Evnerike barn, jevnet det seg ut utover ungdomsskolen og vgs?

[AnonymBruker]

Mye snakk her inne om evnerikt barn nå. Jeg husker selv at jeg gikk i klassen med et par sånne på barneskolen. De lå mange skoleår foran i matte enn de andre. Husker imidlertid at gapet ble mindre da de kom på ungdomssskolen og vgs. Er de sistnevnte bedre til å tilrettelegge, eller tar de andre barna de evnerike litt igjen, slik at gapet blir mindre? 

Anonymkode: ee3c1...15d

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: f6220...332

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei.

Anonymkode: f6220...332

Barnet får bare 6-ere på ungdomsskolen og vgs ? 

Anonymkode: ee3c1...15d

[AnonymBruker]

For mitt barn er gapet blitt mindre i løpet av barneskolen. Rett og slett fordi barnet ikke får noen utfordringer ser som gjør at det utvikler seg. Det å være eksepsjonelt dyktig er ikke ønskelig. Skolen drar ungen ned til å bli middels og treg sånn som de andre, og tar fra barnet lærelysten. 

Anonymkode: c55d8...96b

[AnonymBruker]

Njæ. Evnene er jo der, men jeg ser jo at de kanskje ikke har fått innarbeidet de beste arbeidsrutiner og studieteknikker når de ikke har måttet jobbe så mye. De studerer nå henholdsvis medisin og psykologi og særlig medisinstudiet er stort og krever også del pugging. De klarer seg jo veldig godt, kun A og B-karakterer, men kunne kanskje vært ren A-rekke med større innsats. Men så er det det da; man ønsker å leve litt ved siden av også.

Anonymkode: a1c12...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For mitt barn er gapet blitt mindre i løpet av barneskolen. Rett og slett fordi barnet ikke får noen utfordringer ser som gjør at det utvikler seg. Det å være eksepsjonelt dyktig er ikke ønskelig. Skolen drar ungen ned til å bli middels og treg sånn som de andre, og tar fra barnet lærelysten. 

Anonymkode: c55d8...96b

Sosialisme i et nøtteskall. Ingen skal være bedre enn andre, da må de jekkes ned.

Veldig dumt for samfunnet at alle tvinges til å være middelmådige eller mindre.

Det er heller ingen tvil om at litt enkle mennesker får langt flere barn enn begavede.

Anonymkode: d01c6...31b

[Mhmjadda]

Ikke at jeg er spesielt evnerik, men lå noen nivå over resten av klassen. Litt spesiell situasjon hvor min klasse var en skikkelig problemklasse hvor lærerene hadde nok med å hindre at folk ble stukket med tegnestifter. Husker at jeg så med lengsel på den andre klassen hvor de faktisk fikk hjelp, støtte og lærte noe på sitt nivå, mens jeg enten fikk beskjed om å sitte stille og vente, fikk altfor vanskelige oppgaver uten oppfølging, eller ble brukt som ekstra lærer eller assistent.

Det ble veldig tydelig på ungdomsskolen og vgs at jeg ikke hadde lært grunnleggende studieteknikk eller egentlig lært fagene, jeg hadde bare løst oppgaver etter boka og ikke fått tilpasset opplæring. De som gikk i den andre klassen hadde et helt annet grunnlag som de kunne bygge på, siden de hadde fått opplæring og oppfølging i hvorfor og ikke bare hvordan. 

Hadde vel også gitt litt opp. Blir man indoktrinert i Janteloven fra ung alder og blir fortalt dag ut og dag inn at det er et problem at man vil noe mer, så er det en vanskelig rolle å bryte ut av som tenåring.

[AnonymBruker]

På ungdomsskolen er det mulig å ta forsert matte, altså ta matte på høyere nivå. Om man tar tiendeklasse i niende, kan man begynne på vdg-matte mens man går i tiende. Vet om en som går i tiende og faktisk tar matte på universitetsnivå. 

Anonymkode: 296b2...bd5

[AnonymBruker]

Litt varierende men de jeg har kjent med ekstremt gode evner har gått seg litt ville etter vgs. Mye lange studier som ikke har ført til så mye konkret og noen doktorgrader som har ledet til akademiske løsjobber. De jeg kjenner som virkelig har gjort karriere er gutta som var veldig gode verbalt på skolen men aldri gadd å gjøre så mye før de gikk ut vgs men fikk ut fingeren etter det. 

Anonymkode: 5decd...51a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på noen av dere her...

Anonymkode: 90ce3...921

[AnonymBruker]

Mhmjadda skrev (5 timer siden):

Ikke at jeg er spesielt evnerik, men lå noen nivå over resten av klassen. Litt spesiell situasjon hvor min klasse var en skikkelig problemklasse hvor lærerene hadde nok med å hindre at folk ble stukket med tegnestifter. Husker at jeg så med lengsel på den andre klassen hvor de faktisk fikk hjelp, støtte og lærte noe på sitt nivå, mens jeg enten fikk beskjed om å sitte stille og vente, fikk altfor vanskelige oppgaver uten oppfølging, eller ble brukt som ekstra lærer eller assistent.

Det ble veldig tydelig på ungdomsskolen og vgs at jeg ikke hadde lært grunnleggende studieteknikk eller egentlig lært fagene, jeg hadde bare løst oppgaver etter boka og ikke fått tilpasset opplæring. De som gikk i den andre klassen hadde et helt annet grunnlag som de kunne bygge på, siden de hadde fått opplæring og oppfølging i hvorfor og ikke bare hvordan. 

Hadde vel også gitt litt opp. Blir man indoktrinert i Janteloven fra ung alder og blir fortalt dag ut og dag inn at det er et problem at man vil noe mer, så er det en vanskelig rolle å bryte ut av som tenåring.

Jeg var akkurat som deg. Ingen utfordringer, og ble brukt til å hjelpe andre. Det bidrar gjerne til en dypere forståelse hos den som hjelper andre barn, men det gir ingen stor progresjon, og til slutt blir man lei, slutter å følge med, og får bare middels karakter i matte, fordi man falt av lasset et sted mellom 8. og 9.klasse. 

Jeg underviser i matte på barneskole, men når det kommer til algebra og ligninger er jeg omtrent på 10.klasse-nivå. Kom meg aldri videre etter ungdomsskolen. Var ganske kjipt å ikke kunne hjelpe barnet sitt med algebra og ligninger på videregående. Alt annet har jeg heldigvis god forståelse for. 

Anonymkode: 09f9b...379

[AnonymBruker]

Jeg var evnerik. Jeg fikk toppkarakter gjennom både videregående og et krevende profesjonsstudium, uten å trenge å jobbe noe særlig.

Jeg er likevel ikke spesielt suksessfull i arbeidslivet. Alt faglig har alltid kommet lett til meg, så jeg er dårlig på struktur og gode arbeidsvaner. Jeg har en god jobb, og gjør jobben min godt (er fortsatt kjapp i hodet), men kommer nok neppe til å få noen lederstilling. Jeg er rett og slett ikke god nok til å navigere sosialt, selv om jeg har normal sosial intelligens og har venner og sånn. Men jeg var alltid den rare, nerdete jenta. Andre har fått mer sosial mengdetrening enn jeg,  har bedre selvtillit, og er mer konkurranseorienterte. 

Anonymkode: 1a3d7...a61

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var akkurat som deg. Ingen utfordringer, og ble brukt til å hjelpe andre. Det bidrar gjerne til en dypere forståelse hos den som hjelper andre barn, men det gir ingen stor progresjon, og til slutt blir man lei, slutter å følge med, og får bare middels karakter i matte, fordi man falt av lasset et sted mellom 8. og 9.klasse. 

Jeg underviser i matte på barneskole, men når det kommer til algebra og ligninger er jeg omtrent på 10.klasse-nivå. Kom meg aldri videre etter ungdomsskolen. Var ganske kjipt å ikke kunne hjelpe barnet sitt med algebra og ligninger på videregående. Alt annet har jeg heldigvis god forståelse for. 

Anonymkode: 09f9b...379

Glemte å nevne at jeg har bare A og B i fag på høyere utdanning, så evnerik er jeg nok fremdeles. Mange av disse fagene har jeg tatt ved siden av full jobb. Noen av dem også på fulltid ved siden av full jobb med barn i grunnskolealder.

Anonymkode: 09f9b...379

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Barnet får bare 6-ere på ungdomsskolen og vgs ? 

Anonymkode: ee3c1...15d

Ja, faktisk😅

Anonymkode: f6220...332

[AnonymBruker]

Har en som alltid har vært evnerik, bare toppkarakterer på ungdomsskolen. Jobber effektivt på skolen, så omtrent ikke lekser hjemme. Men problemet nå er at hn er skolelei, synes det er kjedelig, så er spent på hvordan det går med karakterene på VGs. 

Anonymkode: 7d628...7c1

[AnonymBruker]

Det er litt som med babyer som er mye lengre i motorisk utvikling enn de andre. De aller fleste blir allikevel gjennomsnittlig gode.

Kun et fåtall av barn som er flinke i feks matte de første årene på skolen fortsetter å være i toppsjiktet etterhvert.

Det er enkelt sagt for mange foreldre som mener de har evnerike barn i barneskolen. Hvis de hadde rett ville ikke intelligens fulgt normalfordelingskurven

Anonymkode: 4e6e1...b78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har en som alltid har vært evnerik, bare toppkarakterer på ungdomsskolen. Jobber effektivt på skolen, så omtrent ikke lekser hjemme. Men problemet nå er at hn er skolelei, synes det er kjedelig, så er spent på hvordan det går med karakterene på VGs. 

Anonymkode: 7d628...7c1

Er hn tiendeklassing nå? Vi hadde samme problem, men endte med å få hoppe fra 9. til 10.klasse, og det har gått helt strålende. 
Trives veldig godt på vgs nå, og får endelig litt utfordringer.

Anonymkode: f6220...332

[AnonymBruker]

Ene barnet mitt er evnerikt. Han har stort sett blitt "sett", og fått tilpassede oppgaver i realfagene, men de andre fagene har han kjedet seg i. På barneskolen besto tilpassing av at han fikk ekstra oppgaver med litt høyere nivå. I 8. Klasse begynte han å få skikkelig tilpassing, så læreren lagde ekstra oppgaver til han fra videregående og universitetsnivå. Nå går han på videregående, og er tilbake til lite tilpasning. Men han får 6-ere i alle fag uten å jobbe noe særlig, så han ligger greit ann fortsatt. 

Anonymkode: ce68d...b79

[AnonymBruker]

Så langt har det for min datter bare blitt større gap. Nå går hun i 9.klasse og hospiterer på videregående (2. og 3.klasse) i flere fag. Hun har sakkyndig vurdering fra PPT (hatt det jevnlig fra hun var 6 år) og tilrettelagt undervisning 

Anonymkode: 3a253...5dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er litt som med babyer som er mye lengre i motorisk utvikling enn de andre. De aller fleste blir allikevel gjennomsnittlig gode.

Kun et fåtall av barn som er flinke i feks matte de første årene på skolen fortsetter å være i toppsjiktet etterhvert.

Det er enkelt sagt for mange foreldre som mener de har evnerike barn i barneskolen. Hvis de hadde rett ville ikke intelligens fulgt normalfordelingskurven

Anonymkode: 4e6e1...b78

kanskje det er litt use it or lose it. det er nok lettere å være normal, siden man hele tiden holder seg skjerpet. det er jo litt som å sultefore dem, mens de som er veldig normale får føde jevnt gjennom hele livet og har ingen begreper rundt det å være sulten på en spesifikk måte, så de løsriver mer energi til andre ting. mens de mer evneflinke må streve seg gjennom sult, som gjerne fører til stagnering. nå mener jeg ikke sulten på suksess, da, men mer en jevn mestringsfølelse. å møte hindringer som er usynlige for andre, eller som ikke er konsept som alle kjenner til kan være utfordrende. hvis noe angår normalbefolkningen er det gjerne veldig mye bevissthet rundt det, og man tar de grep man kan for å rette opp i det. 

Anonymkode: 71996...4b4