Mental load - sliten mor

[AnonymBruker]

Mannen min har skjønt det litt men ikke helt. Virker som at han tror ungene på magisk vis får nye klær, bursdagsgaver til venner kjøpes inn og at det er mye lettere for meg å huske alt med barnehagen 🙄 Og når jeg prøver å involvere ham i disse tingene husker han det jo ikke uansett, for det trenger han ikke, for han vet at jeg har kontroll. 

Jeg har begynt å si at han må bruke sin egen hjerne og ikke oppta plass i min når han stiller spørsmål om ting han bare kan avgjøre. Eventuelt tenke over om han tror jeg har en sterk mening om dette. Det funker, han skjønner at vi ikke begge trenger å bruke hjernekapasitet på de samme tingene. 

Han skjønner jo hva ungene burde ha på seg om han bare ser ut vinduet og tenker seg om. Tror han noen ganger spør bare av vane. Og middag kan han bestemme like godt som meg, han vet jo hva vi liker. 

Anonymkode: fc6a7...c90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er det flere som kjenner på det som kalles mental load og at dere blir utrolig slitne av det? Mannen min må fortelles hva han skal gjøre og overlater omtrent alle avgjørelser til meg. Han tror selv at han er medgjørlig og snill når han gjør det, men jeg holder på å klikke! «Hva skal ungene ha på seg? Når vil du de skal legge seg? Når skal de stå opp?» han er ansvarlig for matlaginga, men vil at jeg skal bestemme HVA vi skal ha til middag. Dette er bristepunkt for meg. Han mener at det er jo kjempegod service. Jeg bare bestemmer hva jeg vil ha, så lager han det. Men jeg er så dritt lei av å planlegge og ta avgjørelser at jeg orker ikke. Jeg sier: bare lag hva enn du vil, så spiser jeg det, men da blir han furten, for da er jeg ikke interessert nok i hans «bidrag» til familien. Har prøvd å forklare dette med «mental load» men han skjønner det virkelig ikke. Jeg vet han mener det godt, men er det virkelig ikke mulig å få et avbrekk i en eneste ting? 

Anonymkode: bd83e...b0d

Menn e r slik.....de klarer bare å fokusere på en ting av gangen....

Anonymkode: 618fb...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ah, sitter her med det samme nå. Jeg må planlegge alt når vi drar på påskeferie i morgen. Har vi rent sengetøy? er de riktige klærne vasket? har vi husket å fornye resepten til ene barnet? Når må vi dra hjemmefra for å rekke første ferje? 
 

Han pakker alt jeg har planlagt og pakket inn i bilen, det er hans bidrag…

Anonymkode: 225cd...4dd

Det er kvinnehjernen...helt eksepsjonell....menn er ikke slik...det er derfor vi burde hatt ansvar for små barn de første åra

Anonymkode: 618fb...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En veldig god tegneserie som illustrerer dette på en enkel måte, om du trenger noe å vise ham: https://english.emmaclit.com/2017/05/20/you-shouldve-asked/

Irriterer meg grønn selv over at det har blitt MIN jobb, og BARE min jobb, å holde oversikt over alle appene der ungene får alt fra timeplan, lekseoversikt og beskjeder fra skolen, til fotballkampoversikten og korpsøvelsene... så jeg sitter daglig og skriver ned for mannen min lange utredninger av typen "husk at i morgen skal Anne ha grilling på skolen så hun må ha med pølser, lompe, ketchup og stekepinne. Her er leksene til Anne i dag. Og Silje har korpsøvelse 17:30 og Per har fotballtrening 18:00." (Og så hadde han allikevel glemt at det var fotballtrening, og dessuten hadde han ikke klart å finne ketchupen som hadde gjemt seg kjempegodt bak en ost i kjøleskapet..)

 

Husarbeidet har vi fordelt sånn noenlunde, men det inkluderer at jeg vasker klær og han rydder de inn i skapene. Når de er tørre men usortert ligger de i en IKEA-pose i HANS klesskap. Så han skal huske å rydde klesvasken. Det er plass til 5-6 fulle IKEA-poser oppå hverandre i det skapet, omtrent 2 uker med klesvask på vinterstid. Når det ikke er plass til flere poser så må jeg bare krype til korset hver gang og si at NÅ MÅ DU RYDDE KLESVASKEN og han ser like himmelfallen ut hver gang - "hva, er det fullt alt? Men jeg har jo nettopp ryddet klær?"

Anonymkode: cb68b...8ea

Slik er det når kvinner setter jibb foran barna...menn er ikke skapt til å tenke på mange ting av gangen

Anonymkode: 618fb...130

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg igjen, og har i løpet av de siste årene fått endret det en god del. Den endringen har medført mye krangling, det må jeg si.

Men etter noen utbrudd har mannen min nok skjønt at jeg er på bristepunktet. 

Så nå lager han mer mat. Han er 100% ansvarlig for barnas niste. Er det tomt for brød blir det en tidlig tur til butikken når han oppdager det. På han.

Skifte av sengetøy har en gjentagende påminnelse i felles kalender. Vurderer å sette inn vask av bad ukentlig.

Det er helt absurd å måtte ha slike påminnelser synes jeg, men det synliggjøre arbeidet og han kan ikke "glemme" oppgavene og vite at jeg gjør det.

Men fortsatt er det jeg som ber han om å tørke støv, vaske kjøkkenskap etc. 

Anonymkode: d9fb7...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Slik er det når kvinner setter jibb foran barna...menn er ikke skapt til å tenke på mange ting av gangen

Anonymkode: 618fb...130

Likevel multitasker og planlegger de på jobbene sine som bare det! Merkelig det der….

Anonymkode: 225cd...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Likevel multitasker og planlegger de på jobbene sine som bare det! Merkelig det der….

Anonymkode: 225cd...4dd

Og ikke bare det - de blir jaggu forfremmet! Får bedre lønn og vilkår! Jobber seg oppover! 
 

… men forblir AMØBER på hjemmenivå. "DeT eR sÅ vAnSkElIg, du er så mye bedre enn meg!" 🤮

Anonymkode: 45a13...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Slik er det når kvinner setter jibb foran barna...menn er ikke skapt til å tenke på mange ting av gangen

Anonymkode: 618fb...130

De er bare smartere enn deg hvis de har klart å overbevise deg at de ikke er skapt til å tenke på mange ting av gangen (annet enn på jobb, i militæret osv….) 

Anonymkode: 38c14...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er det flere som kjenner på det som kalles mental load og at dere blir utrolig slitne av det? Mannen min må fortelles hva han skal gjøre og overlater omtrent alle avgjørelser til meg. Han tror selv at han er medgjørlig og snill når han gjør det, men jeg holder på å klikke! «Hva skal ungene ha på seg? Når vil du de skal legge seg? Når skal de stå opp?» han er ansvarlig for matlaginga, men vil at jeg skal bestemme HVA vi skal ha til middag. Dette er bristepunkt for meg. Han mener at det er jo kjempegod service. Jeg bare bestemmer hva jeg vil ha, så lager han det. Men jeg er så dritt lei av å planlegge og ta avgjørelser at jeg orker ikke. Jeg sier: bare lag hva enn du vil, så spiser jeg det, men da blir han furten, for da er jeg ikke interessert nok i hans «bidrag» til familien. Har prøvd å forklare dette med «mental load» men han skjønner det virkelig ikke. Jeg vet han mener det godt, men er det virkelig ikke mulig å få et avbrekk i en eneste ting? 

Anonymkode: bd83e...b0d

Det kalles det tredje skiftet på norsk.

Anonymkode: cd1ea...44f

[tussi84]

Nå klarer mannen min å bestemme hva han skal lage til middag de dagene han gjør det + finne klær til dem. Men det meste av andre ting faller på meg. Han har ingen oversikt over hva barna trenger av klær/sko, hva de er i ferd med å vokse i fra, og planlegger omtrent aldri aktiviteter vi kan gjøre med barna i helgene.  Det er også jeg som har oversikt over hva vi har av mat, og hva som trengs og handles inn. 

I tillegg til det klarer han ikke å gjøre særlig husarbeid når begge barna er våkne og han er alene med dem. Selv å tømme oppvaskmaskin eller sette på en klesvask fra han Sin side skjer sjeldent.  Jeg klarer det, + at det er jeg som gjerne vasker, støvsuger og tørker støvsuger også jevnlig. Han ser feks ikke mat flekker som er på gulv eller skap, eller at man må vaske toalettet jevnlig. Når han tar oppvasken, så forstår han heller ikke at det å tørke over benk osv, er en del av det å ta oppvasken.  

Jeg er ganske så lei av det. Han gjør ting når jeg ber om det, men jeg kunne ønske han gjorde ting på eget intentativ/hadde noe mer interesse for å ha det ryddig og rent. Det skjer vel aldri.

Endret torsdag kl 17:44 av tussi84

[AnonymBruker]

Møt han med tilsvarende ubesluttsomhet og påtving han å ta egne valg. Han kommer til å lære hvis han må skru på hjernen.

Anonymkode: 83afd...ac3

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (9 minutter siden):

Nå klarer mannen min å bestemme hva han skal lage til middag de dagene han gjør det + finne klær til dem. Men det meste av andre ting faller på meg. Han har ingen oversikt over hva barna trenger av klær/sko, hva de er i ferd med å vokse i fra, og planlegger omtrent aldri aktiviteter vi kan gjøre med barna i helgene.  Det er også jeg som har oversikt over hva vi har av mat, og hva som trengs og handles inn. 

I tillegg til det klarer han ikke å gjøre særlig husarbeid når begge barna er våkne og han er alene med dem. Selv å tømme oppvaskmaskin eller sette på en klesvask fra han Sin side skjer sjeldent.  Jeg klarer det, + at det er jeg som gjerne vasker, støvsuger og tørker støvsuger også jevnlig. Han ser feks ikke mat flekker som er på gulv eller skap, eller at man må vaske toalettet jevnlig. Når han tar oppvasken, så forstår han heller ikke at det å tørke over benk osv, er en del av det å ta oppvasken.  

Jeg er ganske så lei av det. Han gjør ting når jeg ber om det, men jeg kunne ønske han gjorde ting på eget intentativ/hadde noe mer interesse for å ha det ryddig og rent. Det skjer vel aldri.

De flest menn tenker ikke og gjør ikke husarbeid.....de er jegere.....vi har vært hjemme i tusenvis avgårde med barn.....ikke tro at det er enkelt å oppnå likestilling 

Anonymkode: 618fb...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

De flest menn tenker ikke og gjør ikke husarbeid.....de er jegere.....vi har vært hjemme i tusenvis avgårde med barn.....ikke tro at det er enkelt å oppnå likestilling 

Anonymkode: 618fb...130

Kvinner har blitt kastet ut i arbeidslivet og sjonglerer livet med barn. Vi har vært sankere og omsorgstakere. Og vi har klart å omstille oss på 60 år! Da må faen meg menn klare det og!

Anonymkode: cd1ea...44f

[AnonymBruker]

Herregud ja… jeg forsøker å involvere mannen min i beslutninger og planlegging. Da blir han sur fordi jeg «maser» og fordi han «ikke klarer å forholde seg til ting som ligger langt fram i tid». Han kan også latterliggjøre meg, bli sinna, eller bare ignorere meg. 
Når jeg så planlegger og bestemmer, blir det en ny runde rett før (som regel dagen før), når han innser hva som skal skje. For da har han aldri hørt om dette (har glemt krangelen om det) og får aldri bestemme noe som helst. 
Jeg taper, uansett, og bruker enormt mye energi og tid på det. 

Anonymkode: 3c6b3...151

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kvinner har blitt kastet ut i arbeidslivet og sjonglerer livet med barn. Vi har vært sankere og omsorgstakere. Og vi har klart å omstille oss på 60 år! Da må faen meg menn klare det og!

Anonymkode: cd1ea...44f

Ja. De kan hvis de vil. De har jo som regel normal funksjon og normal intelligens, de bare velger å sjekke ut mentalt fordi det blir mindre jobb for dem. 
Malignant incompetence, kaller de det i USA.

Anonymkode: 3c6b3...151

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De flest menn tenker ikke og gjør ikke husarbeid.....de er jegere.....vi har vært hjemme i tusenvis avgårde med barn.....ikke tro at det er enkelt å oppnå likestilling 

Anonymkode: 618fb...130

Jegere? Nå har jo våre forfedre vært jordbrukere i en 10 000 års tid. Så den jeger-teorien kan de bare drite i.

Anonymkode: 3c6b3...151

[AnonymBruker]

Menn er ubrukelige. Rett og slett.

Her funker det bra å ha annenhver uke. Jeg har ansvar for middagsplaner man-søn og ansvar for å handle inn, mens han har ansvar for at barna har nok klær i kurvene sine i barnehagen. Neste uke bytter vi (han tar mat, jeg tar klær).

Hvis han har middagsuke, og likevel spør meg om noe relatert til middag, så sier jeg bare: "det er din uke, bestem du". Nå har han faktisk skjønt tegninga, og det er mindre spørsmål. 

Men i tillegg er det jo tusen andre ting: klær, sko, solkrem, solbriller, 17.mai-antrekk ++. Det enser han ikke en tanke engang. Om barnet går med for små sko, så har han ikke peiling for han tenker jo aldri at han må sjekke det..

Skulle så gjerne hatt en mann som klarte å dra sin del av lasset, slik at vi var likeverdige partnere. Tror nøkkelen er faste oppgaver (så langt det lar seg gjøre)...

Anonymkode: db7bf...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Likevel multitasker og planlegger de på jobbene sine som bare det! Merkelig det der….

Anonymkode: 225cd...4dd

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og ikke bare det - de blir jaggu forfremmet! Får bedre lønn og vilkår! Jobber seg oppover! 
 

… men forblir AMØBER på hjemmenivå. "DeT eR sÅ vAnSkElIg, du er så mye bedre enn meg!" 🤮

Anonymkode: 45a13...c20

Jepp. Vi kranglet om dette senest for en halv time siden. Mannen har seks år på universitetet og en meget god stilling med nærmere to millioner i lønn. Men å planlegge hvilke dager vi skulle melde inn ungen på sommer-SFO, med frist rett etter påske? Å nei, det var helt umulig å forholde seg til, helt umulig å planlegge, hvordan skulle han kunne vite det så langt fram i tid? 🙄🙄 Når jeg da sa at han MÅ forholde seg til det, ellers står vi uten barnepass i to uker i august, og det er ikke bare mitt problem å finne ut av i tilfelle, da gikk han i spinn. For det er holdningen hans: Han drar på jobb, jeg fikser. 

Anonymkode: 3c6b3...151

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Aaaah klart det er kones feil at mannen er vanskelig….

Anonymkode: 

Hadde disse mannfolka deres vært alene med ungene sine, hadde de helt sikkert funnet ut av det til slutt. Kjæresten min har ungen sin annenhver uke. Han ordner og styrer til det barnet trenger. Barnet har alt det trenger, og pappaen er dedikert. 

Anonymkode: d59f9...a1c

[AnonymBruker]

Syns også det er fortvilende hvordan oppgaver jeg mestrer helt greit tydeligvis blir helt umulig for ham å få til. For eksempel å være alene med barna en ettermiddag. Ja, det er jo slitsomt, men man klarer å komme seg hjem, lage middag, rydde og legge barn. Når man kommer hjem til mannen som har vært hjemme er kjøkkenet bomba, det er sko og jakker i stua og lillebror har fått på seg storebrors pysjamas. Også blir han sur fordi jeg ikke bare kan skryte av hvor flink han er. Hvorfor skal det aksepteres lavere forventninger til ham bare fordi han er mann?

Anonymkode: fe9bc...2ca