Trassalderen knekker meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Og her kommer selvfølgelig politiet ❤️ Til info har vi nøyaktig 0 avlastning. Ingen familie eller venner som hjelper oss. Barnet har aldri vært borte på så mye som en eneste overnatting, ingen har giddet å ta han med seg på en trilletur eller en time på lekeplassen. Pappaen er som sagt mye borte pga jobb og jeg er ofte helt alene med barnet i helgene. Er høygravid og har mye kynnere, bekkensmerter etc. Jordmor sier jeg må ta det rolig og da er faktisk den eneste muligheten jeg har å bruke barnehagen for det den er verdt.

At det har en positiv effekt på barnet som er mye mer fornøyd etter en aktiv dag der enn en dag på sofaen med mamma som ikke greier å gjøre så veldig mye nå i en periode kommer som en bonus. Regner med at ts også trenger noe avlastning ut ifra hva hun skriver og foreslår derfor å bruke barnehage mer.

I gamle dager var barna i mye større grad sammen med storfamilien. Foreldre sto ikke i nøyaktig søken kamper alene i alle livets faser før slik vi gjør nå. Besteforeldregenerasjonen driver med en eller annen form for selvrealisering, tanter og onkler står i akkurat det samme som en selv og det alle fleste har arbeidslivet til langt oppover ørene.

Ok, kall meg en forferdelig mamma som nå i noen få måneder har barnet lengre i bhg pga egen helse, alternativet er at barnet kjeder seg sammen med en hormonell og utslitt mamma hjemme.

Anonymkode: 3eef3...9d5

Det går an å få hjelp fra barnevernet om litt avlastning. 

Anonymkode: 51739...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Her tror jeg det er veldig mange faktorer som spiller inn. Har også en gutt på 2,5 og kjenner igjen mye av det du skriver. Er også mye alene pga fars arbeidstider. Selv er jeg høygravid, dritsliten og hormonell 😂

Som flere her nevner, begynn med lengre dager i bhg! Her er det helt nødvendig for det er faktisk ikke hyggelig for hverken han eller meg når vi bare «krangler» hele tiden. Han er derfor i bhg fra 08-16 nå i stede for 09-15 som han hadde før. Det fungerer veldig fint, han stortrives i bhg og merker det er godt for han å få brukt opp enda mer energi sammen med andre barn i bhg.

Vet ikke hvor konsekvent du er, men barn på 2,5 begynner å forstå konsekvenser. Dersom du i kampens hete truer med noe, så hold det! Senest nå i helgen var jeg så sliten og frustrert, han nektet å høre, ville bare løpe ut i bilvei foran biler, kaste steiner på meg og generelt være ufin så jeg sa «nå må du høre på mamma, hvis ikke kan vi ikke gå på *fyll inn ønsket aktivitet*». Han valgte å ikke høre, ble satt i vogna og vi gikk hjem igjen. 

Når det gjelder pålegg og rød eller blå kopp har jeg også begynt å være veldig konsekvent. Han vil ha ost og for ost men ombestemmer seg? Javel, da får han spise skive med smør da. Han ba om blå kopp men skal plutselig ha rød når jeg har fylt melk i blå? Javel, nå har du blå kopp, det blir ikke rød.

Tror det er veldig viktig å ikke vise seg som vinglete eller «svak» i disse diskusjonene. De tester grenser. 

Anonymkode: 3eef3...9d5

Ikke true.....bare vær en leder og si dette går ikke an å gjøre! Trening fører til mer trassig..  

Anonymkode: 51739...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det går an å få hjelp fra barnevernet om litt avlastning. 

Anonymkode: 51739...789

Du mener seriøst at vi bør involvere en ellers normal familie med barnevernet fordi mor er høygravid, far jobber turnus og barnet (som stortrives i bhg) derfor må være 1-2 timer lengre i bhg daglig i en svært avgrenset periode? 😂

Anonymkode: 3eef3...9d5

[AnonymBruker]

Mange kaller 3 år for trassalderen/selvstendighetsalderen. Jeg synes 2 år, spesielt 2,5-3 år er klart verst. Det gjaldt både high need-barnet og de to andre.

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spurt om jeg skal dele brødskiva slik (og vist tydelig) og sånn i fire deler (selvfølgelig vist tydelig før og under kutting), men så er det fullstendig krise og full nedsmelting fordi brødskiva er delt (og den skulle jo være hel) 🙄 Og flust av andre situasjoner. Selv om man spør og prøver å forstå, så blir ting ikke helt slik de hadde sett for seg, og da blir det vanskelig. For det er vanskelig ha en klar tanke om hvordan noe skal være (noe barnet endelig begynner å ha), og så forstå og omstille seg til at det ikke ble slik likevel.

Hold ut og stå i det. Det blir mye bedre når barnet fyller 3 år! 

Anonymkode: d63d1...74b