AnonymBruker Skrevet 11. april #1 Skrevet 11. april Jeg har hatt en flørt over litt tid nå med en jeg kjenner til fra før av. Det begynner vell sånn delvis å utvikle seg. Vi har begge to unger, mine er 10 og 18. Han er en veldig aktiv basehopper, og vil absolutt ikke slutte da det er livet hans. Det har jeg full forståelse for, men har begynt å få litt delte følelser ved å involvere meg/oss da særlig den yngste krever litt. Man leser jo ofte om ulykker osv. Skal sies at jeg og barna allerede bor i utlandet, og at vi eventuelt etablerer oss her (hans hjemby) om vi skulle satse på dette. Noen med tanker eller erfaringer rundt dette? Anonymkode: 5b2a1...8ca
AnonymBruker Skrevet 11. april #2 Skrevet 11. april For min del så hadde ikke dette vært noe jeg tenkte noe særlig over. Men så er jeg litt eventyrlysten av meg også og driver en del med noe som kalles ekstremsport men ikke basehopp. Spørsmålet er hvis du alltid hadde vært bekymret hver gang han skal i vei eller at du kan akseptere at han kanskje ikke kommer hjem igjen men unne han det som gjør han som person. Det som altså står i veien for at dette skal fungere er tankene dine. Ikke sporten hans. Anonymkode: c0b86...ab4 1
AnonymBruker Skrevet 11. april #3 Skrevet 11. april Hadde aldri valgt å involvere meg med noen som drev med risikosport. Anonymkode: 6e6b7...af1 3
AnonymBruker Skrevet 11. april #4 Skrevet 11. april Jeg skjønner du tenker over det. Med barn involvert, så blir det litt sånn - er sporten det viktigste? Det er jo ikke "bare" det om han dør - men om han blir lam, for eksempel. Eller om det er et liv fyllt av frykt. Det blir jo litt som om man vil være sammen med en stjernekokk, eller en direktør som er arbeidsnarkoman, eller superatlet som skal sykle rundt hele verden. En del av livet vil dreie seg rundt hans yrke/hobby, på ene eller andre måten. Anonymkode: 1d4a4...b80 3 1
AnonymBruker Skrevet 11. april #5 Skrevet 11. april Etter å ha opplevd at nære har mistet sine kjære til fallskjermhopping, basehopping og klatring... Nei! Jeg hadde aldri valgt å etablere et forhold med en voksen mann som holdt på med dette og ikke ville slutte. Har man barn selv som han har tenkt å involvere i dette, da tenker jeg at man er uforsvarlig som forelder! Å rive opp dine barn opp for å flytte til en mann et helt annet sted i samme land, for en som stadig velger å utsette seg for dødsfare, det mener jeg grenser opp mot omsorgssvikt av deg. Ts. Du og barna skal tilpasse dere ham. Dere må flytte bort fra eget hjem, skole, venner, nettverk. Han vil ikke flytte til deg. Dere skal akseptere at han helt frivillig velger å utsette seg for dødsfare. Dere skal alltid leve med frykten for at hver eneste gang han drar ut for å hoppe, så kan det være siste gangen dere ser ham. Han sier det selv - basehoppingen hans er livet hans. Du og dine barn er ikke livet hans... Anonymkode: fa738...1f9 6
AnonymBruker Skrevet 12. april #6 Skrevet 12. april Har du kest deg opp på statistikken på dette? Det er den aller mest farlige sporten man kan drive på med, med ekstremt høy dødsrate. Da jeg var ung og dum giftet jeg meg med en basehopper. Jeg var enke før jeg var tredve år. Alle hans venner som holdt på med det samme er også døde, noen før han, andre etter. Det var et sant helvete som jeg ikke unner noen, for frykten var der hver eneste gang han var ute. Nervesystemet mitt var helt ødelagt, for jeg visste aldri om han kom hjem eller ikke. Anonymkode: e5ac6...dee 2 3
AnonymBruker Skrevet 12. april #7 Skrevet 12. april Min mann var i dette miljøet da jeg traff ham. Pga flytting ble det ikke sånn at han fortsatte med dette. Når vi treffer venner av ham fra denne tiden sier de at de ikke har venner igjen fra den gjengen. Enten fordi de er døde eller at de ikke er venner lengre. Å involvere seg som voksen er en ting, men å få barn eller involvere barn er en helt annen ting, i mine øyne. Anonymkode: 12817...3d7 2 2
AnonymBruker Skrevet 12. april #8 Skrevet 12. april AnonymBruker skrev (På 11.4.2025 den 20.16): Jeg har hatt en flørt over litt tid nå med en jeg kjenner til fra før av. Det begynner vell sånn delvis å utvikle seg. Vi har begge to unger, mine er 10 og 18. Han er en veldig aktiv basehopper, og vil absolutt ikke slutte da det er livet hans. Det har jeg full forståelse for, men har begynt å få litt delte følelser ved å involvere meg/oss da særlig den yngste krever litt. Man leser jo ofte om ulykker osv. Skal sies at jeg og barna allerede bor i utlandet, og at vi eventuelt etablerer oss her (hans hjemby) om vi skulle satse på dette. Noen med tanker eller erfaringer rundt dette? Anonymkode: 5b2a1...8ca Les statistikken for basehopp, det er ikke bare en ekstremsport, det er også den farligste ekstremsporten av dem alle Anonymkode: 44592...347 2
AnonymBruker Skrevet 13. april #9 Skrevet 13. april Basehopp hadde vært nei herfra. En del andre ekstremsporter kunne jeg kanskje akseptert. Anonymkode: 62164...708
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå