Trassalderen knekker meg

[AnonymBruker]

Han er 2,5 og har alltid vært «high need». Hadde håpet det skulle bli bedre med tiden, men jeg faller fra hverandre snart. Fra sekundet han våkner og gjennom hele dagen er absolutt alt galt. Vil ikke ditt og vil ikke datt, klikker om jeg gjør noe han ikke vil (selv pusting eller at jeg drikker fra koppen min). Jeg forsøker å tilrettelegge for hyggelige aktiviteter og alenetid, men det blir bare grin og skriking da og. Han får valg i mange situasjoner, men angrer seg etter kort tid - f.eks valgte ost på maten men så var det feil likevel. Jeg er konsekvent og tydelig så det er ikke det at klikking «virker» heller. Jeg er i permisjon og så frem til å tilbringe mer tid med han men nå gråter jeg i senga når jeg våkner fordi jeg vet han klikker og vræler så fort jeg går inn på rommet. Da løfter jeg han feil opp eller ser på han feil. Jeg er mye alene med barna og kan ikke huske sist jeg følte jeg hadde en givende dag med han. Noen med trøstende ord? Når går det over?

Anonymkode: b84e9...a56

[AnonymBruker]

Trassalder er tungt. Har et barn i samme alder men som går i barnehage. Det hjelper jo mye på. Er det ingen måte du kan roe han ned på, altså ingenting funker? Å snakke rolig og foreslå en aktivitet han liker? Om han ikke vil ha ost allikevel, hva vil han ha? Ikke gi for mange valg men la han bestemme mellom to ting feks. Har du nylig fått et nytt barn og er derfor i permisjon? I såfall kan det være han utagerer i forhold til det. 

Jeg lurer også på når selve trassingen forsvinner😅

Anonymkode: 9e1ca...92d

[AnonymBruker]

Det er tøft, ja... 

Anbefaler å lese "How to talk so little kids will listen" (nb, det er også en som heter "how to talk so kids will listen", men den er for større barn. Denne boken er for småbarn i trassalderen) 

Det er mange gode tips - og det er også godt å lese at forfatteren sier at noen ganger så virker faktisk ingenting, selv for henne som som er utdannet og jobber innen feltet.. 

Anbefaler også COS-kurs (eller å lese boken om du ikke har tid/ønsker å gå på kurs). 

Det er mange gode ressurser på hvordan takle trassalderen. 

Og mye av det handler om DEG, ikke om barnet.. For ja, veldig ofte ER det faktisk ikke noe som "virker", og man må legge fra seg tanken om at trassanfall er noe man for enhver pris skal unngå, eller at det er viktigst å få ungen til å slutte å hyle. 

Det er beintøft, og jeg blir ekstremt trigget, spesielt når jeg er trøtt og sliten. Så det vanskeligste er egentlig å "oppdra" seg selv, klare å stå i det, og oppføre seg ok selv.. når man egentlig har lyst til å brøle til ungen. 

Anonymkode: 8a216...011

[AnonymBruker]

Ah... nå er gutten min på veg inn i trassalderen og. Han er snart 2 og vi har en baby på 2mnd. Har jo ingen tips, råd eller erfaring, men du er ikke alene. Har en klump i magen konstant. Nesten redd for å gjøre noe feil hjemme så det blir utrivelig. Hender seg jeg blir så trigget selv, sprs pga matsøl og gris, må ta meg kraftig sammen flere ganger. Det er ikke bare bare altså.

Anonymkode: 1e458...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han er 2,5 og har alltid vært «high need». Hadde håpet det skulle bli bedre med tiden, men jeg faller fra hverandre snart. Fra sekundet han våkner og gjennom hele dagen er absolutt alt galt. Vil ikke ditt og vil ikke datt, klikker om jeg gjør noe han ikke vil (selv pusting eller at jeg drikker fra koppen min). Jeg forsøker å tilrettelegge for hyggelige aktiviteter og alenetid, men det blir bare grin og skriking da og. Han får valg i mange situasjoner, men angrer seg etter kort tid - f.eks valgte ost på maten men så var det feil likevel. Jeg er konsekvent og tydelig så det er ikke det at klikking «virker» heller. Jeg er i permisjon og så frem til å tilbringe mer tid med han men nå gråter jeg i senga når jeg våkner fordi jeg vet han klikker og vræler så fort jeg går inn på rommet. Da løfter jeg han feil opp eller ser på han feil. Jeg er mye alene med barna og kan ikke huske sist jeg følte jeg hadde en givende dag med han. Noen med trøstende ord? Når går det over?

Anonymkode: b84e9...a56

Dette er ikke trassalderen, det er forelderen. Din måte å samhandle med dette barnet på passer ikke for barnet. 
Hva og når det går galt er umulig å si uten å observere dere gjennom dagen. 
Du har nok gått trøtt og barnet klarer ikke forholde seg til din måte å opptre på. Hvordan man løser dette? Aner ikke, du trenger hjelp utenfra. Kanskje kan det hjelpe dere at du filmer dere noen timer gjennom dagen og ser på hva som utløser eller forverrer tingene? 

Anonymkode: f8e3c...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er ikke trassalderen, det er forelderen. Din måte å samhandle med dette barnet på passer ikke for barnet. 
Hva og når det går galt er umulig å si uten å observere dere gjennom dagen. 
Du har nok gått trøtt og barnet klarer ikke forholde seg til din måte å opptre på. Hvordan man løser dette? Aner ikke, du trenger hjelp utenfra. Kanskje kan det hjelpe dere at du filmer dere noen timer gjennom dagen og ser på hva som utløser eller forverrer tingene? 

Anonymkode: f8e3c...1fb

Herregud... Jo, dette er trassalderen, og det er helt dønn normalt. Hvorfor i alle dager skriver du sånt? Hva får du ut av å fremstille det som at det er noe galt med ts? 

Anonymkode: 8a216...011

[AnonymBruker]

Det er forferdelig slitsomt! Beintøft! jeg har hatt en lang periode med dette som nå er avtagende med min på 4år. Brutalt!
Dette går over, men det tar noen år 😅. Det viktigste du kan gjøre er å prøve å holde deg selv rolig. Tenk at det går over og er ingen krise.  Bruk hørselsvern om du må og pust dypt. Planlegg god tid og la barnet få gjøre mest mulig selv. 

Anonymkode: d96fc...608

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er ikke trassalderen, det er forelderen. Din måte å samhandle med dette barnet på passer ikke for barnet. 
Hva og når det går galt er umulig å si uten å observere dere gjennom dagen. 
Du har nok gått trøtt og barnet klarer ikke forholde seg til din måte å opptre på. Hvordan man løser dette? Aner ikke, du trenger hjelp utenfra. Kanskje kan det hjelpe dere at du filmer dere noen timer gjennom dagen og ser på hva som utløser eller forverrer tingene? 

Anonymkode: f8e3c...1fb

Det var unødvendig. Når du sier du ikke vet så hvorfor gå inn og kaste drit? 

Anonymkode: 1e458...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er ikke trassalderen, det er forelderen. Din måte å samhandle med dette barnet på passer ikke for barnet. 
Hva og når det går galt er umulig å si uten å observere dere gjennom dagen. 
Du har nok gått trøtt og barnet klarer ikke forholde seg til din måte å opptre på. Hvordan man løser dette? Aner ikke, du trenger hjelp utenfra. Kanskje kan det hjelpe dere at du filmer dere noen timer gjennom dagen og ser på hva som utløser eller forverrer tingene? 

Anonymkode: f8e3c...1fb

Dette stemmer ikke! Min første unge var enkel og nr 2 vanskelig. Samme foreldre Handler om barnets temperament. 

Anonymkode: d96fc...608

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Trassalder er tungt. Har et barn i samme alder men som går i barnehage. Det hjelper jo mye på. Er det ingen måte du kan roe han ned på, altså ingenting funker? Å snakke rolig og foreslå en aktivitet han liker? Om han ikke vil ha ost allikevel, hva vil han ha? Ikke gi for mange valg men la han bestemme mellom to ting feks. Har du nylig fått et nytt barn og er derfor i permisjon? I såfall kan det være han utagerer i forhold til det. 

Jeg lurer også på når selve trassingen forsvinner😅

Anonymkode: 9e1ca...92d

Han går i barnehage altså, men har veldig korte dager fordi jeg håpte det ville hjelpe på trassingen. Hvis jeg bytter pålegg etter osten (som han selv valgte) så er neste pålegg også feil. Velger han en aktivitet så finner han femti ting som ble feil med det også. Velger han feks leire så har den feil farge, feil størrelse, feil form. Jeg avleder delvis men så drikker jeg av koppen og så var det feil. Det er helt galehus føler jeg… Og ja, i permisjon pga nytt barn.

Anonymkode: b84e9...a56

[AnonymBruker]

Jeg lot mitt barn være ekstra lenge i barnehagen i den perioden. Da klarte jeg å være flink og snill mamma frem til leggetid. Fikk en gang et råd om å hver dag spørre etter barnehagen om hun ville sitte på fanget, før vi gjorde noe annet. Det var koselig, og ga en ok start på ettermiddagen hjemme (når hun sa ja).

Anonymkode: ce9b6...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Han er 2,5 og har alltid vært «high need». Hadde håpet det skulle bli bedre med tiden, men jeg faller fra hverandre snart. Fra sekundet han våkner og gjennom hele dagen er absolutt alt galt. Vil ikke ditt og vil ikke datt, klikker om jeg gjør noe han ikke vil (selv pusting eller at jeg drikker fra koppen min). Jeg forsøker å tilrettelegge for hyggelige aktiviteter og alenetid, men det blir bare grin og skriking da og. Han får valg i mange situasjoner, men angrer seg etter kort tid - f.eks valgte ost på maten men så var det feil likevel. Jeg er konsekvent og tydelig så det er ikke det at klikking «virker» heller. Jeg er i permisjon og så frem til å tilbringe mer tid med han men nå gråter jeg i senga når jeg våkner fordi jeg vet han klikker og vræler så fort jeg går inn på rommet. Da løfter jeg han feil opp eller ser på han feil. Jeg er mye alene med barna og kan ikke huske sist jeg følte jeg hadde en givende dag med han. Noen med trøstende ord? Når går det over?

Anonymkode: b84e9...a56

Snu tankene dine!!!! Ved at han er i selvstendighetsalderen så kommer han ikke til å være en"pushover" når han blir større!!! La han få utfolde seg! For all del vær ikke aggressiv!! Du blir det verre!!

Anonymkode: 51739...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han går i barnehage altså, men har veldig korte dager fordi jeg håpte det ville hjelpe på trassingen. Hvis jeg bytter pålegg etter osten (som han selv valgte) så er neste pålegg også feil. Velger han en aktivitet så finner han femti ting som ble feil med det også. Velger han feks leire så har den feil farge, feil størrelse, feil form. Jeg avleder delvis men så drikker jeg av koppen og så var det feil. Det er helt galehus føler jeg… Og ja, i permisjon pga nytt barn.

Anonymkode: b84e9...a56

En viktig ting å huske på, er at det som regel ikke er den tingen ungen klager på, som er det faktiske problemet.

Prøv å se etter hva som ligger bak, i stedet for å fokusere på å "fikse" det ungen faktisk klager på. For i 99% av tilfellene er det ikke egentlig det at han ville ha de grønne vottene og ikke de blå som er det faktiske problemet. Det er trøtthet, sult, behov for kos og nærhet, osv. 

Det er blant annet noe man lærer om på COS og "how to talk to little kids" osv. Å leite etter hva problemet *egentlig* er, i stedet for å henge seg opp og la seg rive med i hylingen til ungen.

Å finne den bakenforliggende årsaken, og validere de følelsene og behovene, hjelper mer enn å konstant halse omkring for å finne den "rette" koppen, gjøre plastilinaen "rett", osv. 

Og så må ungen få føle følelsene sine, og lære seg å takle dem. Ikke gå i fellen med å gjøre hva som helst for å unngå trassanfall og få slutt på hylingen, det er å gjøre alle en bjørnetjeneste. 

Jeg slet mye med det at jeg trodde jeg måtte få ungen til å slutte å gråte, gjøre ungen glad igjen, osv. Men det må jeg jo ikke. Jeg må være der og vise at det er helt OK å være hysterisk sint og lei seg - men at det ikke er lov å slå, ødelegge ting, osv, men at barnet heller kan trampe i gulvet, rugge, og andre ting for å lære å roe seg selv ned, og at jeg alltid er der og aldri slutter å være glad i ham om han hyler. 

Anonymkode: 8a216...011

[AnonymBruker]

Bare gled dere til dei blir ungdommer 😂

Anonymkode: bbb1f...fd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare gled dere til dei blir ungdommer 😂

Anonymkode: bbb1f...fd3

For en meningsløs kommentar? Det er ikke sånn at ungdommer er verre enn småbarn, som en bastant regel. Mange som er horrible i trassalderen er rolige og behagelige tenåringer. 

Jeg var en sånn. Jeg var helt jævlig som småbarn, i følge både min mor og alle mine besteforeldre. Jeg hadde helt elleville trassanfall hvor jeg la meg ned på bakken og dunket hodet i bakken så jeg hadde en svær kul i pannen omtrent kronisk. Mens jeg som tenåring var helt rolig og udramatisk, og for det meste satt på rommet mitt og leste i en bok. 

Mens søsteren min var et "englebarn" som liten, og ble helt drama-helvete som tenåring. 

Nevøen min er som meg, forferdelig i trassalderen, nå er han seksten og har vært null drama og stress. 

Ingen grunn til å male fanden på veggen og få folk til å grue seg til å få ungdommer. 

Anonymkode: 8a216...011

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

En viktig ting å huske på, er at det som regel ikke er den tingen ungen klager på, som er det faktiske problemet.

Prøv å se etter hva som ligger bak, i stedet for å fokusere på å "fikse" det ungen faktisk klager på. For i 99% av tilfellene er det ikke egentlig det at han ville ha de grønne vottene og ikke de blå som er det faktiske problemet. Det er trøtthet, sult, behov for kos og nærhet, osv. 

Det er blant annet noe man lærer om på COS og "how to talk to little kids" osv. Å leite etter hva problemet *egentlig* er, i stedet for å henge seg opp og la seg rive med i hylingen til ungen.

Å finne den bakenforliggende årsaken, og validere de følelsene og behovene, hjelper mer enn å konstant halse omkring for å finne den "rette" koppen, gjøre plastilinaen "rett", osv. 

Og så må ungen få føle følelsene sine, og lære seg å takle dem. Ikke gå i fellen med å gjøre hva som helst for å unngå trassanfall og få slutt på hylingen, det er å gjøre alle en bjørnetjeneste. 

Jeg slet mye med det at jeg trodde jeg måtte få ungen til å slutte å gråte, gjøre ungen glad igjen, osv. Men det må jeg jo ikke. Jeg må være der og vise at det er helt OK å være hysterisk sint og lei seg - men at det ikke er lov å slå, ødelegge ting, osv, men at barnet heller kan trampe i gulvet, rugge, og andre ting for å lære å roe seg selv ned, og at jeg alltid er der og aldri slutter å være glad i ham om han hyler. 

Anonymkode: 8a216...011

Du har ikke helt rett...barn er i SELVSTENDIGHETSALDEREN. De skal utvikle egne meninger! Det er hovedårsaken her!

Anonymkode: 51739...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han går i barnehage altså, men har veldig korte dager fordi jeg håpte det ville hjelpe på trassingen. Hvis jeg bytter pålegg etter osten (som han selv valgte) så er neste pålegg også feil. Velger han en aktivitet så finner han femti ting som ble feil med det også. Velger han feks leire så har den feil farge, feil størrelse, feil form. Jeg avleder delvis men så drikker jeg av koppen og så var det feil. Det er helt galehus føler jeg… Og ja, i permisjon pga nytt barn.

Anonymkode: b84e9...a56

Det er tøft! Føler med deg ❤️

Mine barn er 7 og 10 år nå, men jeg skulle ønske jeg visste det jeg vet nå da de var i den alderen din er i:

1. Ikke ta det personlig når ungen får raserianfall. Det høres selvfølgelig ut, men er faktisk vanskelig når det blir så langvarig. At ungen blir så sint handler ikke om deg, men at han har en hjerne som ikke er utviklet for å håndtere følelser enda.

2. Valider følelsene hans. Det er også lettere sagt enn gjort når man gjerne føler at ungen er bortskjemt og utakknemlig (noe han ikke er, han bare øver og lærer), men utrolig viktig for at han på sikt skal klare å regulere egne følelser på en god måte. 

3. Lag deg pustepauser. Ikke så lett om du er alene, men prøv å alliere deg med noen som kan passe litt. Kanskje vurdere lengre dager i bhg hvis kortere dager uansett ikke hjelper?

4. Anbefaler bøkene til Hedvig Montgomery på det varmeste! Og også podcasten Foreldrekoden. Jeg fant mye trøst og hjelp i disse. Undersøk også om kommunen har noe foreldreveiledning/kurs - det har også vært veldig nyttig for oss.

Kjenner SÅ igjen den følelsen av å grue seg til dagen allerede før man står opp. Det er vondt 💔 trøsten er at det blir bedre, mye, mye bedre ❤️

Anonymkode: 22d02...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Herregud... Jo, dette er trassalderen, og det er helt dønn normalt. Hvorfor i alle dager skriver du sånt? Hva får du ut av å fremstille det som at det er noe galt med ts? 

Anonymkode: 8a216...011

Det betyr jo ikke at det er noe galt med ts. (Var ikke jeg som skrev det innlegget du kommenterer) 

Denne alderen kan jo være slitsom, og for noen mer slitsom enn for andre. 
Vi kan godt kalle den trassalderen, men det er vel ikke alltid det er barna som trasser 😉

Barna begynner å vise vilje, og foreldrene protesterer. I store trekk. 
 

Gå gjennom episoden når det skjer. Kunne noe vært gjort annerledes? F.eks hadde vi det såå travelt? Var det såå viktig at han skulle gjøre det akkurat sånn? Kanskje han trenger litt kos?
Hva med å lage maten selv? En halv skive med det og en halv skive med det? 

Har 4 stk selv, og har selvfølgelig også vært i sånn bølgedal, men har faktisk ikke vært gjennom noen trassalder med noen av de

Anonymkode: d49d5...6e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Han er 2,5 og har alltid vært «high need». Hadde håpet det skulle bli bedre med tiden, men jeg faller fra hverandre snart. Fra sekundet han våkner og gjennom hele dagen er absolutt alt galt. Vil ikke ditt og vil ikke datt, klikker om jeg gjør noe han ikke vil (selv pusting eller at jeg drikker fra koppen min). Jeg forsøker å tilrettelegge for hyggelige aktiviteter og alenetid, men det blir bare grin og skriking da og. Han får valg i mange situasjoner, men angrer seg etter kort tid - f.eks valgte ost på maten men så var det feil likevel. Jeg er konsekvent og tydelig så det er ikke det at klikking «virker» heller. Jeg er i permisjon og så frem til å tilbringe mer tid med han men nå gråter jeg i senga når jeg våkner fordi jeg vet han klikker og vræler så fort jeg går inn på rommet. Da løfter jeg han feil opp eller ser på han feil. Jeg er mye alene med barna og kan ikke huske sist jeg følte jeg hadde en givende dag med han. Noen med trøstende ord? Når går det over?

Anonymkode: b84e9...a56

Det knekker deg, men styrker han. Hold ut, og hold grensene balansert. Blir verdt det.

Anonymkode: e996c...1b9

[hvaduikkeser]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Dette stemmer ikke! Min første unge var enkel og nr 2 vanskelig. Samme foreldre Handler om barnets temperament. 

Anonymkode: d96fc...608

Helt likt her.