Normalt å grue seg til at foreldrepermisjonen er over?

[AnonymBruker]

Jeg har 2 måneder igjen til at permisjonen min er over, og jeg gruer meg veldig til å begynne på jobb igjen, samt overlate babyen til pappaen. Kroppen er enda ikke tilbake, føler ikke at jeg er klar for jobb.  Har hatt en tung graviditet med mye bekkenløsning og andre plager. Det har slitt på kroppen. 
 

Dette var ikke tilfellet med eldstemann, men da var situasjonen helt annerledes. Jeg hadde hele permisjonen alene fordi barnefar var ute av bildet. Da var jeg hjemme i nesten ett år. Nå er permisjonstida kortere fordi jeg må dele med barnefar, som forøvrig er en super pappa. Ikke bekymret for at far ikke greier å ta seg av mini, men mer bekymret for den tøffe overgangen…

Anonymkode: 8c06d...b3a

[AnonymBruker]

Jeg var klar for å dra på jobb men gruet meg likevel Det er ganske vanlig å grue seg.

Har du ammefri? Husk at du også kan ta ulønnet ammefri ved behov om den lønnede timen man får ikke er nok. Jeg syntes det hjalp veldig at jeg kunne ta ammefri så jeg fikk kortere dager og kunne opprettholde ammingen.

Anonymkode: b007b...2c6

[AnonymBruker]

Det er helt normalt! Jeg var tilbake på jobb da sønnen min var ni måneder, og det var alt for tidlig for meg. Gikk i permisjon igjen etter faren hadde hatt sin del, og var hjemme til han begynte i barnehagen 20 mnd. gammel. Med et eventuelt neste barn vil  jeg være hjemme til godt over året iallfall, syns 1,5 år er en absolutt minimumsalder for å begynne i barnehagen.

Anonymkode: 1165f...bde

[AnonymBruker]

Noen gruer seg, andre gleder seg. Begge deler er helt normalt

 

Anonymkode: 50833...b63

[AnonymBruker]

Med første hadde jeg permisjon nesten 8 mnd, og ja jeg synes det var for tidlig å dra på jobb igjen. Barnet spiste knapt føde. Selv med 2 timers ammefri så benyttet jeg lunsjpausen til å pumpe. Jeg følte jeg ikke var helt tilstedeværende på jobb og blandt kollegaer fordi jeg var så fokusert på babyen enda og på ammingen. Dager med hjemmekontor var litt bedre for da kunne jeg se babyen i pausene og bruke lunsjpause på amming og eventuelt legging av babyen. 

Jeg tror mange gleder seg til jobb også for å komme seg litt ut av babyboblen, folk er forskjellige. Tror også det har litt å si om man ammer eller baby får MME. Mulig jeg tar feil. 

Er i mammapermisjon nå igjen og nå blir det nesten 1 år pga 80% uttak. Litt for å få det til å gå opp med hensyn til barnehageoppstart. Eldste var født slik at det kunne begynne akkurat rundt 1 år.

Anonymkode: 53bd3...629

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Tror også det har litt å si om man ammer eller baby får MME. Mulig jeg tar feil. 

Man er like knyttet til barnet om man bruker MME altså.

Helt naturlig å grue seg, for det er unaturlig å skulle være så mye vekke fra babyen sin.

Anonymkode: c59f4...18d

[AnonymBruker]

Like normalt som å glede seg til at permisjonen blir ferdig. Alle mine venninner har gledet seg til å dra tilbake på jobb, meg inkludert. Ingen har hatt fysiske plager etter svangerskap og fødsel. 

Anonymkode: 8b220...86c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Med første hadde jeg permisjon nesten 8 mnd, og ja jeg synes det var for tidlig å dra på jobb igjen. Barnet spiste knapt føde. Selv med 2 timers ammefri så benyttet jeg lunsjpausen til å pumpe. Jeg følte jeg ikke var helt tilstedeværende på jobb og blandt kollegaer fordi jeg var så fokusert på babyen enda og på ammingen. Dager med hjemmekontor var litt bedre for da kunne jeg se babyen i pausene og bruke lunsjpause på amming og eventuelt legging av babyen. 

Jeg tror mange gleder seg til jobb også for å komme seg litt ut av babyboblen, folk er forskjellige. Tror også det har litt å si om man ammer eller baby får MME. Mulig jeg tar feil. 

Er i mammapermisjon nå igjen og nå blir det nesten 1 år pga 80% uttak. Litt for å få det til å gå opp med hensyn til barnehageoppstart. Eldste var født slik at det kunne begynne akkurat rundt 1 år.

Anonymkode: 53bd3...629

Jeg fullamma vårt barn, og kunne ikke vente med å komme tilbake på jobb da hun var 9 mnd. Så akkurat den teorien tror jeg ikke noe på. Når vi straks får nummer to, er planen å begynne å jobbe 50 % når barnet er 7 mnd. Tror det vil passe meg bedre enn å være hjemme lenger i 100 %. Men jeg har veldig fleksibel kontorjobb og kan ta hjemmekontor hver dag om jeg må, så amming er ikke noe problemstilling selv om jeg jobber. 

Anonymkode: 62783...faf

[Million]

Jeg var hjemme med småen i noen måneder ekstra (ulønnet permisjon jeg hadde spart opp til), så sønnen min begynte i barnehagen da han var 16 måneder. Selv det å få noen ekstra måneder hjemme med han, føltes altfor tidlig å begynne i jobb igjen. Jeg kjente det stakk i hjertet, skikkelig vondt, over å forlate han hver dag.

Jobben min var noe jeg gledet meg til, det var ikke det, men det var det å forlate et så lite barn... 

Det gikk seg til etter hvert, for sønnen min viste seg å være en skikkelig "barnehagegutt", han elsket aktivitetene og å få leke med så mange andre barn hver dag. Det var de første ukene som var verst for begge parter, bare.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har 2 måneder igjen til at permisjonen min er over, og jeg gruer meg veldig til å begynne på jobb igjen, samt overlate babyen til pappaen. Kroppen er enda ikke tilbake, føler ikke at jeg er klar for jobb.  Har hatt en tung graviditet med mye bekkenløsning og andre plager. Det har slitt på kroppen. 
 

Dette var ikke tilfellet med eldstemann, men da var situasjonen helt annerledes. Jeg hadde hele permisjonen alene fordi barnefar var ute av bildet. Da var jeg hjemme i nesten ett år. Nå er permisjonstida kortere fordi jeg må dele med barnefar, som forøvrig er en super pappa. Ikke bekymret for at far ikke greier å ta seg av mini, men mer bekymret for den tøffe overgangen…

Anonymkode: 8c06d...b3a

Tror ikke det er så vanlig å glede seg til å begynne på jobb igjen etter permisjon, men når man ikke har råd til å være hjemme eller å gå ned i stilling, så må man, og det går fint for de fleste

Anonymkode: 800c5...2ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Man er like knyttet til barnet om man bruker MME altså.

Helt naturlig å grue seg, for det er unaturlig å skulle være så mye vekke fra babyen sin.

Anonymkode: c59f4...18d

Det har ikke noe med om man er knyttet til babyen eller ikke, det har med å slippe å gå på jobb med desperat melkespreng og lure på om pappaen klarer få babyen til å ta flaske/fast føde, og faktisk få sove natten gjennom uten å måtte gi pupp.... 

Da jeg begynte i jobb igjen, måtte jeg fremdeles amme en gang om natten, og det var typisk i 4-tiden, så jeg ikke rakk å sovne igjen før jeg skulle på jobb. Så da fikk jeg fryktelig lite søvn. Jeg fikk klumper i puppene og brystbetennelse av å gå så lenge på jobb uten å få tømt puppene, og jeg klarte ikke pumpe - ei heller tålte ungen mme uten å få magevondt.. 

Det hadde nada med at jeg var ekstra knyttet til babyen å gjøre, og alt med at det faktisk er ekstra mye styr når babyen fremdeles er avhengig av kroppen din, som ikke er fysisk tilstede. 

Anonymkode: 50833...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Tror ikke det er så vanlig å glede seg til å begynne på jobb igjen etter permisjon, men når man ikke har råd til å være hjemme eller å gå ned i stilling, så må man, og det går fint for de fleste

Anonymkode: 800c5...2ce

Tro meg, det er veldig vanlig. Jeg kjenner vel flere som har gledet seg enn gruet seg (selv om jeg kjenner mange som har gruet seg også). 

Anonymkode: 50833...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det har ikke noe med om man er knyttet til babyen eller ikke, det har med å slippe å gå på jobb med desperat melkespreng og lure på om pappaen klarer få babyen til å ta flaske/fast føde, og faktisk få sove natten gjennom uten å måtte gi pupp.... 

Da jeg begynte i jobb igjen, måtte jeg fremdeles amme en gang om natten, og det var typisk i 4-tiden, så jeg ikke rakk å sovne igjen før jeg skulle på jobb. Så da fikk jeg fryktelig lite søvn. Jeg fikk klumper i puppene og brystbetennelse av å gå så lenge på jobb uten å få tømt puppene, og jeg klarte ikke pumpe - ei heller tålte ungen mme uten å få magevondt.. 

Det hadde nada med at jeg var ekstra knyttet til babyen å gjøre, og alt med at det faktisk er ekstra mye styr når babyen fremdeles er avhengig av kroppen din, som ikke er fysisk tilstede. 

Anonymkode: 50833...b63

Ja, var egentlig det jeg tenkte på. Når man ammer så har man både den mentale biten av å være borte fra baby men også den fysiske. Du sier du våknet en gang om natta, men jeg hadde et barn som våknet hver time😅 Lå nesten konstant med puppen i munnen hele natta ,og søvnen var selvfølgelig deretter..Jada ammefri hjelper på men det er ikke nok hvis man ammer mye fremdeles når permisjonen er over.

Jeg kunne heller ikke sosialisere i lunsjpausene fordi jeg måtte pumpe for jeg var bekymret både pga spreng og melkeproduksjonen. Kjedelig å forklare til kollegaer hvorfor jeg ikke kunne delta på felles lunsj.

Mente absolutt ikke at mødre er mindre tilknyttet til barnet sitt selv om det får MME, men det gjør det mye enklere når mor er borte. I stedet for å måtte bekymre seg for pumping, melkespreng, brystbetennelse og om babyen i det hele tatt fikk i seg noe mat.

Anonymkode: 53bd3...629

[AnonymBruker]

Gruer meg nå selv om jeg har 5 måneder igjen  🥺 tok 3 måneder ulønnet denne gangen med nummer to. Tok kun 1 mnd ulønnet med første og måtte begynne på jobb når hun var bare 9 måneder. Så bitteliten... det knuser hjerte mitt når jeg trnkter tilbake på det og føler at jeg burde låne penger fra familie eller gjøre om på huslån men ikke forlate henne så alt for tidlig. Det var vanskelig tid for meg og da jeg kunne ikke pumpe og måtte amme henne ila natten annenhver time. Så jeg knapt sov og var som zombie hele tiden. Hun spiste veldig dårlig, var en kjempe tynn og liten baby, hun bare ville ha puppen. Tror jeg kommer til å kjenne skylden for at jeg forlot henne for tidlig for resten av livet. Selv om pappaen er verdens beste, føler at mammaen må ikke være helt borte for så lenge første leveåret 😓

Anonymkode: bab3c...8bc