begynner og se veldig store forskjellig mellom barna nå, og mellomste sliter,men får ikke tak i ting

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2025 den 17.31):

vi prøver så godt vi kan og begrense skjermtid,men er ikke lett her dessverre

jo, det er lett. Dere er mor og far. Dere bestemmer. Dere skal ikke "prøve". 

Anonymkode: 357e9...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er ganske skremmende i denne tråden hvor lite kunnskap flere av dere har om gaming og vennskap. Man kan faktisk få venner og ha det sosialt via gaming, det er bare ulikt slik mange av dere er vant til. For noen er det lettere med digitale vennskap enn fysiske, spesielt hvis man ikke føler seg helt vel i selskap med klassekompiser og nabolagsbarn det er forventet at man skal like å henge med. Jeg har to venner som (uavhengig av hverandre) vokse opp med å ha mye av livet sitt i skjerm/data/edb (vi er født tidlig 80-tall), det var sånn de traff sine folk med like interesser og fant sitt nettverk og sin gjeng. Begge jobber innen it i dag. En av dem har i voksen alder fått en ganske inngripende psykiatrisk diagnose, men fordi han kan jobbe hjemmefra i dårlige perioder og forholde seg til andre via skjerm, er han i full jobb, opprettholder vennskap og har et godt liv. Selv fikk jeg påpakk som barn fordi jeg helst ville sitte alene på rommet mitt med nesa i en bok, «kom deg ut og lek med andre barn!» var beskjeden. Som voksen har jeg fått jobb i akademia, og evnen til  seg i litteratur et blitt et enormt gode. Det er utrolig synd at mange av dere mener man må ha en diagnose fordi man ikke liker å være supersosial, og trives i eget selskap. Dere burde heller forsøke barna, blir med å game. Finn et spill der dere og barnet kan dele spillopplevelsen, lær hvilken verden de er en del av og hva som finnes av muligheter. Og for all del, se filmen om Ibelin på Netflix, det vil bli en alvorlig oppvekker for dere.

Anonymkode: 4edfd...9d1

INGEN har sagt i denne tråden at han gamer med kompiser. 

Anonymkode: 357e9...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.4.2025 den 17.31):

Takk for alle svar

Han velger vekk venner. Og han spiller aldri med klassevenner, han vil ikke enda han blir bedt, og nei han blir ikke holdt utenfor da det stadig er barn og spør etter han.

vi prøver så godt vi kan og begrense skjermtid,men er ikke lett her dessverre, og vi har ikke mulighet og spille med han heller

Anonymkode: b3df9...f63

Hvordan kan det være så vanskelig?? Si nei, sett grenser - vær foreldre!!

Anonymkode: b4dc3...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2025 den 6.30):

han blir holdt utenfor i klassen fordi han er veldig urolig og bråker i timen,

 

AnonymBruker skrev (På 12.4.2025 den 17.39):

Han velger vekk venner. Og han spiller aldri med klassevenner, han vil ikke enda han blir bedt, og nei han blir ikke holdt utenfor da det stadig er barn og spør etter han.

Blir han holdt utenfor, eller ikke?

Hva hvis dere inviterer noen hjem til dere? Synes gutten din det er greit? 

Har selv en gutt som ikke vil på noen form for idrett, eller fritidsaktiviteter, han vil helst bare være hjemme. Han og flere venner samles i kjelleren og spiller for eksempel Roblox sammen. Så når de har spilt litt,  går de gjerne ut. Vi inviterte ofte i starten,  nå kommer de av seg selv. Har blitt mange gamingkvelder med taco eller pizza her . Men det har hjulpet.  Gutten min er 9 foresten.  

Anonymkode: 3a819...c07

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2025 den 6.30):

jeg er så heldig og har 3 fine barn som går i 1 klasse, 3 klasse og 9 klasse. yngste og eldste er super sosial med mange venner ,flinke på skolen og driver på med idrett. mellomste vil helst kun spille hele dagen, han hater skolen, er en evig kamp med og få han på skolen, han blir holdt utenfor i klassen fordi han er veldig urolig og bråker i timen, vi har trodd han kanskje har Adhd eller en form for Austisme noe både skolen ,bup og ppt mener ikke stemmer, så da er han vel bare umoden for alderen.

Han har få venner, går aldri ut hvis noen i klassen spør, han får kun spille 1 time om dagen når været er så fint, og tv og ipad bruker vi ikke på ettermiddagen, han ser på det kanskje et par timer før legging enten ipad eller tv, og han blir voldsomt sint når han ikke får spille så mye han vil.  jeg føler meg helt råvill ,da verken jeg føler at vi ikke får den hjelpen vi trenger eller bup og skolen tar oss på alvor.

Hva hadde dere gjort videre ?

Anonymkode: b3df9...f63

Selv om han kanskje ikke har adhd/autisme er det jo åpenbart at han sliter sosialt og med skolevegring, og det plikter skolen å ta tak i. Hvis du føler at skolen og ppt/bup ikke tar problemet på alvor og at barnet ikke får den hjelpen det burde, bør du klage til Statforvalteren i fylket dere bor i.

[Grüner]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvordan kan det være så vanskelig?? Si nei, sett grenser - vær foreldre!!

Anonymkode: b4dc3...098

Det er jo ikke der problemet ligger! Gutten sliter sosialt og med skolevegring ! Det vil ikke endre seg om han får null skjermtid. 

[AnonymBruker]

Grüner skrev (6 minutter siden):

Selv om han kanskje ikke har adhd/autisme er det jo åpenbart at han sliter sosialt og med skolevegring, og det plikter skolen å ta tak i. Hvis du føler at skolen og ppt/bup ikke tar problemet på alvor og at barnet ikke får den hjelpen det burde, bør du klage til Statforvalteren i fylket dere bor i.

De som kan gjøre aller mest med det om han sliter sosialt, er foreldrene. På skolen er det skoletimer med fag, og littegranne friminutt. Å øve seg på spontant samspill gjøres mest og best hjemme. De barna som spiller mye og har lite sosial input hjemmefra strever i synlig større grad når de blir litt eldre og ikke kan settes sammen i lekegrupper mer fordi de finner hverandre selv. Akkurat den alderen sønnen til ts er i. Skolen skal selvfølgelig hjelpe, men å lene seg tilbake og forvente at de som i utgangspunktet har ansvar for opplæringen også skal ta størstedelen av ansvaret for sosialisering er naivt. 

Skjerm vekk. Finn på ting med andre foreldre og barn. Inviter hjem. Dra på lekeland med en venn. Spill brettspill der han ikke alltid vinner. Send ham for å handle lørdagsgodtet selv. Sett ham i sosiale situasjoner der han må agere. Ha regel om at alle lå ha én fritidsaktivitet hver, det er sunt. Lagidrett eller ikke, men det må være noe organisert utenfor huset. Ikke vær redd for å ta litt kontroll nå. 

Jada, man kan få venner i gaming også, men denne gutten er for ung til å gi opp et ikke-autistisk liv med sosiale relasjoner irl. Det er oppskriften på sosial angst og et begrenset liv. Dere skal ikke "prøve" å begrense, dere har foreldrekontroll på tlf og pad og kan skru av wifi. 

Anonymkode: fee1d...0b9

[AnonymBruker]

Jeg vil oppfordre dere til å ikke problematisere for mye overfor gutten. Det kan gi dårlig selvbilde. Spill på det positive. Gjør aktiviteter HAN liker sammen med ham som foreldre eller familie, så han får utviklet sosial kompetanse. Gi ham positive opplevelser og mestring. 

Anonymkode: 621be...8f4