Trassalderen knekker meg

[AnonymBruker]

Ville hatt han litt lenger i barnehagen, kanskje litt mer sliten da og litt mindre trassete. Prøv å gi få valg, gjerne to: « Vil du perle eller bygge lego». Blir han sur etterpå så får han bare sutre. Ikke tilrettelegg hele tiden når han klikker. La han hyle, til slutt orker han ikke mer og ser at det ikke funker. 

Anonymkode: 38995...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ville hatt han litt lenger i barnehagen, kanskje litt mer sliten da og litt mindre trassete. Prøv å gi få valg, gjerne to: « Vil du perle eller bygge lego». Blir han sur etterpå så får han bare sutre. Ikke tilrettelegg hele tiden når han klikker. La han hyle, til slutt orker han ikke mer og ser at det ikke funker. 

Anonymkode: 38995...296

Han får nesten alltid to valg, men han angrer seg etterpå. Noen ganger kan man være fleksibel, andre ganger ikke. F.eks er det greit å ta paprikaen av osten (om han ønsket det) men jeg lager ikke en ny skive med leverpostei og hiver den med ost. Får så vondt av å han mer i bhg også, det er ikke et helt supert opplegg der   Er bare helt tett i hodet av å høre hyling hele tiden…

Anonymkode: b84e9...a56

[AnonymBruker]

Jeg leverte i bhg til vanlig tid da jeg var i permisjon, men hentet senest 15. 

Føler med deg. Alderen der er beintøff.

Anonymkode: 40ab4...8c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han får nesten alltid to valg, men han angrer seg etterpå. Noen ganger kan man være fleksibel, andre ganger ikke. F.eks er det greit å ta paprikaen av osten (om han ønsket det) men jeg lager ikke en ny skive med leverpostei og hiver den med ost. Får så vondt av å han mer i bhg også, det er ikke et helt supert opplegg der   Er bare helt tett i hodet av å høre hyling hele tiden…

Anonymkode: b84e9...a56

Det er bedre at han er litt ekstra i bhg istedet for at du går til grunne. Det går over, jeg lover ❤️❤️

Anonymkode: 40ab4...8c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette stemmer ikke! Min første unge var enkel og nr 2 vanskelig. Samme foreldre Handler om barnets temperament. 

Anonymkode: d96fc...608

Eller at forelderen ikke klarte å tilpasse seg barnas ulike personlighet. 

Anonymkode: 2c8c1...0ff

[AnonymBruker]

Lurt med lenger dager i barnehagen. Opplegget er vel ikke så dårlig at han tar skade av det? Da må man jo gjøre noe ifht barnehagen uansett for når du begynner i jobb igjen skal han jo være der lange dager uansett. Og ikke gi han så mye valg. Så små barn har store vansker med valg og ikke behov for det heller. Ikke dill med han, men sett tydelige grenser. Du skal ikke være en tjener som løper beina av deg for å lystre hans minste vink. Det er jo oppskriften på å lage en egoistisk og vanskelig unge. Trassalderen er krevende, men det er viktig å ikke la barnet bli en tyrann. Søk deg til foreldrekurs eller foreldreveiledning i kommunen.

Anonymkode: 26957...7ae

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg egentlig ganske igjen Ts. Min er 3,5 nå og noen dager er fortsatt alt feil fra sekundet hun våkner. Det kan være gråting i 1,5 time før vi kommer oss ut (men! Det skjer sjeldnere og sjeldnere! Men for et år siden var det skikkelig ille).

Jeg kjenner meg også veldig igjen at jeg går på eggeskall for å ikke trigge et raserianfall som kan ta 1 time å komme ut av. For eksempel, om ungen har vært på do, venter jeg 1 minutt med å skylle ned, i tilfelle hun ville skylle ned sjøl, men hadde glemt det. (Dvs, dette har jeg gjort før. Ikke nå lenger).

Mitt beste tips er å UNNGÅ å gå på eggeskall. Oppfør deg helt vanlig. Skyll ned på do hvis hun ikke gjør det selv. Ikke skyll av tannkremen fordi hun angra seg og egentlig ville ta den på selv. Ikke hell melk over fra ett glass til et annet hvis hun ombestemte seg (men gi gjerne valg der det passer seg, bare ikke la ungen kommandere etter at hun fikk muligheten til å ta et valg). Vær en tydelig leder, og bare forvent at det kommer til å være 100 raseriutbrudd, sutring osv i løpet av en dag. Det er ikke mulig å være empatisk alle de gangene (det er hvertfall min mening), men når du klarer kan du si sånn hedvig montgomery ting, når du ikke klarer så får ungen tåle at du ikke er empatisk hele dagen. 

Men erfaringen min er at det å gå på eggeskall og la ungen kontrollere og bestemme for mye vil forlenge trassalderen. 

Min 3,5 åring er fortsatt i trassalderen, men nå er de sinneutbruddene mye kortere enn før! Kanskje bare 1 minutt! Hun godtar at jeg bestemmer! (Men hun kan fortsatt slå og bite meg når jeg bestemmer noe hun ikke vil.) Men fra å gå fra gråting/sutring 90% av tiden, så er det kanskje bare sånn 20-30% av tiden nå. Ungen tåler at du ikke er empatisk og validerende hele tida. Bare vis at du er lederen, gi valg der det er naturlig, prøv å holde deg regulert nok til å ikke skrike til ungen, og ikke la hen kommandere. 

Anonymkode: 65748...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette er ikke trassalderen, det er forelderen. Din måte å samhandle med dette barnet på passer ikke for barnet. 
Hva og når det går galt er umulig å si uten å observere dere gjennom dagen. 
Du har nok gått trøtt og barnet klarer ikke forholde seg til din måte å opptre på. Hvordan man løser dette? Aner ikke, du trenger hjelp utenfra. Kanskje kan det hjelpe dere at du filmer dere noen timer gjennom dagen og ser på hva som utløser eller forverrer tingene? 

Anonymkode: f8e3c...1fb

DETTE

Anonymkode: f2455...a34

[AnonymBruker]

Dette er et barn som får dominere og TS er ettergivende. Les om permissive parenting, TS. Du lar barnet styre deg og barnet har valgt å gjøre det fordi det ser at du ikke klarer å styre det!

Anonymkode: f2455...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2025 den 14.27):

Han er 2,5 og har alltid vært «high need». Hadde håpet det skulle bli bedre med tiden, men jeg faller fra hverandre snart. Fra sekundet han våkner og gjennom hele dagen er absolutt alt galt. Vil ikke ditt og vil ikke datt, klikker om jeg gjør noe han ikke vil (selv pusting eller at jeg drikker fra koppen min). Jeg forsøker å tilrettelegge for hyggelige aktiviteter og alenetid, men det blir bare grin og skriking da og. Han får valg i mange situasjoner, men angrer seg etter kort tid - f.eks valgte ost på maten men så var det feil likevel. Jeg er konsekvent og tydelig så det er ikke det at klikking «virker» heller. Jeg er i permisjon og så frem til å tilbringe mer tid med han men nå gråter jeg i senga når jeg våkner fordi jeg vet han klikker og vræler så fort jeg går inn på rommet. Da løfter jeg han feil opp eller ser på han feil. Jeg er mye alene med barna og kan ikke huske sist jeg følte jeg hadde en givende dag med han. Noen med trøstende ord? Når går det over?

Anonymkode: b84e9...a56

vent til han er 6-9 ,den perioden er MYE verre

Anonymkode: 2feff...4a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2025 den 18.16):

vent til han er 6-9 ,den perioden er MYE verre

Anonymkode: 2feff...4a2

Hæ? 6-9 var ikke tøft med mine.. De er 10 og 12 nå. Trassalderen var mye verre 

Anonymkode: 38995...296

[AnonymBruker]

Her tror jeg det er veldig mange faktorer som spiller inn. Har også en gutt på 2,5 og kjenner igjen mye av det du skriver. Er også mye alene pga fars arbeidstider. Selv er jeg høygravid, dritsliten og hormonell 😂

Som flere her nevner, begynn med lengre dager i bhg! Her er det helt nødvendig for det er faktisk ikke hyggelig for hverken han eller meg når vi bare «krangler» hele tiden. Han er derfor i bhg fra 08-16 nå i stede for 09-15 som han hadde før. Det fungerer veldig fint, han stortrives i bhg og merker det er godt for han å få brukt opp enda mer energi sammen med andre barn i bhg.

Vet ikke hvor konsekvent du er, men barn på 2,5 begynner å forstå konsekvenser. Dersom du i kampens hete truer med noe, så hold det! Senest nå i helgen var jeg så sliten og frustrert, han nektet å høre, ville bare løpe ut i bilvei foran biler, kaste steiner på meg og generelt være ufin så jeg sa «nå må du høre på mamma, hvis ikke kan vi ikke gå på *fyll inn ønsket aktivitet*». Han valgte å ikke høre, ble satt i vogna og vi gikk hjem igjen. 

Når det gjelder pålegg og rød eller blå kopp har jeg også begynt å være veldig konsekvent. Han vil ha ost og for ost men ombestemmer seg? Javel, da får han spise skive med smør da. Han ba om blå kopp men skal plutselig ha rød når jeg har fylt melk i blå? Javel, nå har du blå kopp, det blir ikke rød.

Tror det er veldig viktig å ikke vise seg som vinglete eller «svak» i disse diskusjonene. De tester grenser. 

Anonymkode: 3eef3...9d5

[AnonymBruker]

Vårt barn hadde også mye tantrums men hun har også alltid hatt litt «ekstra temperament» men det som har funket best for oss er korte tydelige beskjeder og helst med veiledning på hva barnet skal gjøre. I tillegg er vi mye med familie og de er heldigvis veldig sprudlende av seg. Den energien smitter skikkelig på ungen vår. Jeg ser også at de dagene jeg er mest sliten er de dagene hun utagerer mest. Hun trives best når vi prater på en glad måte til henne, da er hun også flink til å leke selv og tar imot beskjed veldig godt. Så klart er det dager der ingenting er greit, men da må hun bare hyle fra seg hvis hun ikke vil ha klem eller hjelp. Så må man bare sitter der rolig og vente til de roer seg litt, og så prøve å veilede de. Ofte hjelper det med favoritt middagen til ungen så blir humøret bra igjen etter middag. 

Anonymkode: c88ee...5f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Her tror jeg det er veldig mange faktorer som spiller inn. Har også en gutt på 2,5 og kjenner igjen mye av det du skriver. Er også mye alene pga fars arbeidstider. Selv er jeg høygravid, dritsliten og hormonell 😂

Som flere her nevner, begynn med lengre dager i bhg! Her er det helt nødvendig for det er faktisk ikke hyggelig for hverken han eller meg når vi bare «krangler» hele tiden. Han er derfor i bhg fra 08-16 nå i stede for 09-15 som han hadde før. Det fungerer veldig fint, han stortrives i bhg og merker det er godt for han å få brukt opp enda mer energi sammen med andre barn i bhg.

Vet ikke hvor konsekvent du er, men barn på 2,5 begynner å forstå konsekvenser. Dersom du i kampens hete truer med noe, så hold det! Senest nå i helgen var jeg så sliten og frustrert, han nektet å høre, ville bare løpe ut i bilvei foran biler, kaste steiner på meg og generelt være ufin så jeg sa «nå må du høre på mamma, hvis ikke kan vi ikke gå på *fyll inn ønsket aktivitet*». Han valgte å ikke høre, ble satt i vogna og vi gikk hjem igjen. 

Når det gjelder pålegg og rød eller blå kopp har jeg også begynt å være veldig konsekvent. Han vil ha ost og for ost men ombestemmer seg? Javel, da får han spise skive med smør da. Han ba om blå kopp men skal plutselig ha rød når jeg har fylt melk i blå? Javel, nå har du blå kopp, det blir ikke rød.

Tror det er veldig viktig å ikke vise seg som vinglete eller «svak» i disse diskusjonene. De tester grenser. 

Anonymkode: 3eef3...9d5

Helt sjukt at man skal ha et barn lenger i barnehagen fordi dagens foreldre ikke ORKER eller TØR å lede barna sine!

Anonymkode: f2455...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2025 den 14.43):

Han går i barnehage altså, men har veldig korte dager fordi jeg håpte det ville hjelpe på trassingen. Hvis jeg bytter pålegg etter osten (som han selv valgte) så er neste pålegg også feil. Velger han en aktivitet så finner han femti ting som ble feil med det også. Velger han feks leire så har den feil farge, feil størrelse, feil form. Jeg avleder delvis men så drikker jeg av koppen og så var det feil. Det er helt galehus føler jeg… Og ja, i permisjon pga nytt barn.

Anonymkode: b84e9...a56

Men hvorfor avleder du? 
Hvorfor anerkjenner du ikke bare hva han følte? "Er leiren i feil farge? Ville du så gjerne ha leiren i den andre fargen? Åh, da skjønner jeg at du ble så lei deg nå. Hva var det som var så bra med den andre leiren da? Fortell meg"
Om du avleder så sitter han "fast" i følelsen, og får ikke verktøyene til å anerkjenne og komme seg ut av den og videre. Oooog så sier du at du er hjemme i permisjon med nytt barn, så der er også svaret på hvorfor "alt" er feil. Stakkars.  Det handler jo ikke om koppen, men den enorme omstillingen.

Anonymkode: f2455...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Helt sjukt at man skal ha et barn lenger i barnehagen fordi dagens foreldre ikke ORKER eller TØR å lede barna sine!

Anonymkode: f2455...a34

Og her kommer selvfølgelig politiet ❤️ Til info har vi nøyaktig 0 avlastning. Ingen familie eller venner som hjelper oss. Barnet har aldri vært borte på så mye som en eneste overnatting, ingen har giddet å ta han med seg på en trilletur eller en time på lekeplassen. Pappaen er som sagt mye borte pga jobb og jeg er ofte helt alene med barnet i helgene. Er høygravid og har mye kynnere, bekkensmerter etc. Jordmor sier jeg må ta det rolig og da er faktisk den eneste muligheten jeg har å bruke barnehagen for det den er verdt.

At det har en positiv effekt på barnet som er mye mer fornøyd etter en aktiv dag der enn en dag på sofaen med mamma som ikke greier å gjøre så veldig mye nå i en periode kommer som en bonus. Regner med at ts også trenger noe avlastning ut ifra hva hun skriver og foreslår derfor å bruke barnehage mer.

I gamle dager var barna i mye større grad sammen med storfamilien. Foreldre sto ikke i nøyaktig søken kamper alene i alle livets faser før slik vi gjør nå. Besteforeldregenerasjonen driver med en eller annen form for selvrealisering, tanter og onkler står i akkurat det samme som en selv og det alle fleste har arbeidslivet til langt oppover ørene.

Ok, kall meg en forferdelig mamma som nå i noen få måneder har barnet lengre i bhg pga egen helse, alternativet er at barnet kjeder seg sammen med en hormonell og utslitt mamma hjemme.

Anonymkode: 3eef3...9d5

[Gaia]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2025 den 14.43):

Han går i barnehage altså, men har veldig korte dager fordi jeg håpte det ville hjelpe på trassingen. Hvis jeg bytter pålegg etter osten (som han selv valgte) så er neste pålegg også feil. Velger han en aktivitet så finner han femti ting som ble feil med det også. Velger han feks leire så har den feil farge, feil størrelse, feil form. Jeg avleder delvis men så drikker jeg av koppen og så var det feil. Det er helt galehus føler jeg… Og ja, i permisjon pga nytt barn.

Anonymkode: b84e9...a56

Hvordan fungerer han i barnehagen da? Hva sier de ansatte?

[AnonymBruker]

Men hvorfor fikk du barn såpass tett med en som alltid har vært "high need"? Hadde du ikke hatt en bsby i tillegg hadde du trolig taklet han helt fint. Problemet er jo ikke han, men at du har en baby og en gutt som du burde forstått ikke var klar for denne utfordringen ennå. 

Absolutt alle skal ha disse "to tette", ikke en gang folk med ekstra krevende unger klarer å holde an skarve 3 år. Det er rett og slett uansvarlig. 

Anonymkode: 01a62...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2025 den 18.16):

vent til han er 6-9 ,den perioden er MYE verre

Anonymkode: 2feff...4a2

Det er jo en nydelig tid ☺️ Mitt ene barn har autisme og har egentlig vært en veldig blid, rolig og snill gutt hele veien. I dag er han tenåring og fremdeles en kjempegrei gutt. Andre barn har alltid hatt SÅ mye høyere volum enn han! Jeg sier dette for å vise at å ha barn med autisme ikke trenger å bety en unge med masse sinne og bråk. Det er faktisk større sjanse for at barnet da er lydsensitiv og, som oss, får bakoversveis av andre barns trass og brøl! Så jeg innså tidlig at vi har alle våre utfordringer som foreldre; jeg har sluppet unna både trass, grensetesting (sønnen min elsker rutinene sine) og tenåringskrangling og bråk. Men til gjengjeld så har mitt barn et stort pleiebehov i hverdagen og lite språk. Han får super oppfølging, men vil aldri bli selvstendig ❤️

Så respekt til alle med små trassetroll! Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skulle klart det ❤️

Anonymkode: 91dad...0e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2025 den 14.27):

Han er 2,5 og har alltid vært «high need». Hadde håpet det skulle bli bedre med tiden, men jeg faller fra hverandre snart. Fra sekundet han våkner og gjennom hele dagen er absolutt alt galt. Vil ikke ditt og vil ikke datt, klikker om jeg gjør noe han ikke vil (selv pusting eller at jeg drikker fra koppen min). Jeg forsøker å tilrettelegge for hyggelige aktiviteter og alenetid, men det blir bare grin og skriking da og. Han får valg i mange situasjoner, men angrer seg etter kort tid - f.eks valgte ost på maten men så var det feil likevel. Jeg er konsekvent og tydelig så det er ikke det at klikking «virker» heller. Jeg er i permisjon og så frem til å tilbringe mer tid med han men nå gråter jeg i senga når jeg våkner fordi jeg vet han klikker og vræler så fort jeg går inn på rommet. Da løfter jeg han feil opp eller ser på han feil. Jeg er mye alene med barna og kan ikke huske sist jeg følte jeg hadde en givende dag med han. Noen med trøstende ord? Når går det over?

Anonymkode: b84e9...a56

Ikke bli provosert eller bli aggressiv! Ihvertfall prøv.....for om du gjør slik blir det enda verre............

Anonymkode: 51739...789