Far nekter å ta foreldrepermisjon

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er like nytt for oss men båndknyttingen begynner på en helt annen måte for oss. Det har ingenting med kjønnsroller det jeg skriver. Jeg skal skrive det enklere slik at jeg formulerer meg på en mer forståelig måte:

Mens mor går gravid kjenner vi barnet i magen og vi knytter bånd til det. Far lever livet mer eller mindre som før. Han snakker og tenker nok på babyen som kommer, men jeg vil absolutt tro at det er minimalt ift det mor gjør. Kvinnene kjenner det på kroppen 24/7 mens far plugger inn og ut etter behov/ønske.

Barnet blir født. Klart mor har et annet forhold til opplevelsen enn far. Å kjenne det på kroppen må gjøre noe spesielt med oss, mens far fremdeles står utenfor og kan plugge inn og ut som han vil/må.

Babytiden. Her vil sprekkene ofte vises for enten er man på lag og jobber sammen (mao far plugger inn, tar sin del og vokser inn i farsrollen samtidig som mor vokser inn i morsrollen. Begge blir kjent med barnet, rutiner osv) ELLER vil mor ta brorparten av arbeidet mens far fremdeles plugger inn og ut etter ønske. Det er dette jeg mistenker kan ha skjedd her. Har har ikke gjort en tredel for å modnes eller sette seg inn i rutiner, behov eller noe som helst ifm farsrollen. For han har dagene gått som før, bare at han har fått en noe bråkete romkamerat. Om mor har overkjørt han eller han har vært for feig til å prøve er resultatet uansett det samme: han har ikke peiling på å være far. Han har sannsynligvis ut i fra det ts skriver ikke knyttet noen form for bånd med babyen og han har ikke peiling på hva som forventes.

Jeg forstår faktisk at han kvier seg for permisjonstiden og vil heller unngå det og overlate alt til henne. Enkelt og ryddig for han og han kan fortsette som før. 

Er det greit? NEI og det har jeg heller ikke sagt. Det jeg sier er at å bare gå ikke hjelper hverken henne eller barnet lengre frem i tid. Quick fix for henne nå "jeg gjør jo alt likevel" men på sikt vil hindrene være større og vanskeligere. De er faktisk to om barnet de neste 18 årene og det er enklere å få hjulpet far på banen nå mens det er fredstider for går hun vil han ihvertfall ikke gjøre annet enn å sette seg på bakbeina. Og så en dag vil han kreve samvær (for å slippe å betale for seg) og FREMDELES ikke vite noe som helst om å være far. Han blir tivolipappa, eller utmeldt pappa som parkerer ungen på leos/skyland/foran TVen og da kan mor ikke si en tredel om det fordi "far har også rettigheter. Far har også noe han skulle sagt. Far er like mye far som du er mor"... og hva DA?!

Anonymkode: b30fc...fbf

Dette er jo bare tøys. Hvis du mener at dette gjelder for alle menn, og at mannen til TS har en heeeelt normal reaksjon, hvordan forklarer du at nesten alle menn i hele Norge tar permisjon og fikser det helt greit? Han er et avvik! Og det er vel like greit å flytte ut nå og overta hans betalte perm enn å måtte jobbe fulltid nattevakt og samtidig overta hans perm uten betaling. 

Anonymkode: 22b10...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Er det greit? NEI og det har jeg heller ikke sagt. Det jeg sier er at å bare gå ikke hjelper hverken henne eller barnet lengre frem i tid. Quick fix for henne nå "jeg gjør jo alt likevel" men på sikt vil hindrene være større og vanskeligere. De er faktisk to om barnet de neste 18 årene og det er enklere å få hjulpet far på banen nå mens det er fredstider for går hun vil han ihvertfall ikke gjøre annet enn å sette seg på bakbeina. Og så en dag vil han kreve samvær (for å slippe å betale for seg) og FREMDELES ikke vite noe som helst om å være far. Han blir tivolipappa, eller utmeldt pappa som parkerer ungen på leos/skyland/foran TVen og da kan mor ikke si en tredel om det fordi "far har også rettigheter. Far har også noe han skulle sagt. Far er like mye far som du er mor"... og hva DA?!

Anonymkode: b30fc...fbf

Jeg tror ikke han blir tivolipappa engang, mye tyder på at han ikke ønsker noe samvær i det hele tatt. Barn ødelegger jo tydeligvis livet hans... 

Anonymkode: 28a84...517

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2025 den 22.35):

Hva slags dott er det du er sammen med og fått barn med? Og hvordan trodde han det skulle bli å få barn? Snakket dere ikke om dette?

Ring svigermor og fortell om hvordan sønnen hennes oppfører seg hvis dere har et godt forhold

Anonymkode: 9d997...afe

Hvorfor ringe svigermor og ikke svigerfar?

nettopp slike uttalelser er med å forsterke ideen om at det er mors ansvar å ta vare på barna

Anonymkode: bc5c1...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2025 den 21.13):

Far nekter å ta foreldrepermisjon. Han begrunner det med at han ikke er villig til å gi opp livet sitt med jobb, venner og fritid… litt fortvilt for jeg skal snart i jobb og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fordi keg kan ikke ha barne og jobbe samtidig… Vurdere nesten å gjøre det slutt..

 

vet ikke hva jeg helt vil med innlegge men jeg trenger å lufte det

Anonymkode: 85e36...182

Vurderer?!! Du kan jo ikke være sammen med han der! Hvorfor fikk du barn med han? Dere pratet ikke om dette i de 9 mnd du gikk gravid?!

Anonymkode: fe4da...61c

[Melus]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det er like nytt for oss men båndknyttingen begynner på en helt annen måte for oss. Det har ingenting med kjønnsroller det jeg skriver. Jeg skal skrive det enklere slik at jeg formulerer meg på en mer forståelig måte:

Mens mor går gravid kjenner vi barnet i magen og vi knytter bånd til det. Far lever livet mer eller mindre som før. Han snakker og tenker nok på babyen som kommer, men jeg vil absolutt tro at det er minimalt ift det mor gjør. Kvinnene kjenner det på kroppen 24/7 mens far plugger inn og ut etter behov/ønske.

Barnet blir født. Klart mor har et annet forhold til opplevelsen enn far. Å kjenne det på kroppen må gjøre noe spesielt med oss, mens far fremdeles står utenfor og kan plugge inn og ut som han vil/må.

Babytiden. Her vil sprekkene ofte vises for enten er man på lag og jobber sammen (mao far plugger inn, tar sin del og vokser inn i farsrollen samtidig som mor vokser inn i morsrollen. Begge blir kjent med barnet, rutiner osv) ELLER vil mor ta brorparten av arbeidet mens far fremdeles plugger inn og ut etter ønske. Det er dette jeg mistenker kan ha skjedd her. Har har ikke gjort en tredel for å modnes eller sette seg inn i rutiner, behov eller noe som helst ifm farsrollen. For han har dagene gått som før, bare at han har fått en noe bråkete romkamerat. Om mor har overkjørt han eller han har vært for feig til å prøve er resultatet uansett det samme: han har ikke peiling på å være far. Han har sannsynligvis ut i fra det ts skriver ikke knyttet noen form for bånd med babyen og han har ikke peiling på hva som forventes.

Jeg forstår faktisk at han kvier seg for permisjonstiden og vil heller unngå det og overlate alt til henne. Enkelt og ryddig for han og han kan fortsette som før. 

Er det greit? NEI og det har jeg heller ikke sagt. Det jeg sier er at å bare gå ikke hjelper hverken henne eller barnet lengre frem i tid. Quick fix for henne nå "jeg gjør jo alt likevel" men på sikt vil hindrene være større og vanskeligere. De er faktisk to om barnet de neste 18 årene og det er enklere å få hjulpet far på banen nå mens det er fredstider for går hun vil han ihvertfall ikke gjøre annet enn å sette seg på bakbeina. Og så en dag vil han kreve samvær (for å slippe å betale for seg) og FREMDELES ikke vite noe som helst om å være far. Han blir tivolipappa, eller utmeldt pappa som parkerer ungen på leos/skyland/foran TVen og da kan mor ikke si en tredel om det fordi "far har også rettigheter. Far har også noe han skulle sagt. Far er like mye far som du er mor"... og hva DA?!

Anonymkode: b30fc...fbf

Jeg tror du er inne på noe viktig, og jeg er enig. Jeg ser det med min samboer også, han klarer å «koble av» på en måte jeg ikke klarer med barnet vårt. Det ligger mye i biologien. 

[AnonymBruker]

Har dere snakket mer om dette TS? 
Har du dratt fra han kanskje?

Anonymkode: 61c36...64f

[AnonymBruker]

Da får jo han nesten bare betale deg lønn da for å ta ulønnet fri hvis du har mulighet og lyst til det da. Forutsatt at du har det, så kan du jo kose deg litt ekstra med babyen. 

Anonymkode: 82ed1...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2025 den 9.50):

Jeg tenker også at dette forholdet er over. Dere må flytte fra hverandre for at du skal kunne overta hans permisjon. Skulle dere løse det med at du tar ulønnet permisjon, så tipper jeg at du uansett kommer til å være sint og bitter på han. Det er et enormt svik fra han som vil være vanskelig, kanskje umulig, å tilgi. Det høres uansett ikke ut som en som bidrar med noe særlig positiv overfor barnet. 

Erfaringsmessig så kan det være enormt befriende å bli alene.

Anonymkode: 3cce1...8d5

Er det nye regler om at mor ikke kan overta fars permisjon, så lenge foreldrene bor sammen?

Da datteren min ble født for 10 år siden så var jeg arbeidsledig student uten annen inntekt enn studielån. Og da fikk mor overført fedrekvoten min til seg, siden jeg uansett ikke var i jobb. Nå et det jo et annet tilfelle her, men jeg lurer uansett.

Når det gjelder far i dette tilfellet. Hvorfor får slike menn barn, når de er helt uinterressert i å ta vare på barnet?

Anonymkode: 149dd...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det nye regler om at mor ikke kan overta fars permisjon, så lenge foreldrene bor sammen?

Da datteren min ble født for 10 år siden så var jeg arbeidsledig student uten annen inntekt enn studielån. Og da fikk mor overført fedrekvoten min til seg, siden jeg uansett ikke var i jobb. Nå et det jo et annet tilfelle her, men jeg lurer uansett.

Når det gjelder far i dette tilfellet. Hvorfor får slike menn barn, når de er helt uinterressert i å ta vare på barnet?

Anonymkode: 149dd...108

Ja de ukene tiltenkt far kan kun far tar. Eneste unntaket er hvis far ikke har rett til foreldrepenger i det hele tatt, da er det ingen fedrekvote og mor får hele permisjonen. (Det kan hende arbeidsledig student faller under den kategorien, jeg vet ikke helt hvordan foreldrepenger fungerer for studenter)

Anonymkode: 45ea1...bde

[AnonymBruker]

Han har jo permisjon 8-16, ikke hele døgnet. Etter arbeidstid må dere to foreldre dele på å ta dere av barnet. Han kan da få tid til venner, trening og fritid flere ganger i uken. 

Anonymkode: af233...cd4

[AnonymBruker]

Helt ærlig høres det ut som at det er like greit å gjøre det slutt med en gang, for dette forholdet høres ikke bra ut…. Skal du slite med ham resten av livet? IKKE få flere barn med ham, i alle fall!

Anonymkode: eeedf...6c3

[Grønnastar]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2025 den 21.13):

Far nekter å ta foreldrepermisjon. Han begrunner det med at han ikke er villig til å gi opp livet sitt med jobb, venner og fritid… litt fortvilt for jeg skal snart i jobb og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fordi keg kan ikke ha barne og jobbe samtidig… Vurdere nesten å gjøre det slutt..

 

vet ikke hva jeg helt vil med innlegge men jeg trenger å lufte det

Anonymkode: 85e36...182

Hvorfor tror han at han «gir opp livet sitt» fordi han tar foreldrepermisjon? Fedrekvoten er jo bare 15 uker. Såvidt over tre måneder.

Hva trodde han egentlig det innebar å få barn? 

[Rosa Sitron]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er det nye regler om at mor ikke kan overta fars permisjon, så lenge foreldrene bor sammen?

Da datteren min ble født for 10 år siden så var jeg arbeidsledig student uten annen inntekt enn studielån. Og da fikk mor overført fedrekvoten min til seg, siden jeg uansett ikke var i jobb. Nå et det jo et annet tilfelle her, men jeg lurer uansett.

Når det gjelder far i dette tilfellet. Hvorfor får slike menn barn, når de er helt uinterressert i å ta vare på barnet?

Anonymkode: 149dd...108

Om far ikke har rett på permisjon (som oftest fordi han er arbeidsledig) kan mor overta permisjon i dag også.

[AnonymBruker]

Du kan ikke bestemme hva han skal gjøre.

Anonymkode: 0648c...062