Noen som har gitt opp slankingen, og heller prøvd å leve lykkelig som overvektig?

[AnonymBruker]

Hva gjorde du for å akseptere/godta deg selv?

Jeg vurderer å gi opp, for mistrives noe så enormt med livet mitt nå. Er som om halve gleden er borte, selv om jeg er veldig sosial og har en godt liv ellers.

Jeg er ikke mye overvektig, ikke slik at det er helseskadelig.

Anonymkode: 4b9e2...613

[AnonymBruker]

Nei, jeg har fortsatt, men jeg vet ikke om jeg er noe lykkeligere egentlig. Jeg er fortsatt misfornøyd med kroppen min selv etter å ha gått ned 50 kilo. Synes jeg ser tjukk ut, og tror aldri jeg blir fornøyd med tallet på vekta. Jeg veide over 120 kilo for en del år siden (vekta viste maks 120 kilo, så usikker på hvor mye jeg faktisk veide), og nå er jeg 77,5. Målet er egentlig 75 (jeg er 178 cm så det er innafor normalen), men satt på et møte i dag og så meg selv på kamera og synes jeg så enorm ut. Selv om helsa er bedre, så gjør det noe med det mentale tror jeg. Jeg har jo gått og tenkt på slanking i ti år. Fikk barn i løpet av de årene der, så fikk 15 kilo ekstra da og som jeg måtte gå ned igjen, så det har vært en lang prosess. 

Anonymkode: ee9af...159

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som gjorde at jeg klarte å akseptere meg selv, men jeg tror det er en grunnleggende selvsikkerhet i bunn, samt gode folk rundt meg som har vist meg at jeg har en egenverdi som går utenom kroppen min. 

Anonymkode: 10804...385

[AnonymBruker]

Jeg har ikke klart det selv, men har hatt perioder jeg har brydd meg mindre, det har vært en befrielse på noen måter men det tunge og ukomfortable kan jeg ikke late som ikke er der når jeg skal være fysisk aktiv eller på en varme sommerdager. Livet er bare mye tyngre som tung. Så gir ikke opp. 

Anonymkode: 0fb1f...82d

[AnonymBruker]

Hvorfor må det slankes og gås på diett hele tiden? Kan man ikke bare justere noe på livsstilen og kutte det verste godteriet og baconet? Spise normalt mat i normale porsjoner, slutte å småspise støtt, men heller spise seg god og mett på sunne middager og lunsjer? 

Disse strenge diettene gjør jo bare at overvektige gir opp og ikke orker mer av det styret, fordi de går sultne hele tiden og går glipp av mye normal mat. Spis maten, men pass på porsjonsstørrelsene og begrens smøret og sausen. 

Anonymkode: 64e3b...ab2

[AnonymBruker]

Jeg er ikke overvektig, men er veldig opptatt av å holde meg slank. Jeg skulle ønske jeg kunne kose meg litt med mat og heller gå opp noen kilo. Jeg savner å føle matglede. 

Anonymkode: 0afdb...cad

[Nooni]

Slanking uten livsstilendring har aldri fungert. 

Mitt forslag er at du fokuserer på det som gjør deg glad. Forsøk å kom deg mere ut (hvis du ikke allerede er mye ute), gjerne sammen med andre. Tiden går fort og frisk luft gjør oss trøtte. 

Dette med mat har så ulik funksjon for oss. Noen spiser på følelser og noen spiser ikke før de har gått sulten en stund (som meg). Hvis du spiser følelser kan det kanskje være noe å jobbe med? 

Ellers så tenker jeg at noen kilo for mye er ikke skadelig. Selv om du ikke er fornøyd med kroppen din så betyr det ikke at du ikke er fin. Ok? 

[AnonymBruker]

Ja, på en måte. Har riktignok aldri slanket meg, vært på kur, eller slikt, det tror jeg bare ødelegger mer enn det hjelper. 

Har to ganger opplevd at vekten stiger. I 20-årene (var nærmest anorektisk tenåring), og i 40-årene. Har aldri vært overvektig. Men begge disse periodene var litt tunge da jeg ikke følte meg hjemme i egen kropp lenger. 

Da dette skjedde gjorde jeg endringer i kosthold, trenden snudde, vekten stabiliserte seg. Men gikk ikke ned til tidligere nivå. Valgte da å heller fokusere på at jeg var lykkelig, og at dette var et kosthold jeg levde veldig godt med. Ta innover meg at jeg kunne gå ned mer, men det ville kreve så mye at det gikk ut over lykken på andre måter. 

Anonymkode: 1ba18...452

[AnonymBruker]

Jeg ga opp slankingen en 10-års periode. Spiste normal kost, og skeiet ut i helgene.

Kuttet i denne perioden ut veiing, kjøpte bare større klær, og anså egentlig ikke meg selv som feit.

Jeg endte opp på 100 kg, og da var Wegovy kommet. Jeg var bekymret for om jeg faktisk hadde en BMI over 30, som man må ha for å få utskrevet Wegovy, og var til og med inne på tanken om å spise meg opp om BMI var under 30.

Men hadde over 30 i BMI, har nå gått på Wegovy i 18 mnd, og gått ned 26 kg. 

Jeg så ikke på meg selv som noen "slanketaper", eller en person med dårlig kontroll. Jeg hadde akseptert meg selv, slik at jeg ikke nå føler noen spesiell lykke nå med å gå ned i vekt. Kroppen er lettere - men det har ikke noen stor betydning for selvfølelsen - den er like elendig/god som før.

Anonymkode: 384f6...d4f

[AnonymBruker]

Har vært en del større en det jeg er i dag, og angrer ikke på at jeg klarte å gå ned noen kilo. Er fortsatt overvektig, men har sluttet å tenke på at jeg må slanke meg. Er fornøyd med meg selv og har en partner og venner som setter pris på meg sånn som jeg er. 
Men har begynt å trene litt for å styrke kroppen og ser jo at dette gjør noe med kiloene og kropps-sammensetningen også, men ser heller på det som en bonus. 

Anonymkode: a2d6a...097

[AnonymBruker]

Jeg har vel egentlig gitt opp slanking, som virkemiddel. 

Jeg har trent fast de siste årene med to venninner, men det er fokus på å ha det gøy, være sosial, samt trene styrke. Og da er det jo ikke noe ork. Det er morsomt. 

Så jeg har fokusert på hva jeg SKAL spise, og ikke hva jeg IKKE skal spise. Jeg spiser masse grønnsaker, og god middag og lunsj. Men jeg liksom går inn for at det skal fylle opp alle behovene for at jeg skal fungere optimalt. Det er så mye kjekkere å tenke på alt det gode du skal ha i deg....

Så jeg gidder ikke slanking. Jeg tenker at jeg skal ta vare på meg selv resten av livet, og da får jeg trene, spise greit, skeie ut er ikke en dødssynd, men alt i alt så skal jeg tenke og fokusere på meg selv. Så jeg slanker meg ikke, jeg har bare sluttet med det. Men jeg er jo tynnere enn før likevel. Jeg har det bedre. Men det nytter ikke bare å tenke fram til sommeren. Du må tenke helhetlig tror jeg. Eller jeg måtte. 

Trykker du mye inn, så kjenn på om du prøver å spise følelsene dine, om du har det greit. Se over rutiner. Lever du et liv som sørger for at helsen din er ok? Får du alle næringsstoffene? Trener du nok?

Anonymkode: 24013...494

[AnonymBruker]

Jeg er over 40 nå og selv om jeg gjerne vil ned i vekt, så skader overvekten ikke selvtilliten og selvbildet mitt på samme måte som det gjorde før. Jeg har ikke forsøkt å slanke meg på en god stund, det er et bevisst valg. Jeg jobber så enormt mye (av nødvendighet) og har så mange andre bekymringer at å pålegge meg selv slankepress nå er ikke bra. Målet mitt er først å komme til et sted hvor jeg sover mer en 5 timer hver natt, jobber mindre, også ta tak i vektproblematikken. Det vil kreve tid til å lage ordentlig mat og til å gjøre noen form for fysisk aktivitet, samt generelt passe på / begrense inntak av snop. Jeg vet jeg kan gå ned i vekt og bli der, jeg har gjort det før, men jo mindre fritid jeg har jo større blir jeg.

 

Anonymkode: d202d...88f

[AnonymBruker]

Var overvektig i 15 år. Er glad for at jeg bestemte meg for å gjøre en livsstilsendring.  Nå er jeg 25 kg lettere og klarer å holde vekten. Slankekurer har aldri fingert for meg, og ga meg ofte en følelse av at jeg feilet.  

Dersom du føler at livet har mistet mye av gleden tror jeg du har feil strategi. Man kan få gode resultater ved å gjøre noen ganske enkle grep i hverdagen. Jeg fulgte en 80/20 tankegang der 80 prosent av det jeg spiser skal være sunn mat. De siste 20 prosentene kan jeg bruke til hva jeg vil. 

Må bare tilføye at for meg handlet endringen mest om at jeg ville ha et mer aktivt liv. Det ga meg motivasjon til å endre vanene mine.  Følte meg egentlig fin da jeg var tyngre også. 

Uansett, lykke til 😊

 

 

Anonymkode: 94d4e...afe

[AnonymBruker]

Noen går jo faktisk ned i vekt i det de "gir opp". Man kanskje slutter å være så enten eller der man overspiser eller kjører steinhardt program. Ikke stress, men lytt til kroppens behov for næring, aktivitet og hvile. 

Anonymkode: 0fb1f...82d

[AnonymBruker]

På en måte, men jeg har ikke gitt opp slankingen. Jeg har bare aldri prøvd å slanke meg. Har alltid følt meg lykkelig, både som slank, lubben, og nå relativt feit. Har gått sakte men sikkert oppover med årene. Min lykkefølelse har ingenting med vekten å gjøre.

Anonymkode: 7b962...1a2

[mimifin72]

Jeg var ikke noe lykkelig da jeg var slank. Da hadde jeg det ikke noe bra med meg selv i det hele tatt.

Har vært overvektig i ca 10 år. Har det helt topp, og fastlegen sa at jeg er friskere enn msnge som er tynnere enn meg.

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det, og har det mye bedre. 

Jeg er ikke overvektig, bare har "litt mer" enn det som strengt tatt er nødvendig. Men det er ikke et helseproblem, jeg er sunn og frisk. 

Jeg har alltid trent mye, og den evige slankingen for å bli kvitt et par kg og ha Helt Flat Mage har ødelagt mye for det. Det har også ødelagt mye livsglede. 

Nå fokuserer jeg på prestasjoner. Maten gir meg energi til å løpe fortere og løfte tyngre. Mat er ikke fienden, det er tvert imot det som gjør at jeg presterer bedre. 

Anonymkode: d0606...f70

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 25 kg på 3 år. Brukt lang tid, men klart det selv. Jeg sa til meg selv at dette er en livsstil så det får ta den tiden det tar. Jeg fokuserer på å spise sunt og har en kosedag i uka. Jeg går ned kanskje max en halv kilo i uken, men det går ned, og det er det viktigste. Jeg har fortsatt 20 kg igjen til jeg kommer på min trivedelsvekt som er 76 kg. 76 er fortsatt overvektig i følge bmi, men jeg føler meg veldig fin og slank når jeg er det. Er 174 høy. Jeg tror man må finne det man trives med. Jeg trives ingen plass med å være overvektig. Det er tungt og det er skadelig. 

Anonymkode: 09785...664

[AnonymBruker]

Jeg har vært ekstremt overvektig, normalvektig og undervektig. 

Var mest fornøyd og lykkelig som ekstremt overvektig. Jo tynnere jeg er, jo verre har jeg det med meg selv og livet mitt. Er nå normalvektig og tenker daglig på at jeg vil opp.

Anonymkode: c4a7c...bd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har vært ekstremt overvektig, normalvektig og undervektig. 

Var mest fornøyd og lykkelig som ekstremt overvektig. Jo tynnere jeg er, jo verre har jeg det med meg selv og livet mitt. Er nå normalvektig og tenker daglig på at jeg vil opp.

Anonymkode: c4a7c...bd7

Vet du hvorfor? 

Anonymkode: 01b6c...4a6