Mental load - sliten mor

[AnonymBruker]

Er det flere som kjenner på det som kalles mental load og at dere blir utrolig slitne av det? Mannen min må fortelles hva han skal gjøre og overlater omtrent alle avgjørelser til meg. Han tror selv at han er medgjørlig og snill når han gjør det, men jeg holder på å klikke! «Hva skal ungene ha på seg? Når vil du de skal legge seg? Når skal de stå opp?» han er ansvarlig for matlaginga, men vil at jeg skal bestemme HVA vi skal ha til middag. Dette er bristepunkt for meg. Han mener at det er jo kjempegod service. Jeg bare bestemmer hva jeg vil ha, så lager han det. Men jeg er så dritt lei av å planlegge og ta avgjørelser at jeg orker ikke. Jeg sier: bare lag hva enn du vil, så spiser jeg det, men da blir han furten, for da er jeg ikke interessert nok i hans «bidrag» til familien. Har prøvd å forklare dette med «mental load» men han skjønner det virkelig ikke. Jeg vet han mener det godt, men er det virkelig ikke mulig å få et avbrekk i en eneste ting? 

Anonymkode: bd83e...b0d

[AnonymBruker]

Kanskje foreslå at han kan lese litt om beslutningstrettet/desicion fatigue. https://utforsksinnet.no/beslutningstretthet-nettet-som-fanger-deg/

Anonymkode: 7a2f8...9f7

[AnonymBruker]

Ah, sitter her med det samme nå. Jeg må planlegge alt når vi drar på påskeferie i morgen. Har vi rent sengetøy? er de riktige klærne vasket? har vi husket å fornye resepten til ene barnet? Når må vi dra hjemmefra for å rekke første ferje? 
 

Han pakker alt jeg har planlagt og pakket inn i bilen, det er hans bidrag…

Anonymkode: 225cd...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ah, sitter her med det samme nå. Jeg må planlegge alt når vi drar på påskeferie i morgen. Har vi rent sengetøy? er de riktige klærne vasket? har vi husket å fornye resepten til ene barnet? Når må vi dra hjemmefra for å rekke første ferje? 
 

Han pakker alt jeg har planlagt og pakket inn i bilen, det er hans bidrag…

Anonymkode: 225cd...4dd

Samme her ved ferie.  Jeg pakker for meg, ungene, alt som er felles som toalettsaker og medisiner etc. Han passer på at han pakker eget treningstøy og de tingene han har lyst til å gjøre. Jeg sa før vi reiste at dette kommer til å bli pes, men han mente jeg bare var negativ. Han fikk en litt annen tone da vi satt midt i det. Han sa til og med at «du må jo være utslitt». Men det er glemt igjen nå, for nå er han forkjøla og han er verdens sykeste og trøtteste. Ingen tanke for at jeg ikke heller er i form og tar meg av begge ungene når eldste må være hjemme fra barnehage. Jeg er i permisjon, men allikevel… 

Anonymkode: bd83e...b0d

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer du når han tar egne avgjørelser da, og du er uenige i dem? 

Om han kler på ungene, og du er riv ruskende uenig i hva han har kledd på dem, blander du deg? Eller lar du ungene gå sånn? 

Folk som ikke tør ta egne avgjørelser har gjerne erfaring (ikke nødvendigvis fra deg, men fra ynge år) med at når de tar avgjørelser, så er det alltid "feil", og de ender opp med å ikke tørre ta en eneste avgjørelse. Eller de blir rett og slett drittlei av å ta avgjørelser. 

Mitt forslag er å bare nekte å gi input. Spør han hva ungene skal ha på seg, så si "Det stoler jeg på at du klarer velge like godt som jeg", og så uansett hva han kler på dem, så holder du kjeft... 

Jeg merker også at jeg noen ganger må sitte på hendene for å ikke gjøre om igjen når mannen har gjort "feil"; for det er jo nettopp sånn som gjør at han da slutter å gjøre ting på eget initiativ. Samme med meg; i det mannen pirker på ting jeg gjør, så får han faen meg gjøre det selv neste gang, eller så blir jeg usikker og begynner å spørre hver gang jeg skal gjøre noe. 

Anonymkode: c9a11...66e

[Anononyma]

Jeg nevner det 3. skiftet ukentlig jeg også. Det forstår han nøyaktig ingenting av. Det er utrolig krevende å gå rundt å huske på og tenke på å bestille nye sommerklær til barna, har de joggesko i riktig størrelse, hva med badetøy til ferien? Hva skal de ha på på 17. mai? Har vi nok solkrem, er den fra i fjor gått ut? Hva skal vi ha til middag? Vi må huske å kjøpe mer zalo og hunden må få ny vaksine.

Hjelpes, man kan bli sprø av mindre og disse mennene vier ikke disse tingene en eneste kalori!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan reagerer du når han tar egne avgjørelser da, og du er uenige i dem? 

Om han kler på ungene, og du er riv ruskende uenig i hva han har kledd på dem, blander du deg? Eller lar du ungene gå sånn? 

Folk som ikke tør ta egne avgjørelser har gjerne erfaring (ikke nødvendigvis fra deg, men fra ynge år) med at når de tar avgjørelser, så er det alltid "feil", og de ender opp med å ikke tørre ta en eneste avgjørelse. Eller de blir rett og slett drittlei av å ta avgjørelser. 

Mitt forslag er å bare nekte å gi input. Spør han hva ungene skal ha på seg, så si "Det stoler jeg på at du klarer velge like godt som jeg", og så uansett hva han kler på dem, så holder du kjeft... 

Jeg merker også at jeg noen ganger må sitte på hendene for å ikke gjøre om igjen når mannen har gjort "feil"; for det er jo nettopp sånn som gjør at han da slutter å gjøre ting på eget initiativ. Samme med meg; i det mannen pirker på ting jeg gjør, så får han faen meg gjøre det selv neste gang, eller så blir jeg usikker og begynner å spørre hver gang jeg skal gjøre noe. 

Anonymkode: c9a11...66e

Aaaah klart det er kones feil at mannen er vanskelig….

Anonymkode: 45a13...c20

[AnonymBruker]

En veldig god tegneserie som illustrerer dette på en enkel måte, om du trenger noe å vise ham: https://english.emmaclit.com/2017/05/20/you-shouldve-asked/

Irriterer meg grønn selv over at det har blitt MIN jobb, og BARE min jobb, å holde oversikt over alle appene der ungene får alt fra timeplan, lekseoversikt og beskjeder fra skolen, til fotballkampoversikten og korpsøvelsene... så jeg sitter daglig og skriver ned for mannen min lange utredninger av typen "husk at i morgen skal Anne ha grilling på skolen så hun må ha med pølser, lompe, ketchup og stekepinne. Her er leksene til Anne i dag. Og Silje har korpsøvelse 17:30 og Per har fotballtrening 18:00." (Og så hadde han allikevel glemt at det var fotballtrening, og dessuten hadde han ikke klart å finne ketchupen som hadde gjemt seg kjempegodt bak en ost i kjøleskapet..)

 

Husarbeidet har vi fordelt sånn noenlunde, men det inkluderer at jeg vasker klær og han rydder de inn i skapene. Når de er tørre men usortert ligger de i en IKEA-pose i HANS klesskap. Så han skal huske å rydde klesvasken. Det er plass til 5-6 fulle IKEA-poser oppå hverandre i det skapet, omtrent 2 uker med klesvask på vinterstid. Når det ikke er plass til flere poser så må jeg bare krype til korset hver gang og si at NÅ MÅ DU RYDDE KLESVASKEN og han ser like himmelfallen ut hver gang - "hva, er det fullt alt? Men jeg har jo nettopp ryddet klær?"

Anonymkode: cb68b...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Aaaah klart det er kones feil at mannen er vanskelig….

Anonymkode: 45a13...c20

Ikke sant?!

Hver gang dette med det tredje skiftet tas opp, kommer et lass med kommentarer om at damer kan skylde seg sjøl fordi de aldri er fornøyd likevel, og hakker og klager på alt mannen gjør så det er ikke rart han ikke tør gjøre noe stakkars.

Og i noen tilfeller er det sikkert slik. I ganske mange tilfeller er det sikkert en miks. Men vi skal heller ikke se bort fra at ganske mange menn synes det er greit at kona tar det meste av organiseringsjobben og holder orden på alt fra takkekort til Luciadrakter, foreldresamtaler, kampdager og turdager, at hun er primærmottaker i både Spond og Skooler og passer på at minsten har regntøy og støvler i riktig størrelse etter ferien og kjøper inn mat til sjetteklasses FN-dag. 

Det ER enklere å bli bedt om å gjøre 5 konkrete oppgaver enn å holde orden på 35, delegere videre og ha ansvar for at jobben blir gjort. Jeg elsker mannen min, han er et arbeidsjern som få, men han er førstemann til å innrømme at han synes det er fint at noen andre (les: jeg) har overblikket og styringen. Det at han faktisk innser det og setter pris på det, gjør at jeg blir mindre misfornøyd. Hadde han tatt det som en selvfølge eller insinuert at det ikke er så mye jobb, da hadde jeg klikket.

Anonymkode: 5ffca...967

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Aaaah klart det er kones feil at mannen er vanskelig….

Anonymkode: 45a13...c20

Hvorfor legger du ord i munnen på meg? Hvorfor prøver du å vri diskusjonen til noe annet enn det den er?

Det var et SPØRSMÅLSTEGN etter "hvordan reagerer du på". Det var altså et SPØRSMÅL, ikke en påstand. 

Og jeg skrev til og med at om han hadde angst for å ta egne avgjørelser, så kunne det være fra yngre dager, IKKE fra ts. 

Så jeg skjønner ikke hvorfor du vrir og vender og prøver å lage dette til noe helt annet enn det jeg helt klart og tydelig skrev. 

Faktum ER at angst for å ta avgjørelser ofte kommer av å ha fått kritikk. Enten av kånemor, sin egen mor, sjefer, venner, osv. 

Anonymkode: c9a11...66e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvordan reagerer du når han tar egne avgjørelser da, og du er uenige i dem? 

Om han kler på ungene, og du er riv ruskende uenig i hva han har kledd på dem, blander du deg? Eller lar du ungene gå sånn? 

Folk som ikke tør ta egne avgjørelser har gjerne erfaring (ikke nødvendigvis fra deg, men fra ynge år) med at når de tar avgjørelser, så er det alltid "feil", og de ender opp med å ikke tørre ta en eneste avgjørelse. Eller de blir rett og slett drittlei av å ta avgjørelser. 

Mitt forslag er å bare nekte å gi input. Spør han hva ungene skal ha på seg, så si "Det stoler jeg på at du klarer velge like godt som jeg", og så uansett hva han kler på dem, så holder du kjeft... 

Jeg merker også at jeg noen ganger må sitte på hendene for å ikke gjøre om igjen når mannen har gjort "feil"; for det er jo nettopp sånn som gjør at han da slutter å gjøre ting på eget initiativ. Samme med meg; i det mannen pirker på ting jeg gjør, så får han faen meg gjøre det selv neste gang, eller så blir jeg usikker og begynner å spørre hver gang jeg skal gjøre noe. 

Anonymkode: c9a11...66e

Med mindre ungene er for tynt kledd til å gå ut og kommer til å fryse holder jeg kjeft. Men jeg skryter jo heller ikke av ham. Hadde kanskje vært effektivt, men ærlig talt…

Anonymkode: bd83e...b0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det flere som kjenner på det som kalles mental load og at dere blir utrolig slitne av det? Mannen min må fortelles hva han skal gjøre og overlater omtrent alle avgjørelser til meg. Han tror selv at han er medgjørlig og snill når han gjør det, men jeg holder på å klikke! «Hva skal ungene ha på seg? Når vil du de skal legge seg? Når skal de stå opp?» han er ansvarlig for matlaginga, men vil at jeg skal bestemme HVA vi skal ha til middag. Dette er bristepunkt for meg. Han mener at det er jo kjempegod service. Jeg bare bestemmer hva jeg vil ha, så lager han det. Men jeg er så dritt lei av å planlegge og ta avgjørelser at jeg orker ikke. Jeg sier: bare lag hva enn du vil, så spiser jeg det, men da blir han furten, for da er jeg ikke interessert nok i hans «bidrag» til familien. Har prøvd å forklare dette med «mental load» men han skjønner det virkelig ikke. Jeg vet han mener det godt, men er det virkelig ikke mulig å få et avbrekk i en eneste ting? 

Anonymkode: bd83e...b0d

Ja det 3skiftet heter det. Her lsger jeg mat og tar det meste av husarbeid og kjøring /henting , planlegging og alt av dåp,konfirmasjon og bryllup,bursdager, gaver,jul osv.. innkjøp,matplanlegging ,ferieplanlegging.. Sliten ..ja!

Anonymkode: fbc5e...34d

[AnonymBruker]

Mannen min mener at det 3. skiftet er tull, det finnes ikke. Og det er hvertfall ikke noe ekstra som jeg gjør! 

Denne uka er mannen bortreist med jobb. Og ting flyter uendelig mye bedre her hjemme enn når han er her. Det er bare meg og ungene, jeg vet at alt ligger på meg, og jeg planlegger deretter. Mer jobb på meg, men jeg slipper jobben med å rydde etter mannen! For til tross for hva han tror og påstår, så rydder han faktisk ikke kjøkkenet når hans versjon av å ta ut av oppvaskmaskinen er å sette alt på benken. Så i stedet for at jeg kan ta det ut av oppvaskmaskinen der det står sortert, så må jeg nå ta alt fra benken, der det står tilfeldig plassert sammen med skitne kopper!

Jeg er mindre sliten uten mannen… 

Anonymkode: fb701...8be

[AnonymBruker]

…og i tillegg blir smågretten når han må ut med halve beløpet når jeg har kjøpt nye klær til ungene… all denne shoppinga vi damer driver med… noen ganger betaler jeg bare sjøl for å slippe

Anonymkode: bd83e...b0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mannen min mener at det 3. skiftet er tull, det finnes ikke. Og det er hvertfall ikke noe ekstra som jeg gjør! 

Denne uka er mannen bortreist med jobb. Og ting flyter uendelig mye bedre her hjemme enn når han er her. Det er bare meg og ungene, jeg vet at alt ligger på meg, og jeg planlegger deretter. Mer jobb på meg, men jeg slipper jobben med å rydde etter mannen! For til tross for hva han tror og påstår, så rydder han faktisk ikke kjøkkenet når hans versjon av å ta ut av oppvaskmaskinen er å sette alt på benken. Så i stedet for at jeg kan ta det ut av oppvaskmaskinen der det står sortert, så må jeg nå ta alt fra benken, der det står tilfeldig plassert sammen med skitne kopper!

Jeg er mindre sliten uten mannen… 

Anonymkode: fb701...8be

Jepp… jeg vet ikke HVOR DU VIL HA DET, så jeg setter det bare her..? Kjenner til det… 

Anonymkode: bd83e...b0d

[AnonymBruker]

Eller når man endelig har ryddet frem rene overflater og han ser det som en mulighet til å legge alt sitt møkk på……..

Anonymkode: bd83e...b0d

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Mannen min mener at det 3. skiftet er tull, det finnes ikke. Og det er hvertfall ikke noe ekstra som jeg gjør! 

Denne uka er mannen bortreist med jobb. Og ting flyter uendelig mye bedre her hjemme enn når han er her. Det er bare meg og ungene, jeg vet at alt ligger på meg, og jeg planlegger deretter. Mer jobb på meg, men jeg slipper jobben med å rydde etter mannen! For til tross for hva han tror og påstår, så rydder han faktisk ikke kjøkkenet når hans versjon av å ta ut av oppvaskmaskinen er å sette alt på benken. Så i stedet for at jeg kan ta det ut av oppvaskmaskinen der det står sortert, så må jeg nå ta alt fra benken, der det står tilfeldig plassert sammen med skitne kopper!

Jeg er mindre sliten uten mannen… 

Anonymkode: fb701...8be

Og om han ikke vil forstå at det er en ting så må du sørge for at han oppdager det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jepp… jeg vet ikke HVOR DU VIL HA DET, så jeg setter det bare her..? Kjenner til det… 

Anonymkode: bd83e...b0d

Det verst er at her vet han nøyaktig hvor det skal, men han har en ide om at alt er så vått, så det må stå til tørk på benken! Som om fat tørker når de står stablet på benken mer enn i skuffa? Ta et kjøkkenhåndkle og tørk de få dråpene som eventuelt er der!!! 🤯

Snublefot62 skrev (20 minutter siden):

Og om han ikke vil forstå at det er en ting så må du sørge for at han oppdager det.

Etter 15 år tror jeg ikke det er håp.. Jeg har jo prøvd å overlate til ham, som julegaver til sin side av familien. Men jeg klarer ikke la små nieser og nevøer sitte uten julegaver heller, fordi teite onkel glemte det… Det forundrer meg daglig hvorfor jeg fikk barn med ham 😅🤔 Men det gikk veldig mye bedre før ungene skal sies…

Anonymkode: fb701...8be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det verst er at her vet han nøyaktig hvor det skal, men han har en ide om at alt er så vått, så det må stå til tørk på benken! Som om fat tørker når de står stablet på benken mer enn i skuffa? Ta et kjøkkenhåndkle og tørk de få dråpene som eventuelt er der!!! 🤯

Etter 15 år tror jeg ikke det er håp.. Jeg har jo prøvd å overlate til ham, som julegaver til sin side av familien. Men jeg klarer ikke la små nieser og nevøer sitte uten julegaver heller, fordi teite onkel glemte det… Det forundrer meg daglig hvorfor jeg fikk barn med ham 😅🤔 Men det gikk veldig mye bedre før ungene skal sies…

Anonymkode: fb701...8be

Det er fattig trøst, men de fleste av oss har erfaring med at ting gikk mer på skinner før barn. Her ble det brudd, og eksmannen ble tvunget til å ta ansvar. Jeg må også innrømme at livet ble faktisk mye bedre uten det ekstra voksne barnet.

Anonymkode: bb4be...cd1

[Emmy90]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det flere som kjenner på det som kalles mental load og at dere blir utrolig slitne av det? Mannen min må fortelles hva han skal gjøre og overlater omtrent alle avgjørelser til meg. Han tror selv at han er medgjørlig og snill når han gjør det, men jeg holder på å klikke! «Hva skal ungene ha på seg? Når vil du de skal legge seg? Når skal de stå opp?» han er ansvarlig for matlaginga, men vil at jeg skal bestemme HVA vi skal ha til middag. Dette er bristepunkt for meg. Han mener at det er jo kjempegod service. Jeg bare bestemmer hva jeg vil ha, så lager han det. Men jeg er så dritt lei av å planlegge og ta avgjørelser at jeg orker ikke. Jeg sier: bare lag hva enn du vil, så spiser jeg det, men da blir han furten, for da er jeg ikke interessert nok i hans «bidrag» til familien. Har prøvd å forklare dette med «mental load» men han skjønner det virkelig ikke. Jeg vet han mener det godt, men er det virkelig ikke mulig å få et avbrekk i en eneste ting? 

Anonymkode: bd83e...b0d

Som om jeg skulle skrevet det selv! Det er til å bli helt fullstendig sinnsyk av. Noen ganger tenker jeg at det må jo nesten være lettere å være alenemor! Hvis vi har et rom som skal ryddes så sier mannen min virkelig «Men hvor skal vi gjøre av alle tingene?». Det er jo for helvete det som er hele poenget med rydding. Jeg er ikke mora hans. Det er helt forferdelig. Du har min fulle støtte og jeg har dessverre ingen andre råd enn å bare bytte ut mannen 😅

Endret 10. april av Emmy90