon, trilleturer og våkenetter fordi det er det foreldre gjør. Man stiller opp på det slitsomme og det gøye. 

Jeg er forøvrig kvinne, om det har noe å si. 

Anonymkode: e5d47...2b4

Samme her, også kvinne. 

Anonymkode: f44f7...b42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2025 den 9.23):

Det er sannelig ikke noe forskjellig enn fra oss kvinner. Vi kan ikke noe mere enn menn. Vi synes ikke nødvendigvis det er så ‘spennende’ med baby. Slutt å tro at menn er i en særskilt situasjon og lag unnskyldninger for at de ikke stiller. Her er babyen blitt flere måneder, hans permisjon nærmer seg. Han har sikkert ikke gitt ungen ett måltid og hver fall ikke lagt den. Han har sikkert ikke tatt en natt eller bytta bleia heller. Tror du vi kvinner gjør dette fordi det er så spennene?? Seriøst? Skjerpings!! 

Anonymkode: 28a84...517

Nei men vi har bært barnet frem og har en annen tilknytning. Far har ikke merket noe som helst forandring mens mor gikk gravid. For hans del var alt som før en dag og så plutselig skulle han være far neste dag. Det forventes kanskje at han skal mestre ting som han aldri har vært bort i før og det skaper nok usikkerhet og behagelig følelser hos han her. Han må oppleve mestring på en eller annen måte. At mor har bært frem barnet, antakeligvis stelt og styrt med barnet første del av barnets liv mens far har sett på fra avstand og så plutselig er det forventet at han skal mestre barnet mens moren er på jobb. Jeg forstår at han steiler. 

Umodent? Ja! Idiotisk? Ja! Har vi alle vært der? Ja! Men om mor har latt han styre på og være far på avstand uten å oppleve mestring er dette like mye hennes feil som hans. Hvor mange mødre er det ikke der ute som har sin måte, og bare deres måte er god nok, når de får barn? (Jeg var selv en av dem). Vi kvinner må slippe far til, og mannen må være villig til å lære gjennom prøving og feiling. 

Jeg kunne heller ingenting om babyer da jeg fikk min første og husker hvor lettet jeg var hver gang noen tok henne for meg. Jeg var lettet! Jeg opplevde det første 6mnd som en plikt og ikke en glede fordi jeg kunne ingenting (selv om jeg hadde lest haugevis av bøker hadde jeg ingen praktisk erfaring). Etterhvert ble jeg tryggere på min rolle og innen jeg fikk nr 2 var det plankekjøring. Pappaen her må på banen, løsningen er ikke at hun går i fra han. Da vil han bare fortsette å være far på avstand frem til dagen ungene er store nok til å ha samvær og han "må" klare seg selv. 

Anonymkode: b30fc...fbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Mener du at det er mer spennende for kvinner?  Ærlig talt. Det er så mange i tråden som unnskylder denne drittsekken av en mannebaby. Sikkert samme som skriver tråd etter tråd med hat for alle kvinner som gjør ting litt annerledes enn dem selv og dermed er verdens verste mødre. 

Anonymkode: 22b10...098

Nope slettes ikke mer spennende, og opplevdes ihvertfall ikke naturlig for min del. Men vi får baby i armene og det forventes i fra første stund at vi tar oss av det. Mannfolk blir ofte dyttet til sides og om far er usikker vil han trekke seg unna og bli mer usikker-hvor da mor overtar mer, og så har du det gående.. jeg prøver ikke forsvare ham, det er slettes ikke greit men jeg ønsker å få frem et annet syn på saken enn bare "han er en umoden drittsekk gå i fra ham". Dette kan fikses om en prøver å hjelpe far.

Anonymkode: b30fc...fbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette kan fikses om en prøver å hjelpe far.

Det du beskriver er en usikker far som trenger hjelp til mestring og selvtillit. Det TS beskriver er en mann som har dumpet henne med alt ansvaret for et barn de har fått sammen og ikke bryr seg om hverken henne eller barnet. Han gidder ikke å ta pappaperm og forventer at en nybakt mor i barsel bare skal finne en løsning og ikke plage ham mer med saken. Virker ikke som om han har tenkt å betale henne for at hun skal måtte ta ulønnet perm heller, han forventer at hun skal jobbe fulltid (nattevakt) og ta hånd om babyen på dagtid. Mener du at dette er innenfor normalen og at TS har skylden for at hun ikke har gitt ham nok selvtillit ift baby?

Anonymkode: 22b10...098

[AnonymBruker]

Var dette et ønsket barn for dere begge? 

Jeg vet hva jeg hadde gjort. 

Anonymkode: 2ee88...051

[AnonymBruker]

For en idiot, regner med at begge ønsket barn når du var gravid? Far kan ikke leve livet som får når han får et barn, helt enig med deg gå fra han ,men ta en sikkelig prat med han først om hva du forventer

Anonymkode: 49e61...d56

[AnonymBruker]

Hvorfor tror han at han må gi opp livet med jobb, venner og fritid bare fordi han har fått barn?

Anonymkode: 88dac...ebc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det forventes kanskje at han skal mestre ting som han aldri har vært bort i før og

Mor stekte ikke mens barnet lå i magen hun heller. Det er like nytt for oss.

Vedr det er vi alle har vært der, nei absolutt ikke! En fyr som ila meg egenskaper og ferdigheter bare fordi jeg kjente barnet sparke på en annen måte, går jeg ikke med på.. Det gjør heldigvis ikke alle menn heller. 

Her var far mer glad i rydding og matlaging, og fikk mye mer enn meg utav den første tiden 😂

Vi må slutte å gjemme oss bak utdaterte kjønnsroller her. 

Hilsen mor med voksen unge.

Anonymkode: 3446d...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Mor stekte ikke mens barnet lå i magen hun heller. Det er like nytt for oss.

Vedr det er vi alle har vært der, nei absolutt ikke! En fyr som ila meg egenskaper og ferdigheter bare fordi jeg kjente barnet sparke på en annen måte, går jeg ikke med på.. Det gjør heldigvis ikke alle menn heller. 

Her var far mer glad i rydding og matlaging, og fikk mye mer enn meg utav den første tiden 😂

Vi må slutte å gjemme oss bak utdaterte kjønnsroller her. 

Hilsen mor med voksen unge.

Anonymkode: 3446d...9a4

Det er like nytt for oss men båndknyttingen begynner på en helt annen måte for oss. Det har ingenting med kjønnsroller det jeg skriver. Jeg skal skrive det enklere slik at jeg formulerer meg på en mer forståelig måte:

Mens mor går gravid kjenner vi barnet i magen og vi knytter bånd til det. Far lever livet mer eller mindre som før. Han snakker og tenker nok på babyen som kommer, men jeg vil absolutt tro at det er minimalt ift det mor gjør. Kvinnene kjenner det på kroppen 24/7 mens far plugger inn og ut etter behov/ønske.

Barnet blir født. Klart mor har et annet forhold til opplevelsen enn far. Å kjenne det på kroppen må gjøre noe spesielt med oss, mens far fremdeles står utenfor og kan plugge inn og ut som han vil/må.

Babytiden. Her vil sprekkene ofte vises for enten er man på lag og jobber sammen (mao far plugger inn, tar sin del og vokser inn i farsrollen samtidig som mor vokser inn i morsrollen. Begge blir kjent med barnet, rutiner osv) ELLER vil mor ta brorparten av arbeidet mens far fremdeles plugger inn og ut etter ønske. Det er dette jeg mistenker kan ha skjedd her. Har har ikke gjort en tredel for å modnes eller sette seg inn i rutiner, behov eller noe som helst ifm farsrollen. For han har dagene gått som før, bare at han har fått en noe bråkete romkamerat. Om mor har overkjørt han eller han har vært for feig til å prøve er resultatet uansett det samme: han har ikke peiling på å være far. Han har sannsynligvis ut i fra det ts skriver ikke knyttet noen form for bånd med babyen og han har ikke peiling på hva som forventes.

Jeg forstår faktisk at han kvier seg for permisjonstiden og vil heller unngå det og overlate alt til henne. Enkelt og ryddig for han og han kan fortsette som før. 

Er det greit? NEI og det har jeg heller ikke sagt. Det jeg sier er at å bare gå ikke hjelper hverken henne eller barnet lengre frem i tid. Quick fix for henne nå "jeg gjør jo alt likevel" men på sikt vil hindrene være større og vanskeligere. De er faktisk to om barnet de neste 18 årene og det er enklere å få hjulpet far på banen nå mens det er fredstider for går hun vil han ihvertfall ikke gjøre annet enn å sette seg på bakbeina. Og så en dag vil han kreve samvær (for å slippe å betale for seg) og FREMDELES ikke vite noe som helst om å være far. Han blir tivolipappa, eller utmeldt pappa som parkerer ungen på leos/skyland/foran TVen og da kan mor ikke si en tredel om det fordi "far har også rettigheter. Far har også noe han skulle sagt. Far er like mye far som du er mor"... og hva DA?!

Anonymkode: b30fc...fbf