Bruker foreldre i dag mer tid på barna, kontra før?

[AnonymBruker]

Leser ofte om dette med tidsklemma, og hvordan det er umulig å få kabalen til å gå opp for mange foreldre - de bruker regelrett hvert eneste minutt de ikke sover på ting som jobb / barn / hjemme. 

Mine tidligste minner var egentlig at vi alltid var ute, praktisk talt hele tiden. Til og med når vi hadde barnepass, så var det et privilegium å kunne komme innendørs. Den tiden jeg kan huske med foreldrene, var egentlig bare tiden før barnehage/skole, middag, leksetid, og så leggetid. Ellers ble vi i aller høyest grad satt til å underholde oss selv - og oftere enn ei så betydde det å være utendørs. Uansett vær og vind. Bestemora til én venn passet oss ofte, men tror faktisk jeg aldri så innsiden av huset hennes. 

Nå er ikke dette noen "ting var bedre før!" post, men jeg har en krypende mistanke om at mine (og mine venners) foreldre overhodet ikke opplevde den samme tidsklemma som foreldre i dag. Husker også det var helt normalt at far i huset - uansett hvilket hjem jeg besøkte - tok seg en solid middagshvil, der ingen kunne forstyrre dem. Her på KG blir du jo nærmest anklaget for forsømmelse om du daglig må ta deg 30-60 min middagshvil. 

Anonymkode: d41cc...130

[AnonymBruker]

Ja, det tror jeg absolutt vi gjør. 

Anonymkode: 42b11...8ef

[AnonymBruker]

Ja, det er mitt inntrykk når jeg prater med moren min. Hun har kolleger på min alder, og hun blir helt rystet når hun hører hvordan vi holder på i dag.

Man prater om at alle i dag er så stresset og så slitne, men det er jo ikke rart når det er sånn her vi velger å holde på. Jeg tenker også på alle unge som velger å være barnløse i dag. Det er jo ikke rart når de ser hvordan det å være forelder er å gi opp hele sitt liv for noen annen. Burde vi ikke for vår egen del og for våre barns del sette eksempler om at vi prioriterer vår egen tid også?

Anonymkode: 73114...63f

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 10.4.2025 den 9.37):

Leser ofte om dette med tidsklemma, og hvordan det er umulig å få kabalen til å gå opp for mange foreldre - de bruker regelrett hvert eneste minutt de ikke sover på ting som jobb / barn / hjemme. 

Mine tidligste minner var egentlig at vi alltid var ute, praktisk talt hele tiden. Til og med når vi hadde barnepass, så var det et privilegium å kunne komme innendørs. Den tiden jeg kan huske med foreldrene, var egentlig bare tiden før barnehage/skole, middag, leksetid, og så leggetid. Ellers ble vi i aller høyest grad satt til å underholde oss selv - og oftere enn ei så betydde det å være utendørs. Uansett vær og vind. Bestemora til én venn passet oss ofte, men tror faktisk jeg aldri så innsiden av huset hennes. 

Nå er ikke dette noen "ting var bedre før!" post, men jeg har en krypende mistanke om at mine (og mine venners) foreldre overhodet ikke opplevde den samme tidsklemma som foreldre i dag. Husker også det var helt normalt at far i huset - uansett hvilket hjem jeg besøkte - tok seg en solid middagshvil, der ingen kunne forstyrre dem. Her på KG blir du jo nærmest anklaget for forsømmelse om du daglig må ta deg 30-60 min middagshvil. 

Anonymkode: d41cc...130

Ekspander  

Ja, men det er ikke sikkert det alltid er av det gode, er det grunnen til at barn og unge er så psykisk svake fordi de hele tiden blir passet på, organisert, får ikke motgang? 

Anonymkode: eddcf...e89

[AnonymBruker]

Jeg er født i 85 og mine foreldre brukte mye tid på meg iallfall. Var med på aktiviteter og gjorde ting med meg hjemme og dro på ferier og på hytta. Og på skogsturer, skiturer osv. Dugnader på fritidsaktiviteter. Avhengig av alder var jeg og mye ute med venner og hjemme hos venner såklart eller ble sluppet av i slalombakken for eksempel. Men sånn er det vel nå og når barna blir større?

Vi kom oss mye rundt selv med sykkel men det igjen er jo avhengig av hvor trygt det føles, for eksempel trafikksituasjon der man bor.

Jeg tror foreldre nå jobber mer enn før mer enn at de bruker så mye mer tid på barna. Men har inntrykk av at frilek og sosiale relasjoner der er en del foreldre mer involvert i høyere alder på barna nå enn før. Altså organisering av besøk, leketreff osv der vi måtte finne ut av det selv (ikke udelt positivt sånn det var før synes jeg, lett for de som var populære og sosiale men ikke så lett for de andre alltid). Det er sikkert mer info som kommer digitalt nå også fra skole, idrettsklubb og andre foreldre som gjør at det føles som mer enn før fordi det er konstant?

Anonymkode: 49ac5...94b

[AnonymBruker]

Selv om mange foreldre er fysisk tilstede så er de færreste mentalt tilstede da alt som opptar de er mobilen. 

Jeg er for øvrig et nøkkelbarn, min far dro på arbeid halv syv og han så jeg ikke før syv på kvelden eller så møtte han rett opp på fotballtreningen/kampen. Mor dro på jobb halv åtte og hun så vi ikke før etter middag en gang. Bodde utenfor Oslo og begge foreldrene mine jobbet i Oslo. 

Anonymkode: d566d...4c4

[AnonymBruker]

Basert på de jeg kjenner som har små barn (barnehagealder) og de jeg leser om her på KG så synes jeg det heller virker som at foreldre har veldig mye de skal gjøre i tillegg til hus, jobb og barn. Det er feriereiser uten barn, jenteturer, guttekvelder, egne hobbyer utenfor huset, mye trening, sosiale medier... Alt spiser av tiden vår. Kan ikke huske at mine foreldre eller venners foreldre drev med så mye sånt da vi var barn. Før jeg var 10 år tror jeg foreldrene mine var på 1 ferie uten barn, en helg. Men jeg kjenner mange som har 3-4-åringer nå som allerede har vært på flere ferier med barna hos besteforeldre eller at en forelder reiser bort og en er hjemme. Mine foreldre dro heller aldri på treningssenter for eksempel og drev for de meste med hobbier hjemme eller hadde med oss barna.

Anonymkode: 49ac5...94b

[AnonymBruker]

Jeg tror vi er mer opptatt av å aktivisere barna, og det kan jo være slitsomt. Jeg husker det som at jeg var med på ting, hvertfall da jeg var i skolealder. Mamma og pappa gjorde sine ting, enten det var en tur på butikken, skitur eller bake boller, så kunne jeg velge om jeg ville være med på det eller ikke. De gjorde selvfølgelig ting med meg også, men i hverdagen var det slik. 

Også har nok mange en forventning om at det ikke er altoppslukende å få barn, at man fortsatt skal ha tid til venner og å pleie parforholdet, men det har hvertfall vi lite av. 

Anonymkode: 2d19a...0d5

[AnonymBruker]

Forskning viser (og du finner artikler om du gidder google) at ja, dagens foreldre tilbringer mye mer tid med barna enn før. 

Jeg vokste opp på 80-tallet, og ja, vi var ute, alene, mer eller mindre hele tiden. Vi ble sjelden lekt med, det var vi søsken som måtte leke sammen. Og ja, han far lå på sofaen med avisen en god stund hver ettermiddag. 

Men det betyr jo ikke at det var bedre. 

Jada, foreldrene våre hadde mer tid, men det betyr på ingen måte at det var bedre for oss barna. 

Anonymkode: 50ee0...a50

[AnonymBruker]

Født på 70 - tallet, med hjemmeværende mor, og etter att jeg var 5-6 så såg jeg nok bare foreldre ved måltid, utover det fikk jeg beskjed om å gå ut å leke. Skulle jeg vere inne, måtte jeg sitte i ro og vere stille. 

Kan aldri huske vi var sammen som familie utenom måltid. 

Så ja. Tror veldig mange foreldre er mer med ungene idag, kontra da, og følger opp ungene på en helt annen måte. Men jeg tror generelt tilværelsen er mer stressende og utmattende idag. Det er mye føringer på dette med å vere en perfekt forelder og gjøre alt riktig 

Tror en mellomting mellom å gi barna mer rom for frilek, og samtidig vere sammen kan vere greit. 

Anonymkode: af1a9...e73

[AnonymBruker]

Ja, det stemmer. Foreldre tilbringer mer tid med barna sine i dag. Absolutt. Det finnes forskning på dette. 

https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-foreldre/intensivt-foreldreskap-er-blitt-den-nye-barneoppdragelsen/2411388

https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-familie-sosiale-relasjoner/dette-gjor-dagens-foreldre-bedre-enn-tidligere-generasjoner/2433343

 

Anonymkode: 71744...917

[AnonymBruker]

Jeg hadde mye mer barnevakt da jeg var liten enn mine barn har hatt. Hadde far som jobbet slift til jeg var 12 og mor som jobbet mye overtid i perioder. Begge foreldre var med i egne foreninger, syklubb, klassekontakt og styrer i mine fritidsaktiviteter.  Dro MYE mindre på ferie, mine foreldre ville slappe av hjemme i ferier. 

Mine foreldre var mye mindre ute i skog og mark med meg i helger, men de deltok aktivt i dugnader osv. 

Mine foreldre hadde i perioder mye mindre tid hjemme (unntatt når pappa jobbet skift og kunne være hjemme før/etter skole, men det var da perioder med store stillekrav. Mamma pendlet 1 time hver vei med buss frem til jeg var 13-14, da fikk hun egen bil.  Begge gikk perioder på ekstra utdanning og var lite hjemme. 

Vi har mye mer fleksibel arbeidsdag og kan ta oss tid med barna. Jeg hadde 0 sykedager 1-8 trinn så var aldri snakk om å være hjemme med meg. (Var derimot alltid syk i vinterferier. 

Anonymkode: a08c0...694

[AnonymBruker]

Så kan du også tenke på at i 1990 var barnedødeligheten i Norge, blant barn under 5 år, 9 pr 1000. I 2017 var det samme tallet 3 pr 1000... Altså var det tre ganger høyere på 90-tallet enn i dag. 

Langt færre barn dør og skader seg alvorlig pga ulykker som kunne vært unngått om de bare hadde blitt passet på. 

Anonymkode: 50ee0...a50

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 10.4.2025 den 9.37):

Leser ofte om dette med tidsklemma, og hvordan det er umulig å få kabalen til å gå opp for mange foreldre - de bruker regelrett hvert eneste minutt de ikke sover på ting som jobb / barn / hjemme. 

Mine tidligste minner var egentlig at vi alltid var ute, praktisk talt hele tiden. Til og med når vi hadde barnepass, så var det et privilegium å kunne komme innendørs. Den tiden jeg kan huske med foreldrene, var egentlig bare tiden før barnehage/skole, middag, leksetid, og så leggetid. Ellers ble vi i aller høyest grad satt til å underholde oss selv - og oftere enn ei så betydde det å være utendørs. Uansett vær og vind. Bestemora til én venn passet oss ofte, men tror faktisk jeg aldri så innsiden av huset hennes. 

Nå er ikke dette noen "ting var bedre før!" post, men jeg har en krypende mistanke om at mine (og mine venners) foreldre overhodet ikke opplevde den samme tidsklemma som foreldre i dag. Husker også det var helt normalt at far i huset - uansett hvilket hjem jeg besøkte - tok seg en solid middagshvil, der ingen kunne forstyrre dem. Her på KG blir du jo nærmest anklaget for forsømmelse om du daglig må ta deg 30-60 min middagshvil. 

Anonymkode: d41cc...130

Ekspander  

Foreldrene mine brukte ikke tid med meg ,ikke mannen sine heller omtrent. Vi var ute dagen lang og måtte klare oss selv for det meste. 

Ikke var de investert kjærlig eller følelsesmessig heller.. (jeg vokste opp i vold og alkohol, og mannen med psykisk vold og likegyldige foreldre med mye krangling). 

Vi er mye mer til stede, mer enn mange enda, men ser og at veldig mange foreldre idag er veldig flink å følge opp barna. Desverre veldig mange blir psykisk syk og fysisk pga at det kreves så mye av oss på alle arenaer hele tiden, spesielt mødre. De de syklet og gikk før og ikke dugnad eller foreldremøter omtrent til det blir trykt ned over hodet hele tiden alt mulig. Barna før klarte og måtte klare mye selv, no er det vi som gjør det for de eller med de!

Tror mange barn idag har det mye bedre. Blir mer tatt vare på. Vi vet hva som er farlig,dumt osv. Men samtidig skremmende med sosiale medier og alt vi og barna må ta stilling til idag! Før var ofte mor hjemme, no skal hun jobbe og sjonglere barn og det 3 skiftet.. Pluss mye mer oopfølging enn før. Har barna diagnoser kan du gange oppfølging en del..

Heller no med omsorg og kjærlighet enn før der de skulle være mer stille,kalde foreldre,ikke ses osv. (joda var noen gode foreldre før og selvsagt).

Anonymkode: cc8ee...bc6

[AnonymBruker]

Foreldre har mindre kvalitetstid med barna i dag pga av skjerm  og at både mor og far skal jobbe like mye. 

Anonymkode: 84800...4f3

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 10.4.2025 den 9.37):

Leser ofte om dette med tidsklemma, og hvordan det er umulig å få kabalen til å gå opp for mange foreldre - de bruker regelrett hvert eneste minutt de ikke sover på ting som jobb / barn / hjemme. 

Mine tidligste minner var egentlig at vi alltid var ute, praktisk talt hele tiden. Til og med når vi hadde barnepass, så var det et privilegium å kunne komme innendørs. Den tiden jeg kan huske med foreldrene, var egentlig bare tiden før barnehage/skole, middag, leksetid, og så leggetid. Ellers ble vi i aller høyest grad satt til å underholde oss selv - og oftere enn ei så betydde det å være utendørs. Uansett vær og vind. Bestemora til én venn passet oss ofte, men tror faktisk jeg aldri så innsiden av huset hennes. 

Nå er ikke dette noen "ting var bedre før!" post, men jeg har en krypende mistanke om at mine (og mine venners) foreldre overhodet ikke opplevde den samme tidsklemma som foreldre i dag. Husker også det var helt normalt at far i huset - uansett hvilket hjem jeg besøkte - tok seg en solid middagshvil, der ingen kunne forstyrre dem. Her på KG blir du jo nærmest anklaget for forsømmelse om du daglig må ta deg 30-60 min middagshvil. 

Anonymkode: d41cc...130

Ekspander  

kan de umulig gjøre.

men den tiden de bruker med barna - da skal det være KVALITETSTID.

det betyr: ingen krangling, ingen surmuling, ingen irrettesettelse, ingen oppdragelse.

det får barnehagen og skolen ta seg av.

 

Anonymkode: 48bed...fca

[AnonymBruker]

Det tviler jeg på. 8 t hver dag på jobb, 2 - 3 t scrolling på mobil daglig. Mye behov for egentid. Veldig opptatte av å dyrke parforholdet. Etterutdanning for å klatre på karrierestigen. Masse serier som må ses fordi alle andre ser dem.

Jeg er født i -66 med to foreldre i full jobb. Da vi var barn, var familieliv prioritert. Turer i helger osv. De tok sine økter på fritidsaktiviteter når det krevdes, og vi ble kjørt dit  Ja, vi var masse ute og lekte året rundt, men det var gøy og helt frivillig. De var nøye med å følge opp skole.

Anonymkode: d2852...eb4

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på 80-tallet med min mamma som hjemmeværende husmor. Jeg hadde to søsken. Hun lekte aldri med oss, vi var rundt henne når hun gjorde husarbeid, laga mat osv, men hun satt ikke sammen med oss og lekte. Foreldrene mine bygde hus da jeg var 5 år og gjorde mye selv, så jeg måtte bare være med på det som skjedde. Ikke noe oppmerksomhet der i gården, jeg var nok sammen med dem men klarte meg selv.
 

Da vi begynte med fritidsaktiviteter (korps og håndball), så stilte de opp på det de måtte, da var det felles kjøring til bortekamper, men i og med at det ble koordinert av laglederne, så var det bare kjøring kanskje to ganger ila sesongen, for vi satt på med hverandre. Mamma satt i styret i korpset et par runder, og bidro sånn sett, men de var ikke og så på noen håndballkamper eller kjørte oss til og fra øvelser eller treninger, alt det der ordna vi selv. Nå forventes det jo at foreldre står og ser på treninger og deltar i hue og ræva. Jeg personlig tenker at vi burde legge oss ett sted mellom 80-tallets og dagens oppfølging, for nå har det bikka helt over. Ikke rart folk stopper på ett eller to barn. Vi bidrar selv, fordi ingen vil jo bli sett på som slappe foreldre som ikke følger opp, men jeg skulle ønsket vi kunne bruke litt mindre tid på ungenes fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: a8929...40f

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 10.4.2025 den 19.43):

Jeg vokste opp på 80-tallet med min mamma som hjemmeværende husmor. Jeg hadde to søsken. Hun lekte aldri med oss, vi var rundt henne når hun gjorde husarbeid, laga mat osv, men hun satt ikke sammen med oss og lekte. Foreldrene mine bygde hus da jeg var 5 år og gjorde mye selv, så jeg måtte bare være med på det som skjedde. Ikke noe oppmerksomhet der i gården, jeg var nok sammen med dem men klarte meg selv.
 

Da vi begynte med fritidsaktiviteter (korps og håndball), så stilte de opp på det de måtte, da var det felles kjøring til bortekamper, men i og med at det ble koordinert av laglederne, så var det bare kjøring kanskje to ganger ila sesongen, for vi satt på med hverandre. Mamma satt i styret i korpset et par runder, og bidro sånn sett, men de var ikke og så på noen håndballkamper eller kjørte oss til og fra øvelser eller treninger, alt det der ordna vi selv. Nå forventes det jo at foreldre står og ser på treninger og deltar i hue og ræva. Jeg personlig tenker at vi burde legge oss ett sted mellom 80-tallets og dagens oppfølging, for nå har det bikka helt over. Ikke rart folk stopper på ett eller to barn. Vi bidrar selv, fordi ingen vil jo bli sett på som slappe foreldre som ikke følger opp, men jeg skulle ønsket vi kunne bruke litt mindre tid på ungenes fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: a8929...40f

Ekspander  

Jeg vokste og opp på 80- og 90-tallet og her hadde korpsene loppemarked der foreldrene i korpset jobbet. På samme måte som i dag. Jeg antar det var på dugnad. Var det ikke korps-loppemarked der du bodde?

Jeg gikk på 3 idretter (sesong, så 2 samtidig) og 1 av dem hadde dugnader i tillegg til dyr kontigent og vi måtte alltid bli kjørt og hentet pga ingen kollektivt der og for langt å sykle, 1 av dem hadde noe dugnadsarbeid men pappa måtte alltid kjøre meg til treningene fordi de var forskjellige steder så han pleide å bli med på trening, 1 av dem kostet masse penger og der var det ingen foreldredeltagelse, der tok jeg bussen husker jeg. I spesielt den første idretten var det masse foreldre som deltok og bidro.

Sier ikke at du lyver det var nok stor variasjon, men tror en del tenker tilbake og undervurderer hva foreldrene ens faktisk gjorde, fordi man var barn og man la ikke merke til alt eller husker ikke alt  

Anonymkode: 49ac5...94b

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 10.4.2025 den 9.37):

Leser ofte om dette med tidsklemma, og hvordan det er umulig å få kabalen til å gå opp for mange foreldre - de bruker regelrett hvert eneste minutt de ikke sover på ting som jobb / barn / hjemme. 

Mine tidligste minner var egentlig at vi alltid var ute, praktisk talt hele tiden. Til og med når vi hadde barnepass, så var det et privilegium å kunne komme innendørs. Den tiden jeg kan huske med foreldrene, var egentlig bare tiden før barnehage/skole, middag, leksetid, og så leggetid. Ellers ble vi i aller høyest grad satt til å underholde oss selv - og oftere enn ei så betydde det å være utendørs. Uansett vær og vind. Bestemora til én venn passet oss ofte, men tror faktisk jeg aldri så innsiden av huset hennes. 

Nå er ikke dette noen "ting var bedre før!" post, men jeg har en krypende mistanke om at mine (og mine venners) foreldre overhodet ikke opplevde den samme tidsklemma som foreldre i dag. Husker også det var helt normalt at far i huset - uansett hvilket hjem jeg besøkte - tok seg en solid middagshvil, der ingen kunne forstyrre dem. Her på KG blir du jo nærmest anklaget for forsømmelse om du daglig må ta deg 30-60 min middagshvil. 

Anonymkode: d41cc...130

Ekspander  

Altså, det er jo en grunn til at foreldrene til millennials er dårlige besteforeldre som ikke stiller opp; de var jo rett og slett dårlige foreldre. Jeg var jævlig mye alene eller hos besteforeldrene mine - TIL TROSS FOR AT MAMMA IKKE ENGANG JOBBET FØR JEG VAR 10!

Anonymkode: 0fb0c...17d